Gå til innhold

Er demokratiet den styreformen som har utviklet samfunnet mest?


Anbefalte innlegg

Ingen sier at folket skulle ha muligheten til å være opplyst, informert eller gjøre "gode" valg. Nok av eksempler på folk som stemmer som ikke er opplyste nok. Men som sagt, at det folket har ett valg. Er det som teller ja. Og i dine eksempler har ikke folket ett valg.

 

Jo, de har et valg i mine eksempler. De har muligheten til å velge fritt hvilken av de gitte kandidatene de skal gi sin stemme.

 

At jeg gir deg valget mellom høyre og venstre knytteneve, er ikke ett "valg". Selv om det er ett valg.

 

 

Så om jeg ikke finner et parti/person jeg har lyst til å stemme på så er det ikke demokrati? Jeg tviler på at noen er 100% enige i noen av partiene, men folk velger gjerne det minste av flere onder. Hvorfor er ens egen 'fornøydhet' med alternativene et mål på demokrati? Dessuten så blir jo ikke personene man stemmer på valgt av folket. De blir valgt av valgkomiteer. Så, det blir jo uansett begrensede valg, om en bedre enn valget mellom høyre og venstre neve.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Totalitarianisme så blir det også beskrevet hvem som har makten og hvordan nasjonen blir styrt. På samme måte i demokratiet. Du gjentar det, men det er mye tull involvert. Mener du at demokrati ikke er en beskrivelse på hvordan ett land styres? Det er beskrivelser på hvordan maktapparatet fungerer.

 

Vis meg.

 

Vis deg? Les wikipediartikkelen jeg linket istad. Jeg har ikke noe særlig behov for å undervise deg.

Lenke til kommentar
At jeg gir deg valget mellom høyre og venstre knytteneve, er ikke ett "valg". Selv om det er ett valg.

 

Og hva skiller dette fra andre demokratier. Eneste forskjellen er hvor mange knyttnever en skal kunne velge mellom.

 

Nei, forskjellen ligger i hvor mange ulike parter som serverer deg knyttenever. Jeg gir deg valget mellom høyre og venstre, men uansett vil jeg slå deg.

 

I den forstand ja, men bakgrunnen man stemmer på. Er på hva disse menneskene står for, og partiet de representerer står for en politikk man da er enig i. Og man stemmer på partiet, og hvilke mennesker man vil ha inn i setene partiet du stemmer på vinner.

 

Opplysthet og opplysning om valgmuligheter har da for n'te gang ingenting med demokrati å gjøre. Kravet er at folket har et valg, om det vet det eller ikke har ingenting med saken å gjøre.

 

Folket skal ha ett valg ja, det er deg som vrir det inn på menneskerettigheter og opplysning om muligheter. Poenget er at i nevnte autoritære/totalitære regimer HAR DU IKKE valgmuligheten. Valgmuligheten er den jeg referer til ovenfor. Du har de facto ikke noen valgmuligheter.

Lenke til kommentar
Vis deg? Les wikipediartikkelen jeg linket istad. Jeg har ikke noe særlig behov for å undervise deg.

 

Nei jeg trodde vel ikke du var i stand til det. Jeg ser ingenting i den artikkelen som understøtter din påstand. Snarere tvert imot:

 

Totalitarian regimes, in contrast to a dictatorship, establish complete political, social, and cultural control over their subjects, and are usually headed by a charismatic leader.
Lenke til kommentar

At jeg gir deg valget mellom høyre og venstre knytteneve, er ikke ett "valg". Selv om det er ett valg.

 

Så om jeg ikke finner et parti/person jeg har lyst til å stemme på så er det ikke demokrati? Jeg tviler på at noen er 100% enige i noen av partiene, men folk velger gjerne det minste av flere onder. Hvorfor er ens egen 'fornøydhet' med alternativene et mål på demokrati? Dessuten så blir jo ikke personene man stemmer på valgt av folket. De blir valgt av valgkomiteer. Så, det blir jo uansett begrensede valg, om en bedre enn valget mellom høyre og venstre neve.

 

Nei, poenget er fortsatt at du har ulike parter du ikke liker som du velger å ikke stemme på. Hvis du bare har en part å stemme på fordi det er den eneste parten som eksisterer (det finnes muligens småparti, men disse blir holdt i sjakk av det ene partiet og har ingen påvirkning i det hele tatt så er det ikke ett åpent valg).

