Hva skjer etter døden?

[bazxlckjv aeoif34wedjifoxj]

Historien om buddhistmunken som var død i tre dager, er rent oppspinn.

http://www.ccgm.org....articles&a=0036

 

Det ble gjort et intervju med fyren av en kristen organisasjon:

 

"No one was able to give ANY form of authentication to the story. A number of leaders, including those who had been in Christian leadership in Mandalay, knew of no evidence to confirm any part of the story. Some of the Myanmar Christian leaders would very much like to know who the ’several Burmese church leaders’ are that AMO/Asia Harvest refers to as their sources for this story."

 

"He acknowledged that his father and mother had been present at his funeral and cremation preparation - and at his dramatic ’resurrection’. When asked if they would be willing to talk to us and confirm any parts of his story, he told us that they probably would - BUT he didn’t know where his father lived, and wasn’t sure about where his mother was either (though he knew they were not together). Their uncertain whereabouts had nothing to do with any government or Buddhist persecution. Paul was just rather vague as to where they were living. They could not help us confirm any of his claims."

 

"When asked if there were any Christian church leaders who could confirm his story or put us in contact with any Buddhist monks who had converted because of Paul’s story, we were again told that he knew of no one."

 

"Paul constantly contradicted himself during the evening with statements he had made moments before, as well as statements made on the taped version of his story."

 

"Hardly anyone in Myanmar - especially amongst Christian leaders - has accepted or believed the story. There is just nothing to back it up. Paul is known of in Myanmar, and regarded by most - as a troublesome and troubled person."

 

Et verre rør enn denne historien må du lete lenge etter, og man må være mindre begavet for å tro på dette vrøvlet.

Endret 5. april 2012 av Kalahari

[Gnurk!]

Hvis man er religiøs så er man faktisk så heldig at man slipper å innse at man hadde feil, i den form av at når du faktisk dør, så er du ikke lenger bevisst, og du klarer rett og slett ikke innse hvor inderlig feil det var å tro at du kom til å ende opp med å sveve på magiske skyer og fly inn en magisk port osv osv.

 

For vi som ikke tror er det nokså kjipt, vi får liksom aldri gleden av å ha rett, av nøyaktig samme grunn, det får en til å tenke, hvem er egentlig taperne i denne dealen?

[Antonette]

Historien om buddhistmunken som var død i tre dager, er rent oppspinn.

http://www.ccgm.org....articles&a=0036

 

Det ble gjort et intervju med fyren av en kristen organisasjon:

 

"No one was able to give ANY form of authentication to the story. A number of leaders, including those who had been in Christian leadership in Mandalay, knew of no evidence to confirm any part of the story. Some of the Myanmar Christian leaders would very much like to know who the ’several Burmese church leaders’ are that AMO/Asia Harvest refers to as their sources for this story."

 

"He acknowledged that his father and mother had been present at his funeral and cremation preparation - and at his dramatic ’resurrection’. When asked if they would be willing to talk to us and confirm any parts of his story, he told us that they probably would - BUT he didn’t know where his father lived, and wasn’t sure about where his mother was either (though he knew they were not together). Their uncertain whereabouts had nothing to do with any government or Buddhist persecution. Paul was just rather vague as to where they were living. They could not help us confirm any of his claims."

 

"When asked if there were any Christian church leaders who could confirm his story or put us in contact with any Buddhist monks who had converted because of Paul’s story, we were again told that he knew of no one."

 

"Paul constantly contradicted himself during the evening with statements he had made moments before, as well as statements made on the taped version of his story."

 

"Hardly anyone in Myanmar - especially amongst Christian leaders - has accepted or believed the story. There is just nothing to back it up. Paul is known of in Myanmar, and regarded by most - as a troublesome and troubled person."

 

Et verre rør enn denne historien må du lete lenge etter, og man må være mindre begavet for å tro på dette vrøvlet.

 

Kan godt hende du har rett, men det finnes så mange slike historier at jeg tviler på at alle har uærlige motiver. Nå hadde jeg trodd på himmel og helvete uansett, fordi jeg tror på bibelen.

