selvforsvar, drit i etikken, hva er lov og ikke lov?

[ecko]

om jeg er med i en skyteklubb og har en pistol lovlig, også finner jeg en jævel som står og slår spiker inn i bilen min, jeg spør hva han driver med, han løper mot meg, har jeg da lov til å skyte han om han ikke stopper på varselskudd og trusler? hvilken straff kan jeg vente meg og jeg skyter han dau?

 

jeg begynte å tenke på det og fikk ikke sove. hvordan er det med å bruke kniv, stein, spade, balltre etc i selvforsvar? er det lovlig greit om man ikke dreper? i hvilke situasjoner er drap lov?

 

hvilke regler er det for selvforsvar her i landet?

[thrice]

Såvidt jeg vet kan man bruke selvforsvar i den grad at man uskadeliggjør uten å drepe. Hvis han angriper deg, og du har en pistol, ville jeg ihvertfall gått for å skyte han i beinet. Hvis du skyter for å drepe åker du inn for drap.

 

§ 18. Nødverge

 

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den

a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep,

b) ikke går lenger enn nødvendig, og

c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.

 

Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff.

 

Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.

 

 

http://www.lovdata.no/all/hl-20050520-028.html#18

[guardianpegasus]

Du har ikke lov å bruke uforholdsmessig makt. Du har bare lov å skade noen med overlegg eller å drepe dem om det er skjellig grunn til å tro at ditt liv eller helse står i fare. Dersom noen løper mot deg med våpen i hånd vil jeg tro det er å betegne som nødverge, men det er det ofte rettssystemet som må avgjøre, bare slik at rettsvesenet har sitt på det rene.

[Astralnoise]

Du har ikke lov å bruke uforholdsmessig makt. Du har bare lov å skade noen med overlegg eller å drepe dem om det er skjellig grunn til å tro at ditt liv eller helse står i fare. Dersom noen løper mot deg med våpen i hånd vil jeg tro det er å betegne som nødverge, men det er det ofte rettssystemet som må avgjøre, bare slik at rettsvesenet har sitt på det rene.

 

..Så du mener at man skal eventuelt dø, heller enn å bli straffet?

[Peepshow]

Du har ikke lov å bruke uforholdsmessig makt. Du har bare lov å skade noen med overlegg eller å drepe dem om det er skjellig grunn til å tro at ditt liv eller helse står i fare. Dersom noen løper mot deg med våpen i hånd vil jeg tro det er å betegne som nødverge, men det er det ofte rettssystemet som må avgjøre, bare slik at rettsvesenet har sitt på det rene.

 

..Så du mener at man skal eventuelt dø, heller enn å bli straffet?

 

Det var jo det han sa at loven fritar oss fra. Vi kan skade/drpe noen med overlegg (med vilje) om det finnes en GOD grunn til å tro at ditt liv eller helse står i fare..

[Gaidaros]

om jeg er med i en skyteklubb og har en pistol lovlig, også finner jeg en jævel som står og slår spiker inn i bilen min, jeg spør hva han driver med, han løper mot meg, har jeg da lov til å skyte han om han ikke stopper på varselskudd og trusler? hvilken straff kan jeg vente meg og jeg skyter han dau?

 

jeg begynte å tenke på det og fikk ikke sove. hvordan er det med å bruke kniv, stein, spade, balltre etc i selvforsvar? er det lovlig greit om man ikke dreper? i hvilke situasjoner er drap lov?

 

hvilke regler er det for selvforsvar her i landet?

For det første så henviser noen til den nye straffeloven som enda ikke er trådt i kraft. Men teksten i §18 fører ikke til realitetsendringer i forhold til den gamle loven så det gjør ikke noe.

Denne problemstillingen har vært oppe til diskusjon i jussforumet flere ganger. For en stund siden la Frekkas ut en juridisk og lettfattelig forklaring i denne tråden: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...;#entry10168899

 

Frekkas 21/12-2007 : 15:41

I norsk rett reguleres den juridiske siden av begrepet gjennom straffeloven § 48. I henhold til denne paragrafen vil en ellers straffbar handling være straffri dersom den er foretatt for å avverge eller forsvare seg mot et rettsstridig angrep, så sant visse nærmere angitte vilkår er oppfylt. Nødverge kan utøves både mot angrep på person og på ting, og uavhengig av om det er en selv/ens egne ting, eller andre personer/andre personers ting som blir angrepet. Nødverge kan i så henseende betegnes som en form for selvtekt.

