Hva skjer etter døden?

[VikingF]

Hvor er man etter man dør? Svar: Man er i fortiden. Men Relativitetsteorien har jo lært oss at nåtiden ikke er noe eksklusivt tidspunkt, og at for-, nå- og framtid er like reelt, så det vil vel si at det ikke vil gjøre så mye for en selv, men mer for dem som må leve videre uten en.

[BirgerCaC]

Man kommer til en himmel når man dør En himmel er ett navn på ett fantastisk sted som ikke må sammenlignes med jordens himmel

Jordens himmel og himmelen i evigheten er noe helt forskjellig som det kan bli. Himmelen er ett ubeskrivelig sted som alle vil komme til. Men ikke alle kommet dit. Det er kun de som har gjort det rette mot jordens skaper som kan komme dit. Det er aldri for sent å komme dit

[RWS]

Man kommer til en himmel når man dør En himmel er ett navn på ett fantastisk sted som ikke må sammenlignes med jordens himmel

Jordens himmel og himmelen i evigheten er noe helt forskjellig som det kan bli. Himmelen er ett ubeskrivelig sted som alle vil komme til. Men ikke alle kommet dit. Det er kun de som har gjort det rette mot jordens skaper som kan komme dit. Det er aldri for sent å komme dit

Er det noen måte jeg kan ungå å havne i himmelen? Jeg er et godt og hjelpsomt menneske, men siden det er tilbedelse av den kristne gud som er saliggjørende og ikke hvordan du har levet så er jeg redd for å møte folk som hitler og stalin i himmelen og siden jeg er en sterk motstander av hva de fyrene sto for ønsker jeg ikke å møte dem i himmelen... så hvordan ungår jeg å havne i himmelen? For alt som trengs for hitler og stalin var jo å tilbe den kristne gud rett før de døde og gjorde de det så er de i himmelen... Så hva gjør jeg for å ungå det? Jeg vil altså ikke til himmelen... Noen gode råd?

 

Det står jo at hvis jeg ikke tror på det hellige spøkelset så betur det intetgjørelse, men stemmer det? Blir jeg tilintetgjort hvis jeg driter på det hellige spøkelset`? Håperat du, som er et ærlig og oppriktig kristent menneske som er verdt mye mer enn alle andre på denn lille jorden kan svare meg på dette... For som en god kristen er du vel forpliktet til å si meg sannheten, er du ikke?

Endret 13. november 2011 av RWS

[holar]

Når jeg dør, skal jeg feste med gudene og de av mine venner som har gått foran.

Kansje tar jeg meg en tur tilbake for å se hvordan det går med de som ble igjen.

[Student of Life]

Det som er etter dødene er det samme som før en ble født - ingenting.

[IHS]

Det som er etter dødene er det samme som før en ble født - ingenting.

Livet i morslivet ?

[oppvaskkost]

Det som er etter dødene er det samme som før en ble født - ingenting.

Livet i morslivet ?

Spiseflikker. Jeg har aldri skjønt hvorfor det er vanskeligere å forestille seg et etterlivsingenting enn et førlivsingenting.

[Simen1]

Forskjellen er frykt. Ingen frykter å bli født. "Grøss, hva skal skje før jeg ble født? Hvordan skal det gå med alle jeg kjenner da?"

 

Frykt gir opphav til fantasier, forestillinger og håp. Frykten kan være så stor at hjernen forkaster rasjonell tankegang for å konstruere irrasjonelle fantasier og håp. At maktpersoner spiller på frykt for egen profitt er ikke akkurat noe nytt. Prester, mullaer, familieoverhoder, bedriftsledere, politikere, paver etc.

Endret 30. november 2011 av Simen1

[Abigor]

Livet i morslivet ?

Heisann, er du en papegøye?

Endret 30. november 2011 av Griffar

[RWS]

Det som er etter dødene er det samme som før en ble født - ingenting.

Livet i morslivet ?

Nope.

