Hva skjer etter døden?

[tunefish]

hmm, hva skjer etter døden i følge din religion?

 

Tilt og game over !

 

Da er det akkurat slik du skal få det...

[Jimmy Pop]

Da er det akkurat slik du skal få det...

Jeg ser for meg at du er av den gode gamle delen av de kristne. Helt uten skrupler, ingenting annet enn bibelen aksepteres.

 

Jeg har også innsett, etter å ha lest denne tråden igjen, at å diskutere med deg er nytteløst.

[tunefish]

Da er det akkurat slik du skal få det...

Jeg ser for meg at du er av den gode gamle delen av de kristne. Helt uten skrupler, ingenting annet enn bibelen aksepteres.

 

Jeg har også innsett, etter å ha lest denne tråden igjen, at å diskutere med deg er nytteløst.

 

Det kommer da helt an på hva du mener med "ingenting annet enn bibelen aksepteres."

Selvsagt er det mye annet som er å sies enn det som er i Bibelen, men når noe totalt uten rotefeste i virkelighet går imot Bibelen, som jeg ser på som selve sannheten er det jo klart at jeg må reagere.

 

Det jeg mente med det utsagnet du refererte til, er som kanskje ikke mange forstod, at jeg tror at man dypest sett får det man tror på i denne sammenhengen.

Ikke at skal legge opp til noen matematisk formel i den sammenheng, i og med at det så totalt absolutt ikke er opp til meg hvem som blir frelst eller ikke. Men det må da virke logisk, selv for en ikke-troende, at en person som ikke vil ha noe med Gud å gjøre, får det som en vil, mens en som søker Gud og selv opplever at en finner Ham, da også får det som vedkommende vil.

I endetidsperspektiv vil jo dette si at om dommedag kommer, så vil de som avviste Gud få det som de ville, og dermed miste alle relasjoner til Gud. Mens de som søkte Ham og fant Ham vil fortsette å være med Ham.

 

Så det var altså det jeg mente med "Da er det akkurat slik du skal få det...!" Nemlig hans egen vilje til, og tro på, å bli game over, fordi han ikke vil ha noe med Gud å gjøre.

Høres da ikke dette logisk ut, selv for ikke-troende?

[Seian]

Ettersom det jeg tror, så tror jeg at man er i en tunnel og at det er et lys i enden, sånn som en annen sa. Men man kan motivere seg tilbake, liksom å snu også gå tilbake, spørs hvor tynt an man ligger. Hvis man har blitt skutt i hodet, tror jeg ikke at det går å gå tilbake. Etter alt det med tunnelen, blir vel man flyttet til et annet univers (eller en annen galakse).

Og der lever man som vanlig, og da har man glemt det forrige liv.

 

Uttrykk: "Og sånn går no' livene da".

 

Vel, det der er min tankegang, hva syns dere ?

[Manuel]

Tunefish: Så jeg kan skape min egen virkelighet etter døden? Jeg tror ikke på Gud, men tanken på et liv i "paradis" er fristende. Men hele tanken på at man må sleike kristendommen oppetter ryggen for å havne i himmelen frister ikke meg. Jeg kan ikke tilbe noe jeg ikke tror på!

 

Men det er mulig at man i det øyeblikket hjernen klikker at man får syner (gjelder også nær døden opplevelser), og disse synene tror jeg avhenger av hva man tror/forventer skal skje! Min teori (som jeg bare har luftet litt - ikke noe seriøst): Døden blir det man gjør det til! Man kan være ond eller snill - det spiller ingen rolle hvilken av delene (eller en mellomting for den saks skyld) - man vil likevel "se lyset" hvis man tror at det skal skje!

 

De fleste av oss finner tanken på "evig mørke" etter døden skremmende, og det er her, etter mitt syn, at religion kommer inn som en trøst (dog gjennom plikter, noe ganske mange prester utnyttet seg av). Men er det virkelig så farlig? Bryr jeg meg når jeg ikke kan tenke? Sanse? Se? Føle? Bryr jeg meg om noen sørger over min død? Nei.

[Jimmy Pop]

Bryr jeg meg om noen sørger over min død? Nei.

