Jeg vil bli tynnere, hva vil kjæresten synes..?

[Jonnar]

Det jeg skulle til å si før jeg så det siste innlegget ditt var at dette virker i all hovedsak mer psykisk en fysisk. Du sier du synes jenter meg synlig ribbein og hoftebein er idealkroppen, og det er for så vidt greit det- men kombinert med en spiseforstyrrelse som ligger og lurer (for sånt blir man vela ldri kvitt), kan dette rase utfor veldig raskt.

 

Jeg tror på kjæresten din når han sier han liker deg slik du er- og hvis du plutselig går ned mye i vekt- tror jeg nok han blir mer bekymret enn *avtent* på deg, tatt din historie i betraktning.

 

Hvis du likevel skulle bestemme deg for å gå såpass mye ned i vekt ville jeg kontaktet en lege/kostholdsveileder og fortalt om planene dine. SLik kan de sette opp en diett slik at du får de nødvendige næringsstoffer.

[Gjest anonym#]

Ja det ligger nok endel psykisk, det er jeg veldig klar over. Jeg misunner de jentene som bare ikke bryr seg om de går opp en kg her og der.. jeg er ikke sånn, og kommer aldri til å bli det heller. Jeg vet tilbakefall fort kan oppstå, men jeg vet hvor ille det er å være der, og jeg skal prøve så godt jeg kan å holde meg utenfor den onde sirkelen der. Jeg klarer bare ikke å se ut som jeg gjør nå, alle sier jeg har bra kropp, og ikke trenger å gå ned, men det ser ikke jeg. Jeg synes det er sinnsykt mye penere og være 5 kg for tynn enn 5 kg for rund, sånn er det bare. Jeg kan ikke bare la være og gå ned, for det tærer virkelig på og føle meg som jeg gjør nå. Jeg har bl.a ikke vært på stranda på snart 8 år (ikke i norge i alle fall, har vært det i syden, meg følt meg forferdelig). Har kun vært og svømt to ganger de siste årene, og det var med skolen. Jeg føler meg utilpass i garderoder, og foran kjæresten min..

[jvc1986]

syntes du høres mer enn tynn nok slik du er jeg.. så lenge man ikke veier 150kg og har svære bilringer er det greit, man MÅ ikke se ut som alle disse spikermodellene som vises frem overalt.

[Gjest anonym#]

Nei alle kan ikke det, og ja jeg er tynn, eller normalt bygd, men for meg er ikke det bra nok. Jeg klarer ikke bare gå rundt og se ut som jeg gjør uansett hva andre synes. Jeg må bli fornøyd med kroppen min selv, og det er jeg ikke pr idag. Jeg bryr meg ikke om vekten hos andre, dømmer ingen for utseende eller str, men når det kommer til megselv så har jeg harde krav..

[Nimh]

Tydeligvis så har du bestemt deg da. Uansett hva typen din/vi her syntes så er det såpass viktig for deg å bli tynn og klare å føle deg konfortabel. Jeg syntes også som mange andre her at det er bedre med litt for mye enn litt for lite. Men det viktigste er at DU skal føle deg vel. Skjønner at det blir deilig å ikke føle seg valkete osv, men ikke heng deg for mye opp i antall Kg. Det blir det fort skjelett-jenter ut av.

 

Off topic: hvorfor kaller alle her inne damene sine for "madammen" ?

[Jonnar]

Etter det jeg ser her, virker det mer som om du trenger en psykolog som kan hjelpe deg med kroppsbildet ditt enn en slankekur.

 

Det du må huske på er at spiseforstyrrelser er en psykisk sykdom, og selv om du går ned 5 kilo vil sykdommen fortsatt være der, og selvtilliten være den samme. Du kan ikke slanke sykdommen bort.