 

Lukas 16,31(om å advare folk om livet etter døden) "Men Abraham sa: Hører de ikke på Moses og profetene, da vil de heller ikke tro dersom noen oppstår fra det døde"

 

Ser ut til at bibelen hadde rett i det :-/

 

 

 

 

 

[tom waits for alice]

Kan godt hende du har rett, men det finnes så mange slike historier at jeg tviler på at alle har uærlige motiver. Nå hadde jeg trodd på himmel og helvete uansett, fordi jeg tror på bibelen.

Med all respekt, de er slett ikke mange. Det er 7 milliarder (7 000 000 000) mennesker i verden, og av dem er det kanskje noen dusin som påstår at har vært i himmelriket, og en håndfull som har vært i helvetet. Det sikkert like mange som er blitt plukket opp av ufo'er og sendt tilbake til jorden, eller som har blitt gjenfødt en eller flere ganger opp gjennom århundrene.

 

Og nei, de har ikke nødvendigvis uærlige motiver. De tror inderlig, så inderlig at de overbeviser seg selv om at det er sant.

 

Lukas 16,31 handler vel om at Abraham nektet å sende noen tilbake fra de døde, og er kanskje ikke noe godt eksempel...

 

Geir

Endret 5. april 2012 av tom waits for alice

[LonelyMan]

Kan godt hende du har rett, men det finnes så mange slike historier at jeg tviler på at alle har uærlige motiver. Nå hadde jeg trodd på himmel og helvete uansett, fordi jeg tror på bibelen.

Med all respekt, de er slett ikke mange. Det er 7 milliarder (7 000 000 000) mennesker i verden, og av dem er det kanskje noen dusin som påstår at har vært i himmelriket, og en håndfull som har vært i helvetet. Det sikkert like mange som er blitt plukket opp av ufo'er og sendt tilbake til jorden, eller som har blitt gjenfødt en eller flere ganger opp gjennom århundrene.

 

Og nei, de har ikke nødvendigvis uærlige motiver. De tror inderlig, så inderlig at de overbeviser seg selv om at det er sant.

 

Lukas 16,31 handler vel om at Abraham nektet å sende noen tilbake fra de døde, og er kanskje ikke noe godt eksempel...

 

Geir

 

7 milliarder nå ja, men i historien har det vært 108 milliarder mennesker. De 6 prosentene du snakker om er på ingen måte en mal for menneskets historie og viten. Vi er nåla i høystaken av de mennesker som har levd før oss, og de som levde før oss har en historie å fortelle.

[Abigor]

Jeg tror på det fordi det stemmer overens med bibelen. Ateister som aldri hadde lest en bibel kom tilbake til livet og siterte bibelvers de hadde hørt av Gud/Jesus/englene de møtte.

 

Jeg hadde trodd på himmel og helvete uansett, fordi jeg vet at Jesus lever

Uff så naiv.

Vi er nåla i høystaken av de mennesker som har levd før oss, og de som levde før oss har en historie å fortelle.

Nei, de har tusenvis av historier å fortelle. Og det er fortellinger om uendelig med guder, det er dødsriker i alle fasonger, det er himmelriker fyllt med gull og sølv. Og det er fortellinger om mennesker som opplever mye rart i livet etter døden etter livet.

Endret 5. april 2012 av Griffar

[BadCat]

Ingen som er i live vet hva som skjer etter døden. Dere kan like gjerne gjette på neste ukes lottotall.

Endret 5. april 2012 av BadCat

[Flin]

De eneste som kan gi et godt svar på det er nok desverre døde.

[Gnurk!]

Kan godt hende du har rett, men det finnes så mange slike historier at jeg tviler på at alle har uærlige motiver. Nå hadde jeg trodd på himmel og helvete uansett, fordi jeg tror på bibelen.

Med all respekt, de er slett ikke mange. Det er 7 milliarder (7 000 000 000) mennesker i verden, og av dem er det kanskje noen dusin som påstår at har vært i himmelriket, og en håndfull som har vært i helvetet. Det sikkert like mange som er blitt plukket opp av ufo'er og sendt tilbake til jorden, eller som har blitt gjenfødt en eller flere ganger opp gjennom århundrene.

 

Og nei, de har ikke nødvendigvis uærlige motiver. De tror inderlig, så inderlig at de overbeviser seg selv om at det er sant.