 

Det ligger i det representative demokratiet. Man velger forhåndsvalgte folk som kan appellere til flest folk. Slik at partiet kan bli størst, slik at partiets saker kan komme gjennom. Det er rimelig enkelt og greit.

 

Ingen sier at demokratier er perfekte, men som du sier. De er bedre enn "venstre eller høyre knytteneve".

Lenke til kommentar
Nei, forskjellen ligger i hvor mange ulike parter som serverer deg knyttenever. Jeg gir deg valget mellom høyre og venstre, men uansett vil jeg slå deg.

 

Skjebnen er da den samme om du får servert 2 eller 40 knyttnever, du vil uansett bli slått.

 

Folket skal ha ett valg ja, det er deg som vrir det inn på menneskerettigheter og opplysning om muligheter. Poenget er at i nevnte autoritære/totalitære regimer HAR DU IKKE valgmuligheten. Valgmuligheten er den jeg referer til ovenfor. Du har de facto ikke noen valgmuligheter.

 

Da har da et valg i disse regimene. De har et noe mer begrenset valg enn i andre regimer, men dette frarøver da all valgmuligheten. Men så finnes det heller ikke noen regimer med full valgmulighet heller da, så jeg ser ikke hvorfor dette skulle være noe som frarøvet de statusen som demokrati.

Lenke til kommentar
Vis deg? Les wikipediartikkelen jeg linket istad. Jeg har ikke noe særlig behov for å undervise deg.

 

Nei jeg trodde vel ikke du var i stand til det. Jeg ser ingenting i den artikkelen som understøtter din påstand. Snarere tvert imot:

 

Totalitarian regimes, in contrast to a dictatorship, establish complete political, social, and cultural control over their subjects, and are usually headed by a charismatic leader.

 

Og min påstand var at totalitære og autoritære regimer (derav diktatur) var den rake motsetningen av demokrati? Og at samtlige går på forvaltningen av makten?

 

 

Though the definitions of the terms differ, they are related in reality as most of the dictatorship states tend to show totalitarian characteristics. When governments' power does not come from the people, their power is not limited and tend to expand their scope of power to control every aspect of people's life.
Lenke til kommentar
Nei, forskjellen ligger i hvor mange ulike parter som serverer deg knyttenever. Jeg gir deg valget mellom høyre og venstre, men uansett vil jeg slå deg.

 

Skjebnen er da den samme om du får servert 2 eller 40 knyttnever, du vil uansett bli slått.

 

Men du har ett valg mellom ulike parter og kan bli slått på flere måter.

 

Folket skal ha ett valg ja, det er deg som vrir det inn på menneskerettigheter og opplysning om muligheter. Poenget er at i nevnte autoritære/totalitære regimer HAR DU IKKE valgmuligheten. Valgmuligheten er den jeg referer til ovenfor. Du har de facto ikke noen valgmuligheter.

 

Da har da et valg i disse regimene. De har et noe mer begrenset valg enn i andre regimer, men dette frarøver da all valgmuligheten. Men så finnes det heller ikke noen regimer med full valgmulighet heller da, så jeg ser ikke hvorfor dette skulle være noe som frarøvet de statusen som demokrati.

 

At man har ett valg er "ett noe mer begrenset valg"? Man har ikke ett åpent fritt valg mellom ulike parter. Noe som er grunnsteinene i demokrati.

Lenke til kommentar
Nei, forskjellen ligger i hvor mange ulike parter som serverer deg knyttenever. Jeg gir deg valget mellom høyre og venstre, men uansett vil jeg slå deg.

 

Skjebnen er da den samme om du får servert 2 eller 40 knyttnever, du vil uansett bli slått.

 

Men du har ett valg mellom ulike parter og kan bli slått på flere måter.

 

Folket skal ha ett valg ja, det er deg som vrir det inn på menneskerettigheter og opplysning om muligheter. Poenget er at i nevnte autoritære/totalitære regimer HAR DU IKKE valgmuligheten. Valgmuligheten er den jeg referer til ovenfor. Du har de facto ikke noen valgmuligheter.

 

Da har da et valg i disse regimene. De har et noe mer begrenset valg enn i andre regimer, men dette frarøver da all valgmuligheten. Men så finnes det heller ikke noen regimer med full valgmulighet heller da, så jeg ser ikke hvorfor dette skulle være noe som frarøvet de statusen som demokrati.

 

At man har ett valg er "ett noe mer begrenset valg"? Man har ikke ett åpent fritt valg mellom ulike parter. Noe som er grunnsteinene i demokrati.

