Livet er ett eneste stort arbeid?

[MrVilla]

Det er nok mange som funderer på hvordan livet skal bli når man nærmer deg tiden for å velge hvilken vei man skal ta i livet. Ungdommen har mye press på seg i dag og foreldre, søsken, besteforeldre og venner kan være faktorer som presser deg inn på veier du eggentlig ikke vil.

 

Det man bør spørre seg selv om er hva man selv vil. Hva ønsker du? Man trenger ikke å ha gode karakterer eller god jobb for å oppnå sosial høy status. Absolutt ikke. Sosial status går mer på evner og talenter etter min erfaring. Er vel neppe noen som har mer sosial status enn skuespillere, musikere og kunstnere? Og er det noen som bryr seg om hvilken karakter dem hadde i matematikk?

 

Liker du å spille gitar så for all del spill gitar. Spørsmålet er hvor mye du vil satse på din hobby og lidenskap. Noen av oss velger å gi opp alt til fordel for en god utdannelse og gode muligheter for en bedre betalt jobb. Noen tar en utdannelse ved siden av for å ha noe å falle tilbake på dersom det skulle gå ræva med spillingen og andre igjen satser blod og tårer og konsentrerer seg 100% om hobbyen.

 

Nå vet ikke jeg hva som er det beste valget, men jeg tror det finnes dem som angrer i alle leirer.

 

Å anbefale å gå på sosialen og nyte godt av andres innsats er for meg personlig ikke et alternativ. Jeg vet at mange synes dette er en fin ordning og at det er helt greit å utnytte andre, men det får være opp til dem selv. Jeg er ikke opptatt av sosial status, men derimot av å klare meg selv. Hvordan jeg gjør det er helt og holdent opp til meg, men dersom jeg skal snylte på andre resten av livet så vil jeg rett og slett slite med å se meg selv i speilet til slutt.

 

Andre ting som kan dukke opp er familie. Dette er noe som man kanskje ikke er spesielt fokusert på når man står i starten på voksenlivet, men for de aller fleste så vil det bli en realitet. Om man blir noe lykkeligere med familie enn uten kommer vel ann på hver enkelt. Jeg kan imidlertid sverge på at man hadde blitt særdeles lite lykkelig dersom familien blir revet bort. De fleste vet ikke hva dem har før dem mister det.

Hvilket liv ønsker du da for din datter, din sønn eller din kone/mann? Vil du ha en god jobb som medfører at dere bor i et ok hus og har mulighet til å reise på ferie en gang eller to i året, eller vil du satse på hobbyen din som fører til at dere akkurat klarer dere dersom du jobber på remaen mellom spillejobbene?

Dette er satt litt på spissen men det er verd å ha i bakhuet. Å si at livet er svart og hvitt blir litt feil.

 

Det finnes personer som sitter med god jobb og angrer på at dem ikke forfulgte drømmene sine og ble maler uten å tenke over at dem da kanskje hadde vært lutfattig uten BMW'en utenfor. På samme måte så finnes det fattige malere som angrer og gjerne ønsket at dem tok utdannelse istedenfor uten å tenke på at dem ville mistreves og dermed aldri ville hatt alle vennene dem har nå.

 

Er vel neppe noen fasit. Jeg fikk beskjed fra mine foreldre at jeg kunne gjøre hva jeg ville, men dem håpet at jeg i det minste jeg tok litt utdannelse slik at jeg hadde noe å falle tilbake på dersom jeg satset på mine drømmer

Endte opp med at jeg tok høyere utdannelse. Ikke bare fordi jeg så frem til å jobbe ræva av meg hver dag, men fordi jeg likte å lære og gå på skole.

Jeg har i dag en god jobb i et større ingeniørfirma og koser meg fint her. Har meget gode kollegaer og gode sjefer. Angrer ikke på alt det jeg ikke fikk gjort, men er heller fornøyd med det jeg fikk gjort. Man kan ikke rekke over alt

Nå har jeg ingen familie, men jeg har en sønn som jeg setter høyest over alt på jord, til og med meg selv. Så lenge han er lykkelig og glad så er jeg det også.