[Gjest anonym#]

Nei det er jeg fult klar over at jeg ikke kan, men jeg kan i alle fall forsøke og få en bedre selvtillit. Hvis jeg sier at jeg synes jeg er tykk så får folk oftest bakoversveis, og jeg vet at jeg egentlig burde innse at jeg kanskje er tynn nok (i alle fall for andres ideal), men det hjelper ikke. Kjæresten min forteller meg hele tiden hvor fin han synes jeg er osv.. men jeg klarer bare ikke å ta det til meg, jeg klarer vel ikke helt å forstå hva det er som er så fint med meg ?!

[Honey Badger]

Vekt er et TALL. Ikke fokuser på tallene. Form og helheten er det som reelt sett teller.

 

Jeg er sikker på at de aller fleste vil være enig i at det ikke er noe pent med jenter som er så tynne at beinene stikker ut. Jeg synes for eksempel veldig ofte at noen modeller er for alt for tynne. Mange er enig med meg.

 

Jeg kjenner en jente som er sinnsykt tynn, det er nesten litt ekkelt. Det er sånn at om du ser på hånded hennes ser du klart at den er spinkel og bein som stikker ut.

 

Som andre sier ligger nok det her mye mer psykisk enn fysisk. Du har også tidligere hatt anoreksi.

 

Det er din kropp, gjør hva du vil med den. Men jeg vil heller råde deg til å lære deg å bli komfortabel med- og like din egen kropp enn å bli tynnere enn det som er sunt (og pent).

[covah]

Kroppshøyde minus 100 er idealvekten (mener ihvertfall jeg det).

Rundt 50 kg på 168cm er derfor ALTFOR lite. Tanken på å ligge tett inntil ei der man må passe på å unngå å stikke seg på ribbeina byr meg imot.

 

Undersøkelser viser også at de aller fleste gutter heller vil ha litt for mye enn for lite, ihvertfall hos de som har vokst av seg det meste 14iss tullet.

[Gjest anonym#]

Jeg har forsøkt og bli komfortabel med denne kroppen i årevis, men for hvert år som går forakter jeg den mer og mer. Jeg liker ikke at man får naturlige former, jeg har dessverre fått litt for mye former, i alle fall lårene og hoftene min noe jeg helst ville vært for uten hvis det var mulig..

Jeg vet gutter oftest liker litt for mye enn for lite, og kvinnelige former, men det er viktig at jeg også føler meg komfortabel med kroppen min. En jente med selvtillit er bedre enn en jente som føler seg uvel og utilpass naken (og med klær) er det ikke?

[Jonnar]

Joda- en jente med selvtillit er bedre enn en jente uten- men du må også innse muligheten for at du ved å gå ned i vekt ikke nødvendigvis vil få bedre selvtillit- men at du heller ripper opp i en sykdom som har ligget der lenge. Og en jente med lav selvtillit slår en jente med spiseforstyrrelser anyday.

[Gjest anonym#]

Ja klart ting ofte kan gå litt galt med tanke på at jeg faktisk har spiseforstyrrelser. Men denne gangen er jeg innstilt på å gjøre det på den riktige måten. Jeg tør å tro at selvtilliten min vil komme når kg og cm blir borte, fordi den har forsvunnet mer og mer for hver kg jeg har gått opp..

[darkness|]

Det høres ut som du har et ganske alvorlig problem som du heller bør ta tak i, fremfor å sette i gang med slanking.

 

Du bør defintivt prate med noen som kan hjelpe deg. Helsesøster på skolen, eller legen din. Det er ikke bra å gå slik du gjør.

[granny]

Jeg er rimelig sikker på at du IKKE kommer til å være fornøyd med de kiloene du mister, og at du dermed er på "kjøret igjen" når det gjelder spiseforstyrrelser. Synes du skal høre på kjæresten din jeg, siden du har en helt normal vekt. Det du må jobbe med er å bedre selvtillit og ikke minske vekten. Hvis du hadde hjelp sist du hadde problemer synes jeg det nå er på tide at du tar kontakt for å få hjelp igjen før det er for sent.

Ønsker deg lykke til..

 

Edit: kan jeg spørre hvor gammel du er?

Endret 7. mars 2008 av granny

[Imsvale]

Slanking er det siste som vil gi deg selvtillit.

