Hvem kan bestemme hva jeg skal veie?

[Gjest Guest_323_*]

Har det siste året gått ned en del kilo, pga. en mindre spiseforstyrrelse. Moren min oppdaget dette og har etter det sørget for at jeg har spist nok og at jeg ikke har gått lenger ned i vekt. Har greid å akseptere det matbehovet kroppen min har og spiser jevnlig, fire måltider om dagen. Det moren min nå vil ha meg til er å gå mer opp i vekt og det har blitt stilt mer som et krav enn som et "bør". Liker personlig veldig dårlig denne ideen, og føler at alt jeg kan tenke på om dagen er at jeg er nødt til å gå opp i vekt. Spørsmålet mitt er derfor, kan mødre kreve slike ting av barna? Jeg er 15 år og fyller 16, 30. mars.

[kimman]

Vel, det spørs hvor mye du veier av hensyn til høyden. (Altså, hvor tynn du er)

Det er helt naturlig at en bekymret mor vil passe på at ungen sin får i seg nok mat og er i normalvekt. Så jeg forstår henne veldig godt hvorfor hun krever det.

 

For det andre, du burde takke henne for å ha fått deg til å spise jevnlig igjen og ikke går ned mer i vekt. Det har gått skikkelig ille med mange som har fått spiseforstyrrelser.

[Gjest Gjest]

Er selvfølgelig takknemlig, men føler at det er en stor psykist balastning å gå opp i vekt. Er en gutt på ca 180 cm og veier et sted mellom 62,5 og 65 kilo, dette varierer litt etter når på dagen jeg veier meg...

[Zhyl0]

Det er egentlig veldig sunt å ha litt vekt, ivertfall VELDIG usunt å ha nesten ingenting...

 

Det moren din prøver å gjøre virker fornuftig, men selvfølgelig liker du nok ikke tanken på å måtte gå opp i vekt. Slå sammen BMI'n din, du. Så ser du om du ligger under eller over idealvekten din.

[Gjest Guest_323_*]

Men lurer altså på om etter norske lover kan bestemme dette? Hvor kan jeg regne ut BMI?

[Imsvale]

Du ligger litt over grensen mellom normalvekt og undervekt med en BMI på 19,3–20,1 gitt en vekt på 62,5–65 kg. Normalt er 18,5–25,0.

 

http://apps.nccd.cdc.gov/dnpabmi/Result.as...=1&method=1

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Body_mass_index

[Ernie]

Nå er det bare det at BMI er en elendig metode for å måle hvor «riktig» vekta til en person er. Ting som muskelmasse tar man overhode ikke hensyn til, og som vi veit veier jo muskler mer enn fett ... F.eks skal jeg i følge BMI-greien ha vært overvektig for et år tilbake siden jeg da hadde en BMI på 25.6. Jeg var under ingen omstendigheter overvektig og det var flere som har sagt at jeg så slank ut ... Kort sagt, det er ikke til å stole på.

 

Når jeg var en 15-16 år veide jeg 55-58 kg og var ca 1.70m høy. Mao. var jeg rundt samme vekta til trådstarter (relativt sett). Ja, jeg kunne sikkert veid litt mer (og gjorde jo det etterhvert også), men jeg kan ikke akkurat kalles syltynn heller. Det må da ærligtalt være lov å være litt tynn også hvis man vil, eller er virkelig folk så sjalu over at man faktisk har litt kontroll over vekta? Uannsett, vekt er nesten noe man må styre selv og jeg skjønner ikke helt hva andre skal med å styre den. Hvis jeg vil veie mer/mindre så vil jeg veie mer/mindre, og da er det bare dumt å begynne å tvangsfore meg eller sulte meg ut fordi man ikke synes jeg bør endre vekta eller burde gå opp/ned i vekt. Du får meg liksom ikke til å endre mening bare ved å drive tvang. Du sier selv «Har det siste året gått ned en del kilo, pga. en mindre spiseforstyrrelse.», altså du innrømmer at du kan ha et forvrengt bilde av deg og din vekt. Hvis din mor vil at du skal opp i vekt eller holde den så burde hun ikke tvinge i deg mat. Når du har et forvrengt bilde av ting vil det bare gjøre at du blir sur og irritert fordi du ønsker å ha kontroll over deg selv og føler et reelt behov for å endre vekta. Såklart er det jo en veldig naturlig reaksjon fra mammas side, men skal man bøte på problemet må du skjønne at du har en helt flott vekt og ikke trenger å gå ned. «Tvangsforing» gjør ikke at du endrer syn. Det man i stedet bør gjøre er å finne ut hvorfor du ønsker å gå ned i vekt og deretter rette opp i holdningene og tankene i forhold til egen vekt og utseende.

Endret 11. mars 2008 av Ernie

[Pus_1808]

Nå er det bare det at BMI er en elendig metode for å måle hvor «riktig» vekta til en person er. Ting som muskelmasse tar man overhode ikke hensyn til, og som vi veit veier jo muskler mer enn fett ... F.eks skal jeg i følge BMI-greien ha vært overvektig for et år tilbake siden jeg da hadde en BMI på 25.6. Jeg var under ingen omstendigheter overvektig og det var flere som har sagt at jeg så slank ut ... Kort sagt, det er ikke til å stole på.

 

Når jeg var en 15-16 år veide jeg 55-58 kg og var ca 1.70m høy. Mao. var jeg rundt samme vekta til trådstarter (relativt sett). Ja, jeg kunne sikkert veid litt mer (og gjorde jo det etterhvert også), men jeg kan ikke akkurat kalles syltynn heller. Det må da ærligtalt være lov å være litt tynn også hvis man vil, eller er virkelig folk så sjalu over at man faktisk har litt kontroll over vekta? Uannsett, vekt er nesten noe man må styre selv og jeg skjønner ikke helt hva andre skal med å styre den. Hvis jeg vil veie mer/mindre så vil jeg veie mer/mindre, og da er det bare dumt å begynne å tvangsfore meg eller sulte meg ut fordi man ikke synes jeg bør endre vekta eller burde gå opp/ned i vekt. Du får meg liksom ikke til å endre mening bare ved å drive tvang. Du sier selv «Har det siste året gått ned en del kilo, pga. en mindre spiseforstyrrelse.», altså du innrømmer at du kan ha et forvrengt bilde av deg og din vekt. Hvis din mor vil at du skal opp i vekt eller holde den så burde hun ikke tvinge i deg mat. Når du har et forvrengt bilde av ting vil det bare gjøre at du blir sur og irritert fordi du ønsker å ha kontroll over deg selv og føler et reelt behov for å endre vekta. Såklart er det jo en veldig naturlig reaksjon fra mammas side, men skal man bøte på problemet må du skjønne at du har en helt flott vekt og ikke trenger å gå ned. «Tvangsforing» gjør ikke at du endrer syn. Det man i stedet bør gjøre er å finne ut hvorfor du ønsker å gå ned i vekt og deretter rette opp i holdningene og tankene i forhold til egen vekt og utseende.

 

Har du erfaring med spiseforstyrrelser?

[Thlom]

I forbindelse med spiseforstyrrelser så tror jeg ikke det er lurt av moren din å fokusere så voldsomt på krop og vekt, særlig ikke din kropp og din vekt. Hun vil bare ditt eget beste, men kan med dette fokuset være delaktig i å trigge spiseforstyrrelsen din igjen. Om jeg var deg så ville jeg bedt moren din ta kontakt med en psykolog eller andre med erfaringer og kunnskap som kunne hjulpet henne å takle situasjonen på best mulig måte for henne og for deg.