 

Vilkårene for at nødverge lovlig skal kunne utøves er for det første at handlingen må ha vært nødvendig for å avverge eller forsvare seg mot angrepet. Dersom mindre inngripende tiltak kunne vært satt i verk med samme resultat, må dette forsøkes først. For det andre må ikke handlingen under forholdene fremtre som «ubetinget utilbørligt». Forholdene kan være slik at å ta livet av en angriper er eneste mulighet for å få avverget angrepet, men dette er likevel ikke tillatt som nødvergehandling dersom det man forhindrer for eksempel er å stoppe en mindre alvorlig forbrytelse. «Ubetinget utilbørligt» er imidlertid et strengt vilkår, og det skal således mye til for at en nødvendig avvergingshandling ikke skal være rettmessig. Å ta liv for å verne materielle verdier vil nok likevel som oftest falle utenfor det lovlige. Motiltaket må oppveies mot angriperen eller faren. Det vil for eksempel være rettsmessig forsvarlig å skyte en angripende bjørn som det ellers ikke er tillatt å felle.

 

For at nødvergehandlingen skal være lovlig er det videre et vilkår at man ikke går lenger enn det som etter forholdene fremsto som nødvendig. Man har således ikke rett til å slå til angriperen med en stokk i ansiktet dersom det hadde vært tilstrekkelig at man spente bein på vedkommende. En slik opptreden kan dog være straffri i henhold til bestemmelsens fjerde ledd, dersom den utelukkende har skjedd «paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse». Fjerde ledd åpner ikke for straffrihet dersom man fortsetter å slå løs på angriperen etter at han er uskadeliggjort, den gjelder med andre ord bare overskridelse i intensitet, ikke i tid. Ellers kan straffen nedsettes i medhold av straffeloven § 56 litra b på grunnlag av at man har vært i berettiget harme, dette kan også gjelde for overskridelser i tid.

 

Nødvergebestemmelsen brukes også som hjemmel for politiet til å bruke makt når de foretar en lovlig pågripelse, eller forhindrer at straff- eller varetektsfanger rømmer, se tredje ledd. Borgerarrest er en form for selvtekt som faller under Straffeprosessloven §173 når lovbruddet har en strafferamme på over seks måneders fengsel. Personen kan i disse tilfellene pågripes hvis vedkommende tas på fersk gjerning, eller utfra ferske spor.

 

I den nye straffeloven § 18, som ikke har trådd i kraft, er nødverge definert med et mer moderne språk, men det er ikke tilsiktet noen realitetsforskjell.

 

Bestemmelsen må ikke forveksles med nødrett-paragrafen i straffeloven § 47, som omhandler tiltak mot farer som ikke skyldes rettsstridige angrep.

 

Fra Wiki

 

Jeg fulgte opp med et utfyllende innlegg som forklarer og sammenlikner nødrett, nødverge og selvtekt. Det er et utdrag av straffefrihetsgrunner i Od.prp. nr. 90 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/re....html?id=179595

Man har redegjort både for nødrett § 47og nødverge § 48 på en meget gri og forståelig måte. Man har også sammenlikned bestemmelsene. Reglene for selvtekt er også tatt med.

 

Gaidaros 22/12-2007 : 15:07

 

14.3 Straffrihetsgrunner

14.3.1 Innledning

Som nevnt foran i punkt 14.1, er ikke en handling uten videre straffbar fordi et straffebud objektivt sett er overtrådt. Det kan foreligge en straffrihetsgrunn, som gjør handlingen lovlig eller i det minste straffri. Straffrihetsgrunnene skiller seg fra regler om straffritak, straffopphør og straffnedsettelse jf. nærmere om valg av terminologi i punkt 4.2.3 foran og i delutredning V side 85-87.

 

Straffrihetsgrunnene gjelder forskjellige former for ekstraordinære forhold, og skiller seg fra den alminnelige rettsstridsreservasjonen. Samtidig er det et slektskap mellom disse reglene som gjør det naturlig å behandle dem i sammenheng, se punkt 9.2.

 

En straffrihetsgrunn kan være generell eller spesiell, lovfestet eller ulovfestet. De generelle straffrihetsgrunner gjelder i prinsippet for alle straffbare handlinger, mens spesielle straffrihetsgrunner bare knytter seg til enkeltstraffebud.

 

I kapitlet her behandles de generelle straffrihetsgrunnene. De spesielle straffrihetsgrunner vil bli behandlet i forbindelse med forslaget til ny spesiell del i straffeloven.

