Fersk hundeeier, kastrering av hanhund og lite info fra dyrlegen!

[..Bjørnar..]

Heldigvis(?) har det ikke skjedd enda, så er det avklart! Timen er imidlertid bestilt..

 

Alt begynte på kurs i hverdagslydighet ved en hundeskole i nærheten (trenger ikke henge ut den nevneverdig) og en instruktør jeg stolte blindt på. Hunden min er nå 2 år gammel, har vært hos meg i snart 4 måneder og er blandingshund. Etter grunnkurs/innledende dresurkurs hvor jeg er svært fornøyd og hadde en veldig flink instruktør meldte jeg meg opp til kurs i hverdagslydighet hvor instruktøren er tdiligere verdensmester i lydighet og litt ymse. Generelt flink med hunder er denne instruktøren ihvertfall. Det viser seg imidlertid at instruktøren kan han motforestillinger mot blandingshunder på generell basis, og mye på bakgrunn av at jeg får beskjed om at jeg "uansett ikke skal bruke hunden i avl" (selvfølgelig, er jo helt uinteressant for meg) så bør jeg kastrere den for å få den roligere. Jeg drar til veterinæren spør hvordan kastrering kan påvirke hunden min ellers og får litt informasjon om at det muligens ikke vil hjelpe, men at mange merker forbedring. Så jeg bestiller time. Jeg stiller ingen flere spørsmål, de stiller ingen flere spørsmål.

 

Så har det seg jo slik at jeg er mann da, og jeg har generelt motsigelser mot spisse gjenstander i testikkelområdet. Så jeg begynner å sjekke litt. Og hva er det første jeg finner ut? Det er ulovlig å kastrere hunder i Norge med mindre det finnes særskilt medisinsk- eller bruksmessid begrunnelse! Hva i alle dager? Og så stiller ikke veterinæren ett eneste spørsmål?! Da begynte jeg å svette litt. Så sjekker jeg mer. Hunden har stor sjanse for å bli doven, lat, legge på seg, få svekket pelskvalitet og utvikle mye underull (min hund er langhåret) m.m. Ingen av disse tingene blir nevnt hos veterinæren. Men ta 2000+ kr for å kastrere hunden min det gjør de gjerne?

 

 

Nå er jeg veldig usikker. Hunden min jokker noe på hannhunder (spesielt på de som er kastrerte), har ingen særskilte markeringsbehov, og er veldig rolig og menneskevennlig. Han har imidlertid svært lite fokus, rømmer om han får sjansen (kommer dog tilbake, men hører ikke. Er flink på innkalling når vi har fokus på hverandre, men får ikke fokus med ham), han er litt engstelig og usikker (hjelper jo overhode ikke med kastrering for det skjønner jeg) og er 120% gira på hun-hunder med løpetid. Det at han rømmer, jokker på andre hanhunder og har for lett for å knurre/"gå i kamp" med andre hunder er verst. Han løper så langt at vi ikke ser noe til ham (mulig han holder øye med oss/ser oss).

 

Jeg har ikke peiling jeg nå. Stoler ikke en centimeter på verken veterinæren eller instruktøren lenger. Jeg har hatt katt og veit at det er vanlig å kastrere hankatter, men hadde ingen formening overhode om forholdene rundt dette på hunder. Noen som har NOE å dele rundt dette? Erfaringer? Råd? Motsigelser? Alt er til hjelp. Etter fredag kl 16.00 er det eventuelt for seint.

Endret 10. mars 2008 av ..Bjørnar..

[granny]

Det har nærmest blitt "mote" med å kasterer hannhunder nå (muligens pga at mange veterinærer utdanner seg i England og der er det visst ganske vanlig å gjøre dette på alle hannhunder som ikke skal i avl av en eller annen grunn) Jeg forstår din motforestilling (selv om kanskje noe er basert på dine følelser som mann ). Hvis du er i tvil synes jeg du skulle forsøke "kjemisk" kastrasjon først jeg og se om det hjelper. Det er hormoner som gis for å dempe nettopp de problemene med kjønnsdriften som din hund har. Da har du en "angremulighet" før du tar et endelig valg.

[..Bjørnar..]