 

Man stemmer ikke på partier uansett. Partier har ingenting med demokratiet å gjøre.

 

Partienes hensikt er å opplyse folket, og som nevnt utallige ganger nå, har ikke demokratiet noe krav om opplysning. Det handler om valgmulighet, og de har valgmulighet selv om det eksisterer bare ett parti, dette siden man ikke stemmer på parti, men på personer. Forskjellen er da at vi har et opplyst demokrati og et ikke-opplyst demokrati, men begge disse er jo per definisjon demokratier. Ytringsfrihet o.l. har jeg utallige ganger nevnt at ikke har noe med demokrati å gjøre.

Lenke til kommentar
Man stemmer ikke på partier uansett. Partier har ingenting med demokratiet å gjøre.

 

Partienes hensikt er å opplyse folket, og som nevnt utallige ganger nå, har ikke demokratiet noe krav om opplysning. Det handler om valgmulighet, og de har valgmulighet selv om det eksisterer bare ett parti, dette siden man ikke stemmer på parti, men på personer. Forskjellen er da at vi har et opplyst demokrati og et ikke-opplyst demokrati, men begge disse er jo per definisjon demokratier. Ytringsfrihet o.l. har jeg utallige ganger nevnt at ikke har noe med demokrati å gjøre.

 

Informasjonsfrihet er faktisk en del av demokratidefinisjonen man normalt sett bruker.

 

Og stemmen til den personen går til det partiet. Det er ikke verre enn det. Man stemmer på parti. At du prøver å vri det for at det skal passe inn i ditt "ett parti er også demokrati" system får så være.

 

De generelle "kravene" til ett demokrati blir ikke innfridd når man har ett valg der man bare velger fra ett parti og lederne dikterer uavhengig av hva ønskene til folket måtte være.

 

Det norske PR-liste systemet er ett demokratisk valg, man har flere partier og kandidater å velge mellom. Så enkelt er det bare.

Endret av Rampage
Lenke til kommentar
Og min påstand var at totalitære og autoritære regimer (derav diktatur) var den rake motsetningen av demokrati? Og at samtlige går på forvaltningen av makten?

 

 

Though the definitions of the terms differ, they are related in reality as most of the dictatorship states tend to show totalitarian characteristics. When governments' power does not come from the people, their power is not limited and tend to expand their scope of power to control every aspect of people's life.

 

Leser du hva du selv skriver? Det står da klart og tydelig at det er to forskjellige ting, men at de som regel brukes sammen. De er fortsatt totalt uachengige av hverandre.

Lenke til kommentar
Some do not consider a single party system to be truly democratic. This is due, in part, to the perception that a single party represents a single choice for a voter, which is seen to be no choice at all. While this is often true it is not necessarily the case. For example, under Mussolini's National Fascist Party numerous candidates ran for election in each constituency, albeit under the Fascist Party.

http://en.wikipedia.org/wiki/Single-party_state

Hvis du leser i diskusjonsdelen av artikkelen ser du at denne definisjonen er kontroversiell, og helt uten kilder. Grunnen er selvsagt at den kommer i konflikt med definisjonen på demokrati, som er flertallsstyre. Dersom flertallet egentlig ville stemt noe annet om man hadde hatt sjansen er det ikke et demokrati.

 

Hele argumentasjonen din bygger på definisjoner av diktatur og demokrati som er nokså ute av synk med hvordan de fleste definerer ordene. Det har derfor liten hensikt å prøve å komme til noen enighet om hvilke land som er diktaturer.

Lenke til kommentar
Og min påstand var at totalitære og autoritære regimer (derav diktatur) var den rake motsetningen av demokrati? Og at samtlige går på forvaltningen av makten?

 

 

Though the definitions of the terms differ, they are related in reality as most of the dictatorship states tend to show totalitarian characteristics. When governments' power does not come from the people, their power is not limited and tend to expand their scope of power to control every aspect of people's life.

 

Leser du hva du selv skriver? Det står da klart og tydelig at det er to forskjellige ting, men at de som regel brukes sammen. De er fortsatt totalt uachengige av hverandre.

 

Det står da klart å tydelig at det er begreper om styringsformer. Hitlers regime var totalitært, Stalins var totalitært, Mussolinis var autoritært med totalitære trekk (men oppnådd aldri den graden av kontroll som Hitler klarte).