 

14.3.2 Nødrett

14.3.2.1 Innledning

Nødrett er retten til å begå lovbrudd for å berge seg eller andre ut av en nødsituasjon på bekostning av en annens rett, jf. straffeloven § 47.

 

Nødrett er behandlet i delutredning I side 137-138, delutredning V side 89-93 og delutredning VII side 216-217.

 

14.3.2.2 Gjeldende rett

Dersom vilkårene i § 47 er oppfylt, er handlingen lovlig og ikke bare straffri. Bestemmelsen er i praksis forstått slik at nødrett kan brukes til å berge ethvert lovlig rettsgode eller enhver interesse, og ikke bare personer eller gods, slik loven sier. For eksempel kan en utøve nødrett for å berge offentlige interesser som ikke er av økonomisk art, som statshemmeligheter.

 

Paragraf 47 oppstiller to grunnvilkår som må være oppfylt for at en nødhandling skal være lovlig. Begge vilkårene er formulert mer absolutt enn slik de er tolket i praksis.

 

For det første må det foreligge en fare som ikke kan avverges på noen annen rimelig måte. Det er uten betydning hvordan faren har oppstått. Hvis faren kan avverges på flere måter, må det minste inngrepet i andres rettsgoder velges.

 

For det andre krever loven at faren som retter seg mot rettsgodet det er tale om å redde, er særdeles betydelig i forhold til den skade som nødhandlingen volder. Det er vanlig å tolke bestemmelsen slik at det skal tas hensyn til faregraden og skaderisikoen både ved faren som truer og ved nødhandlingen. I tillegg må det legges vekt på hvor stor mulighet det er for å lykkes med redningshandlingen. Bare når en slik interesseavveining leder til at det er en særdeles betydelig interesseovervekt i favør av redningshandlingen, er handlingen lovlig.

 

Straffeloven § 47 har ikke noen egen regel om straffrihet ved overskridelse av nødrett, slik § 48 har ved overskridelse av nødverge. Straffen kan imidlertid settes ned etter reglene i § 56 nr. 1 bokstav a.

 

14.3.3 Nødverge

14.3.3.1 Gjeldende rett

Reglene om straffrihet på grunn av nødverge (straffeloven § 48) har til felles med reglene om nødrett at det må foreligge en nødsituasjon som gjør det berettiget å handle på en måte som ellers ville vært straffbar. Forskjellen fra nødrett ligger særlig i at nødverge forutsetter et ulovlig angrep fra en annen person, og at nødvergehandlingen må rette seg mot angriperen. Ved nødrett, derimot, redder en seg selv eller en annen person fra en fare på bekostning av en uskyldig tredjeperson. Det er nødverge dersom man blir angrepet og må slå til angriperen for å avverge angrepet, men nødrett dersom man blir overrasket av uvær på fjellet og må ta seg inn i en hytte for å berge livet, jf. delutredning V side 87. Forholdet mellom de to straffrihetsgrunnene blir gjerne uttrykt slik at ved nødrett står rett mot rett, ved nødverge står rett mot urett. Dette får betydning for hvordan bestemmelsene er utformet, uretten gjør at terskelen for å utøve nødverge er lavere enn ved nødrett.

 

Nødverge må også avgrenses mot lovlig selvtekt (selvtekt er behandlet i punkt 14.3.4). Hovedforskjellen er at nødverge avverger et angrep, mens selvtekt går lenger og gjenoppretter situasjonen slik den var før angrepet. Når det ulovlige angrepet er avverget, foreligger det ikke lenger noe angrep å verge seg mot. Grensene kan imidlertid være flytende: Det er nødverge dersom man overrasker tyven på fersk gjerning og tvinger ham til å slippe tyvegodset, men selvtekt dersom tyven påtreffes noen timer senere og tvinges til å levere tilbake det han har tatt.

 

Paragraf 48 første ledd slår fast at ingen kan straffes for en handling som er foretatt i nødverge. Loven må forstås slik at handlingen ikke bare er straffri, men lovlig dersom vilkårene for nødverge er oppfylt. Vilkårene går frem av annet ledd (se nedenfor). Tredje ledd bestemmer at reglene om nødverge også gjelder for handlinger som gjennomfører en lovlig pågripelse eller for å hindre at noen rømmer fra fengsel eller varetekt. Fjerde ledd regulerer hvilken betydning det skal ha at den som utøver nødverge, overskrider lovens grenser. Dersom vilkårene i fjerde ledd er oppfylt, er handlingen likevel straffri (men ikke lovlig).