SysError: Jeg var meget enig i deg med hele innlegget der, bortsett fra en liten detalj. Og jeg har sitert.

 

Hvis du ikke bryr deg om det, så kan du heller ikke bry deg om at folk bryr seg om deg mens du er i live heller. Om folk sørger over ens død eller ei forteller litt om hvordan du har gjort det i din rolle som levende medmenneske, være seg venn, ektefelle eller annen familie.

 

Jeg håper folk sørger over min død, og for å være ærlig så håper jeg på å dø som noenlunde "ung", hvilket vil si helst før jeg fyller 80. Jeg vil selvsagt oppleve det å være pensjonert, men å være totalt uten kontroll over egen kropp virker ikke særlig fristende på meg, og jeg håper aktiv dødshjelp etter eget/familiens ønske blir innført.

 

 

Jeg tror at etter døden så opphører tiden, og man lever i en slags evig drømmeverden. Nei, forresten, det tror jeg ikke. Jeg har, som alle andre her på jord, ikke en anelse om hva døden bringer. Det er noe kun tiden vil vise...

[Manuel]

Bryr jeg meg om noen sørger over min død? Nei.

SysError: Jeg var meget enig i deg med hele innlegget der, bortsett fra en liten detalj. Og jeg har sitert.

 

Hvis du ikke bryr deg om det, så kan du heller ikke bry deg om at folk bryr seg om deg mens du er i live heller. Om folk sørger over ens død eller ei forteller litt om hvordan du har gjort det i din rolle som levende medmenneske, være seg venn, ektefelle eller annen familie.

 

Jeg håper folk sørger over min død, og for å være ærlig så håper jeg på å dø som noenlunde "ung", hvilket vil si helst før jeg fyller 80. Jeg vil selvsagt oppleve det å være pensjonert, men å være totalt uten kontroll over egen kropp virker ikke særlig fristende på meg, og jeg håper aktiv dødshjelp etter eget/familiens ønske blir innført.

 

 

Jeg tror at etter døden så opphører tiden, og man lever i en slags evig drømmeverden. Nei, forresten, det tror jeg ikke. Jeg har, som alle andre her på jord, ikke en anelse om hva døden bringer. Det er noe kun tiden vil vise...

Man bryr seg så lenge man lever, helt inn til ens siste åndedrag. Men jeg sitter ikke på bakerste benk i min egen begravelse (hva skal man med det egentlig?) og ser de andre sippe mens presten holder den klassiske "han var så snill" talen (hva hvis jeg var en sadistisk øksemorder som likte å steke folk før jeg parterte dem?).

 

Når jeg er død, så er det meg likegyldig hva de levende synes om jeg. Når jeg er levende så bryr det meg....

[Rob3rt]

Etter døden så blir jeg født på ny i ett eller annet form for livs-vesen

[tunefish]

Tunefish: Så jeg kan skape min egen virkelighet etter døden?  

Eh... nei...? Klarte du virkelig å tolke noe sånn ut av det jeg skrev?

Poenget mitt var at jeg tror det finnes to utganger på livet, og at man får den av utgangene man setter sin lit til.

Jeg setter min lit til at Jesus døde en gang for alle på korset, og at den eneste måten jeg kan unngå evig liv på er å miste troen på dette.

 

Jeg tror ikke på Gud, men tanken på et liv i "paradis" er fristende. Men hele tanken på at man må sleike kristendommen oppetter ryggen for å havne i himmelen frister ikke meg. Jeg kan ikke tilbe noe jeg ikke tror på!

 

Merkelig syn folk har på kristendommen må jeg si...

Det er visst utrolig mange som tror at gjerningene sine avgjør om man blir frelst eller ikke, så til dere som måtte ha oppfattet det slik:

Glem det! Et menneske vil aldri kunne gjøre seg fortjent til evig liv på egenhånd. Det å være frelst har ingenting med hva man selv gjør eller ikke gjør. Det å være frelst er å sette sin lit til at det Jesus gjorde på korset holder som betaling for all den dritten vi selv gjør her på jorda.

