Gå til innhold

Fersk hundeeier, kastrering av hanhund og lite info fra dyrlegen!


Anbefalte innlegg

Ja, hehe, jeg kaster ikke digg ned foran ham i tide og utide. :) Det var et øyeblikks desperasjon hvor jeg ville se om det fantes noe i hele verden som kunne avbryte ham.

 

Ja, vi trener masse kontakt også ved lineføring. Han har også begynt å assosiere "bra" med digg, så når vi går tur, han går pent og jeg sier "bra", så kommer han og kikker på meg. Ofte tar han også kontakt uoppfordret, og da blir han "stappet full" av digg og så drar jeg frem tauknuta hans om den er med. :) Han er blitt flink altså, på tur er han helt rå helt til vi møter hunder, da blir han litt vilter. Men ingen bjeffing, knurring eller noe slikt, det er først litt knurring når han kommer helt bortpå dem og den andre snuser ham i baken og sånt. Har fremdeles til gode å se ham knurre først når jeg tenker over det.

 

Han forstår altså at bånd betyr tur, det er de gangene det ikke er noe bånd i bildet at ting går litt vel for seg. Trenger en inngjerdet plass å trene på, har dessverre ingen slike i nærheten, men oppsøker besteforeldrene til forloveden og slipper han i hagen der. Og da trenger han ikke hindre på mer en 50 cm høyde for ikke å hoppe over (de har dachs og har ikke så høye gjerder der det ikke trengs), er veldig flink til å respektere fysiske hindre til tross for at han greit hopper over om han vil. Det er distanseøvelser og innkalling vi må terpe mer på. :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For å være helt ærlig så høres det ut som en helt normal hannhund i den alderen og jeg kunne ikke engang drømme om å kasterere en slik hund. Du høres også ut som du er en meget oppegående hundeeier som helt klart kommer til å få det til uten slike drastiske virkemidler. Gi dere begge et år til er mitt råd. Lykke til!

Endret av granny
Lenke til kommentar

som nevnt før her, dette høres ut som en helt normal hund. mulig han har litt ekstra "sprett" i seg fra settersiden, men det blir uansett ikke endret ved kastrering.

 

min hannhund var helt på bærtur når han var 2 år. det beste rådet jeg fikk da var egentlig bare å ta en pause. stakkaren kunne jo ikke hjelpe for at han hormonell, og det var ikke gøy for hverken han eller meg å trene. jeg ble bare frustrert og fristet til å la det gå ut over hunden.. jeg visste jo at han kunne de tingene jeg ba om, så hvorfor i helv*** kunne han ikke bare gjøre som jeg sa?!?!? så.. jeg tok en pause fra alt. tok det rolig, ikke noe stress. nå er han 4 år, og gradvis har han begynt å "huske" de tingene han lærte før han ble "pubertal". nå har jeg også en rase med mye individualitet og personlighet, så noe nikkedukke kommer han aldri til å bli, men vi har det i alle fall mye morsommere sammen når vi trener.

 

det er ikke uten grunn at de fleste omplasseringshanner er i pubertetsalderen! man blir gjerne fristet til å gi opp.. men jeg gir det samme rådet som jeg fikk, ikke stress. senk kravene igjen slik at han har mulighet til å lykkes, og ta gjerne en pause fra treningen. ha det kos sammen på steder som ikke krever full disiplin, og trøst deg med at det sansynligvis går over :) lykke til!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...