 

Fire vilkår må være oppfylt for at en nødvergehandling skal være lovlig, jf. § 48 annet ledd. Det må foreligge et ulovlig (rettsstridig) angrep (1), forsvarshandlingen må være avvergende (2) og ikke gå lenger enn det som er nødvendig (3) og ikke være ubetinget utilbørlig (4).

 

Utgangspunktet er at ethvert angrep mot en rettsbeskyttet interesse er ulovlig, jf. delutredning V side 93. Et angrep vil som regel være en aktiv handling, A slår til B eller tar lommeboken hans. Men også en unnlatelse kan etter omstendighetene regnes som et angrep. Delutredning V nevner som eksempel at den som har stengt en annen inne, nekter å lukke opp. Angrepet behøver ikke å være påbegynt, men det må være så nær forestående at det er «nødvendig» å handle i nødverge for å avverge det (preventivt nødverge). Nødvendighetsvilkåret er nærmere kommentert nedenfor. Det er ikke noe krav at angrepet er rettet mot den som utøver nødvergeretten; nødverge kan utøves til fordel for andre.

 

I vilkåret om at nødvergehandlingen må være avvergende, ligger at nødvergeretten opphører når angrepet er avsluttet. Ombestemmer overfallmannen seg og løper av gårde, foreligger det ikke lenger noen nødvergesituasjon som kan avverges. Den som løper etter og slår ham ned, handler ikke i nødverge. Etter omstendighetene kan imidlertid personen som slår, få nedsatt straff etter reglene i straffeloven § 58 nr. 1 b om berettiget harme.

 

Nødvergehandlingen må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å avverge angrepet. Kan angrepet avverges med mindre inngripende midler, må disse velges. Den som blir angrepet, kan ikke velge å slå dersom det vil være tilstrekkelig å holde angriperen fast. Lovens formulering «hva der fremstillede sig som fornødent hertil» lar det være avgjørende om det var aktsomt å oppfatte nødvergesituasjonen slik at nødvergehandlingen var nødvendig.

 

Det er ikke tilstrekkelig at nødvergehandlingen var nødvendig, i tillegg kreves det at den ikke er «ubetinget utilbørlig». I det ligger at den som handler i nødverge, ikke alltid kan ta i bruk et virkemiddel selv om det er det eneste virkemidlet som kan avverge angrepet; butikkeieren kan ikke skyte en nasker selv om det skulle være den eneste måten å stoppe ham på. Det avgjørende er om nødvergehandlingen er etisk berettiget. Annet ledd nøyer seg med å nevne enkelte forhold om det skal legges vekt på i denne vurderingen: angrepets farlighet, angriperens skyld og det angrepne rettsgode. Loven trekker en vid ramme for hva som kan tillates: Nødvergehandlingen er lovlig selv om angriperen påføres et utilbørlig onde. Det er bare når ondet er ubetinget utilbørlig at grensene for nødvergeretten overskrides. Og selv om denne grensen overskrides, kan handlingen likevel bli straffri etter reglene i § 48 fjerde ledd, se foran (overskridelsen skyldes alene en sinnsbevegelse eller bestyrtelse på grunn av angrepet).

 

14.3.4 Selvtekt

14.3.4.1 Gjeldende rett

Selvtekt har i rettslig sammenheng et mer presist innhold enn i dagligtalen. I det følgende legges det i selvtekt at den som har en rett, selv håndhever denne i stedet for å be myndighetene om hjelp (jf. delutredning V side 100). Dersom håndhevelsen bryter et straffebud, oppstår det spørsmål om handlingen er straffri på grunn av lovlig selvtekt: A ser B sykle rundt på As sykkel som ble stjålet i forrige uke, og holder B tilbake med makt og tar fra ham sykkelen. Reglene om nødverge gjelder ikke i et slikt tilfelle, fordi det rettsstridige angrepet, som begrunner nødverge, er avsluttet.

 

Den gjeldende straffeloven har ingen generell lovbestemmelse om selvtekt. Reglene er i stedet utviklet i rettspraksis og juridisk teori. Rettspraksis gir imidlertid ikke grunnlag for å stille opp klare retningslinjer for når selvtekt er lovlig.