 

Hvis du er ung kan jeg tenke meg at dette er en del av overgangen fra barn/ungdom til voksen, da hodet trenger tid på seg for å akseptere forandringene som skjer med kroppen.

 

Du er fin som du er.

[Gjest anonym#]

Ja jeg hører hva dere sier, og jeg ser jo også endel fornuft i mye av det.. men for meg så er det ikke noe alternativ og bli glad i kroppen min som den er, det går bare ikke. Jeg må bli "stram i fisken" igjen, for måten jeg har latt megselv falle sammen er uakseptabelt! Jeg fikk ikke profesjonell hjelp sist heller, men kjæresten min hjalp meg igjennom det, og støttet meg hvert steg av veien

Jeg vil bare være så bra jeg kan, og se så bra ut som mulig for han, for jeg elsker han virkelig. Og jeg kan ikke være mitt beste ved å se slik ut og føle meg slik. Med klær kan jeg skjule det aller aller meste, men uten klær får jeg frysninger av å se meg selv...

 

Er 18 btw

[Mirann]

I forhold til høyde og kg så kan du umulig ha godt av å ta av 10 kg! :S

 

Som noen andre skrev her, du trenger en profesjonell å prate med.

*Klem*

[Thlom]

Ja jeg hører hva dere sier, og jeg ser jo også endel fornuft i mye av det.. men for meg så er det ikke noe alternativ og bli glad i kroppen min som den er, det går bare ikke. Jeg må bli "stram i fisken" igjen, for måten jeg har latt megselv falle sammen er uakseptabelt! Jeg fikk ikke profesjonell hjelp sist heller, men kjæresten min hjalp meg igjennom det, og støttet meg hvert steg av veien

Jeg vil bare være så bra jeg kan, og se så bra ut som mulig for han, for jeg elsker han virkelig. Og jeg kan ikke være mitt beste ved å se slik ut og føle meg slik. Med klær kan jeg skjule det aller aller meste, men uten klær får jeg frysninger av å se meg selv...

 

Er 18 btw

Jeg har nære venner som har slitt med spiseforstyrrelser, og jeg ser de samme tendensene hos deg som jeg så hos dem. Du setter opp et mål og går inn for det målet med hud og hår. Men når du når det målet, hva da? Selvtillitten din er ikke bedre, du synes fremdeles ikke du er tynn nok. Også går du opp en halv kilo og får hetta også er du på virkelig på kjøret igjen. Og hva om du aldri når målet ditt? Da vil du føle deg mislykket og jævlig. Også er du på kjøret igjen. Uansett hvor mye du slanker deg så vil du ikke få bedre selvtillitt eller selvbilde. Alt du oppnår er mindre energi og mangelsykdommer.

 

Jeg vet at hva jeg eller andre her sier ikke vil forandre planene dine. Men jeg håper du tar det til deg og oppsøker hjelp.

 

Håper alt går bra

[Gjest anonym#]

Jeg har kommet ganske langt pysisk fra jeg hadde spiseforstyrrelse nå, og jeg vil ikke dette ned i rennesteinen igjen.. jeg vil bare ha en bedre kropp, og få litt tynnere lår, strammere rumpe og mere trent mage.. jeg vet jo at pga bygningen min kan ikke jeg bli en super tynn flis, men jeg vil gjerne få en tynnere figur. Jeg har snakket med profesjonelle og det har ikke hjulpet noe særlig, det som har hjulpet meg mest er venner og kjæreste. Og jeg vil ikke bli sånn jeg var fordi jeg er glad i dem, og de fortjener bedre enn det!

[Gjest anonym#]

Hovedspørsmålet mitt er egentlig om kjæresten min vil like en tynnere figur på meg, med tanke på at han synes jeg er mer enn nok tynn fra før, og nesten litt for tynn og gjerne kunne gått opp noen kg..?! Vi har forskjellig syn på hvordan en kvinnekropp skal se ut

Men jeg tenker slik; Siden han er glad i meg, så klarer han vel og bli glad i kroppen min uansett om den mister noen kg her og der?