 

 

De fleste av oss finner tanken på "evig mørke" etter døden skremmende, og det er her, etter mitt syn, at religion kommer inn som en trøst (dog gjennom plikter, noe ganske mange prester utnyttet seg av).  

Hvor har du dette fra?

Les det jeg har skrevet ovenfor.

Hvis du setter plikter ovenfor deg selv (eller andre) som en betingelse for å være kristen, så tror du ikke lenger på det Jesus gjorde på korset, og da har du dermed satt deg utenfor frelsen ved å stole på egne gjerninger.

Oppsummering:

Man kan ALDRI gjøre seg fortjent til noe ovenfor Gud. Det eneste du kan gjøre er å ta imot gaver. Og den største gaven er hva Jesus gjorde på korset.

Det eneste man selv kan gjøre er å godta gaven, eller forkaste den.

 

Jeg har sagt ja takk.

Valget er deres.

[Jimmy Pop]

Merkelig syn folk har på kristendommen må jeg si...

Det er visst utrolig mange som tror at gjerningene sine avgjør om man blir frelst eller ikke, så til dere som måtte ha oppfattet det slik:

Glem det! Et menneske vil aldri kunne gjøre seg fortjent til evig liv på egenhånd...

Tunefish, du har endelig fått meg overbevist. Totalt og fullstendig overbevist.

 

Jeg er overbevist over at det ikke finnes en god Gud som vil lage slike "regler".

Så:

[*]Dere tror på feil Gud.

[*]Guden deres er ond

[*]Det finnes ingen Gud

[*]Dere har misforstått

 

Hvem i alle dager vil si at ens gjerninger ikke avgjør om man kommer til himmels eller ei? Er det ikke det alt går ut på? Å være snill å grei, fremfor å leve etter bibelen? Var det liksom ikke det Jesus Kristus ble så sinna på Fariseerne for?

[tunefish]

Merkelig syn folk har på kristendommen må jeg si...

Det er visst utrolig mange som tror at gjerningene sine avgjør om man blir frelst eller ikke, så til dere som måtte ha oppfattet det slik:

Glem det! Et menneske vil aldri kunne gjøre seg fortjent til evig liv på egenhånd...

Tunefish, du har endelig fått meg overbevist. Totalt og fullstendig overbevist.

 

Jeg er overbevist over at det ikke finnes en god Gud som vil lage slike "regler".

Så:

[*]Dere tror på feil Gud.

[*]Guden deres er ond

[*]Det finnes ingen Gud

[*]Dere har misforstått

 

Hvem i alle dager vil si at ens gjerninger ikke avgjør om man kommer til himmels eller ei? Er det ikke det alt går ut på? Å være snill å grei, fremfor å leve etter bibelen? Var det liksom ikke det Jesus Kristus ble så sinna på Fariseerne for?

 

Tvert imot min kjære venn.

Det Jesus ble så sinna på fariseerne for var deres fromhetstenkning.

Eller høyepåpæra-faktor om du vil.

Fariseerne og de skriftlærde ble av Jesus oppfattet akkurat som dere oppfatter oss kristne idag;

Hovne bleier som tror de er så mye bedre enn alle andre.

 

Og ja, ens gjerninger er IKKE avgjørende for om man blir frelst eller ikke.

Til og med de fleste ikke-kristne har vel en eller annen gang hørt Johannes 3,16:

 

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

 

Det står altså IKKE: "...for at hver den som har vært snill og grei, ikke skal gå fortapt..."

 

Gjerningene kommer som en naturlig og takknemlig følge av at du innser at frelsen er en vanvittig gave som du bare kan motta, og ikke gjøre deg fortjent til.

[Jørgen Sørheim]

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

 

går det greit hvis jeg bare tror at fyren eksisterte? altså, det er godt mulig at det var en grepa kar som het Jesus som eksisterte rundt år 0..

 

får jeg evig liv nå? får jeg, får jeg? *hoppe og sprette rundtomkring*

[Jimmy Pop]

Tvert imot min kjære venn.

Det Jesus ble så sinna på fariseerne for var deres fromhetstenkning.  

Eller høyepåpæra-faktor om du vil.

Fariseerne og de skriftlærde ble av Jesus oppfattet akkurat som dere oppfatter oss kristne idag;

Hovne bleier som tror de er så mye bedre enn alle andre.

HMm.. Mente at Jesus sa at de måtte slutte å følge bibelen (les:GT) etter punkt å prikke, fordi at den ikke var bra for menneskene, og jeg kan sitere mange fine vers fra GT som er ganske umenneskelige, hvis det er ønskelig.

Og ja, ens gjerninger er IKKE avgjørende for om man blir frelst eller ikke.

Til og med de fleste ikke-kristne har vel en eller annen gang hørt Johannes 3,16:

 

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Og dette vil du gå med på? At dine medmennesker ikke trenger å elske sin neste som seg selv, men likevel kan komme til himmels?

 

Da liker jeg bedra Kardemommebyloven.

Det står altså IKKE: "...for at hver den som har vært snill og grei, ikke skal gå fortapt..."

 

Gjerningene kommer som en naturlig og takknemlig følge av at du innser at frelsen er en vanvittig gave som du bare kan motta, og ikke gjøre deg fortjent til.

Dette forekommer for meg som uforståelig. Kristendommen skal jo være en bra ting. Skal beskytte menneskene fra andre medmennesker. Trodde det var det som var meningen med kristendommen, jeg.

Nå er jo hele innholdet blitt innsnevret til:

"Tro på Jesus, eller dø en pinefull død og brenn for alltid i Helvete"

[tunefish]

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

 

går det greit hvis jeg bare tror at fyren eksisterte? altså, det er godt mulig at det var en grepa kar som het Jesus som eksisterte rundt år 0..

 

får jeg evig liv nå? får jeg, får jeg? *hoppe og sprette rundtomkring*

 

At det levde en kar ved navn Jesus i Israelsområdet for ca 2000 år siden er historisk bevist, så det er selvsagt ikke der det ligger.

Det er jo ikke noe poeng i å motsi dette faktumet.

Poenget ligger jo i om du tror at denne mannen faktisk var Guds sønn, og at Han døde for å gjøre oss rettferdige overfor Gud.

[tunefish]

HMm.. Mente at Jesus sa at de måtte slutte å følge bibelen (les:GT) etter punkt å prikke, fordi at den ikke var bra for menneskene...

 

Skjønner at det kan leses på den måten hvis man ikke ser hva Jesus egentlig snakker om.

Først: Jesus sier i Luk 16:17:

 

"Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd."

 

Altså er det ikke snakk om en opphevelse av lovene, men en oppfyllelse av loven.

Jesus tok et oppgjør med de menneskene som stolte på sine egne gjerninger, mens de egentlig burde søke tilflukt hos Gud.

Les Luk 18:v9-14 (F.eks. på bibelen.no) så ser du litt av hva Han mente.

 

 

Og dette vil du gå med på? At dine medmennesker ikke trenger å elske sin neste som seg selv, men likevel kan komme til himmels?

 

Å elske sin neste som seg selv er et ideal vi mennesker aldri vil kunne klare å holde så lenge vi lever på denne jorda.

I bergprekenen (matt kap 5) sier Jesus hvordan et menneske egentlig skal leve. Det Han sier finner vi fort ut av at vi umulig kan klare å holde.

Så det Han også viser oss i denne prekenen er at vi aldri kan klare å være så snille og gode at vi gjør oss "fortjent" til evig liv.

 

Så ja, selvfølgelig vil jeg godta at mine medmennesker ikke klarer å elske sin neste som seg selv, og likevel få evig liv.

For jeg klarer det neppe noe bedre enn dem.

 

 

Dette forekommer for meg som uforståelig. Kristendommen skal jo være en bra ting. Skal beskytte menneskene fra andre medmennesker. Trodde det var det som var meningen med kristendommen, jeg.

Nå er jo hele innholdet blitt innsnevret til:

"Tro på Jesus, eller dø en pinefull død og brenn for alltid i Helvete"

 

Det etiske (hva som er rett og galt, snilt og slemt, ondt og godt) er bare EN del av hva kristendommen går ut på.

Og som kristne så er det viktig at vi viser hva vi tror på og hvem vi representerer. Så den etiske delen er jo veldig tydelig i bibelen med tanke på hvordan vi skal forholde oss til vår neste.

Men dette er altså bare én del av det hele.

Hadde dette vært det eneste som hadde med kristendommen å gjøre så hadde det jo ikke vært annet enn en litt mer sofistikert kardemommelov.

 

Den andre delen gjelder jo ditt forhold til Gud.

Gjerninger alene er selvsagt vel og bra, men det er altså ikke disse eller mangelen på disse, som avgjør din frelse.

Paulus forklarer det i Ef 2:8:

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg."

 

Og når du så har mottatt troen, så skal jeg love deg at du blir et annet menneske, og vil se annerledes på verden. Og gjerningene VIL komme som en FØLGE av at du er frelst, og ikke som et kriterium for frelsen i seg selv.

[Petrvs Romanvs]

Bibelen inneholder et brev som Ap. Paul skrev til de kristne i byen Korinth, hvor Paul hadde grunnlagt en kirke på hans første besøk. De kristne ved denne kirken var delt grunnet noen "falskes" lære som hadde infiltrert kirken. Paul bruker falsk stolthet ved å skryte av seg selv og fortelle at han er mer kvalifisert fordi han engang ble steina, og hadde en nær døden opplevelse. 2.Kor.12:1-4.(Sier noe slikt som at han på et unikt sett ble berørt av Gud osv...)

 

Pauls apokalyspe som er en gnostisk tekst omhandler hva som skjer etter døden, når sjelen blir dømt. Denne boka ble vel redigert bort slik at datidens hellige menns egoer kunne fråtse seg i det faktum at frelse bare kom gjennom dem som Jesus representanter på Jorda. Slik kunne de lett kontrollere massene, og kirkens propaganda-ministeri proklamerte at frelse bare var oppnåelig gjennom deres ritualer og presteskapet. Frelse ved personlig mystisk erfaring adskilt fra den organiserte kirke ble betegnet som kjettersk, noe som Jesus desverre ikke kunne si så mye imot...

[LeD]

At det levde en kar ved navn Jesus i Israelsområdet for ca 2000 år siden er historisk bevist, så det er selvsagt ikke der det ligger.

Det er jo ikke noe poeng i å motsi dette faktumet.

 

Dette er ikke riktig. Det er hverken bevist eller motbevist at Jesus virkelig har levd. Det beviset du sannsynligvis har blitt presentert, er skriftene til den jødiske historikeren Josefus. Til og med sterkt troende kristne forskere har innsett at Jesus-sitatene fra Josefus er redigert, eller i verste fall innskrevet senere av kristne. Seriøse kristne Jesus-forskere bruker ikke lenger Josefus som kilde, og hevder ikke at det er helt sikkert at Jesus har levd. (Her kan du lese mer.)

 

Det er ikke mulig å motbevise at Jesus kan ha levd. Men det er heller ikke så smart å hevde at det er et uomtvistelig faktum; i hvert fall hvis man ønsker å bli tatt seriøst.

 

(Godtar du "bevisene" for at Jesus har levd, men ikke bevisene for at evolusjonsteorien er et faktum, har det nok mest å gjøre med hva du ønsker at skal være fakta...)

 

Jeg ville ikke hatt noen problemer med å akseptere dokumentasjon på at Jesus har levd. Det har jo lite å gjøre med om han var Guds sønn, og hva som skjer etter døden...

 

LeD

[tunefish]

Jesus er mer historisk bevist enn keiser Nero og diverse mange andre historiske personer som alle tar for god fisk i historietimene, så jeg gidder ikke engang å bruke tid på å argumentere for noe så selvsigende.

 

Sett deg litt mer inn i fakta før du uttaler deg.

Prøv for eksempel her:

http://www.sonic.net/sentinel/naij3.html

[LeD]

Sett deg litt mer inn i fakta før du uttaler deg.

Prøv for eksempel her:

http://www.sonic.net/sentinel/naij3.html

 

Ikke noe på den siden som jeg ikke har lest før. Har du lest informasjonen jeg linket til? Eller nøyer du deg nok en gang med de "fakta" du liker best?