 

Lukas 16,31 handler vel om at Abraham nektet å sende noen tilbake fra de døde, og er kanskje ikke noe godt eksempel...

 

Geir

 

7 milliarder nå ja, men i historien har det vært 108 milliarder mennesker. De 6 prosentene du snakker om er på ingen måte en mal for menneskets historie og viten. Vi er nåla i høystaken av de mennesker som har levd før oss, og de som levde før oss har en historie å fortelle.

Vi er blitt mer opplyste med tiden, så prosentvektleggelsen må jo stige med tiden, linjært eller ikke skal jeg ikke ordlegge meg på.

 

Det er og viktig å huske at de religiøse var dem som skrev mest, og på mange måter tidligst, så det nedskrevne kan på ingen måte regnes som representatibelt for "folkets mening".

 

I tillegg så i senere tid, så brente jo disse religiøse ned alt som kunne senke deres makt, i denne tiden så holder det ikke bare å forkaste representatibiliteten (jeg kan virkelig ikke norske ord i dag!), men her må vi faktisk legge på tonnevis med vekter på den andre siden.

 

Når man legger sammen alt dette, så virker det høyst tvilsomt for meg at det finnes noen som helst betydelig prosent-andel realistiske og virkelige historier, med fullverdig vitnestand etc.

[LonelyMan]

Kan godt hende du har rett, men det finnes så mange slike historier at jeg tviler på at alle har uærlige motiver. Nå hadde jeg trodd på himmel og helvete uansett, fordi jeg tror på bibelen.

Med all respekt, de er slett ikke mange. Det er 7 milliarder (7 000 000 000) mennesker i verden, og av dem er det kanskje noen dusin som påstår at har vært i himmelriket, og en håndfull som har vært i helvetet. Det sikkert like mange som er blitt plukket opp av ufo'er og sendt tilbake til jorden, eller som har blitt gjenfødt en eller flere ganger opp gjennom århundrene.

 

Og nei, de har ikke nødvendigvis uærlige motiver. De tror inderlig, så inderlig at de overbeviser seg selv om at det er sant.

 

Lukas 16,31 handler vel om at Abraham nektet å sende noen tilbake fra de døde, og er kanskje ikke noe godt eksempel...

 

Geir

 

7 milliarder nå ja, men i historien har det vært 108 milliarder mennesker. De 6 prosentene du snakker om er på ingen måte en mal for menneskets historie og viten. Vi er nåla i høystaken av de mennesker som har levd før oss, og de som levde før oss har en historie å fortelle.

Vi er blitt mer opplyste med tiden, så prosentvektleggelsen må jo stige med tiden, linjært eller ikke skal jeg ikke ordlegge meg på.

 

Vi har et effektivt skolesystem, slik at de smarte kan lære de mindre smarte å arbeide i rytmer. I gamle dager hadde de ikke et godt utdanningssystem, så de smarte var relativt godt gjemt i folkemengden, og kulturen vil som sådan huskes som "mindre kunnskapsrikt" hvilket både er sant og usant. Det at historien huskes for å domineres av uvitende er ikke en pekepinne på at de visste mindre på den tiden, det er en pekepinne på et dårlig skolesystem.

 

Det du hører om fortiden, er klang og kor av de ufornuftige. Det du hører om nåtiden er klang og kor om de dumme som har lært seg å bli smarte av de smarte.

[bazxlckjv aeoif34wedjifoxj]

En artikkel om forskjellene mellom nær døden-opplevelser blant indere (hinduer) og vestlige personer.

 

http://www.near-death.com/hindu.html

 

Her er kanskje selve nøkkelen:

Jody Long, a near-death researcher with NDERF, has put it best. She said, "One of the near-death experience truths is that each person integrates their near-death experience into their own pre-existing belief system."

 

Og et utdrag fra historien til en hindu som var nær døden:

There was a man sitting up. He looked dreadful and was all black ... Vasudev identified him as Yamraj, the Hindu god of the dead.

 

Så hinduene møter altså sine egne guder når de er nær døden. Guder de kristne benekter totalt.