 

Etter gjeldende rett kan selvtekt normalt ikke medføre straffrihet, jf. delutredning V side 101. Selvtekt kan bare føre til straffrihet dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner for dette: Den som utøver selvtekt, må ha rett til det godet som selvtekten gjør at han får, og selvtekten må gjenopprette en tilstand som ulovlig har blitt forrykket. Den som har kjøpt og betalt en sykkel, men aldri fått den levert, kan ikke bryte seg inn og ta den til seg. Kjøperen har rett til sykkelen, men det er ikke tale om noen gjenopprettelse siden han aldri har hatt sykkelen tidligere. Er de to nevnte vilkårene oppfylt, er det i tillegg et spørsmål om det er rimelig at den som har retten på sin side, egenmektig gjenoppretter tilstanden uten å be om myndighetenes hjelp.

 

Skal vi fortsette dette, så bør kanskje tråden flyttes til jussdelen.

[osse-mon waits for alice]

Basert på egen erfaring:

 

Nødvergeparagrafen gjelder for å beskytte egen eller andres eiendomm i et nødstilfelle.

"Voldsbruk" i nødverge gjelder etter "øye for øye, tann for tann"-prinsippet. DVS at en person som ødelegger bilen din ikke kan skytes eller bankes opp. Man kan derimot ta de grep som trengs for å hindre vidre skade på person eller eiendom ved å uskadeliggjøre gjerningspersonen...

 

Om man har kampsport, millitær eller lignende bakgrunn, skal man kunne utvise nok kontroll til å kunne uskadeliggjøre, ikke skade.

[Mannen med ljåen]

Hva med voldtekt?

Mange kvinner har sex med vilje, så det kan jo ikke være farlig å bli kn***et.

 

Har en kvinne med kniv rett til å bruke den når en mann vil voldta henne?

Eller må hun vente til han skal drepe henne etterpå, før hun bruker kniven sin?

At hun ikke har lyst på sex med den personen den kvelden, betyr ikke at hun ville ta FYSISK skade av å ha det.

 

Min mening er at hun har full rett til å blåse av huet på mannen med kanon hvis hun tilfeldigvis hadde en. Men jeg lurer på hva lova sier...

Endret 5. mars 2008 av Gurin

[Nagel]

Hva med voldtekt?

Mange kvinner har sex med vilje, så det kan jo ikke være farlig å bli kn***et.

 

Har en kvinne med kniv rett til å bruke den når en mann vil voldta henne?

Eller må hun vente til han skal drepe henne etterpå, før hun bruker kniven sin?

At hun ikke har lyst på sex med den personen den kvelden, betyr ikke at hun ville ta FYSISK skade av å ha det.

 

Min mening er at hun har full rett til å blåse av huet på mannen med kanon hvis hun tilfeldigvis hadde en. Men jeg lurer på hva lova sier...

 

Loven sier nok nesten det samme. Man kan gå svært langt for å forsvare seg mot voldtekt. Dersom man ikke har noen annen utvei, må man kunne drepe overfallsmannen for å unngå å bli voldtatt.

[Snublefot]

Selvforsvar skal jo være noenlunde likt. Vist du føler at det er han eller deg, så har jo du ikke noe valg. Men ingen fortjener å dø pga en skade på en bil eller lignende. Høres ikke det litt feil ut oppi hodet ditt å drepe noen pga skade på en ting? Det vil aldri bli regnet som selvforsvar vist du skyter og dreper noen, pga de gjør hærverk på noe som du eier.

[Chrissi]

om jeg er med i en skyteklubb og har en pistol lovlig, også finner jeg en jævel som står og slår spiker inn i bilen min, jeg spør hva han driver med, han løper mot meg, har jeg da lov til å skyte han om han ikke stopper på varselskudd og trusler? hvilken straff kan jeg vente meg og jeg skyter han dau?

 

jeg begynte å tenke på det og fikk ikke sove. hvordan er det med å bruke kniv, stein, spade, balltre etc i selvforsvar? er det lovlig greit om man ikke dreper? i hvilke situasjoner er drap lov?

 

hvilke regler er det for selvforsvar her i landet?

 

For det første så har du ikke lov å bære våpen selv om du er medlem i skyteklubb og våpenet du har lov til å ha våpen. Den skal oppbevares i våpenskap når den ikke er i bruk og i eske i bag når den fraktes til og fra trening/konkurranse. Du kan heller ALDRI ha våpenet ladd eller halvladd uten at det er gitt klarsignal på skytebanen.

 

Om noen står å slår spiker inn i bilen din vil dette ikke være et nødverge tilfelle. For å kunne pårope seg nødverge må enten ditt eget liv/helse, en annens liv/helse eller et vitalt objekt være i fare. Et vitalt objekt vil feks være stortinget (altså din bil eller ditt hus er ikke et vitalt objekt).