 

Alle har sin egen målestokk på lykke og den kan fort endre seg. Min sønn er min målestokk. Hva er din?

Dersom du ikke har lyst til å strebe etter materielle ting så gi blaffen! Er ingen som tvinger deg. Hvorfor bryr alle seg om hva andre synes? Hvis du ikke bryr deg om ny lcd eller fin bil så er det fritt frem å droppe det.

 

Ikke legg vekt på hva som er poenget med å leve! legg heller vekt på Å LEVE! Etter det jeg leser i denne posten så er jeg hjernevasket og har det virkelig kjipt, men jeg forsikre alle her om at jeg lever i beste velgående og nyter livet i dype drag! Jeg er ikke rik, betydningsfull eller begavet og jeg har null peiling på hvor livet kommer til å ende, men hva så?

[Andre_Brenni]

Jeg mener:

Noen dager er tyngre enn andre dager å etter å ha hatt en dårlig dag vil du antakeligvis ha det bedre neste dag. Det er kontrastene som spiller mot hverandre ,livet er best i de øyeblikkene der kontrasten til den værste dagen din er høyest. Derfor kan det være bra med dårlige dager . (bare ikke sett pris på de dårlige dagene også , hvis du skjønner hva jeg mener)...

[frevild]

Det slites og det streves

Er det dog totalt forgjeves?

Er alt kun et stadig jag

uten annet mål og mening

enn at vi en vakker dag

skal ta det siste åndedrag?

 

Livet vårt det er så visst

kun et spill med faste regler

som vi tape må til sist;

vinneren er døden

 

En ting kan man alltid vite:

man kan strebe, jobbe, slite,

sikte etter stjerner, om man vil

skjebnen er dog ikke mild:

 

For timeglasset renner uten stans

og foran deg er svarte, mørke djupet

Ditt neste trinn i livets triste dans

tar deg ett skritt nærmere mot stupet

 

Likevel er livet, som man sier,

ikke verst allikevel, til tider

for om vår tid på jorden er litt kort

og skjebnen alt ved fødselen bestemmes

så er det mange gleder vi har fått

selv om man lurer på hvorhen de gjemmes

 

Vår vei kan være mørk og skyggefull

og kronglete og vanskelig til tider

men av og til så glimter det av gull

når solen skinner og din kjære smiler

 

Og selv om veien har et endested

så er det mange som er med på ferden

og mange vi kan dele turen med

jeg synes det gir mening til vår verden

[strayder]

Jeg aner ikke om denne tråden skal være her, men skyter likevel.

 

Livet mitt har fram til nå virket som ett eneste stort arbeid. Skole, jobb, oppgaver hjemme osv. Dette ser ikke ut til å forandre seg nå som jeg begynner å nærme meg en batchelor. Det jeg oppfatter av andre som er eldre, og dermed har mer livserfaring er at det eneste jeg kan forvente av livet er arbeid.

 

Ikke misforstå meg, men hvorfor skal man i det hele leve hvis det man lever for er arbeid? Artens overlevlse?

Det virker ikke som det er noen vits i å leve ettersom livet er basert på arbeid.

 

Det jeg ser for meg kommer til å skje når jeg blir eldre er at jeg ender opp med en familie (forhåpenligvis), jeg går på jobb dag inn og dag ut, jeg steller med huset, jeg øker mine materiale verdier, og jeg dør. Jeg har problemer med å se hvordan dette kan regnes som å leve? Å arbeide 8-16 hver dag, for så å bruke resten av tiden på arbeid knyttet til familie, hus osv.

 

Dette kan muligens virke som en svært negativ vinkling på livet, men slik som jeg har oppfattet det til nå, er dette hva jeg har i vente.

 

Selv om dette muligens ikke er ett filosofisk spørsmål, så fyrer jeg løs i håp om at en opplyst person kan forklare meg dette: Hva er poenget med livet for mennesket? Vi skiller oss ut svært mye fra andre arter på jorden.

 

Hva er poenget? Hvis man skal jobbe hele livet for å oppnå en ting: Dø i en overveldende materialistisk rikdom?