Ja, kjemisk kastrering leste jeg at var et alternativ. Har lest litt her i kveld for å lese meg opp på emnet. Leser at 90-95% av alle hunder i USA er kastrerte også. Mot 9,5% i Norge. "Problemet" med kjemisk kastrering er at jeg egentlig ikke har noe til overs for å gi hunden en sprøyte for å se om ting endrer seg, men ser jo at det går an. Blei bare så paff når jeg blir forespeilet at dette skulle gjøre både mitt og hundens liv enklere mens realiteten er at det slik jeg ser det er en større risk for bivirkninger enn det er mulighet for potensielle forbedringer. Jeg (som eier og matfar selvfølgelig, sier ikke at jeg er objektiv nok her ) mener jo at det ikke er så mye som kan forbedres, og studier sier jo da tydeligvis at sjansen for forbedring på noen av akkurat de tingene kan være nede i 50-50. Det er jo rett og slett gambling med hundens ve og vel? Eller lar jeg dette gå altfor hardt innpå meg og at dette er helt udramatisk og bare å få gjort? Skal virkelig vurdere kjemisk kastrering for en periode å se, men er spent på ytterligere synspunkter på kastrasjon ved inngrep også.

[KVTL]

Jeg er egentlig litt skeptisk på å kasterere hunden fordi en instruktør har sagt det.

 

Mitt råd er ikke å gjøre det, med mindre hunden har et adferdsproblem med markering osv. Men husk at hannhunder har et behov for å markere, et ekstremt tilfelle var ene hunden våres som markerte grensene på tomten fram til den døde som 15 åring.

 

Min erfaring med blandingshunder er at de ofte kan være friskere og ha bedre lynne enn oppdrettshunder. Schæferen er et godt eksempel på dårlig avling, det samme er Labradoren (svartfargen i pelsen blir fort grå på dagens hunder).

 

Har også opplevd at hele kull har blitt avlivet fordi oppdretterene har avlet på "gale" hunder. Men det sak lsies at det er mye fint blant avlshundene også.

 

Hvis du velger å kastrere hunden så kan den bli doven, det er det fare for. Det er også fare for infeksjoner. Vi hadde en kastrert hund (lovlig kastrert) som døde 3- 4 år etter inngrepet pga. infeksjon. Dette ble fastslått av en meget habil veterinær etter en obduksjon av hunden.

 

Så hvis det ikke er ganske nødvendig for deg, så vil jeg ikke anbefale å kastrere hunden.

 

Om det er ulovlig er en annen sak, men det er i praksis ingen problem å få gjennomført inngrepet.

[..Bjørnar..]

Nei altså, bare det at han er frisk og rask gjør jo at jeg er skeptisk til å sette kniven i ham. "If it ain't broken, don't fix it!". Dette begynner det å lukte nekt av fra denne kanten. Vil jo ikke ødelegge hunden. Dyreklinikken skal få sjansen til å svare for seg i morgen før jeg tar en avgjørelse, men det er jo like fult rart at dette har gått for seg som dette.

[mushi]

Bruk timen på fredag til å snakke med veterinær. IKKE kastrer hunden hvis du er i det minste tvil, for det går ikke ann å angre i ettertid... Er fult mulig å bestille en ny time seinere

[..Bjørnar..]

Sant. Jeg stikker å prater med veterinæren i morgen. Og så ringer jeg han som driver hundeskolen. Får ikke sove til natta jeg nå.. Kan ikke la de samtalene vente lenger enn det. Grøsser langt inn i sjela når jeg tenker over at jeg holdt på å kastrere bikkja uten nærmere ettertanke.

[Notatblokk]

Altså, du gir jo heller hunden en sprøye enn å operere, dersom du er usikker på om det har noe for seg. Det er jo mulig å angre på, vanskelig å sette inn igjen testiklene..

 

Syns ikke problemene du beskriver virker spesielt store eller frustrerende for deg og hunden din. En del av atferdene er nok grodd ganske godt fast, og siden han er omplassert tar det sikkert også litt tid før dere finner ut av hvordan dere skal gjøre ting sammen.

Du skriver også at du var fornøyd på kurset, så ser ikke for meg at han er rabiat

 

En hund vi trener med var virkelig ille. Han gikk det ikke an å få kontakt med dersom det var tisper som var 2 mnd innen rekkevidde på trening.. Helt TOTALT håpløs. Eieren kastrerte, og han ble faktisk mye bedre.

