Trenger råd ang. psykisk syke foreldre

[pronoob]

Heisann

Situasjonen her hjemme hos meg har de siste årene eskalert til ett rent lite helvete for meg.

Er 17 år og fyller 18 til sommeren nå i juli, bor med enslig forsørger (mor), far bor i england og betaler null bidrag.

Mor har diagnosen manisk depressiv og litt til jeg ærlig talt ikke husker akkurat nå, far er schizofren og institusjonalisert på livstid såvidt jeg vet.

 

Har i perioder måtte vært alene hjemme med stort hus og meget krevendes hund pga innlegging av mor. Hun har før hatt relativt god inntekt via jobb i barnehage men er nå uføretrygdet.

Både meg, min mor og legene hennes anbefaler at jeg flytter ut i sommer når jeg fyller 18, da situasjonen forverres her hjemme for hver dag som går, med mor som "snapper" helt uprovosert.

 

Trenger da noen råd med hvordan i all verden jeg går fram for å kunne klare meg alene når jeg sannsynligvis blir tvunget ut til sommeren, går for tiden i andre klasse videregående og må sannsynligvis gå om igjen, da jeg sliter meget med motivasjon og er konstant sliten pga situasjonen hjemme.

 

Hjelp!

Beklager langt innlegg, men trenger litt hjelp

[SSSø]

Du får hvertfall borteboerstipend, ikke det at det er noe å leve av.

 

Mer enn det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med.

[b-real]

Hjelp!

Beklager langt innlegg, men trenger litt hjelp

Var da intet langt innlegg mann, er folk som skriver lengre innlegg en som dette

 

Har vel egentlig ikke noe tips, men det kunne kanskje være en idè å ta kontakt med f.eks legen/psykolog (det støtteapparatet din mor har) og spørre hvor de mener du bør henvende deg og ting som du kan gjøre for å hjelpe deg selv og hjelpe din mor i det at du flytter ut.

 

Snakk også med sosial-arbeiderne på skolen din. De har nok en del erfaringer med nettopp slike ting og har de ikke det så kan de garantert få deg henvist til noen som kan hjelpe deg videre

[Mekker`n]

Få det skriftlig fra en lege at dem anbefaler deg og flytte ut. Få også skriftlig at du selv sliter pga hele situasjonen med dine foreldre. Du klarer hverken jobb eller skole pga dette så du trenger en rehabiliserings periode for og få ting på rett vei. Dette kan sikkert også fraværet/karakterene dine fra skolen bekrefte.

 

Så drar du på NAV og suger penger ut av dem... Det burde ikke være noe problem. Du har en sterk sak.

 

Har du noen ide om hvorfor foreldrene dine har fått disse lidelsene?

 

Veldig triste greier. Dette må være slitsomt..

[pronoob]

Var da intet langt innlegg mann, er folk som skriver lengre innlegg en som dette

 

Har vel egentlig ikke noe tips, men det kunne kanskje være en idè å ta kontakt med f.eks legen/psykolog (det støtteapparatet din mor har) og spørre hvor de mener du bør henvende deg og ting som du kan gjøre for å hjelpe deg selv og hjelpe din mor i det at du flytter ut.

 

Snakk også med sosial-arbeiderne på skolen din. De har nok en del erfaringer med nettopp slike ting og har de ikke det så kan de garantert få deg henvist til noen som kan hjelpe deg videre

Takk, har prøvd å få kontakt med rådgiver på skolen en god stund, både gjennom å direkte oppsøke og gjennnom min klasseforstander/kontaktlærer men får generelt veldig lite feedback og kontakt. Skal dog prøve igjen i morgen.

 

Få det skriftlig fra en lege at dem anbefaler deg og flytte ut. Få også skriftlig at du selv sliter pga hele situasjonen med dine foreldre. Du klarer hverken jobb eller skole pga dette så du trenger en rehabiliserings periode for og få ting på rett vei. Dette kan sikkert også fraværet/karakterene dine fra skolen bekrefte.

 

Så drar du på NAV og suger penger ut av dem... Det burde ikke være noe problem. Du har en sterk sak.

 

Har du noen ide om hvorfor foreldrene dine har fått disse lidelsene?

 

Veldig triste greier. Dette må være slitsomt..

Mottar i morgen ett brev fra legen til skolen, kan be han da om jeg kan få noe av dette skriftlig, skal også ringe til mors behandler på institusjon å se om jeg kan få noen form for bekreftelse. Hvis jeg kunne fått en deltidsjobb, begynt 2. klasse om igjen etter sommeren og samtidig fått litt støtte fra NAV burde jeg kunne klare meg fint etter jeg flytter ut.

 

Far har jeg generelt veldig lite viten om, vet kun at han i familien har mye alkoholisme (noe han selv lider av) og at han er diagnosert schizofren og er innlagt på ubestemt tid pga dette (vært det siste ~10 årene.). Verdt å merke seg at han bor i England og er engelsk statsborger.

Mor har hatt en veldig vanskelig oppvekst og har til dags dato ingen kontakt med min bestemor (jeg har litt), oppveksten hennes var en blanding av å bli mishandlet av venninnens far, og å se sin mor true sin far med brødkniv og lignende. Hun klarte seg fint fram til for rundt 2-3 år siden da en veldig konflikt på hennes arbeidsplass tydeligvis utløste alt.

 

Godt å høre at det faktisk er mulig å få litt støtte fra staten i mitt tilfelle, da jeg ikke ser hvordan jeg skulle klare å finansiere leilighet helt alene.

[b-real]

Snakk også med sosial-arbeiderne på skolen din. De har nok en del erfaringer med nettopp slike ting og har de ikke det så kan de garantert få deg henvist til noen som kan hjelpe deg videre

Takk, har prøvd å få kontakt med rådgiver på skolen en god stund, både gjennom å direkte oppsøke og gjennnom min klasseforstander/kontaktlærer men får generelt veldig lite feedback og kontakt. Skal dog prøve igjen i morgen.

De er da pliktig til å hjelpe deg så du skal bare sette foten ned og kreve at du skal få timer så du kan få hjelp for din hjemmesituasjon går ut over din motivasjon og det er noe de faen meg er pliktig til å hjelpe deg og avsi tid til deg.

Får du ikke noe hjelp så går du høyere opp i systemet og stikker hodet inn til rektoren din og sier at du ikke får hjelpen du mener du trenger!

I din situasjon så kan jeg ikke fatte noe annet en at du skal få støtte ifra NAV så der skal du bare kontakte så fort som mulig og komme i en dialog med de så de kan hjelpe deg.

[mushi]

Hvis du er involvert i barnevernet kan de dekke bolig til deg ut skolegang og penger til å leve av. En kamera av meg med ca samme situasjon fikk det dekt til han var nesten 20 år.