 

Om han løper mot deg og ikke stopper vil du aldri ha tid til å ta våpenet opp og lade det før han har nådd frem til deg og du vil derfor aldri kunne skyte et varselskudd engang.

Det vil også være ulovlig å skyte et varselskudd ettersom at du må ha hjemmel for å skyte rettet skudd for å kunne skyte varselskudd.

 

Skadene du påfører i en nødverge situasjon må aldri gå over de skadene du selv kan få. Så om en person kommer mot deg med kniv kan du ikke skyte han før han er nære nok til å kunne drepe deg med et kast. Denne avstanden blir ansett som ca 10 meter, men det går på subjektiv oppfattelse.

 

I forhold til å bruke kniv, stein, balltre etc i et nødvergetilfelle må dette være noe som du tilfeldigvis hadde i nærheten. Du kan med andre ord ikke ha en kniv i lomma i tilfelle du blir angrepet, men er du på vei fra jobb som feks snekker og ha en kniv i lomma kan du selvfølgelig bruke den om noen skulle komme mot deg med en kniv.

 

I avisene kan man av og til lese om folk som har brukt pistol i nødverge eller ran og at de hadde bæretillatelse. Det har de da IKKE! Det er kun PST som har bæretillatelse i Norge. Annet politi kan få disp til å bruke våpen, men dette må beordres. Militært personell har lov å bære våpen på militært område samt til og fra øvelser, skytebane osv. Husk at om forsvaret sperrer av et område i det sivile for en øvelse eller for å forsvare et bygg vil dette område bli midlertidig annsett som militærtkontrollert område. De kan også bære våpen i det sivile dersom det er kommer forespørsel fra politimesteren om militær assistanse til politiet. Militære kjøretøy er også annsett som militært område.

 

Om en person bedriver hærværk på bilen din og du skyter han etter det vil du bli dømt for drap i tillegg til brudd på våpenloven. Selv om du har lov å ha våpen hjemme får du ikke lov å bære det. Eneste forskjellen i forhold til at du har lov til å ha våpen er at det ikke er ulovlig bestittelse av våpen, men det er fortsatt ulovlig oppbevaring av våpenet.

[Chrissi]

Hva med voldtekt?

Mange kvinner har sex med vilje, så det kan jo ikke være farlig å bli kn***et.

 

Har en kvinne med kniv rett til å bruke den når en mann vil voldta henne?

Eller må hun vente til han skal drepe henne etterpå, før hun bruker kniven sin?

At hun ikke har lyst på sex med den personen den kvelden, betyr ikke at hun ville ta FYSISK skade av å ha det.

 

Min mening er at hun har full rett til å blåse av huet på mannen med kanon hvis hun tilfeldigvis hadde en. Men jeg lurer på hva lova sier...

 

Loven sier nok nesten det samme. Man kan gå svært langt for å forsvare seg mot voldtekt. Dersom man ikke har noen annen utvei, må man kunne drepe overfallsmannen for å unngå å bli voldtatt.

 

Faktisk så vil kvinnens oppfattning være gjeldende her. En kvinne som blir voldtatt vil i mange tilfeller frykte at han vil drepe henne etterpå og vil derfor kunne pårope seg nødverge. Hun vil ikke drepe han for å unngå voldtekt, men fordi hun har en grunn til å tro at han vil drepe henne etterpå. Noe som er ganske naturlig ettersom at en som er gal nok til å voldta er godt mulig gal nok til å drepe henne etterpå.

 

Loven sier at det er offerets oppfatning av situasjonen som gjelder. Eksempel vis kan man ta alle de scenene man ser på tv hvor en person blir skutt av politiet når han tar opp en mobil eller en lommebok. Om politimannan ser en pistol så er det en pistol. Hans oppfattning er gyldig for han. Om det viste seg at det var en softgun, vannpistol, lommebok eller mobil har ingenting å si. så han en pistol så var det en pistol.

[frevild]

Hva med voldtekt?

Mange kvinner har sex med vilje, så det kan jo ikke være farlig å bli kn***et.

 

Har en kvinne med kniv rett til å bruke den når en mann vil voldta henne?

Eller må hun vente til han skal drepe henne etterpå, før hun bruker kniven sin?

At hun ikke har lyst på sex med den personen den kvelden, betyr ikke at hun ville ta FYSISK skade av å ha det.