Jeg tror mange kastrerer (sier ikke at dette gjelder deg!), og så tror de at problemene skal løse seg selv på mange områder etterpå. Det er jo ikke sånn det funker. Men kastreringen kan jo være med på å roe ned en del av de tingene som bidrar til å gjøre ting vanskelig. Så må man jo uansett trene på dette med kontakt med løpetisper tilstede, være streng med jokking på andre hannhunder osv.

Ang. jokking ville jeg bare vært streng og tatt han ut av situasjonen og satt ham i bånd med EN gang han starter sånn. Da får det ikke være morsomt mer, når en begynner med like overgrepsaktiviteter

 

Han er 2 år gammel. Dette er en periode som mange opplever smo vanskelig, litt endelig kjønnsmodning, testfaser og slikt. Ikke alle er like ille, og noen merker man ingenting på. Du skriver ikke noe om hva slags trening hunden din har fått tidligere, men ettersom det gikk bra på kurset dere var på, så finnes det jo håp! Selv om han har lite fokus på deg. Han har jo ikke vært hos deg så lenge heller, så dere vil jo gro tettere etterhvert.

Ville kanskje brukt langline eller lignende en periode, slik at han ikke får belønnet seg selv med å stikke av.

[Turtlis]

Har ikke lest alle svar over, og mulig de har mange gode poeng, men jeg svarer uansett

 

Jeg blir litt irritert når mange kastrerer hundene sine(ikke nødvendigvis på deg, fordi jeg kjenner jo ikke til situasjonen). Hunden har vært valp og plutselig begynner puberteten og unghunden å komme fram! Det er grunnen til at mange store raser(eks rottw. blir omplassert). De takler ikke at den lille søte valpen plutselig er en stor bølle.

 

Jokking på andre hunder er som oftes dominanse. Og jeg vet om kastrater som gjør det.

TREN HUNDEN! Lær den å være rolig.

Kastrering forandrer ikke hunden din 100%, og er han for jævli blir han bare en smule bedre. Ikke sikkert han blir bedre en gang?

Du bør ha en god grunn til å kastrere bikkja mener nå jeg.

Denne treneren din som er verdensmester bør jo vite bedre å si 'kastrer bikkja di'. Han skal jo komme med tips og triks for at du skal få en god hund UTEN å kastere.

 

Når det kommer til mannfolk og kastrering av bikkja

Du må IKKE sammenligne deg og hunden. La oss si at han er en vandrende kåt hund.

Forskjell på deg og bikkja er at du får deg noe. Hunden må ha den kåtheten inni seg, uten å få gjort noe med det Derfor blir han en evig tikkende bombe når han ser tisper.

[..Bjørnar..]

Mye bra svar, mye å svare på!

 

Altså, du gir jo heller hunden en sprøye enn å operere, dersom du er usikker på om det har noe for seg. Det er jo mulig å angre på, vanskelig å sette inn igjen testiklene..

 

Ja, skal ikke være rom for anger her. Om det hadde blitt gjort skulle den avgjørelsen vært så gjennomtenkt at det ikke var nødvendig å ha noen angremulighet etterpå syns jeg,

 

Syns ikke problemene du beskriver virker spesielt store eller frustrerende for deg og hunden din. En del av atferdene er nok grodd ganske godt fast, og siden han er omplassert tar det sikkert også litt tid før dere finner ut av hvordan dere skal gjøre ting sammen.

Du skriver også at du var fornøyd på kurset, så ser ikke for meg at han er rabiat

 

Nei, jeg syntes han er rolig og flott 90 % av tiden jeg. De siste 10 % har jeg sett for meg at kan ha vært en blanding av usikkerhet, siste kjønnsmodning og min udugelighet som eier. Når vi fikk han følte jeg han fungerte omtrent 50-60 % av tiden, har sett store forbedringer etter grunnkurset, men egentlig mest av at han er blitt trygg på meg og forloveden min.

 

En hund vi trener med var virkelig ille. Han gikk det ikke an å få kontakt med dersom det var tisper som var 2 mnd innen rekkevidde på trening.. Helt TOTALT håpløs. Eieren kastrerte, og han ble faktisk mye bedre.