 

Man kan si at poenget med livet er å dele det med andre, men dette er en illusjon. Hva er oppgaven? Hvorfor skal ett enkelt menneskeliv bety noenting som helst i den store helheten?

 

Livet ER et stort arbeid.

 

Har du ikke skole så har du jobb og når du er ferdig på jobb kommer "jobben" med venner eller familen/hus/bil etc....

 

For mitt vedkommende er det familien og jobben som er "livet", enn så lenge ihvertfall. Sånn er det. Du kan alltids bryte med "A4" og gjøre noe annet enn familie og jobb fra 9 til 16.00 liksom, men sånn er det for de fleste av oss da

 

Man kan si at poenget med livet er å dele det med andre, men dette er en illusjon.

Nei, det er det ikke, ikke når du har kone og barn. Da deler du det du har, på godt og ondt....

 

Et godt råd: Ta deg så mye utdannelse du kan!!! Du står langt FRIERE til å velge hva DU vil holde på med når du har en god utdannelse! Har selv vært heldig og fått lov til å utdanne meg i voksen alder, men ikke alle er så heldige etter å ha ødslet vekk ungdoms tiden på piker, vin og sang (eller horer, hasj og syntesizer som det het i min tid )

 

Et annet godt råd: Vær ærlig! Mest mot deg selv! Klarer du ikke å være ærlig mot deg selv er du heller ikke det mot andre... Det er faktisk DU som må se deg i speilet om morgenen og like vedkommende som ser tilbake på deg og er du ærlig, snill og god er speilbildet langt lettere å like.... Hva andre måtte syntes og mene om deg betyr mindre og mindre til eldre du blir, ihvertfall er det sånn for mitt vedkommende. Det som betyr noe for meg er det å se meg selv i speilet og vite at jeg er ærlig, snill og omtenksom. (Jeg kan være beinhard, skikkelig jævelig og totalt blottet for nåde og medlidenhet også, men det er også en egenskap som du nå og da får brukt for på din vandring i livet, ihvertfall har jeg hatt brukt for den siste egenskapen flere ganger i mitt liv.... de gangene andre har vist tilsvarende egenskaper mot meg...)

 

Alt som ikke tar livet av deg gjør deg sterkere og klokere, men jeg kjenner faktisk flere som ikke lærer en dritt av det meste de har opplevd... og jeg har liten lyst til å være dem!!!

 

Livet er en balanse gang mellom mange ting, alt etter hva DU prioriterer med livet ditt. Noen ganger er ting tilfeldig, men stort sett klarer du å styre de fleste tingene selv. Det er i bunn og grunn kun du som kan dytte noen mening inn i det livet, for det er DU som lever det.

 

Til slutt: Husk at du ikke har noen garanti for at du er her i morgen så reis ikke fra noen du er glad i mens du er sint! Vær deg selv, du vil nemelig ALLTID møte noen som ikke liker deg samme hva du gjør! Og krangler du og kona/mannen om økonomi så gjør hva du kan for å løse det der og da! Går det for lang tid er nettopp økonomi den delen som flest samboere/gifte skiller lag over! Si ting med en gang og ikke gå å lagre ting som plager deg, for når det først kommer ut er som regel følgene fatale....

 

 

Bare en oppsumering fra en som har levd i førti år...

 

Livet er ikke det værste du har skal jeg si deg! Men det er hva du selv gjør det til! Alt for mange unge i dag tror at de FÅR livet de skal leve virker det som, men dette er noe du selv må ta ansvar for. Ingen gjør det for deg, ihvertfall ikke hele livet!

 

 

Stå stå på og lev!!! Vi har bare et liv! Du må gjerne satse på at du vil leve et liv i sus og dus i all evighet etter dette livet, men det gjør jo ikke noe om du trener litt ordentlig i dette livet for det!

[Petrvs Romanvs]

Magnum opus Endret 11. mars 2008 av Ba'al-Sebul

[Prizefighter]

Jeg aner ikke om denne tråden skal være her, men skyter likevel.

