Finnes det andre fiktionelle språk enn Qunenya, Adûnaic og Sindarin?

[bruker456281]

Som emnet sier, er det andre forfattere eller andre språk-nerds som har laget komplette språk?

[Imsvale]

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_const...used_in_fiction

[Licht]

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_const...used_in_fiction

 

Nå er ikke alle disse komplette på samme måtte som JRRTs språk. Mannen var tross alt en dyktig filolog i tillegg til forfatter, det er ikke alle som har hatt det å lene seg på.

 

Jeg mener Klingon (Star Trek) er et nokså komplett språk, det finnes i alle fall folk som lærer seg det. Om Robert Jordan noensinne laget grammatiske regler eller en slags ordbok for The Old Tongue tviler jeg på, men det er i alle fall komplett nok til at man kan lage enkle setninger.

Ellers har Bethesda laget et eget alfabete ("Daedric Runes"? - vet ikke helt hva det heter) for TES-serien, men de har ikke funnet opp et tilhørende språk.

 

Det er vel de jeg kommer på sånn på stående fot.

 

Edit: Det heter Quenya, forresten.

Endret 21. mars 2008 av Zealuu

[OlivettiM24]

Som emnet sier, er det andre forfattere eller andre språk-nerds som har laget komplette språk?

 

Ja visst, nynorsk er et komplett, fiktivt språk som ble laget av en språk-nerd som het Ivar Aasen. Hørt om ham?

[Alecs]

Som emnet sier, er det andre forfattere eller andre språk-nerds som har laget komplette språk?

 

Ja visst, nynorsk er et komplett, fiktivt språk som ble laget av en språk-nerd som het Ivar Aasen. Hørt om ham?

Like fiktivt som bokål?

 

Esperanto er et fiktivt språk som snakkes av rundt 3.5 millioner

[Olum]

Jeg fant noe om klingon i Guinness World Records 2006:

 

Største oppdiktede språk

 

Selv om vi ikke kan vite hvor mange som snakker det, er det ikke tvil om at srpåket klingon, som ble konstruert for Star Trek-serien av lingvisten Mark Okrand, USA, er det mest brukte spårket i sin kategori. Deltagere på Star Trek-sammenkomster konverserer ofte på klingon. I tillegg finnes det en klingon-ordbok og oversettelser av Hamlet, Stor ståhei om ingenting og Gilgamesh. Nettbokhandelen Amazon.com har minst fire bøker skrevet på klingon eller som inneholder store avsnitt på spårket, og søkemotoren til Google er også tilgjengelig på klingon. Den største fornærmelsen dette oppdiktede språket har, er "Hab SoSlI' Quch!" - som betyr "Moren din har glatt panne!"

[Alecs]

Men esperanto er da større enn klingon. Esperanto er et utrulig lett mål som kan beherskes fort. Dessuten er det rundt 3.5 millioner som snakker det Og økende!

[Slimda]

www.dimday.com

Et fiktivt språk brukt av et fåtall rollespillere i World of Warcraft.

Lat buh' a'h zort'ghob, ty'ny gnum'!

[Isbilen]

"Fiksjonell" er svensk. "Fiktivt" heter det på norsk. Uansett: At et språk er oppdiktet betyr ikke at det er fiktivt. Esperanto er et ordentlig språk, det finnes i virkeligheten. Hvis jeg sier at det bor en gjeng romvesener på Mars som snakker bjoshnlix, er det et fiktivt språk. Det finnes nemlig ikke. Hvis noen derimot skulle konstruere bjoshnlix, ville det være et høyst reelt, om enn kunstig, språk.

[Jethrotulling]

Gruppa Magma synger på det konstruerte språket kobaïansk (kobaïan). Jeg vet ikke om det faktisk er et fullstendig språk, men kult er det uansett.

[€uropa]

Er det ingen her på forumet som kan sette sammen et språk?

[Isbilen]

Kan om noen år, hvis studiene går bra.

[Olum]

Hva slags studier, Isbilen? Nå ble jeg nysgjerrig.

[Isbilen]

Lingvistikk. Oppgaver med professorenes hjemmelagde språk hele tiden.

Endret 11. august 2008 av Isbilen

[€uropa]

Så da finnes det flere slike språk? Kan du gi et eksempel fra et av dem?