Jeg tror mange kastrerer (sier ikke at dette gjelder deg!), og så tror de at problemene skal løse seg selv på mange områder etterpå. Det er jo ikke sånn det funker. Men kastreringen kan jo være med på å roe ned en del av de tingene som bidrar til å gjøre ting vanskelig. Så må man jo uansett trene på dette med kontakt med løpetisper tilstede, være streng med jokking på andre hannhunder osv.

Ang. jokking ville jeg bare vært streng og tatt han ut av situasjonen og satt ham i bånd med EN gang han starter sånn. Da får det ikke være morsomt mer, når en begynner med like overgrepsaktiviteter

 

Ja, har vært veldig tydelig på at jeg ikke tolererer jokking, knurring og generel "idiotoppførsel". Jeg har aldri forestilt meg at kastrering skulle gjøre noe annet enn å få ham mindre seksuelt interessert jeg, det er denne instruktøren som mente at bikkja mi var tosk, den var en blandingshund, dermed burde vi kastrere den. Ordene "jeg hadde gjort det så fort som mulig" forelå også i denne samtalen, og ikke fra min side. Er skuffet over det der altså. Ny kurskveld i kveld, lurer på å skippe hele opplegget.

 

Han er 2 år gammel. Dette er en periode som mange opplever smo vanskelig, litt endelig kjønnsmodning, testfaser og slikt. Ikke alle er like ille, og noen merker man ingenting på. Du skriver ikke noe om hva slags trening hunden din har fått tidligere, men ettersom det gikk bra på kurset dere var på, så finnes det jo håp! Selv om han har lite fokus på deg. Han har jo ikke vært hos deg så lenge heller, så dere vil jo gro tettere etterhvert.

Ville kanskje brukt langline eller lignende en periode, slik at han ikke får belønnet seg selv med å stikke av.

 

Ja det er en god porsjon endelig kjønnsmodning på gang. Instruktøren på det første kurset sa at det var ved alder rundt 2 år at hun så flest omplasseringshunder (dessverre). Hva tidligere trening angår er det ca 0. dessverre har det vært litt turbulens i livet hans før han kom til oss. Ingen vaksiner, ingen ting. Null trening utendørs så vidt jeg har forstått, tror dette har mye å si for at han løper når han kommer ut.

 

 

Har ikke lest alle svar over, og mulig de har mange gode poeng, men jeg svarer uansett

 

Jeg blir litt irritert når mange kastrerer hundene sine(ikke nødvendigvis på deg, fordi jeg kjenner jo ikke til situasjonen). Hunden har vært valp og plutselig begynner puberteten og unghunden å komme fram! Det er grunnen til at mange store raser(eks rottw. blir omplassert). De takler ikke at den lille søte valpen plutselig er en stor bølle.

 

Ja, og her er det strengt tatt ikke snakk om en bølle heller. I første omgang er det bare snakk om at jeg lot meg overumple av en instruktør med drastiske holdninger og metoder for lydighet.

 

Jokking på andre hunder er som oftes dominanse. Og jeg vet om kastrater som gjør det.

TREN HUNDEN! Lær den å være rolig.

Kastrering forandrer ikke hunden din 100%, og er han for jævli blir han bare en smule bedre. Ikke sikkert han blir bedre en gang?

Du bør ha en god grunn til å kastrere bikkja mener nå jeg.

Denne treneren din som er verdensmester bør jo vite bedre å si 'kastrer bikkja di'. Han skal jo komme med tips og triks for at du skal få en god hund UTEN å kastere.

 

Jokking og annet blir slått hardt ned på. Vi oppsøker konsekvent andre huner og hundeeiere for å trene ham sosialt, og det fungerer med varierende hell, men jeg har hele tiden hatt tro på at trening og tålmodighet skulle løse det.

 

Når det kommer til mannfolk og kastrering av bikkja

Du må IKKE sammenligne deg og hunden. La oss si at han er en vandrende kåt hund.

Forskjell på deg og bikkja er at du får deg noe. Hunden må ha den kåtheten inni seg, uten å få gjort noe med det Derfor blir han en evig tikkende bombe når han ser tisper.

 

Hehe! Ja, tar den. Er veldig ivrig på å drive litt fokustrening når det er tisper med løpetid i nærheten, og tror vel egentlig at trening er veien videre også. Det er jo derfor jeg meldte meg på flere kurs! Det var jo instruktøren på kurset jeg gikk på for å lære hunden å bli lydig (eller egentlig for å lære meg hva jeg skal gjøre for å lære hunden å bli lydig, tror jeg har lært 1000 ting mer enn han) som mente kastrering var veien å gå. Jeg blei overrasket, men tok det delvis for god fisk som sagt.

