V_B Skrevet 11. mars 2008 Del Skrevet 11. mars 2008 Hei. Dette er kanskje ett enkelt spørsmål for opplyste hjerner, men kan noen forklare meg litt om vanninjeksjon i oljereservoar ? Slik jeg har oppfattet det så pumper de inn vann for å holde trykket opp, men hvordan går de frem geologisk når de finner ut hvor de skal borre seg inn med injeksjonsvannet ? Blir det totaltrykk det øker, eller er det bare for ett gitt område for en gitt brønn ? Håper noen kan opplyse meg litt om dette temaet. Dette er kanskje noen veldig simple spørsmål, men jeg vil bare ha det på det tørre hvordan det foregår. På forhånd takk =) Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 11. mars 2008 Del Skrevet 11. mars 2008 Olje ligger ikke i åpne kammere i berggrunnen, men i porøse sandsteinlag. Over dem ligger det helt tette lag som hindrer oljen å lekke ut oppover. Når man pumper ut olje av sandsteinlaget, så synker trykket. Tidligere kunne man ikke pumpe opp mer enn en viss prosent av oljen før undertrykket hindret videre tømming. Ved å borre seg ned til samme sandsteinlag et annet sted og etterfylle porene i sandsteinen med vann, så kan man skyve oljen foran seg mot stedet oljen pumpes opp. Eller man kan bruke en gass i stedet for vann, f.eks CO2. Vann er tyngre enn olje, så den beste effekten får man ved å pumpe ut vannet under oljen. Gass er lettere enn olje og må pumpes inn ovenfor oljen. Heldigvis ligger de oljeførende lagene skjeldent vannrett, så ved å plassere oljebrønnen og injeksjonshullene på ulike steder i sandsteinlaget så kan man oppnå ønsket effekt, uansett om man injekserer vann eller gass. Lenke til kommentar
V_B Skrevet 12. mars 2008 Forfatter Del Skrevet 12. mars 2008 Takker for gode svar ! Lenke til kommentar
ViVentis Skrevet 1. september 2008 Del Skrevet 1. september 2008 Olje ligger ikke i åpne kammere i berggrunnen, men i porøse sandsteinlag. Over dem ligger det helt tette lag som hindrer oljen å lekke ut oppover. Når man pumper ut olje av sandsteinlaget, så synker trykket. Tidligere kunne man ikke pumpe opp mer enn en viss prosent av oljen før undertrykket hindret videre tømming. Ved å borre seg ned til samme sandsteinlag et annet sted og etterfylle porene i sandsteinen med vann, så kan man skyve oljen foran seg mot stedet oljen pumpes opp. Eller man kan bruke en gass i stedet for vann, f.eks CO2. Vann er tyngre enn olje, så den beste effekten får man ved å pumpe ut vannet under oljen. Gass er lettere enn olje og må pumpes inn ovenfor oljen. Heldigvis ligger de oljeførende lagene skjeldent vannrett, så ved å plassere oljebrønnen og injeksjonshullene på ulike steder i sandsteinlaget så kan man oppnå ønsket effekt, uansett om man injekserer vann eller gass. Bare for å tilføye (Enkelt forklart): I nordsjøen pumper vi ikke opp oljen direkte (Fysikkens lover bestemmer hvor høyt man kan pumpe/suge opp væske/gass). Vi finner oljen i dag ved hjelp av seismikk, en metode som kan sammenlignes litt med ekkolodd. Sender signaler ned i undergrunnen og mottar signalene i et annet mønster etter som hva signalene treffer. Retursignalene kan tegnes i bilder som kartlegger forkastninger ol. I dag er teknologien slik at disse bildene kan fremstilles i 3D som geologer undersøker og kan peke ut hvor det sannsynligvis kan befinne seg hydrokarboner (Olje og/eller gass). Deretter bores det letebrønner ut ifra informasjonen som er mottatt. Disse brønnene vil gi enda flere svar på hvilke typer bergarter man har med å gjøre og om det er hydrokarboner tilstede. Man vil også få flere data om hvor evt. olje og gass befinner seg i det såkalte reservoaret. La oss si at man finner et reservoar som er drivverdig for olje i en sandstenbergart. Olje er lettere enn vann og tyngre enn gass. Trykket i reservoaret der oljen ligger kan være veldig høyt, men produksjonen avhenger av hvor stor permabiliteten (Porøsiteten) til bergarten der oljen ligger og hvor høyt trykket er. Trykket vil jo avta oppover røret oljen strømmer opp igjennom avhengig av den faktiske vertikale lengden på røret fra oljereservoaret opp til plattformen. Etterhvert som oljen tappes ut så vil trykket synke i bergarten, og vannet under oljen vil kansje løfte seg og man begynner å produsere vann, eller at gassen over oljen vil eks. ekspandere og man produserer gass. For å få mer utbytte av oljen kan man pumpe ned gass og vann i egne brønner over og under oljen for å "skvise" ut mest mulig. En annen metode om trykket i reservoaret blir så lite at det nesten ikke klarer å presse oljen hele veien opp til plattformen, er å injesere gass nede i røret (En brønn enkelt forklart oppbygd av et produksjonsrør settes ned i ferdigborede brønner og foringsrør som ligger utenpå som settes i borefasen av en brønn, mellom disse rørene er det et rom som kalles annulus på fagspråket) som vil lette densiteten (egenvekten) av væsken (olje og gass) i røret slik at det blir lettere og strømmer fortere opp. I mange tilfeller brukes også denne teknikken (gassløft) for å sette i gang igjen drepte brønner. En drept brønn er en brønn fyllt med en væske som er tung nok (densitet nok) til at det hydrostatiske trykket denne væsken skaper i den vertkale lengen av rører overvinner trykket i reservoaret. Dette kan regnes ut ved hjelp av enkle regnestykker. Beklager mye tekst her, men kort fortalt så vil man injesere vann slik du spør om der man antar at vannreservoaret er. Om man produsrerer for mye gass i forhold til olje vil man insjerere vann under oljen for å "presse" oljen opp igjen imot gassen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå