Hva skjer etter døden?

[tunefish]

Alt blir svart. Men en vil ikke vite at det er svart fordi en er ikke levende! Du bare slutter og eksistere. Og ikke se på det som en vondt ting (vel, selve det å dø er kanskje ikke behagelig), man ligger ikke i svarte hullet der, kjeder seg og lurer på når pokker noe skal skje Er redd for å dø, men ikke for døden.

 

Tror du seriøst vi bare er her på jorda i ca 80år.. Så dør vi og that's it?

Tenk så meningsløst alt blir da?

Hadde jeg trodd noe sånt, hadde jeg gått inn i en dyp depresjon tror jeg,

for hva har vi da å leve for?

Sier ikke at vi ikke skal gjøre det beste ut av det livet vi har her på jorda, men gakk så stusselig hvis dette er alt da?

 

Tror du virkelig Gud skapte verden og oss bare for å la oss gå til grunne etter ca 80 menneskeår?

I don't...

[tunefish]

Ja, men hva er det som skjer med oss (skjelen)?

Sover vi, eller hva skjer? forslag anyone?

 

sjelen er ikke noe annet enn signaler i hjernen din. Og hjernen består mest av fett. Og som kjent så råtner fett. Ergo så blir sjelen (eller tankelivet) også til planteføde.

 

Så da blir din påstand at mennesker kun er intelligente dyr, og at vår intelligens er det eneste som skiller oss fra dem?

Vår sjel og vår forstand er to forskjellige ting må du huske...

[tunefish]

Og ja, jeg bryr meg om dere... Selv om dere gir F i meg...

 

hykler!

 

La meg ta et sitat:

"Flisen i din finger volder deg mer smerte og uro enn tusener av menneskers død"

 

Man er seg selv nærmest.

 

Og hvor har du så hentet dette sitatet fra?

Kan ikke finne det i bibelen.

At alle mennesker er seg selv nærmest kommer man dessverre ikke unna nei. Spørsmålet er om du ønsker å gjøre ditt beste for å sette andre høyere enn deg selv.

Og det er noe jeg ønsker, selv om det selvsagt er svært vanskelig til tider.

[tunefish]

man råtner, blir spist opp av mark, og blir til jord. å tro noe annet, er teit.

 

Er forsåvidt enig her. Men hva om man i det eksakte øyeblikk man dør, mister alt som heter tidsbegrep, fordi man ikke lenger sanser noe utenfor kroppen(ser, hører, osv.)? Hvis dette er tilfelle, vil dette ene punktet i tid virke uendelig.

I virkeligheter eksisterer begrepet til fordi vi oppfatter de tre dimensjonene som er rom. Det tar "tid" å bevege i disse dimensjonene. I det man er død(men ikke hjernedød) og ikke føler, ser, hører, smaker eller lukter noe vil kanskje disse dimensjonene(rom) opphøre og dermed vil tid opphøre også.

Vi hører jo stadig om "near death experienses" der folk sier at i løpet av ett ubeskrivelig lite øyeblitt, som virker heeelt uendelig, gjennlever personen hele livet sitt. Hvis vi anntar at dette skjer når men dør vil man "leve for evig". Det er veldig abstrakt tenking, men det er egentlig ganske logisk. Hvis du blir kuttet av fra alle sansene dine og opplever ett ufattelig lite øyeblikk som uendelig, vil du jo føle att du lever evig lenge i det lille øyeblikket.

Sikkert mange som er uenige, men dette forklarer jo kanskje hvorfor nesten alle de store religionene tror på evig liv. Det er jo også mulig at i dette umålbart lille øyeblikket vil alt være slik du ønsker at det skal være, og det forklarer jo hele "tilgivelse/helvete" saken. Hvis folk opplever det de i løpet av livet tror de vil oppleve vil jo alle religiøse oppleve det religionen deres sier om etterlivet. Naturlighvis vil bare mennesker som har opplevd "near death experienses" ville kunne fortelle om det.

Litt av en teori må jeg si.

Hvis jeg setter min tro til side, så kan jeg på en måte forstå hva du prøver å si, men synes likevel det ikke høres helt logisk ut.

Hvilken personlighet er det som skulle kunne oppleve dette opphøret av tid som virker som en evighet?

Og et slikt syn vil jo tilsi at det ikke er vi selv som opplever denne evigheten, men at det nærmest bare er en projeksjon av våre siste hjernebølgeaktiviteter.

Kort sagt blir dette litt for "matrix" og far out føler jeg.

Når så det er sagt så tror jeg ikke vi burde kun fokusere på logikk når det gjelder evig liv-spørsmålet. For evig liv er tross alt ikke så logisk.

Dette vil alltid gå på tro.

 

Til sist vil jeg si at jeg ikke avviser eller missliker troende, men jeg missliker sterkt alle de grusomme tingene som er gjort/gjøres i forskjellige religioners navn! Jeg mener også at religionene er flere totalt utdaterte forsøk på å forklare vår eksistens, fra en tid da ingen visste noe. Religionene gjemmer seg bak ordene: "Guds veier er uransakelige...". Hva skal dette være?

 

Er fullt ut enig med deg at jeg forkaster ALLE onde ting som gjøres i religioners navn.

Men som kristen så nekter jeg å bli satt i denne båsen, fordi jeg ikke er religiøs! Jeg tilhører ikke en religion!

Ingenting jeg gjør kan gjøre meg fortjent til verken frelse eller fortapelse,

annet enn å TRO!

Religiøsiteten ødelegger for troen fordi denne innbiller menneskene om at dets gjerninger og handlinger kan redde dem! Hvilket er FEIL!

 

Alle spørsmål jeg har spurt hittil i mitt liv har jeg gjennom vitenskap, altså beviste fakta, fått svar på. Dette kommer fra en grubler/tenker, så det er ikke så rent lite jeg har lurt på opp gjennom.

 

Det er veldig bra at du er en tenker/grubler og at du prøver å finne ut av livets mysterier, gjerne gjennom vitenskapen.

Men jeg kan love deg at med troen i tillegg, som jeg har, så får man et mye større og utfyldende perspektiv på alt!

Vitenskapen settes i en sammenheng og ikke som en motsetning!

 

Den siste setningen var jeg forøvrig veldig fornøyd med!

[Gjest Slettet-QqZexW9o]

Når man dør så ER man dø. Enkelt og greit

[tunefish]

Når man dør så ER man dø. Enkelt og greit  

 

Da er hele vår eksistens uten verdi.

Da er vi kun intelligente dyr, som resultat av milliarder på millarder med tilfeldigheter. Det gir rett og slett ingen mening.

[Gibson]

hmm, hva skjer etter døden i følge din religion?

 

Du kan jo spørre farfaren min, han døde i natt...

[smetho]

Alt blir svart. Men en vil ikke vite at det er svart fordi en er ikke levende! Du bare slutter og eksistere. Og ikke se på det som en vondt ting (vel, selve det å dø er kanskje ikke behagelig), man ligger ikke i svarte hullet der, kjeder seg og lurer på når pokker noe skal skje Er redd for å dø, men ikke for døden.

 

Tror du seriøst vi bare er her på jorda i ca 80år.. Så dør vi og that's it?

Tenk så meningsløst alt blir da?

Hadde jeg trodd noe sånt, hadde jeg gått inn i en dyp depresjon tror jeg,

for hva har vi da å leve for?

Sier ikke at vi ikke skal gjøre det beste ut av det livet vi har her på jorda, men gakk så stusselig hvis dette er alt da?

 

Tror du virkelig Gud skapte verden og oss bare for å la oss gå til grunne etter ca 80 menneskeår?

I don't...

 

1) Gud skapte oss ikke. Gud er et påfunn menneskene har skapt for å trøste seg, og å ha en fornemmelese av at det finnes noe større og bedre enn oss i denne verden (slik at du skal slippe å gå inn i den depresjonen din).

 

2) Hadde du oppnådd noe mer som menneske om du hadde levt i 1000 år.

 

3) Livet er meningsløst. Hadde vi hatt en grunn til å være her så burde dnene guden kanskje ha opplyst oss om dette slik at vi ikke kasta vekk så forbanna mye tid

 

Så spørsmål til deg tunfisk:

Er vi noe forskjellige fra dyr? Har dyr en mening med livet? Vi er jo dyr vi!

 

PS. Ville du levd mer enn 80 år+-? Tror de mange føler de har gjort sitt her på jorden, og hva med sykdom og alle problemene som alderdom fører med seg?

[tunefish]

1) Gud skapte oss ikke. Gud er et påfunn menneskene har skapt for å trøste seg, og å ha en fornemmelese av at det finnes noe større og bedre enn oss i denne verden (slik at du skal slippe å gå inn i den depresjonen din).

 

Gud er ikke bare en fornemmelse og en liten anelse vi har i bakhodet.

Hadde det vært det, kunne jeg saktens vært enig.

Men Gud åpenbarer seg for oss her på jorda hver dag, og har selv kommet til jorda.

Da går det ikke lenger på fornemmelser og tom trøst.

 

2) Hadde du oppnådd noe mer som menneske om du hadde levt i 1000 år.

 

Nei... ikke om det etter det var svart som blekk.

Poenget er at vi har valget mellom evig liv og evig fortapelse.

Men om man velger å overse dette og innbille seg selv at de 80 årene vi har her på jorda er alt, så er dette et valg man må stå for.

 

3) Livet er meningsløst. Hadde vi hatt en grunn til å være her så burde dnene guden kanskje ha opplyst oss om dette slik at vi ikke kasta vekk så forbanna mye tid

 

Det er jo akkurat det han har gjort, menneske!!

Han HAR åpenbart seg for menneskene og Han ønsker å ha kontakt med oss! Han sitter ikke oppi skyene og lar oss være for oss selv, og dømmer oss til evig pine hvis vi ikke finner ut av oss selv at Han er til!

 

Så spørsmål til deg tunfisk:

Er vi noe forskjellige fra dyr? Har dyr en mening med livet? Vi er jo dyr vi!

 

Om vi er forskjellige fra dyr? Ja, punktum.

Dyrene og hele jorden er underlagt oss mennesker.

 

1mos kap9:

"Frykt og redsel skal de kjenne for dere, alle dyrene på jorden, alle fuglene under himmelen, alt som rører seg på marken, og alle fiskene i havet; dere skal ha makt over dem. Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. Likesom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette"

 

 

PS. Ville du levd mer enn 80 år+-? Tror de mange føler de har gjort sitt her på jorden, og hva med sykdom og alle problemene som alderdom fører med seg?

 

Hvis spørsmålet ditt er om jeg ville levd mer enn 80 år+- her på jorda, så er svaret nei. Det holder i massevis, mye på grunn av det du sier om sykdom og diverse annet dritt som er uunngåelig i høy alder.

Men mest fordi jeg da vil være så dritt lei av denne verdenen som er så full av krig, hat og elendighet, og at jeg vet at jeg har så mye bedre å se fram til...

[PlastBox]

Til alle med-ikke-religiøse folk:

Dette er ikke noen vits! Det leder ingen vei! Uansett hva vi sier og beviser vil disse menneskene, disse sauene, fortsatt klenge seg fast til troen som "redder" dem fra det faktum at er man død, så er man død. Det er jo svært forståelig at folk sliter med tanken på å forsvinne, men nå er det jo det man gjør. Vi er dyr, som av diverse grunner har utviklet intelligens, skkurat som andre dyr kan klatre bedre, løpe fortere og er mye sterkere enn oss.

 

Til de som tror vi er så unike fordi vi tenker: flere arter av aper kan lære seg både lesing, skriving(på pc), tegnspråk, problemløsning(!), og mye mer, og senere forskning viser at enkelte pappegøyearter faktisk kan læres ordassosiasjon. Altså kan de forstå hva du ber dem gjøre, hvis de er lørt opp til det.

 

Jeg sier ikke at vitenskapen har alle svarene enda, men det er søren meg ikke lenge til. Og jeg gjenntar, religionene er forklaringer(eller trøstehistorier, om du vil) fra nyskjerrige grublere som levde tusner av år tilbake. Bare se på Sokrates. Han levde ikke for så kjempelenge tilbake, og bare se på alt det rare han hadde for seg...

[tunefish]

Til alle med-ikke-religiøse folk:

Dette er ikke noen vits! Det leder ingen vei! Uansett hva vi sier og beviser vil disse menneskene, disse sauene, fortsatt klenge seg fast til troen som "redder" dem fra det faktum at er man død, så er man død. Det er jo svært forståelig at folk skiter med tanken på å forsvinne, men nå er det jo det man gjør. Vi er dyr, som av diverse grunner har utviklet intelligens, skkurat som andre dyr kan klatre bedre, løpe fortere og er mye sterkere enn oss.

Du burde kanskje heller la valget om å gjøre seg opp en mening være opp til dem som leser dette, og holde deg til ditt eget valg?

 

 

Til de som tror vi er så unike fordi vi tenker: flere arter av aper kan lære seg både lesing, skriving(på pc), tegnspråk, problemløsning(!), og mye mer, og senere forskning viser at enkelte pappegøyearter faktisk kan læres ordassosiasjon. Altså kan de forstå hva du ber dem gjøre, hvis de er lørt opp til det.

 

Det var ikke intelligensen jeg siktet til da jeg sa at mennesker er forskjellige fra dyr. For intelligens har jo alle arter, hver i sin porsjon.

Men å si at vår overlegne intelligens er det eneste som skiller oss fra dyrene, det er DET jeg er imot.

Da forsvinner jo også menneskeverdet helt! Da er vi ikke mer verdt enn dyrene! For vi måler vel ikke menneskeverd i intelligens?

 

 

Jeg sier ikke at vitenskapen har alle svarene enda, men det er søren meg ikke lenge til. Og jeg gjenntar, religionene er forklaringer(eller trøstehistorier, om du vil) fra nyskjerrige grublere som levde tusner av år tilbake. Bare se på Sokrates. Han levde ikke for så kjempelenge tilbake, og bare se på alt det rare han hadde for seg...

 

Om vitenskapen finner alle de naturvitenskapelige svarene,

så er det likevel fortsatt bare en liten del av helheten.

Hvor mange ganger skal jeg si det:

Kristendommen motstrider IKKE vitenskapen, den setter den bare inn i et større helhetlig perspektiv.

[bjaa]

Tunefish, du er fader meg flink til å skrive!

[tunefish]

Tunefish, du er fader meg flink til å skrive!

 

Takk! :smile:

Men det er faktisk ikke jeg som skriver dette av meg selv, men Den Hellige Ånd som virker i meg!

Hadde aldri i verden klart å svare på alle disse tingene på egenhånd! :-?

Er dessverre ikke noe skolelys av meg... men det er godt å vite at man kan brukes av Gud likevel!

[Archangel]

Spekulasjoner er vel og bra det , men er det en ting som er sikkert saa er det jo at vi alle skal doe .

 

Med andre ord vi finner det ut med tiden allikevel , mer er det ikke aa si for meg

[tunefish]

Spekulasjoner er vel og bra det , men er det en ting som er sikkert saa er det jo at vi alle skal doe .

 

Med andre ord vi finner det ut med tiden allikevel , mer er det ikke aa si for meg

 

Jepps, vi skal alle dø!

Men hva som skjer med oss etter denne døden, bestemmer vi i dette livet,

det er det du må huske!

[Olsenhower]

Mye fiksfakseri å lese her, ja.

Ganske provoserende å lese at enkelte allerede er skråsikre på hva som vil inntreffe etter døden. Jeg har diskutert dette veldig med venner på sene nattestider, uten at vi har blitt så veldig mye klokere av det.

At menneskene står over andre dyr på jorden er vel også ganske arrogant holdning? Mennesket er jo som kjent et pattedyr, som i løpet av evolusjonen har utviklet seg til en dominerende rase på jorden. Kan ikke forstå hvorfor man skal være så naiv at man ikke kategoriserer mennesket som et dyr. Om noen millioner år er kanskje menneskerasen utryddet, kanskje andre livsformer har vokst seg dominerende. Kanskje vi har utviklet oss til "gudelignende" skapelser selv? Kanskje vi har forlatt troen på guder, og heller stoler på oss selv og nytter menneskets potensiale til det fulle, istedenfor å la religionen ligge som en kjetting rundt foten.

 

Det må være vanskelig for en troende å kunne fantasere om hvordan universet fungerer. Ja, man lever i 80 år, dør og slutter å eksistere. Hvorfor skulle lille jeg ha noe å si i det store bildet? Jeg, en liten mann i et lite land, på en liten klode, i et lite solsystem i en liten galakse i et uendelig(?) stort univers. Ja, tenk så fælt å tro at det ikke er noen mening med min tilstedeværelse. Hva skulle nå det være? Har en maur noen mindre grunn for sin tilstedeværelse, bare fordi den har betraktelig mindre hjerne enn meg? Jeg er en biologisk skapning som lever i et samfunn med andre biologiske skapninger. Jeg ser ikke forskjellen på mitt liv og denne stakkars maurens liv, for å sette det litt på spissen.

 

At man skal komme til himmelen og vandre med Jesus ser jeg på som totalt absurd. Da får vel alle de andre livsformene i universet vandre der oppe de også da? Eller har de en annen gud kanskje?

Nei, hjelp! Kan det finnes mange andre guder? Hvor mange guder da?

Hvor mange sivilisasjoner finnes der ute i universet? 1 milliard? 1 billiard? Det vet vi selvsagt ikke, men det er grunn til å tro at disse andre sivilisasjonene i løpet av sin historie har hatt sine egne former for guder, hvorfor er menneskets gud(er) de(n) rette?

Når menneskerasen en gang i fjern framtid får kontakt med utenomjordisk liv, intelligent vel og merke, vil nok selvmordsraten gå opp betraktelig.

 

Jeg tror ikke på noen sjel, jeg tror ikke på noen gud, og jeg tror ikke på reinkarnasjon. Det er nesten poengløst å diskutere hva som skjer etter døden, men allikevel ikke helt bortkastet. Man får skapt engasjement, og en god diskusjon kan få fantasien til å løpe løpsk. Ingenting er mer oppfriskende, mener jeg.

Et alternativ til hva som skjer etter man er død er kanskje at man våkner opp igjen som en liten baby i mors liv? Ikke reinkanert, ikke samme sjel i et annet liv eller kropp, men rett og slett som en ny begynnelse, et nytt liv uten noen kontakt eller likhet med det foregående liv. Man dør og man blir født..dør og fødes, osv.. Ikke vet jeg, og det skal jeg være glad for, tror jeg. Hva som ikke skjer er at jeg kommer opp til et fabrikert himmelrike og lever herrens glade dager i en uendelighet. Akkurat det er altfor usannsynlig, nettopp fordi det er funnet opp av andre mennesker i en søken etter svar på mange av livets spørsmål og grunn for sin eksistens (som en annen tidligere i tråden har påpekt).

[tunefish]

Mye fiksfakseri å lese her, ja.

Ganske provoserende å lese at enkelte allerede er skråsikre på hva som vil inntreffe etter døden. Jeg har diskutert dette veldig med venner på sene nattestider, uten at vi har blitt så veldig mye klokere av det.

Selvsagt er ingen skråsikre på nøyaktig hva som vil skje ved dødens inntreff. Men utifra Bibelen så kan vi lese endel ting om hva som vil skje med oss, og det er utifra dette jeg har hentet mitt syn.

Om man velger å tro på Bibelen er jo en helt annen sak.

Spørsmålet var om hva som vil skje oss etter vi dør her på jorda, og det svarte jeg på.

Så blir det jo helt opp til den som leser om han vil tro det eller ikke.

Trenger ikke fly i taket av den grunn...

 

At menneskene står over andre dyr på jorden er vel også ganske arrogant holdning? Mennesket er jo som kjent et pattedyr, som i løpet av evolusjonen har utviklet seg til en dominerende rase på jorden. Kan ikke forstå hvorfor man skal være så naiv at man ikke kategoriserer mennesket som et dyr. Om noen millioner år er kanskje menneskerasen utryddet, kanskje andre livsformer har vokst seg dominerende. Kanskje vi har utviklet oss til "gudelignende" skapelser selv? Kanskje vi har forlatt troen på guder, og heller stoler på oss selv og nytter menneskets potensiale til det fulle, istedenfor å la religionen ligge som en kjetting rundt foten.

Naturfagsvitenskaplig så tilhører vi selvsagt pattedyrene, og på den måten er vi et dyr. Men poenget mitt er at vi er så mye mer enn et intelligent dyr.

Når det gjelder menneskets utviklingsteorier så vet vi svært lite.

Noen tror vi stammer fra apen pga av skjelettfunn osv, men jeg kan liksom ikke se for meg Adam som en lavmåls apekatt. Isåfall ville han jo ikke spist eplet, for aper liker jo som kjent bananer... )

 

 

Det må være vanskelig for en troende å kunne fantasere om hvordan universet fungerer. Ja, man lever i 80 år, dør og slutter å eksistere. Hvorfor skulle lille jeg ha noe å si i det store bildet? Jeg, en liten mann i et lite land, på en liten klode, i et lite solsystem i en liten galakse i et uendelig(?) stort univers. Ja, tenk så fælt å tro at det ikke er noen mening med min tilstedeværelse. Hva skulle nå det være? Har en maur noen mindre grunn for sin tilstedeværelse, bare fordi den har betraktelig mindre hjerne enn meg? Jeg er en biologisk skapning som lever i et samfunn med andre biologiske skapninger. Jeg ser ikke forskjellen på mitt liv og denne stakkars maurens liv, for å sette det litt på spissen.