 

 

Dette blir stadig mer utelukket. Jeg var skeptisk i utgangspunktet og veterinær og instruktør har virkelig en overtalelsesjobb å gjøre for å få meg til å gjennomføre dette om de på død og liv mener det er det beste.

[Notatblokk]

Jeg syns bare forholdet mellom deg og hunden din høres bedre og bedre ut, jeg. Hva er den blanding av?

 

Og forresten. Jeg har selv gått på kurs hos en klubb der jeg ikke følte ting stemte. Det funka i begynnelsen, men etterhvert gruet jeg meg til å dra på treninger. Rett og slett fordi instruktørene ville ha meg til å gjøre ting jeg ikke følte meg vel med å gjøre. Så jeg byttet til et annet sted. Dersom du har mulighet, så kan du jo prøve kurs hos noen andre? Eventuelt kan du jo prøve å snakke med denne instruktøren som tydelig viste sin misnøye, men etter min erfaring vil ikke folk som sier slike ting på eget initiativ gidde å bry seg om hva DU mener - selv om du tør å stå opp og si det.

 

Det med å stikke av. Hvis han er vant med å veldig sjelden få være løs (fra der han har vært tidligere), selvfølgelig vil ha prøve å benytte enhver anledning til å stikke av. Det hadde sikkert vi gjort også, om vi aldri fikk muligheten til å være løs. Så det er kjedelig å trene på, men verdt det til slutt.

Prøver å ha min egen ganske mye løs, og hun trenger jeg f. eks ikke bånd på når vi skal ta henne ut og inn i bilen og sånt, selv om vi bor midt i et boligfelt. Hun stikker heller aldri av, og det er ganske deilig!

[..Bjørnar..]

Jeg syns bare forholdet mellom deg og hunden din høres bedre og bedre ut, jeg. Hva er den blanding av?

 

Og forresten. Jeg har selv gått på kurs hos en klubb der jeg ikke følte ting stemte. Det funka i begynnelsen, men etterhvert gruet jeg meg til å dra på treninger. Rett og slett fordi instruktørene ville ha meg til å gjøre ting jeg ikke følte meg vel med å gjøre. Så jeg byttet til et annet sted. Dersom du har mulighet, så kan du jo prøve kurs hos noen andre? Eventuelt kan du jo prøve å snakke med denne instruktøren som tydelig viste sin misnøye, men etter min erfaring vil ikke folk som sier slike ting på eget initiativ gidde å bry seg om hva DU mener - selv om du tør å stå opp og si det.

 

Det med å stikke av. Hvis han er vant med å veldig sjelden få være løs (fra der han har vært tidligere), selvfølgelig vil ha prøve å benytte enhver anledning til å stikke av. Det hadde sikkert vi gjort også, om vi aldri fikk muligheten til å være løs. Så det er kjedelig å trene på, men verdt det til slutt.

Prøver å ha min egen ganske mye løs, og hun trenger jeg f. eks ikke bånd på når vi skal ta henne ut og inn i bilen og sånt, selv om vi bor midt i et boligfelt. Hun stikker heller aldri av, og det er ganske deilig!

 

Han er blanding av Golden retriever og Engelsk setter. Bilder av ham på dyresonen.no. Har allerede kikket på tilbud fra annen hundeskole, men ar uansett bestemt meg for å dra på kurs i kveld, gjennomføre alle kurskveldene også for den sakens skyld. Får bare sile ut dummhetene fra instruktøren og ta til meg det som er bra.

 

Han har veldig sjeldent vært løs ja. Passer på å slippe han når vi er på fjellet og sånt og så drive med leik og innkalling osv. Men plutselig så går tankene hans i spinn og så stikker han. Men har inntrykk av at han holder lit øye med oss, for når vi stikker så kommer han etter. Løper forbi oss og stikker avgårde igjen. Står og gjør et fryktelig spetakkel av meg og vifter med leiker og hundedigg og da kommer han etterhvert. Men er trygg på at han kommer tilbake igjen altså. Men bor i et boligstrøk hvor det hadde vært praktisk om han ikke løp langt unna, mye biler og greier her.

