Rette en liten tekst!

[veronii]

Hei, jeg lurer på om dere kan rette disse setningene, jeg føler at de ikke klinger helt riktig. Tusen takk.

 

Det måtte enda ett år før farmor kunne dra fra bygda hvor hun nå bodde alene med svigerfamilien sin. Dette var og fortsatt er en helt vanlig flyttemønster, spesielt blant de mindre utviklede landene: mannen i huset drar først og deretter følger kona etter, og man måtte da bare gamble på at hindringer slik som Berlinmuren ikke oppsto, og splittet familien for godt. Det var helt nødvendig at besteforeldrene mine gjorde det slik, fordi farfaren min måtte legge til seg rette boforholdene og økonomien slik at han kunne makte å fø farmor og barna som skulle bli født

[Ekko]

Det gikk enda ett år før farmor kunne dra fra bygda hvor hun nå bodde alene med svigerfamilien sin. Dette var og er fortsatt et helt vanlig flyttemønster, spesielt blant de mindre utviklede landene. Mannen i huset drar først og deretter følger kona. Man må da bare satse på at hindringer slik som Berlinmuren ikke oppstår og splitter familien for godt. Det var helt nødvendig at besteforeldrene mine gjorde det slik, fordi farfaren min måtte legge boforholdene og økonomien til rette slik at han kunne makte å fø farmor og barna som skulle bli født.

 

 

Jeg har rettet litt, flyttet noen ord osv. Den biten med Berlinmuren skjønte jeg ikke helt, men hadde vel gjerne skjønt det om jeg hadde sammenhengen teksten var skrevet i.

Endret 7. mars 2008 av Ekko

[veronii]

Tusen, tusen takk! Setter stor pris på at du gadd å hjelpe meg.

 

Nå har jeg skrevet litt mer. Kan noen hjelpe meg med dette også?

 

 

Besteforeldrene mine ble klar over at en borgerkrig kunne utløses når som helst og ville sikre seg at de levde resten av livet sitt i fødestedet. Et åpenbart bevis på at de handlet slik de vurderte, er at de nektet å dra fra landbygda selv når krigen var på sin verste. Utvandringa fra bygdene til de skjulte skogene, og mindre krigsherjede områder slik som Vavunia og Nircombo for å søke flukt nådde et toppunkt i 1990-årene, altså etter at pappa og vi hadde immigrert til Norge. Likevel nektet de å flytte fra det huset de hadde bygget under oppholdet i Colombo, og da farfar døde i 1995 var farmor ett av de få menneskene som var i igjen i bygda sammen med de væpnede soldatene. Farfar ville dø der han var født, mens farmor ville miste livet der mannen hennes hadde gjort.

 

Ønsket deres om å få dø i landsbygda gikk i oppfyllelse for dem begge. Da vi besøkte farmor i 2003, året før hun døde (mens den ennå var våpenhvile) fortalte hun oss: det treet som flyttes ofte, slår ikke rot. Hun var sikker på at vi ikke viste hvilke røtter vi egentlig tilhørte og at vi som levde i utlandet hele livet kom til å leve i uvisshet om identiteten vår. Likevel er jeg ikke sikker på om hun var mer sikker enn oss på identiteten sin, for hun stussa alltid over spørsmålet om hun identifiserte seg med landsbygda hun var født i eller landsbygda hun nå levde i. Personlig tror jeg det er få mennesker som bare har en identitet, som oftest har vi felles identitet med flere enn en gruppe. Min farmor var heller ikke ett unntak, derfor mener jeg at det er feil å si at treet som flyttes på ofte, ikke slår rot. Både jeg og farmor har heller slått flere røtter!

[veronii]

Unnskyld at jeg maser, men lurer på om noen kan hjelpe meg litt? Trenger ikke å hjelpe med begge avsnittene, selv et par setninger hadde vært til stor hjelp.

[Ekko]

Besteforeldrene mine ble klar over at en borgerkrig kunne utløses når som helst og ville sikre seg at de levde resten av livet sitt på sitt fødested.

Et åpenbart bevis på at de handlet slik de vurderte, er at de nektet å dra fra landbygda, selv når krigen var på sitt verste.

Utvandringen fra bygdene til de skjulte skogene og mindre krigsherjede områder, slik som Vavunia og Nircombo, for å søke flukt, nådde et toppunkt i 1990-årene.

Dette var etter at pappa og vi hadde immigrert til Norge.

Likevel nektet de å flytte fra huset de hadde bygget under oppholdet i Colombo, og da farfar døde i 1995 var farmor ett av de få menneskene som var i igjen i bygda sammen med de væpnede soldatene.

Farfar ville dø der han var født, mens farmor ville miste livet der mannen hennes hadde gjort det.

 

Ønsket deres om å få dø i landsbygda gikk i oppfyllelse for dem begge.

Da vi besøkte farmor i 2003, året før hun døde (mens det ennå var våpenhvile), fortalte hun oss følgende:

"Det treet som flyttes ofte, slår ikke rot".

Hun var sikker på at vi ikke visste hvilke røtter vi egentlig hadde og at vi som levde i utlandet hele livet kom til å leve i uvisshet om identiteten vår.

Likevel er jeg ikke sikker på om hun var mer sikker enn oss på sin egen identiteten, for hun stusset alltid over om hun identifiserte seg med landsbygda hun var født i eller landsbygda hun nå levde i.

Personlig tror jeg det er få mennesker som bare har en identitet, som oftest har vi felles identitet med flere enn en gruppe.

Min farmor var heller ikke ett unntak, derfor mener jeg at det er feil å si at treet som flyttes på ofte, ikke slår rot. Tvert i mot tror jeg heller at både jeg og farmor har slått flere røtter.

 

 

 

På toppen skriver du at besteforeldrene vill dø på sitt fødested. På slutten skjønner jeg det som at din bestemor ikke var født samme sted som din bestefar. Var noe som ikke harmonerte helt.

Endret 7. mars 2008 av Ekko