 

I kilden din brukes den nevnte Josefus som "bevis". Selv alle kristne (seriøse) Jesus-eksperter er enige om at denne kilden er forfalsket. Dette må du selvsagt undersøke nærmere, dersom du ikke tror meg.

 

Jeg avventer din dokumetasjon på at romerske keisere som Nero er dårligere dokumentert enn Jesus. Eller er dette også bare et "fakta" du har fått presentert, og ikke ønsket å sjekke bedre opp, siden det hørtes så flott ut?

 

Det er selvsagt ikke riktig--Vi har bøttevis av dokumenter som omhandler keiser Nero, samt statuer, mynter, etc. Det finnes et par omstridte historiske kilder som omtaler Jesus. Ellers finnes bare senere kilder som omtaler de kristne. Det er faktisk merkelig mange historikere som ikke nevner et ord om Jesus; og de ville ha nevnt folk som vekket opp døde og tryllet fram mat til 5000...

 

Jeg påstår ikke at Jesus ikke har levd, men det er ikke "selvsigende" og uomtvistelig bevist at han har gjort det. Det er rett og slett ikke nok informasjon til å trekke noen konklusjon.

 

Det er helt greit at du tror på Jesus og et liv etter døden. Men din omgang med "fakta" skremmer meg. (Du burde kanskje rekruttere Mohammed al-Sahaf til menigheten? )

 

LeD

[tunefish]

Bibelen inneholder et brev som Ap. Paul skrev til de kristne i byen Korinth, hvor Paul hadde grunnlagt en kirke på hans første besøk. De kristne ved denne kirken var delt grunnet noen "falskes" lære som hadde infiltrert kirken. Paul bruker falsk stolthet ved å skryte av seg selv og fortelle at han er mer kvalifisert fordi han engang ble steina, og hadde en nær døden opplevelse. 2.Kor.12:1-4.(Sier noe slikt som at han på et unikt sett ble berørt av Gud osv...)

 

Jeg hadde virkelig håpet og trodd at du ville holdt deg for god til å trekke ut halvsetninger rundt omkring i bibelen og sette sammen til din egen lille historie for å motsi Bibelen, istedet for å se på helheten i hva du leser.

 

Les HELE 2.kor 12:1-10 du...!

 

Det Paulus snakker om i teksten du referer til, er et syn han hadde, og har ingenting med at han ble steinet å gjøre...

Han sier dessuten flere steder i samme avsnitt at han bare ønsker å rose seg av sin egen svakhet, fordi han vet at selvros er uten verdi.

(Som han også selv skriver i første setning, noe du selvsagt unnlot å skrive...)

 

Ser egentlig ikke noe poeng i noe av det du skriver her?

Hva vil du fram til?

 

Pauls apokalyspe som er en gnostisk tekst omhandler hva som skjer etter døden, når sjelen blir dømt. Denne boka ble vel redigert bort slik at datidens hellige menns egoer kunne fråtse seg i det faktum at frelse bare kom gjennom dem som Jesus representanter på Jorda. Slik kunne de lett kontrollere massene, og kirkens propaganda-ministeri proklamerte at frelse bare var oppnåelig gjennom deres ritualer og presteskapet. Frelse ved personlig mystisk erfaring adskilt fra den organiserte kirke ble betegnet som kjettersk, noe som Jesus desverre ikke kunne si så mye imot...

 

Sorry, men det du sier her er rent tøv.

 

Det du beskriver er jo en katolsk holdning som jeg tar helt avstand fra.

Mennesker skal ikke fremstå som frelsesgivere på Guds vegne.

Intet menneske kan derfor proklamere at det ikke finnes frelse utenfor kirken som instutisjon. (Jamfør katolisismen.)

Frelsen gis ved tro på Jesu gjerning på korset som gyldig for seg.

Ingenting annet gjelder.

 

Du har tydeligvis mye kunnskaper, men dessverre lite visdom til å sette kunnskapen i sammenheng og forstå hva du egentlig snakker om.