 

Ingen av regimene var demokratiske.

Lenke til kommentar
Hvis du leser i diskusjonsdelen av artikkelen ser du at denne definisjonen er kontroversiell, og helt uten kilder. Grunnen er selvsagt at den kommer i konflikt med definisjonen på demokrati, som er flertallsstyre. Dersom flertallet egentlig ville stemt noe annet om man hadde hatt sjansen er det ikke et demokrati.

 

Hele argumentasjonen din bygger på definisjoner av diktatur og demokrati som er nokså ute av synk med hvordan de fleste definerer ordene. Det har derfor liten hensikt å prøve å komme til noen enighet om hvilke land som er diktaturer.

 

Det eneste jeg fant er under tittelen "Original Research", og det var ikke rare diskusjonen. Det er over ett år siden den fant sted, og den er da fortsatt med i artikkelen.

 

Et diktatur har en ganske nøyaktig definisjon, og en ettpartistat passer ikke inn i den definisjonen. Det kan være et diktatur, slik som i Sovjet under Lenin og Stalin, men må ikke være det.

Lenke til kommentar
Og min påstand var at totalitære og autoritære regimer (derav diktatur) var den rake motsetningen av demokrati? Og at samtlige går på forvaltningen av makten?

 

 

Though the definitions of the terms differ, they are related in reality as most of the dictatorship states tend to show totalitarian characteristics. When governments' power does not come from the people, their power is not limited and tend to expand their scope of power to control every aspect of people's life.

 

Leser du hva du selv skriver? Det står da klart og tydelig at det er to forskjellige ting, men at de som regel brukes sammen. De er fortsatt totalt uachengige av hverandre.

 

Det står da klart å tydelig at det er begreper om styringsformer. Hitlers regime var totalitært, Stalins var totalitært, Mussolinis var autoritært med totalitære trekk (men oppnådd aldri den graden av kontroll som Hitler klarte).

 

Ingen av regimene var demokratiske.

La oss for moro skyld ta med hele avsnittet, inkludert den delen som forklarer forskjellen slik at til og med en treåring forstår det.

For some scholars, like Joseph C.W. Chan from the University of Hong Kong, dictatorship is a form of government that has the power to govern without consent of those being governed, while totalitarianism describes a state that regulates nearly every aspect of public and private behavior of the people. In other words, dictatorship concerns the source of the governing power (where the power comes from) and totalitarianism concerns the scope of the governing power (what the government regulates). In this sense, dictatorship (government without people's consent) is a contrast to democracy (government whose power comes from people) and totalitarianism (government controls every aspect of people's life) corresponds to liberalism (government emphasizes individual right and liberty). Though the definitions of the terms differ, they are related in reality as most of the dictatorship states tend to show totalitarian characteristics. When governments' power does not come from the people, their power is not limited and tend to expand their scope of power to control every aspect of people's life.

 

Og i den delen du klarte å ta helt ut av sammenhengen er det et par interessant ord, "most" og "tend to".

Lenke til kommentar

 

Det står da klart å tydelig at det er begreper om styringsformer. Hitlers regime var totalitært, Stalins var totalitært, Mussolinis var autoritært med totalitære trekk (men oppnådd aldri den graden av kontroll som Hitler klarte).

 

Ingen av regimene var demokratiske.

La oss for moro skyld ta med hele avsnittet, inkludert den delen som forklarer forskjellen slik at til og med en treåring forstår det.

For some scholars, like Joseph C.W. Chan from the University of Hong Kong, dictatorship is a form of government that has the power to govern without consent of those being governed, while totalitarianism describes a state that regulates nearly every aspect of public and private behavior of the people. In other words, dictatorship concerns the source of the governing power (where the power comes from) and totalitarianism concerns the scope of the governing power (what the government regulates). In this sense, dictatorship (government without people's consent) is a contrast to democracy (government whose power comes from people) and totalitarianism (government controls every aspect of people's life) corresponds to liberalism (government emphasizes individual right and liberty). Though the definitions of the terms differ, they are related in reality as most of the dictatorship states tend to show totalitarian characteristics. When governments' power does not come from the people, their power is not limited and tend to expand their scope of power to control every aspect of people's life.

 

Og i den delen du klarte å ta helt ut av sammenhengen er det et par interessant ord, "most" og "tend to".

