Forelsket, et sterkt ord?

[Saykin]

Ja, jeg ser rundt omkring på dette forumet ganske så ofte og jeg ser gang på gang at det er folk som sier at de er forelsket i en jente/gutt, men de tør ikke si det til dem eller gjøre noe med dem. Det jeg har lært gjennom de åra jeg har vokst opp så er det at ordet forelsket er et ganske så kraftig ord, i nærheten av å elske noen. Det blir derimot brukt like mye som et helt vanlig ord. Begynner å lure på om folk vet forskjellen mellom å like noe skikkelig og det å være forelsket. Skal være ærlig og si at jeg ikke har vært forelsket i noen, men det er selvfølgelig en del jeg har likt skikkelig mye som jeg har prøvd meg på. Så jeg kan ikke si at det ikke er den samme følelsen, men etter min forståelse så virker den følelsen som noe kraftigere enn å bare like noen.

 

Så hva syns dere andre? Diskuter!

[Soulwax]

Jeg mener det er veldig stor forskjell på forelsket og å elske noen. En forelskels er mer en "crush", hvor du er betatt, eller har lyst å bli sammen med personen. Elsker du personen er det veldig mye sterkere, og ikke noe jeg tar så lett på.

[Saykin]

ja, men hvordan kan du være så betatt av noen før du engang kjenner dem ordentlig? Med andre ord forelsket, personlig føler jeg at ordet blir misbrukt.

[Demantios]

Ordet blir da ikke misbrukt fordet om man ikke kjenner den man er forelska i. Forelsket kan man uansett være, det er jo sjeldent noe man går inn for, men heller noe som bare skjer. Uansett har folk har jo forskjellige definisjon på det, jeg ser på det bare som en følelse. Forelske er like mye elske som glad er lykkelig

[Pseudonymt]

Det er ikke lett å legge definisjoner tilknyttet "forelskelse" og det å "elske" noen. Alle opplever disse følelsene og tilstandene forskjellige, og takler dem på ulik måte.

 

Likevel virker det som den brede oppfatning er at forelskelse er det å bli betatt av noen, mens å elske noen vil skje over tid, etter hvert som man har lært personen å kjenne bedre.

 

Samlet kan man si at forelskelse og det å elske noen er en form for angst. Angst for å miste den du har blitt glad i. I forelskelsesperioden er denne følelsen sterk, fordi man er redd for at den andre personen ikke liker deg, eller noe lignende. Innleder man et forhold blir man bedre kjent, og man slapper mer av. Noen vil med tiden få følelsen av å elske noen. Jeg tror at dette er en sammenfatning av både forelskelsen (jeg tror ikke den forsvinner, jeg tror man takler den på en annen måte enn i begynnelsen) og den nærheten man får med den andre. Selv om man er i et forhold, vil mange være redd for å miste den andre (angsten), og denne følelsen kan kanskje forklare hva som ligger i å elske noen (mye annet spiller også selvfølgelig inn, men jeg tror dette kan være kjernen). Hva jeg personlig legger i å elske noen, er også at man har viljen og ønsket om å fortsette å være med den andre i fremtiden.

 

Mitt første innlegg om dette emnet. Må innrømme at det er mye interessant her, såfremt man klarer å være mer objektiv enn bare subjektiv. Det subjektive vil uansett påvirke hva man skriver.

 

Spennende å se hva andre skriver om dette videre.

Endret 3. mars 2008 av Kors

[SaintIda]

Jeg tror flere må lære seg å skille mellom det å være betatt og det å være forelsket. Jeg tror at for å være virkelig forelsket, burde man være litt mer kjent med personen først, mens det å være betatt er noe som lettere kommer og går.

[Honey Badger]

Enig med andre her i at betatthet er noe litt mindre enn forelskelse.

 

Betatthet vil jeg si er når man liker noen veldig godt på en seksuell måte. Forelskelse er vel mer når denne følelsen blir så kraftig at man kjenner en slags rus.

 

Å elske noen derimot, er når man er veldig glad i noen. Og jeg mener at man ikke trenger å være forelsket for å elske noen. Personer som har vært gift i lang tid sier ofte at de gikk over fra å være forelsket til å elske hverandre.

[Imsvale]

Når man først opplever slike følelser har man ingen forutsetninger for å vite hvor man skal plassere dem på en skala fra 1 til 10. Det er også helt uvesentlig, da forelskelse er et ord - et symbol - man bruker for å kommunisere hva man mener til andre. Ord som symbol er ufullkomne. Hadde man kunnet formidle hva man mener ved å la andre kjenne på følelsen så hadde man gjort det.

 

For én person kan forelskelse på en slik skala være 9, mens for en annen kan det være 6. Forelskelse er subjektivt. I tillegg hender det at skalaen vokser ettersom man blir eldre og oppdager nye høyder (eller dybder) av hengivenhet.

 

Derfor, å si at noen ikke er forelsket til tross for hva de selv tror er ikke annet enn en refleksjon av ens egen oppfatning av forelskelse i forhold til vedkommendes oppfatning.

 

Forelskelse er relativt.

[Trashyman]

Forelskelse er relativt.

Sannhet.

[Maj7]

Synes dere diskuterer forskjellige ting her jeg.

Noen snakker om forelskelse/elske, men trådstarter tok vel opp hakket under: like godt/forelskelse.