 

"Drømmen" er å kunne ha ham løs og innenfor en radius av 10-20 meter, og aller helst at han kommer når vi roper. Men det er mye trening dit. Først etter at vi fikk ham har han aktivt trent på å ta kontakt med oss når vi går tur og sånt. Det er et langt stykke igjen å gå her.. Sånn er det bare!

[..Bjørnar..]

Ny info:

Nå har jeg ringt to veterinærer, begge anbefaler kastrering uavhengig av adferd. Nr. 2 tilbød dog ikke kastrering pga loven, men sa den var "romslig nok" til at de egentlig kunne gjort det. Hun var også veldig klar på at hun ville ha loven endret. Hundeskolen sentralt ville ikke anbefale kastrering, men hadde et kurs som kunne passe.

 

Føler jeg er omringet av selgere her jeg sitter og ringer rundt. Men da er det altså to praktiserende veterinærer som anbefaler kastrering av hunder som ikke skal avles på (helt konkret). De mente det var mest pga medisinske årsaker (testikkelkreft osv), og noe praktisk, men det praktiske vektla de ikke fordi det var muligheter for at det ikke hjelper.

 

Jeg blir helt svimmel av dette.

[granny]

Ny info:

Nå har jeg ringt to veterinærer, begge anbefaler kastrering uavhengig av adferd. Nr. 2 tilbød dog ikke kastrering pga loven, men sa den var "romslig nok" til at de egentlig kunne gjort det. Hun var også veldig klar på at hun ville ha loven endret. Hundeskolen sentralt ville ikke anbefale kastrering, men hadde et kurs som kunne passe.

 

Føler jeg er omringet av selgere her jeg sitter og ringer rundt. Men da er det altså to praktiserende veterinærer som anbefaler kastrering av hunder som ikke skal avles på (helt konkret). De mente det var mest pga medisinske årsaker (testikkelkreft osv), og noe praktisk, men det praktiske vektla de ikke fordi det var muligheter for at det ikke hjelper.

 

Jeg blir helt svimmel av dette.

Det forstår jeg godt, men ha i bakhodet at de faktisk selger en "vare" som de tjener gode penger på.. litt stygt sagt men slik er det... Jeg syne IKKE du skal gjennomføre noe du føler er helt feil, dette gjelder også under trening med hund. Sier en instruktør at du skal gjøre noe som strider mot det du tror på, så har du faktisk lov å si at du ikke ønsker å gjøre det!

Jeg synes ikke dine problemer er av en slik art at kasterering vil løse disse. Virker ikke som hunden stikker av for å finne tisper med løpetid, men helst gjør det fordi han enda ikke har lært innkalling og er litt usikker på det. Bruk en langline i starten, kall han inn, gi han godbit og send han ut igjen. Når han kommer til deg hver gang kan du prøve det samme uten båndet - gjerne på en inngjerdet plass. Snu deg gjerne fra han når du roper så han blir nysgjerrig og kommer for å se hva du har. Husk at det må være noe som er kjempegjevt å få da.. kan bruke en leke også hvis han liker det.

[..Bjørnar..]

Ja, jeg har null problem med å si imot instruktøren om det strider imot det jeg mener er rett, det er tross alt jeg som skal leve med hunden etterpå, ikke instruktøren.

 

Vi trener litt med langline, leik og moro så ofte som mulig for å prøve å trekke ham mer mot oss. Det gir resultater. Vi har en hage på omtrent 450 kvadrat (ikke inngjerdet. Enda.) hvor vi prøver å leike mest mulig, men det er omtrent 1000 ting som er mer interessante enn meg der ute. Vi er fremdeles der at vi må stappe en pølsebit opp i nesa hans for at han skal ense oss når det skjer noe annet.

 

Tips til fokustrening? Jeg løper i andre retningen, jeg fekter med leiker og godteri (holder meg på hans tempo så han ikke blir "sliten av meg"), prøver med hundefløyte og litt forskjellig. Når han har fokus kan det holde i en 15 sekunders tid, problemet er å få fokuset tilbake igjen. Dette kan virke litt OT, men dette "lovte" altså veterinæren at skulle bli bedre, som en bonus på toppen av de medisinske grunnene til å kastrere. Skal få ordnet en samtale eye to eye med en veterinær så jeg får pratet ut ordentlig om dette.