 

Prøv å se de to sitatene ovenfor i sammenheng. Kristne bruker sin kristne tro og den vestlige kulturarven med historier og myter til å skape en nær døden-opplevelse i hodet sitt (omtrent som en drøm), hinduer bruker sin hinduistiske tro og kultur. Disse opplevelsene er kort og godt hjerneaktiviteten som foregår mens personen er i en ubevisst og kritisk tilstand. På samme måte som drømmer er hjerneaktiviteten vår mens vi sover.

[RWS]

Jepp, det er riktig... Merkelig hvor geografisk avhengige disse gudene er når du nevner det...

 

Enhver ser det man forventer å se, de kristne "ser" derfor jesus, muslimer "ser" derfor allaah og hinduer "ser" sine egne guder...

 

 

Vi har et effektivt skolesystem, slik at de smarte kan lære de mindre smarte å arbeide i rytmer. I gamle dager hadde de ikke et godt utdanningssystem, så de smarte var relativt godt gjemt i folkemengden, og kulturen vil som sådan huskes som "mindre kunnskapsrikt" hvilket både er sant og usant. Det at historien huskes for å domineres av uvitende er ikke en pekepinne på at de visste mindre på den tiden, det er en pekepinne på et dårlig skolesystem.

 

Det du hører om fortiden, er klang og kor av de ufornuftige. Det du hører om nåtiden er klang og kor om de dumme som har lært seg å bli smarte av de smarte.

 

At skoleverket kunne vært bedre er vel hevet over enhver tvil... Ting som filosofi foreksempel kunne godt ha blitt lært bort til unger, for sammen med filosofi kommer den kritiske tanke og rasjonell tankegang... Men enn så lenge lærer ungene ingenting om filosofi utover noen kjente filosofer og hva de sa...

 

Og nei. Ignoransen man finner i gamle skrifter er ikke et utslag av dårlig skole system, da det ikke fantes skoler den gangen, men rett og slett at de ikke hadde informasjonen vi i dag besitter. Hvordan kunne de det når de manglet alt som ville gitt dem den forståelsen..

 

Og smarte lærer smarte til å arbeide i rytmer? Hvor tar du slik i fra?

[tom waits for alice]

7 milliarder nå ja, men i historien har det vært 108 milliarder mennesker. De 6 prosentene du snakker om er på ingen måte en mal for menneskets historie og viten. Vi er nåla i høystaken av de mennesker som har levd før oss, og de som levde før oss har en historie å fortelle.

Jeg er enig: Før vår narsissistiske tidsalder var det ikke så mange som skrøt på seg at de hadde vært i himmelen og kommet tilbake igjen. Jeg har et inntrykk av at kristne var litt mer ydmyke den gang, og om det en gang imellom var noen som opplevde noe ekstraordinært så fikk de helgenstatus. Idag er det bråtevis med mennesker som mener seg å ha vært utvalgte.

 

Geir

[Gjest Slettet+513]

Kanskje er det ikke meningen man skal vite svaret.

Endret 7. april 2012 av Slettet+513

[covah]

Det som er litt morsomt med "nær døden" opplevelser, er at hva man "opplever" er avhenig av hvilken bakgrunn man har.

 

Dvs. de med kristen bakgrunn, opplever en "kristen" versjon, mens de med feks. en hinduistisk bakgrunn opplever en "hinduistisk" versjon.

 

Var en artikkel i en norsk avis for noen dager siden om akkurat dette, men finner den ikke nå.

[LMH1]

Er det noe vits å gruble over hva skjer etter døden?

Selvfølgelig kan man tenke seg grønn av det uten å vite svaret.

 

Jeg kan si det enkelt, det som skjer, er samme når datamaskinen dør, eller når man tar ut stikkontakten av pcen uten å aldri sette den inn igjen.

 

Man forblir "Død" til noen gjennomretter personen.

Ergo man får "svart skjerm opplevelse i evig tid". Kanskje vanskelig å forstå det, men det tror jeg.

Om det er noe liv etter døden har jeg lite tro på.

 

Koma og død er 2 forskjellig ting, som forskjellen på død og halvdød.

som hjernen enten er skadet eller knust.

 

Kan noen motbevise det? Eller er det kun jeg som tror dette?

Endret 7. april 2012 av LMH1

[RWS]

Kanskje er det ikke meningen man skal vite svaret.