[Me sjøl]

Det finnes et stort utvalg konstruerte språk (conlangs) i varierende grad av naturalisme og kompletthet på nettet. Zbb er et utmerket forum for conlangs og språk generelt; mange av medlemmene har et uhyggelig kunnskapsnivå. Mark Rosenfelder, som driver zbb, har en god del ganske så komplette konstruerte språk på sin nettside, for ikke å snakke om The Language Construction Kit. Her er et annet, ganske komplett konstruert språk, utledet fra Proto-Slavisk.

 

Lingvistikk. Oppgaver med professorenes hjemmelagde språk hele tiden.

 

Høres ut som noe for meg. Hvor er det du studerer?

Endret 12. august 2008 av Me sjøl

[Isbilen]

Universitetet i Bergen (studerer ikke ling akkurat nå, men har tenkt å ta det opp senere). Oslo har også slike fag, har ikke sjekket de andre universitetene.

[€uropa]

Her er min foreløpige idé til et nytt språk

 

Jeg spiser - krr æde

 

Du spiser - krr øde

 

Han/hun/det spiser - krr åde

 

 

"Krr" er et ord som forteller at det er en handling. Spise i infinitiv er ede, utledet fra å ete på norsk. Den første vokalen i ordet forteller hvem det er som utfører handlingen.

 

Noen flere idéer til hvordan et språk kan fungere?

[Me sjøl]

Her er min foreløpige idé til et nytt språk

 

Jeg spiser - krr æde

 

Du spiser - krr øde

 

Han/hun/det spiser - krr åde

 

 

"Krr" er et ord som forteller at det er en handling. Spise i infinitiv er ede, utledet fra å ete på norsk. Den første vokalen i ordet forteller hvem det er som utfører handlingen.

 

Noen flere idéer til hvordan et språk kan fungere?

 

Alt for mange

 

Jeg har stadig ideer, men å sette seg ned og lage et system av det får jeg meg ikke til å gjøre.

 

Et område jeg liker å eksperimentere med er lingvistisk typologi. Litt bakgrunn: det finnes mange forskjellige måter å dele opp de forskjellige rollene i en setning til kasus/plassering i en setning. Ta norsk. Vi har ikke kasus i substantiver, men vi har en nominativ/genitiv/oblik-deling i pronomen (jeg/min/meg, du/din/deg, hun/hennes/henne, osv.) Eksempel:

 

Jeg gleder meg.

Jeg spiser.

 

Vi ser at subjektet i både transitive setninger (setninger med subjekt og objekt) og intransitive setninger (setninger med kun subjekt) kommer i samme kasus, mens det direkte objektet kommer i en annen kasus. Vi sier ikke *Meg spiser, vi sier Jeg spiser, og vi sier ikke *Meg gleder jeg eller *jeg gleder jeg eller *meg gleder meg, vi sier Jeg gleder meg. Subjektet i intransitive setninger og subjektet i transitive setninger deler en kasus, og det direkte objektet har en annen. Vi har det vi kaller en nominativ/akkusativ-oppdeling:

Nominativ: Subjektet i transitive setninger (

Jeg

gleder meg), subjekt i intransitive setninger (

Jeg

spiser)

Akkusativ (eller, slik jeg foretrekker å kalle den, oblik): objekt i transitive setninger

 

Men slik trenger det ikke være. Hva om vi i stedet lot subjektet i intransitive setninger (Jeg-en i Jeg spiser) dele kasus med objektene i transitive setninger (meg-en i jeg gleder meg)? Hva om vi lot subjektet i transitive setninger ha sin egen kasus? Da får vi en ergativ/absolutiv-oppdeling (et eksempel er baskisk). Her, fra et hypotetisk ergativt norsk:

 

Ergativ: Subjektet i transitive setninger (

Jeg

gleder meg)

Absolutiv: Subjektet i intransitive setninger (

Meg

spiser) og objektet i transitive setninger (Jeg gleder

meg

)

 

Få språk er fullt og helt ergative; noen har for eksempel ergativ i fortid, og en nominativ/akkusativ-oppdeling i andre tempus. Det er én ting å eksperimentere med. En annen er en aktiv/stativ bøyning. Her kan subjektet i en intransitiv setning enten være i samme kasus som objektet eller subjektet i en transitiv setning, alt etter som om det er i en aktiv (agentiv) eller passiv (pasientiv) rolle. En stein som faller er passiv, den gjør ikke noe aktivt for å falle, den følger bare blindt naturlovene; en mann som løper, gjør det av egen vilje og er derfor aktiv. Dermed kan vi få slike ting som dette (i et hypotetisk aktiv/statisk norsk):

 

Faller steinen. (norsk putter objektet bak verbet, slik som i Jeg gleder meg, over).