 

Hva tenkte du, hva følte du, hva oppfattet du FØR pappan din harvet over mora di med deg som resultat? Ikke en dritt...

Endret 2. desember 2011 av RWS

[IHS]

Det som er etter dødene er det samme som før en ble født - ingenting.

Livet i morslivet ?

Nope.

 

Hva tenkte du, hva følte du, hva oppfattet du FØR pappan din harvet over mora di med deg som resultat? Ikke en dritt...

Det var jo 9 måneder før den fødselen, Student of Life snakker om, RWS

[RWS]

Det som er etter dødene er det samme som før en ble født - ingenting.

Livet i morslivet ?

Nope.

 

Hva tenkte du, hva følte du, hva oppfattet du FØR pappan din harvet over mora di med deg som resultat? Ikke en dritt...

Det var jo 9 måneder før den fødselen, Student of Life snakker om, RWS

Ja? Hva følte/tenkte du da du lå inne i mora di til du ble født da? Husker du en dritt av det? Og hva følte/tenkte du FØR sed cellen fra faren din traff egget til mora di? Husker DU noe fra de foregående 13,7 milliarder år som har passert? Nope.... Fordi du ikke var der nemlig... Akkurat som om du ikke kommer til å tenke/føle en dritt når du dør heller, for alt som skjer da er at karbon hylstret som i dag lager de nødvendige kjemiske og elektriske signalene som gjør at du kan tenke og føle opphører og din bevissthet dør med hylstret.... Og ditt JEG er borte for evig og alltig og kommer aldri igjen...

 

Skremmende ikke sant? Skremmende å tenke på at når den dagen kommer så er du ikke mer.... Du opphører ganske enkelt å eksistere... Vel, dette skremte rumpa av meg før også, men i dag forstår jeg at døden er like nødvendig som livet, for uten død hadde vi levd for evig og hadde vi levd evig ville det ikke foregått noen utvikling og uten utvikling kunne vi ikke vært tenkende karbon baserte livsformer på planeten tellus... og vi kunne ikke utviklet oss videre.... Så jeg er ikke lenger redd for å dø... Ikke at jeg ønsker å dø, ikke enda ihvertfall, men døden frykter jeg ikke lenger...

 

For dette er selve hovedgrunnen til at religiøse ER religiøse, de er så stormannsgale at de tror at de, noen bittesmå karbon baserte livsformer på denne bittelille planeten, er så viktige at de fortjener å leve evig, samtidig som de er livredde for å dø og ikke lenger VÆRE noe...

 

Jeg vet at min ENESTE måte å "leve" videre på er å gi mine gener videre til mine barn, noe jeg har gjort da jeg har tre av dem (som jeg vet om i det minste...) så nå venter bare barnebarn og en alderdom jeg håper jeg kan gjennomgå så skadefri og sykdomsfri som mulig for å dø i en elder av rundt 80.. Eller når kroppen selv ikke vil mer... . Et liv i evighet har jeg rett og slett ikke behov for, ikke om jesus personlig kom å ga meg det med bruksanvisning og bære reim engang... og jeg tror ikke de fleste stormannsgale religiøse engang har tenkt over hvor lang tid en evighet er... For ellers hadde de ikke vært så raske til å ønske seg et evig liv...

[IHS]

Jeg vet at min ENESTE måte å "leve" videre på er å gi mine gener videre til mine barn,....

Alle lever videre i noen både fysisk og psykisk. Men hvis disse du lever videre i havner i helvete (les jævlig liv) pines du sammen med dem. Derfor er det viktig å leve videre i de som går til himmelen (les behagelig liv).

Endret 5. desember 2011 av IHS

[RWS]

Jeg vet at min ENESTE måte å "leve" videre på er å gi mine gener videre til mine barn,....

Alle lever videre i noen både fysisk og psykisk. Men hvis disse du lever videre i havner i helvete (les jævlig liv) pines du sammen med dem. Derfor er det viktig å leve videre i de som går til himmelen (les behagelig liv).