[Turtlis]

Dyrelegen har ingen garanti for hvordan hunden blir etter kastrering..

Kanskje du burde dra til en annen dlege?

[granny]

Ja, jeg har null problem med å si imot instruktøren om det strider imot det jeg mener er rett, det er tross alt jeg som skal leve med hunden etterpå, ikke instruktøren.

 

Vi trener litt med langline, leik og moro så ofte som mulig for å prøve å trekke ham mer mot oss. Det gir resultater. Vi har en hage på omtrent 450 kvadrat (ikke inngjerdet. Enda.) hvor vi prøver å leike mest mulig, men det er omtrent 1000 ting som er mer interessante enn meg der ute. Vi er fremdeles der at vi må stappe en pølsebit opp i nesa hans for at han skal ense oss når det skjer noe annet.

 

Tips til fokustrening? Jeg løper i andre retningen, jeg fekter med leiker og godteri (holder meg på hans tempo så han ikke blir "sliten av meg"), prøver med hundefløyte og litt forskjellig. Når han har fokus kan det holde i en 15 sekunders tid, problemet er å få fokuset tilbake igjen. Dette kan virke litt OT, men dette "lovte" altså veterinæren at skulle bli bedre, som en bonus på toppen av de medisinske grunnene til å kastrere. Skal få ordnet en samtale eye to eye med en veterinær så jeg får pratet ut ordentlig om dette.

Er han glad i mat? Begynn treningen inne med fløyte. Hver gang du gir mat gir du to korte støt i fløyta før du setter ned maten, dette uansett om han er der eller ikke. Etterhvert så kan du prøve deg når hunden er i et annet rom. To støt i fløya - kommer han styrtende for å få mat? Husk å ha noe skikkelig godt og gjør det gjerne når han er litt sulten. Funker dette 100 % hver gang så er tiden kommet til å prøve ute, MED line på først. To støt i fløyta - kommer han? Masse kos og ros og godbit. Mest effektive kan være matkoppen hvis han er glad i mat. Er han glad i dra leker og slikt så bruk gjerne det som ekstra belønning for å komme til deg slik at du er kjempemorsom. Hvis du lurer på hvorfor jeg bruker fløyte i steden for å rope (metoden blir den samme) så er det fordi han muligens ikke har noe negativt forbundet med fløyte, men det kan han ha med å bli ropt på hvis han har fått "juling" tidligere fordi han har stukket av og de da fikk lokket han til seg. En del "idioter" tror nemlig at hunder lærer av slikt. Når han kommer hver gang på fløyte (prøv det gjerne ut når han er opptatt med å snuse på noe.. men bruk da line slik at du gir et kort lite rykk i lina hvis han ikke reagerer så du får "tvunget" han ut av det han er oppatt av.)så er tiden kommet til å prøve ute når han er løs, gjerne da på kjent plass først. Altså ALLTID positivt å komme!

Endret 11. mars 2008 av granny

[mushi]

Når man trener innkalling er det viktig å bruke godbiter som er så og si det beste han veit. Pølse, vafler, lever etc. Kommer han når det er forstyrrelser rundt er det jul og bursdag på en gang! Da skjønner han at det er kulere å komme til deg enn å løpe bort å sjekke hva som er ett annet sted

[..Bjørnar..]

Dyrelegen har ingen garanti for hvordan hunden blir etter kastrering..

Kanskje du burde dra til en annen dlege?

 

Det var min umiddelbare tanke også. Er jo det jeg har hørt her og lest andre steder.

 

Er han glad i mat? Begynn treningen inne med fløyte. Hver gang du gir mat gir du to korte støt i fløyta før du setter ned maten, dette uansett om han er der eller ikke. Etterhvert så kan du prøve deg når hunden er i et annet rom. To støt i fløya - kommer han styrtende for å få mat? Husk å ha noe skikkelig godt og gjør det gjerne når han er litt sulten. Funker dette 100 % hver gang så er tiden kommet til å prøve ute, MED line på først. To støt i fløyta - kommer han? Masse kos og ros og godbit. Mest effektive kan være matkoppen hvis han er glad i mat. Er han glad i dra leker og slikt så bruk gjerne det som ekstra belønning for å komme til deg slik at du er kjempemorsom. Hvis du lurer på hvorfor jeg bruker fløyte i steden for å rope (metoden blir den samme) så er det fordi han muligens ikke har noe negativt forbundet med fløyte, men det kan han ha med å bli ropt på hvis han har fått "juling" tidligere fordi han har stukket av og de da fikk lokket han til seg. En del "idioter" tror nemlig at hunder lærer av slikt. Når han kommer hver gang på fløyte (prøv det gjerne ut når han er opptatt med å snuse på noe.. men bruk da line slik at du gir et kort lite rykk i lina hvis han ikke reagerer så du får "tvunget" han ut av det han er oppatt av.)så er tiden kommet til å prøve ute når han er løs, gjerne da på kjent plass først. Altså ALLTID positivt å komme!