Hvorfor skulle det være mer vanskelig for meg?

Det er tvert imot lettere skal jeg si deg, for jeg får det hele mer i sammenheng.

Det ER fullt lovlig å tenke på denne måten du gjør! Jeg har full forståelse for det og har gjort det selv, men for meg ga det rett og slett ingen mening.

 

At man skal komme til himmelen og vandre med Jesus ser jeg på som totalt absurd. Da får vel alle de andre livsformene i universet vandre der oppe de også da? Eller har de en annen gud kanskje?

Nei, hjelp! Kan det finnes mange andre guder? Hvor mange guder da?

Hvor mange sivilisasjoner finnes der ute i universet? 1 milliard? 1 billiard? Det vet vi selvsagt ikke, men det er grunn til å tro at disse andre sivilisasjonene i løpet av sin historie har hatt sine egne former for guder, hvorfor er menneskets gud(er) de(n) rette?

Har du lest noe som helst om frelseslæren?

Det å være kristen går i hovedsak ut på EN ting:

Å tro på Jesus som Guds sønn.

Og det er disse som gjør det som får evig liv med Gud.

Og siden du spør: Det finnes bare EN Gud, som har skapt alt.

Derfor går det ikke an å velge "feil" Gud, fordi ingen andre eksisterer.

 

Jeg tror ikke på noen sjel, jeg tror ikke på noen gud, og jeg tror ikke på reinkarnasjon. Det er nesten poengløst å diskutere hva som skjer etter døden, men allikevel ikke helt bortkastet. Man får skapt engasjement, og en god diskusjon kan få fantasien til å løpe løpsk. Ingenting er mer oppfriskende, mener jeg.

Det er jo et greit utgangspunkt det, men da må du jo også la andre få lov til å argumentere for sitt syn...?

[Gjest Slettet-QqZexW9o]

Da er hele vår eksistens uten verdi.

Da er vi kun intelligente dyr, som resultat av milliarder på millarder med tilfeldigheter. Det gir rett og slett ingen mening.

 

Ja når man dør så er man borte. Ikke noe annet er vitenskapelig bevist

 

Venter dog på bevis men det kanskje jeg får finne ut av når jeg dør.

 

Dette temaet kan diskuteres til alle blir grønne i trynet. Enkelt sagt: meningsløst

[*T*]

Jeg har ikke lest alt, men mener at hvis man dør, så får noen andre leke med PC'en din... :-?

[tunefish]

Da er hele vår eksistens uten verdi.

Da er vi kun intelligente dyr, som resultat av milliarder på millarder med tilfeldigheter. Det gir rett og slett ingen mening.

 

Ja når man dør så er man borte. Ikke noe annet er vitenskapelig bevist

 

Venter dog på bevis men det kanskje jeg får finne ut av når jeg dør.

 

Dette temaet kan diskuteres til alle blir grønne i trynet. Enkelt sagt: meningsløst

 

Dette temaet kan diskuteres til alle blir grønne i trynet? Ja.

Meningsløst? Nei.

 

La oss i et par sekunder forestille oss noe så utenkelig som at alle dere tar feil og at jeg får rett.

Og at dette fører til at dere går bort til evig fortapelse,

mens jeg får evig liv.

 

Blir dette temaet så meningsløst da...?

Jeg kan ikke komme på ET tema som er viktigere for et menneske enn spørsmålet om hva som skjer etter vi parkerer tøflene her på jorda.

 

Jeg kan ikke fordra å fokusere på dette med evig fortapelse, fordi da tror alle at jeg tenker inni meg: "Haha, tapere som skal til Helvete..."

Noe som ikke kommer lenger bort fra hva jeg egentlig tenker.

Men det er en sannhet som man rett og slett ikke kommer utenom, og derfor kan jeg ikke slutte å forkynne om det!

Sorry, sånn er det bare... :-?