*Rister bare oppgitt på hodet*

 

Du skjønner virkelig ingenting du? Hva med å begynne å skille fiskjon funnet i en gammel bok fra hva den virkelige verden forteller oss? Eller er det for mye forlangt?

[kmatis]

Vist du sier at du vet...du bare vet hva som skjer etter døden! Da lover jeg deg, du vet ikke. Hvordan kan jeg være så sikker på det? Fordi jeg vet ikke. Og du har ikke mentale krefter som jeg ikke har! End of story.

[RWS]

Vist du sier at du vet...du bare vet hva som skjer etter døden! Da lover jeg deg, du vet ikke. Hvordan kan jeg være så sikker på det? Fordi jeg vet ikke. Og du har ikke mentale krefter som jeg ikke har! End of story.

Under forutsettning at ditt innlegg var myntet på meg....

 

Nei, jeg sier ikke at jeg vet, hvordan kan jeg det? Det jeg sier er at det ikke er noe som tyder på at vi "lever" videre som individ etter at kroppen dør. Så hvorfor skal jeg da forholde meg til røver historier i gamle bøker som åpenbart lover ting den ikke har noen mulighet til å holde?

 

Sikker kan jeg ikke være såklart, men siden det ikke er noe som tyder på at det finnes noe etter kroppens død (så betydningsfull er ingen av oss for det første, at vi trenger en "belønning" i form av evig liv i universet...)) så forholder jeg meg til det. End og story

[тurbonєℓℓo]

Det som skjer etter man er død, det har ingen betydning for oss her og nå uansett... =) Vi får ta det som det kommer...

[kmatis]

Under forutsettning at ditt innlegg var myntet på meg....

 

Nei, jeg sier ikke at jeg vet, hvordan kan jeg det? Det jeg sier er at det ikke er noe som tyder på at vi "lever" videre som individ etter at kroppen dør. Så hvorfor skal jeg da forholde meg til røver historier i gamle bøker som åpenbart lover ting den ikke har noen mulighet til å holde?

 

Sikker kan jeg ikke være såklart, men siden det ikke er noe som tyder på at det finnes noe etter kroppens død (så betydningsfull er ingen av oss for det første, at vi trenger en "belønning" i form av evig liv i universet...)) så forholder jeg meg til det. End og story

 

Innlegget var mer rettet mot de over deg, som skriver at de er sikker på at de blir å danse på skyene med Gud og leve lykkelig i evigheten.

 

Hvorfor er dere så sikre på det? Fordi det står i en eventyrbok?

Jeg vet ikke hva som skjer etter jeg dør (bortsett fra at jeg blir til gjødsel for plantene). Jeg er lykkelig uviten og trenger ingen religion for å prøve å besvare det.

[Rhetorica]

Etter døden går kroppen i oppløsning. Karbonet vi er laget av forlater aldri sitt evige kretsløp. DU kan ha vært byggesteiner i Hitlers kropp. Kjekt å tenke på i grunn.

 

Synes det er et artig resonnement som beviser "evig liv", og tar til takke med det til jeg evt finner ut av det på egen hånd.

Hvis ateistene har rett, og man mister sin bevissthet når man dør har man jo heller ikke muligheten til å tenke at "søren, jeg tok feil og nå er jeg død".

Og om det finnes liv etter døden kan jo dette kun være en positiv overraskelse.

 

Jeg tror de fleste er enige om at svovelpredikantenes oppkok om evig tortur i helvete er en god kontrollmekanisme for å kue befolkningen og intet mer enn det.

 

Så uansett har man nok ingen ting å bekymre seg over.

Dødsangst er en mental sykdom som alle pådrar seg i løpet av livet. Så fort man har bekjempet den for godt kan man begynne å leve for alvor. I nåtiden, slik det bør være.

[Metaldude]

Når du dør kommer du til himmelen. Der skal du sitte med BirgerCaC, KR9RR, IHS og Tombomkom og diskutere religion. Det er bare å glede seg!