Hawala: Et finansierings system for kriminalitet?

[Feltherre]

Vil legalisere Hawala!

Jeg så akkurat en dokumentar på TV2 om Hawala systemet og ble inspiret til å lage denne diskusjons tråden.

 

Slik fungerer Hawala:

 

Hawala er betegnelsen for en metode eller et system for overføring av verdier og/eller betalingsformidling mellom ulike land. Systemet brukes oftest hvor betalingsmottakerne bor i land som ikke har et normalt fungerende bankvesen eller hvor innførsel av valuta av andre grunner er forbundet med problemer, for eksempel Somalia. Hawalasystemet har i stor utstrekning vært brukt av emigranter fra slike land (typisk fremmedarbeidere, flyktninger, asylsøkere o.l.) for å overføre penger til familiemedlemmer i hjemlandet. Det organiseres gjerne ved at penger innbetales til en betrodd person (innsamler) i landet hvor betaleren oppholder seg. Innsamleren har kontakt over telefon, telefax eller epost med en hawala-sentral/kontor i mottakerlandet som bemyndiges til å utbetale tilsvarende hva innsamleren har mottatt i en gangbar valuta til oppgitte mottakere.

 

Hawalasentralen får oppgjør for sine utlegg på flere ulike måter.

En måte er at innsamleren betaler tilsvarende beløp til mellommenn i naboland som bringer/smugler valuta fysisk over til mottakerlandet.

En annen måte kan være at varer bestilles gjennom hawalasentralen av forbrukere eller virksomheter i mottakerlandet. Hawalasentralen kjøper varene fra leverandører i utlandet som mottar oppgjør fra innsamleren. Varene leveres til kjøperne i mottakerlandet som betaler for dem til hawalasentralen.

 

Omkostninger som påløper og eventuelle provisjoner til mellomleddene beregnes og belastes normalt overfor betalerne i avsenderlandet.

Hawalavirksomhet lovreguleres ulikt fra land til land. I Norge er virksomheten ikke i prinsippet illegal, men vil i praksis bare være tillatt dersom den er basert på konsesjon i henhold til lov om finansieringsvirksomhet. Det kreves i utgangspunktet en grunnkapital på minimum Euro 5.000.000 for å få slik konsesjon, og virksomheten vil bl.a. være regulert av hvitvaskingsloven. I flere tilfeller er personer som har drevet hawalavirksomhet i Norge blitt straffedømt.

 

 

Økokrim, Riksadvokaten og Finansdepartementet mener det er grunn til å se på mulighetene til å gjøre Hawala-virksomhet lovlig i Norge.

 

- Vi mener konsesjonsvilkårene er noe man bør se på. Hvis vilkårene endres, og Hawala-virksomheten gjøres lovlig, vil den bli underlagt nødvendig offentlig tilsyn og kontroll, sier sjef i Økokrim, Einar Høgetveit.

 

Økokrim mener at dagens håndtering av Hawala-systemene er problematisk. Manglende konsesjoner skaper lite gjennomsiktighet, noe som øker muligheten for hvitvasking og terrorfinansiering.

 

Konstruktivt.

Også Riksadvokaten mener det er ønskelig å se nærmere på spørsmålet.

Assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud sier til Aftenposten at de synes Økokrims forslag er interessant og konstruktivt.

 

I Norge er det ikke lov å drive uformelle verdioverføringssystemer uten konsesjon. For å få en slik konsesjon er det, blant annet, krav om en startkapital på fem millioner euro.

- Det er inngangsbilletten som utelukker hawala-systemene fra å drive på konsesjon i dag, sier Høgetveit.

 

Avgift.

I Sverige kan man drive uformelle verdioverføringssystemer gitt at man registrerer virksomheten og blir godkjent av Finansinspeksjonen (FI).

 

I Storbritannia kan aktørene registrere virksomheten som "Money transfer business", og betale en avgift for å registrere juridiske og fysiske personer. I begge land blir virksomheten da omfattet av hvitvaskingslovgivning.

 

Forsker Jørgen Carling ved Institutt for fredsforskning (Prio) mener norske myndigheter er på rett spor når de nå ønsker at man skal se på mulighetene for å gjøre Hawala-virksomheten lovlig. Vilkårene for konsesjon må endres, Hawala-systemene bør bli lovlige pengeoverføringssystemer, mener han.

 

- Ved å gjøre regelverket enklere og senke terskelen for å etablere virksomhetene, får norske myndigheter i praksis større kontroll. De kan lettere dra nytte av informasjon som allerede ligger i systemet, og få til et samarbeid som legger til rette for at Hawala-virksomhetene kan si ifra, og gi tilbakemeldinger når de oppdager mistenkelige transaksjoner.

 

Ved å få Hawala-virksomheten inn i lovlige former, vil myndighetene også kunne slå ned på andre virksomheter enn i dag, mener Prio-forskeren.

 

- Ved å tvinge alt "under jorden" mister man mulighetene til innsyn. Gir man disse virksomhetene konsesjon i Norge, vil myndighetene få tilgang til informasjon de i dag ikke har tilgang på, sier Carling.

 

Ser på muligheter.