 

Godt å se at det jeg gjør er det som blir anbefalt. Han kommer i hele huset på lyden fra fløyta. Opp i andre etasje, ned i stua igjen osv. Å gi hunden min juling kunne jeg ALDRI gjort. Fatter ikke at noen klarer sånt. Men tilbake til fløyta; ute er alt umulig. Napper i lina, løper litt rundt, ingen reaksjoner. Kastet en neve med digg ned på bakken rett ved der han snuste, men han enset ikke det engang! :!: Jeg bare dytter på med mer tålmodighet etterhvert som han sliter meg ned, jeg skal nok holde ut lenger enn han!

[granny]

Dyrelegen har ingen garanti for hvordan hunden blir etter kastrering..

Kanskje du burde dra til en annen dlege?

 

Det var min umiddelbare tanke også. Er jo det jeg har hørt her og lest andre steder.

 

Er han glad i mat? Begynn treningen inne med fløyte. Hver gang du gir mat gir du to korte støt i fløyta før du setter ned maten, dette uansett om han er der eller ikke. Etterhvert så kan du prøve deg når hunden er i et annet rom. To støt i fløya - kommer han styrtende for å få mat? Husk å ha noe skikkelig godt og gjør det gjerne når han er litt sulten. Funker dette 100 % hver gang så er tiden kommet til å prøve ute, MED line på først. To støt i fløyta - kommer han? Masse kos og ros og godbit. Mest effektive kan være matkoppen hvis han er glad i mat. Er han glad i dra leker og slikt så bruk gjerne det som ekstra belønning for å komme til deg slik at du er kjempemorsom. Hvis du lurer på hvorfor jeg bruker fløyte i steden for å rope (metoden blir den samme) så er det fordi han muligens ikke har noe negativt forbundet med fløyte, men det kan han ha med å bli ropt på hvis han har fått "juling" tidligere fordi han har stukket av og de da fikk lokket han til seg. En del "idioter" tror nemlig at hunder lærer av slikt. Når han kommer hver gang på fløyte (prøv det gjerne ut når han er opptatt med å snuse på noe.. men bruk da line slik at du gir et kort lite rykk i lina hvis han ikke reagerer så du får "tvunget" han ut av det han er oppatt av.)så er tiden kommet til å prøve ute når han er løs, gjerne da på kjent plass først. Altså ALLTID positivt å komme!

 

Godt å se at det jeg gjør er det som blir anbefalt. Han kommer i hele huset på lyden fra fløyta. Opp i andre etasje, ned i stua igjen osv. Å gi hunden min juling kunne jeg ALDRI gjort. Fatter ikke at noen klarer sånt. Men tilbake til fløyta; ute er alt umulig. Napper i lina, løper litt rundt, ingen reaksjoner. Kastet en neve med digg ned på bakken rett ved der han snuste, men han enset ikke det engang! :!: Jeg bare dytter på med mer tålmodighet etterhvert som han sliter meg ned, jeg skal nok holde ut lenger enn han!

En liten ting: Ikke kaste godbiter der han snuser - da belønner du dette! Han må se på deg for å få godbit. Har du trenet på kontakttrening når dere går lineføring? Hver gang han ser på deg så er det positvt og masse ros/godbiter. Tror mye av dette kommer bare dere blir litt mer innkjørt jeg og han forstår at det er du som finner på noe morsomt med han. Er han glad i ball? Bruk ball som belønning motsatt vei hvis han ser opp når du fløyter/roper. Lurt å ha flere baller da han vel sikkert ikke kommer tilbake til deg med den enda... Dette er også gøy å trene inn da... Er jo så mye gøy å gjøre sammen og etterhvert når han skjønner det så blir kontakten bedre også..