Sier hvem?

 

Problemet ligger vel heller i at vi mennesker er intelligente nok til å forestille oss en slutt der vi ikke skal være med lenger... og det skremmer dritten ut av de fleste av oss!!!

 

Trøst deg med at så lenge det er liv i deg så er du ikke død og når døden inntreffer, vel, da er du død og det er ingen grunn til panikk...

 

Personlig er jeg LANGT mer redd for hvordan enn når... For jeg har vandret på dødens dal noen ganger nå (som det så klishefyllt heter), i hendelser jeg var SIKKER på at jeg kom til å dø og vet du hva? Det var faktisk ikke så ille å vite at jeg var død når jeg trodde døden var uungåelig...

 

Det har ihvertfall gjort at jeg ikke lenger er redd for døden i seg selv, men mer hvordan jeg går... Og til mer jeg tenker på det til mindre har jeg lyst til å ligge på gamlehjem å råtne langsomt med enorme smerter... Så jeg tenker at jeg gjør lurt i å gjemme en pistol ingen vet om til jeg er gammel nok til å bruke den... Kanskje jeg gjør et stor nummer av det bare for faanskap også, hvem vet... he he

 

For hva vil skje etter døden? Vel, hjernen min har jo stoppet å fungere og dermed har jo de elektriske og kjemiske signalene som utgjør JEG'et mitt sluttet å eksistere også og resten av meg er jo bare atomer og grunnstoffer, går tilbake til jorden....

 

Jeg er faktisk ikke noe spesiell eller har noe behov for spesial treatment (slik religiøse i sin stormannsgalskap tror) etter min død, jeg vil med stor sannsynlighet syntes at nok er nok og være takknemmelig for den evige hvile.... Jeg lever "EVIG" gjennom mine sønner, der mine gener vil "leve" videre til neste generasjon og lite vet jeg hva som vil skje videre i de neste generasjoner, og jeg bryr meg egentlig heller ikke, for jeg r faktisk dau, men det er så nærme "evig" jeg vil komme noengang... Det er ihvertfall ingenting som tyder på noe annet...

[Sentinelle]

Du råtner og ikke noe mer

[RWS]

Du råtner og ikke noe mer

Neee... Jeg hadde tenkt meg kremering jeg da, så blir det ikke noe igjen til marken, som uansett måtte ut og spy... he he.

 

seriøst, selvfølgelig vil jeg kremeres! Og gjerne kastes på en offentlig søppel dynge! Nei, jeg kødder ikke, da jeg anser det å "besøke" en gravstein som noe ytterst bortkastet.. (Og tro meg, jeg har hatt en del diskusjoner om dette med mine sønner og kone og hadde det ikke vært for at dem vil ha et sted å "besøke" meg... ha ha... så hadde jeg havnet på en søppeldynge som mitt site ønske... I donn't care, coz I'm dead!!!!!

Endret 7. april 2012 av RWS

[Simen1]

Det er godt du tar hensyn til de pårørende. Det er jo de gravstedet er til for. Personlig vil jeg gjerne ha et gravsted å gå til. I teorien kunne det kanskje vært like godt for minnet om den avdøde å lage en bok, fotoalbum eller noe sånt, men nå er det vanlig og ikke minst forventet av andre pårørende å ha et gravsted så da får det bli sånn av hensyn til de. Å ha et eget sted å minnes en person er kanskje luksus, men jeg tror minnet vil føles tydeligere enn å forsøke å minnes avdøde på tilfeldige steder uten noen tilknytning til personen eller levningene. F.eks på en tilfeldig parkbenk, eller når man står i kassakø på butikken.

 

Personlig liker jeg tanken på å bli en arkeologisk utgravning om hundrevis av år. Jeg liker også tanken på at den døde kroppen skal komme til nytte på noe vis. Som mat for planter og insekter i bakken fremfor et forbrenningsanlegg der de ikke en gang utnytter varmen til noe konstruktivt. Jeg digger også historiene og forskningen om levningene til faraoer, Ötsi, Robert Falcon Scott og nedfrosne Mammuter.

 

Man behøver selvsagt ikke være religiøs for å føle utbytte av å ha et gravsted.

Endret 8. april 2012 av Simen1