 

Totalitarianisme er ett begrep som definerer en styresform. Og sitat mitt gjelder fordi det tar for seg både hvordan de har fått makten og hvordan de forvalter den (den er ikke lovlig gitt av folket og hvilke virkemidler de tar i bruk, og hvordan de styrer samfunnet). At det blir brukt som en motpart til liberalisme for herr Chan. Får så være. Det er fortsatt ett begrep for en styresform, på lik linje med demokrati. Ergo de henger sammen når man snakker om politiske regimer. Og det er fortsatt motsetning til demokrati. Da hele basisen i flertallsstyre i demokratiet ikke gjelder i hverken totalitarianisme eller autaritarianisme (eller how the heck the staves).

 

Og Sovjet, var aldri noe demokrati. Oligarkisk er vel den største fordelingen av makten man kunne se.

Lenke til kommentar

I et flerpartisystem kan man stemme på personer som representerer forskjellige partier. Styret i landet blir da bestemt av representantene med flest stemmer (et parti styrer eller en sammensatt regjering). Landet blir da ledet etter målsetningen til regjeringen i samarbeid med opposisjonen (i alle fall i Norge).

Om man bare hadde et parti så ville representantene for det partiet måtte være forskjellige for å kunne skille seg ut og dermed bli valgt. Da blir partiet styrt etter målsetningene til representantene med flest stemmer i samarbeid med de andre i partiet.

 

Det at man tilhører samme parti betyr jo aldeles ikke at man er enige i hvordan landet skal styres. Se feks USA med sitt de facto topartisystem der medlemmene har et meget stort spenn innenfor samme parti. På samme måte vil et ettpartisystem ha medlemmer som danner grupperinger over et vidt spekter.

 

Om du stemmer på en fløy innenfor et parti eller på separerte partier er i essens det samme systemet i mine øyne.

Lenke til kommentar

I dine øyne muligens, men det er ikke ett demokrati. Selv i topartisystemet i USA har du også flere valg. Og du har ihvertfall to store valg. Med to varierte partiprofiler, selv om det selvfølgelig er ett presidentstyre som er veldig personorientert.

 

 

"A single-party state or one-party system or single-party system is a type of party system government in which a single political party forms the government and no other parties are permitted to run candidates for election. Sometimes the term de facto single-party state is used to describe a dominant-party system where unfair laws or practices prevent the opposition from legally getting power. Some single party states only outlaw opposition parties, while allowing subordinate allied parties to exist as part of a permanent coalition such as a popular front. Within their own countries, dominant parties ruling over single-party states are often referred to simply as the Party. For example, in reference to the Soviet Union, the Party means the Communist Party of the Soviet Union; in reference to People's Republic of Poland it refers to the Polish United Workers' Party."

Lenke til kommentar
Totalitarianisme er ett begrep som definerer en styresform. Og sitat mitt gjelder fordi det tar for seg både hvordan de har fått makten og hvordan de forvalter den (den er ikke lovlig gitt av folket og hvilke virkemidler de tar i bruk, og hvordan de styrer samfunnet). At det blir brukt som en motpart til liberalisme for herr Chan. Får så være. Det er fortsatt ett begrep for en styresform, på lik linje med demokrati. Ergo de henger sammen når man snakker om politiske regimer. Og det er fortsatt motsetning til demokrati. Da hele basisen i flertallsstyre i demokratiet ikke gjelder i hverken totalitarianisme eller autaritarianisme (eller how the heck the staves).

 

Og Sovjet, var aldri noe demokrati. Oligarkisk er vel den største fordelingen av makten man kunne se.

 

Hvorfor kan ikke makten være lovlig gitt av folket? Hvorfor kan ikke et flertall innføre totaliarisme?

 

Kommunistpartiet hadde mange millioner medlemmer. Det er ikke en liten elite.

Lenke til kommentar

Makten kan ikke være gitt av folket, fordi totalitarianisme beskriver en styresform der makten ikke er gitt av folket. Den er ikke legitim. Det ville forøvrig blitt ett flertallstyranni i det tilfellet.

 

Nazipartiet hadde også veldig mange medlemmer, da alle måtte melde seg inn i nazipartiet for å få jobber og være med i systemet. Men det betyr ikke at de hadde noe påvirkning. Man har fortsatt en elite som styrer. Du snakker jo om sentralisert demokratisering. Leninismen går ut på at man har en elite som har makten, da folket ikke har det som kreves for å gjennomføre forandringer.

 

Fortsatt lederen og eventuelle oligarker som bestemte i Sovjet. Det var ikke demokrati.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...