 

Jeg er enig i at det er forskjell på å like noen veldig godt, og å være forelsket. Jeg ble sammen med min nåværende kjæreste uten å kunne si at jeg var forelsket. Det har vel noe med hvordan man selv ser på ordet. For meg passet det ikke da.

 

Gjør det noe at folk bruker ordet forelskelse som et "helt vanlig ord"? Hva mener du med helt vanlig ord? Det står da med like store bokstaver og god plass som resten av ordene i ordboka.

 

Så lenge den personen som bruker ordet er nogenlunde opplyst om generelle følelser og sine egne følelser, kan det vel få bruke ordet som det vil?

Dette mennesket har vel en så sterk følelse at forelskelse er et passende ord.

[Gamlemor]

Forelskelse er den følelssen du får første gang du ser den nydelige jenta på andre siden av klasserommet og er en totalt irrasjonel følelse som ikke er basert på annet enn utseende og antagelser om personen. Fra forelskelse til å elske er det et veldig stort gap. Det er i hvert fall det jeg har blitt lært, og jeg vil tørre å påstå at ordboka er enig med meg.

 

 

Ordboka:

forelsket:

betatt

forgapt

forlibt

glad (i)

hugtatt

inntatt

kjær

skutt

 

forelske seg i:

bli glad (inntatt) i

bli truffet av Amors pil(er)

falle for

forlibe seg i

huglegge

tape sitt hjerte til

[Pseudonymt]

Det er interessant å se hva ordboken sier for å få et bilde av hva ordet betyr. Uavhengig av ordboken vil ord endre betydning og innhold etter hvordan det brukes av majoriteten. Jeg tror ikke man skal henge seg opp i hva ordboken sier, men heller vite hva man selv legger i ordbruken.

 

En god løsning er kanskje å forklare hva man føler med flere ord, så er det også lettere for den andre å vite hva man legger i det man sier.

[kanonkent]

Du vet selv når du er forelsket. Så nei, det blir ikke et "overdrevet", eller "feil" bruk av ordet.

 

Min mening:

 

Er man betatt av noen, så synes man at den personen virker grei/pen/søt og snill eller noe lignende, men du tenker ikke sånn veldig mye på det.

 

Er man forelsket, det er da den spennende følelsen kommer. Du gleder deg til å gå på skolen for å se henne. Man blir glad om hun smiler til deg. Om du får en koselig melding, så hopper hjertet ditt i taket, etc...

 

Når man elsker noen, kan man fortsatt være forelsket i den personen. At man elsker noen, vil jeg si er at man har dype følelser for den personen. Man føler seg trygg på h*n, og vil tilbringe masse tid med den personen. Man vil høre alt om dagen til personen, både på godt og vondt. Dere deler det meste sammen. Men man kan fremdeles være forelsker i personen. Det er den forelskelsesfølelsen som gjør at hjertet gjør et lite hopp hver gang du ser henne. Som gjør at du blir helt på tuppa etter personen når h*n gir deg et langt, herlig kyss....

 

Så nei, forelskelse er ikke "feilaktig" brukt. Man vet selv om man er forelsket eller ikke, det er det ikke noen fasit på

[Saykin]

Jeg håper ikke det jeg sa kom ut som om at det er en fasit på det, men jeg bare syns det blir så overbrukt på det forumet her. Jeg har hatt de følelsene du kommer med der, hvor hjertet mitt hopper over et slag vær gang jeg ser henne eller at jeg er i topphumør når jeg får nummeret hennes eller skal ut med henne ("henne" tilfeldig jente jeg liker i øyeblikket). Men at jeg har vært forelsket, nei, jeg kan ikke ærlig si at jeg ikke har blitt godt nok kjent med noen til at jeg har vært forelsket. Har vært det en gang og bare en.

 

Sånn jeg har forstått det så virker det som de fleste på forumet her (med noen unntak selvfølgelig) har sett/gått i klasse med denne personen og snakket med dem en/to ganger og da sier de at de er forelsket. Er det et sted jeg har misforstått? Er det forelskelses følelsen jeg syns blir overbrukt? Med andre ord så har de så og si blitt forelsket i overflaten på denne personen og når man finner ut at denne personen er ikke nærheten av hva de trodde så kommer de til å bli så skuffet og deprimert fordi de trodde at h*n var den rette. Så ser dere hvorfor jeg syns det blir overbrukt eller brukt feilaktig og nei, jeg har ikke blitt såret på den måten jeg beskriver at folk kan bli såret. Nei jeg vet ikke altså, bare min mening.

[kanonkent]

Tja, man kan vel kanskje bli litt forelsket i "utseendet" til en person, for så å finne ut at personen er helt gal i hodet liksom.

 

Men så kan man også bli forelsket i selve personen. I personligheten, i utseendet, i oppførsel, ja alt Det er vel kanskje en mer "skikkelig forelskelse" enn forrige scenario.

[Demantios]

Tja, man kan vel kanskje bli litt forelsket i "utseendet" til en person, for så å finne ut at personen er helt gal i hodet liksom.

 

Men så kan man også bli forelsket i selve personen. I personligheten, i utseendet, i oppførsel, ja alt Det er vel kanskje en mer "skikkelig forelskelse" enn forrige scenario.

kort og godt fortalt

Endret 7. mars 2008 av PepsiCo

[Gjest Guest_gjest_*]

Forelskelse er da ikke sterkt? Tenk avstandsforelskelse, f.eks..

 

Elske betyr ingenting etter en stund. Da angrer man bare på å ha sagt det.