 

Min mening er at hun har full rett til å blåse av huet på mannen med kanon hvis hun tilfeldigvis hadde en. Men jeg lurer på hva lova sier...

 

Loven sier nok nesten det samme. Man kan gå svært langt for å forsvare seg mot voldtekt. Dersom man ikke har noen annen utvei, må man kunne drepe overfallsmannen for å unngå å bli voldtatt.

 

Ja, når det gjelder voldtekt, tror jeg nok jenta kan bruke kniv og ta livet av voldtektsmannen. Og det tror jeg gjelder selv om hun ikke frykter for livet sitt. En annen sak er det at hun vil få skader på sjelen uansett...

 

Derimot kan ikke en gammel mann i rullestol som ser noen unger gå på epleslang i hagen hans, gripe til haglen oselv om dette er hans eneste mulighet for å redde eplene.

 

Clouet er forholdsmessighet.

[Nefargarap]

 

For det første så har du ikke lov å bære våpen selv om du er medlem i skyteklubb og våpenet du har lov til å ha våpen. Den skal oppbevares i våpenskap når den ikke er i bruk og i eske i bag når den fraktes til og fra trening/konkurranse. Du kan heller ALDRI ha våpenet ladd eller halvladd uten at det er gitt klarsignal på skytebanen.

Det er ikke ulovlig å bruke skytevåpen i selvforsvar. Dette har ingen ting med våpenlovens bestemmelser om oppbevaring, eller skyteklubbens sikkerhetsregler, å gjøre.

 

Om noen står å slår spiker inn i bilen din vil dette ikke være et nødverge tilfelle. For å kunne pårope seg nødverge må enten ditt eget liv/helse, en annens liv/helse eller et vitalt objekt være i fare. Et vitalt objekt vil feks være stortinget (altså din bil eller ditt hus er ikke et vitalt objekt).

Lovens vilkår er at angrepet er rettsstridig. Skadeverk er rettsstidig. (Men selvfølgelig; et eller annet sted må man sette en grense. Bestemmelsen om nødverge åpner jo ikke for at hvem som helst skal kunne leke politi og arrestere alle som gjør noe galt).

 

Om han løper mot deg og ikke stopper vil du aldri ha tid til å ta våpenet opp og lade det før han har nådd frem til deg og du vil derfor aldri kunne skyte et varselskudd engang.

Det vil også være ulovlig å skyte et varselskudd ettersom at du må ha hjemmel for å skyte rettet skudd for å kunne skyte varselskudd.

Så får man lade våpenet og ta det fram før man konfronterer banditten. Men pass på å ikke sette deg selv i en situasjon hvor du blir nødt for å skyte en som har begått skadeverk for noen hundrelapper.

 

Skadene du påfører i en nødverge situasjon må aldri gå over de skadene du selv kan få. Så om en person kommer mot deg med kniv kan du ikke skyte han før han er nære nok til å kunne drepe deg med et kast. Denne avstanden blir ansett som ca 10 meter, men det går på subjektiv oppfattelse.

Lovens vilkår (har du lest den?) er at nødvergehandlingen ikke er "ubetinget utilbørligt". Dette betyr at man kan gå lenger enn det du antyder.

 

I forhold til å bruke kniv, stein, balltre etc i et nødvergetilfelle må dette være noe som du tilfeldigvis hadde i nærheten. Du kan med andre ord ikke ha en kniv i lomma i tilfelle du blir angrepet, men er du på vei fra jobb som feks snekker og ha en kniv i lomma kan du selvfølgelig bruke den om noen skulle komme mot deg med en kniv.

Yes! Kniv i lomma på offentlig sted er ulovlig, dersom du ikke har en aktverdig grunn.

 

I avisene kan man av og til lese om folk som har brukt pistol i nødverge eller ran og at de hadde bæretillatelse. Det har de da IKKE! Det er kun PST som har bæretillatelse i Norge. Annet politi kan få disp til å bruke våpen, men dette må beordres. Militært personell har lov å bære våpen på militært område samt til og fra øvelser, skytebane osv. Husk at om forsvaret sperrer av et område i det sivile for en øvelse eller for å forsvare et bygg vil dette område bli midlertidig annsett som militærtkontrollert område. De kan også bære våpen i det sivile dersom det er kommer forespørsel fra politimesteren om militær assistanse til politiet. Militære kjøretøy er også annsett som militært område.