Somalia og Irak er eksempler på land som ikke har et fungerende bankvesen. Den eneste mulige måten å sende penger på til slektninger og familie, er gjennom en Hawala-virksomhet. Svært mange av Norges 18 000 innvandrere fra Somalia eller 20 000 innvandrere fra Irak, bruker Hawala-virksomheten for å sende penger tilbake til hjemlandet.

 

Nå har Finansdepartementet bedt Kredittilsynet gi en vurdering rundt hvilke endringer som kan gjøres for å gjøre det lettere å sende penger til land som ikke har et fungerende bankvesen.

 

- Finanslovgivningen støter, nærmest i sin natur, mot hvordan disse Hawala-virksomhetene drives. Det vi må se på, er om det er mulig å få til en endring som gjør at lovlydige borgere skal kunne overføre penger til områder som ikke har et fungerende bankvesen, sier statssekretær i Finansdepartementet, Ole Morten Geving (Sp).

 

Utelukker ikke flere pågripelser

 

- Etterforskningen er fremdeles i en tidlig fase. Alle tre er fremdeles siktet, sier informasjonsrådgiver i PST, Martin Bernsen.

 

Han sier det var meningen at to av de tre ikke skulle fengsles.

- Det var som planlagt ja. Planen har hele tiden vært å løslate to av dem.

- Hvordan jobber dere nå?

 

- Det vi har fokus på er penger, og den siktede 38-åringens støtte til Al-Shebab. Vi etterforsker hvordan de pengene er brukt til konkrete terrorhandlinger. Om Al-Shebab er på noen terrorliste er ikke vesentlig for oss. Det vesentlige er om de siktede har brutt norsk lov.

 

- Var PST selv i Somalia da dere etterforsket saken før pågripelsene?

- Det jeg kan si er at vi har etterforsket denne saken lenge. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte det.

- Har dere samarbeidet med europeisk eller amerikansk etterretning?

- Det kan jeg ikke si noe om.

- Men du avkrefter det ikke?

- Nei.

 

Er Hawala et skalke skjul for finansiering av kriminnalitet?

 

Bør innvandrer få lov til å sende penger til hjemlandet på denne måten?

Endret 10. mars 2008 av Feltherre

[Mr.M]

Går vel heller ikke å forby Hawala i praksis, siden det er et uformelt "bank-system"

 

Hvorvidt noe av pengene som flyter gjennom dette systemet går til ulovlig virksomhet kan godt hende, men det gjelder jo forsåvidt pengebeløp og overføringer innen vanlig bankvesen også, uten at noen vil foreslå å "nedlegge" bankene av den grunn.

 

Forøvrig er jeg overrasket at det ikke er et fungerende bankvesen oppe å går i Irak ennå, slik det står i artikkelen.

[robertaas]

Alle asylanter eller flyktninger som har støttet terrorvirksomhet burde sparkes ut på dagen.

 

De som arrangerer hawala må selvsagt godkjennes, registreres, ha rapporteringsregler og beskattes på samme måte som andre bankinstitusjoner. Om de ikke gjør dette er det klart at de bryter en rekke norske lover og det skal de selvsagt straffes for.

[tom waits for alice]

Alle asylanter eller flyktninger som har støttet terrorvirksomhet burde sparkes ut på dagen.

Problemet er bare hvordan vi definerer "støttet terrorvirksomhet". Skal det gjelde all terror, eller bare terror Norge (eventuelt andre land/organisasjoner) definerer som terror. For å ta et eksempel: Om en Afghansk flyktning i 1980-85 sendte penger til frihetskjemperne i Afghanistans Mujahedin, som den gangen kjempet mot Sovjet (og Afghanistans daværende regjering) med Vestens velsignelse og amerikansk finansiering og våpenstøtte, var det da støtte til terror? Eller ble det først terror når de samme menneskene dannet Taliban 10 år senere og rollene byttet?

 

De som arrangerer hawala må selvsagt godkjennes, registreres, ha rapporteringsregler og beskattes på samme måte som andre bankinstitusjoner. Om de ikke gjør dette er det klart at de bryter en rekke norske lover og det skal de selvsagt straffes for.

Spørsmålet er vel om vi skal tilpasse regelverket slik at hawala-transaksjoner blir mulig innefor norsk lov og med den nødvendige offentlige kontroll. Ikke at det er noen sikkerhet i seg selv, det er kanskje bedre at innvandrere overfører pengende sine i et tydeligvis velfungerende hawala-nettverk enn at de overlater dem til for eksempel Terra...

 

Geir

[L4r5]

Alle asylanter eller flyktninger som har støttet terrorvirksomhet burde sparkes ut på dagen.

Problemet er bare hvordan vi definerer "støttet terrorvirksomhet". Skal det gjelde all terror, eller bare terror Norge (eventuelt andre land/organisasjoner) definerer som terror. For å ta et eksempel: Om en Afghansk flyktning i 1980-85 sendte penger til frihetskjemperne i Afghanistans Mujahedin, som den gangen kjempet mot Sovjet (og Afghanistans daværende regjering) med Vestens velsignelse og amerikansk finansiering og våpenstøtte, var det da støtte til terror? Eller ble det først terror når de samme menneskene dannet Taliban 10 år senere og rollene byttet?

Et annet godt eksempel: Skal vi f.eks. nekte folk som er dømt for terrorisme adgang til kongerike så kan vel f.eks. ikke Nelson Mandela komme hit.