Mannen løper.

 

Her ser vi at steinen får samme kasus som objektet i en transitiv setning (siden norsk kun bruker syntaks for å markere objekt/subjekt i substantiv, ser vi her at steinen blir plassert bak verbet, slik det ville blitt i en transitiv setning som Jeg kaster steinen). Mannen, derimot, er aktiv, og blir dermed plassert som subjekt, foran verbet.

 

Det finnes to forskjellige typer aktiv/stative språk. Kasuset til subjektet i en intransitiv setning (Jeg spiser eller meg faller) kalles S. Da har vi en Fluid-S type, hvor S kan variere alt etter som den som snakker bestemmer det: kanskje vil vi si at en stein som faller, er passiv, så den putter vi i en pasientiv kasus, samme som et objekt (faller steinen), mens en atlet som lar seg kontrollert falle ned fra ringer i taket er aktiv, og blir puttet i en agentiv kasus (mannen faller). Den andre typen er Split-S, hvor kasuset er bestemt etter hvert verb: hvert verb har på en måte innebygget hvilket kasus subjektet i en intransitiv setning skal ha (slik som norske substantiver har innebygget hvilket kjønn de er), og derfor vil alle subjekter i intransitive setninger med disse verbene ha samme kasus: her må det bli både mannen faller og steinen faller eller faller steinen og faller mannen, det er bestemt på forhånd og ikke opp til den som snakker.

 

Så har du enda en type: hva om vi lot alle tre (subjekt i transitiv setning, objekt i transitiv setning, subjekt i intransitiv setning) få sin egen kasus? Det finnes også, og kalles en tripartitt oppdeling. Én ide som ikke finnes i noe kjent språk, men som virker for meg som en naturlig variant, er en kombinasjon av tripartitt og Fluid-S aktiv/stativ oppstilling: et system hvor subjektet i en transitiv setning, objektet i en transitiv setning, det aktive subjektet i en intransitiv setning (mannen som frivillig løper) og det passive subjektet i en intransitiv setning (steinen som passivt faller) alle har sine egne kasus.

 

En annen mulig variasjon ligger i hvordan en takler indirekte objekter i ditransitive setninger (setninger med direkte og indirekte objekt, slik som Jeg viser deg rundt byen). Tysk har fire kasus (nominativ/akkusativ/dativ/genitiv). Det indirekte objektet får kasuset dativ:

 

Ich [nom.] zeige dir [dat.] die Stadt [akk.].

 

Subjektet blir nominativ, ind. objekt blir dativ og direkte objekt blir akkusativ. Det indirekte objektet blir behandlet annerledes enn det direkte objektet i en transitiv setning. Men hva om det indirekte objektet i en ditransitiv setning ble behandlet som det direkte objektet i en transitiv setning? Da har vi et dechticaetiativt språk. Her, et hypotetisk dechticaetiativt tysk:

 

Ich [nom.] zeige dich [akk.] der Stadt [dat.].

 

Altså har vi to oppdelinger her også:

 

Nom.: subjekt

Akk.: direkte objekt

Dat.: indirekte objekt

 

Og den dechticaetiative varianten:

 

Nom.: subjekt

Akk.: direkte objekt i monotransitive setninger (setninger med kun et objekt, slik som Jeg sparker ball), indirekte objekt i ditransitive setninger (setninger med direkte og indirekte objekt, slik som Jeg viser deg rundt i byen)

Dat.: direkte objekt i ditransitive setninger

 

Det er altså mye rom for eksperimentering her. Og det var bare et lite utsnitt av den variasjonen som finnes i språk, for dette er et lite område av den store helheten.