Mye tull om "bæretillatelse" i mediene, ja. Når det gjelder reglene om hva som regnes som militært område, så har diskusjonen gått litt att og fram. Utenom rene feltbiuvakker er det vel Fylkesmannen som bestemmer hva som skal være militært område.

 

Om en person bedriver hærværk på bilen din og du skyter han etter det vil du bli dømt for drap i tillegg til brudd på våpenloven. Selv om du har lov å ha våpen hjemme får du ikke lov å bære det. Eneste forskjellen i forhold til at du har lov til å ha våpen er at det ikke er ulovlig bestittelse av våpen, men det er fortsatt ulovlig oppbevaring av våpenet.

Man blir ikke dømt for brudd på våpenloven, dersom man har oppbevart våpenet i godkjent skap, men tatt det frem fordi det var en berettiget nødvergesituasjon.

Hvis man er bajas, kan man bli dømt for uforsiktig omgang med våpen.

Man kan selvfølgelig også bli dømt for drap, dersom det ikke var noen berettiget nødvergesituasjon.

For øvrig har du rett i at du ikke bare kan skyte ned en kar fordi han sparker inn et lykteglass eller lager bulk i panseret, men hvis du ber han om å stoppe og han svarer med å angripe deg, så kan våpenbruk være lovlig. Det kommer an på situasjonen...

[gudbjorn]

Hvis en sikter på meg med en pistol, og jeg tilfeligvis har med meg en lovelig pistol. Da kan jeg vel skyte for å drepe regner jeg med. blir for dumt å skyte han i beinet siden da vil han kunne skyte meg etterpå?

[Nefargarap]

 

Denne problemstillingen har vært oppe til diskusjon i jussforumet flere ganger. For en stund siden la Frekkas ut en juridisk og lettfattelig forklaring i denne tråden: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...;#entry10168899

 

Frekkas 21/12-2007 : 15:41

klipp...

Det vil for eksempel være rettsmessig forsvarlig å skyte en angripende bjørn som det ellers ikke er tillatt å felle.

Fra Wiki

 

Bjørneeksempelet er velbrukt, men malplassert når vi snakker om nødverge.

Man kan benytte nødverge for å beskytte seg mot en rettsstridig handling.

Når man beskytter seg mot ville dyr, må man bruke bestemmelsen i § 47, som omhandler nødrett.

[Nefargarap]

Hvis en sikter på meg med en pistol, og jeg tilfeligvis har med meg en lovelig pistol. Da kan jeg vel skyte for å drepe regner jeg med. blir for dumt å skyte han i beinet siden da vil han kunne skyte meg etterpå?

 

Hva som er lov, avhenger av omstendighetene. Det går ikke an å svare ja eller nei på dette spørsmålet.

Det kan godt tenkes at situasjonen er såpass farlig, at det er greit å skyte vedkommende i hodet eller midt i brystkassa...

[J@cob]

Etikk eller ei. Du kan få problemer om du skyter og dreper vedkommende. Det at du er med i en pistolklubb kommer de garantert til å trekke frem som et bevis på at du pent kunne uskadeliggjort vedkommende ved å skyte ham i foten eller noe.

[stich_it]

Etikk eller ei. Du kan få problemer om du skyter og dreper vedkommende. Det at du er med i en pistolklubb kommer de garantert til å trekke frem som et bevis på at du pent kunne uskadeliggjort vedkommende ved å skyte ham i foten eller noe.

nja... leggen er ikke akkurat størte treffpunktet på kroppen, men eventuelt lår kanskje.

det kan ikke sammenlignes å treffe blink på bane med å skyte menneske i stresset situasjon.

 

personlig ville jeg siktet på lysken/øvre lår og hvis jeg ikke traff satset på at jeg rakk ett til og gått for lunge/hjerte skudd grunnet større treffsannsynlighet.

[KVTL]

Hvis det er alt som skal til for å holde deg våken om natten kan jeg fortelle deg at det finne andre og garantert mer interessante problemstillinger innen jussen.

 

Ivåpen eksemplet ditt så vil nok brudd på våpenloven være aktuelt hvis ikke våpnet er tilstrekkelig oppbevart.Uansett så skal det mye til for at man skal få godkjent selvforvar hvis man retter et våpen mot noen.

 

Et godt holdepunkt for når det foreligger selvforsvar er å selv vurdere om det foreligger selvforsvar.Mener du ja,så kan du enda øke lista litt så du blir strengere. Da foreligger detmuligens selvforsvar.

 

forresten så er det påtalemyndighetene som har bevisbyrden for at det ikke forelå nødverge/ nødrett.