 

Livet mitt har fram til nå virket som ett eneste stort arbeid. Skole, jobb, oppgaver hjemme osv. Dette ser ikke ut til å forandre seg nå som jeg begynner å nærme meg en batchelor. Det jeg oppfatter av andre som er eldre, og dermed har mer livserfaring er at det eneste jeg kan forvente av livet er arbeid. [...]

 

Det der er oppskriften på et dårlig liv spør du meg.

 

Du sier at å dele livet ditt med andre er en illusjon. Der tar du feil, det er å tyde livet som en analogi; en reise fra start til slutt. Det er illusjonen.

 

A4 som folk nevner her er det som er mest akseptert av samfunnet. Det er sånn det har blitt, det er underforstått, men i mitt hode, for tradisjonelt. Si at du jobber hele livet da, hva er det du strider etter? Det er ingen slutt. Du jakter "slutten", men der er ingenting annet enn en bløff. Nyt livet i nået, det er det viktigste, ellers går du glipp av mye.

 

edit: skriveleif

Endret 11. mars 2008 av Chris88

[Jompen]

Hvis du er overbevist om at materielle verdier ikke gir deg noe som menneske, trenger du ikke leve det samme livet som de fleste i rike land gjør i dag. Man kan klare seg fint med en deltidsjobb, hvis det er bare å overleve som er hensikten. Å skaffe seg materielle eiendommer er en selvfølge i verdens rike lands samfunnsstruktur, men det trenger ikke å være en bra ting av den grunn.

 

Samfunnssystemet ser for min del ut som om dets hensikt er å utvikle land materielt. Hovedfokuset i det er ikke å tilfredsstille menneskers dypere søken etter livets mening og verdi.

 

Selv blir jeg stadig mer overbevist om at det ikke finnes noen mening med livet. Mennesker er bare ubetydelige mengder med stoff, som lever som et resultat av naturlig utvelgelse. Det eneste som er verdt å leve for er derfor de gode følelsene som man kan få som menneske, da dette er det eneste som jeg vet gir meg noe som menneske, enten det måtte komme fra materielle eiendommer eller kontakt med andre mennesker.

[Imsvale]

Vi er kommet til et vendepunkt i menneskelig utvikling her i vesten, hvor flere og flere folk har såpass mye tid til overs at man tillater seg å tenke over ting. En viss mengde materielle goder vil kunne være med på å øke levestandarden betraktelig, men det betyr ikke at videre søken etter mer materielle goder vil føre til lykke. Jeg vil påstå at dette slett ikke er tilfelle.

 

Ettersom flere og flere ikke lenger trenger å benytte seg av fysikken for å tjene til livets opphold fører det med seg konsekvenser, da den rasjonelle delen av hjernen kommer i bruk i stadig større grad. Dette fører med seg mange nye utfordringer, for hvor vi har kommet nær perfeksjon fysisk sett har vi utviklet oss relativt lite mentalt sett. Vendepunktet jeg nevnte er med det at vi såvidt har begynt på den mentale evolusjonen, hvor de som takler de nye utfordringene vil være mer lykkelige og med det overleve i større grad enn de som ikke takler dem.

 

Dette påstanden kommer jeg med i lys av eksplosjonen av depresjon hos folk de siste tiårene. I korte trekk betyr dette følgende: Hvem som klarer seg og hvem som ikke klarer seg er mer eller mindre forutbestemt. Det betyr derimot ikke at ting vil skje av seg selv. Det betyr at de som velger å gjøre noe med det vil stå igjen som vinnerne, og de som velger apati vil tape.

 

Hva velger du?

[SurfingElite]

Vil bare si at J Core sitt innlegg var fantastisk bra skrevet. Et av de beste innleggene jeg har lest på diskusjon og det satt ord på en tanke jeg har hatt lenge.

 

Jeg vipper mellom å følge drømmene mine eller å ta god utdanning som gir meg en bra jobb.

Trenger man virkelig den sosiale stautsen som utdanning og bra inntekt fører med seg?

Å oppfylle drømmene sine samtidig som du sikrer deg en god utdanning er nok det beste valget, men nesten umulig. Hvordan skal man få tid til alt det man føler er verdifullt i livet, alle drømmene man har lyst til å oppfylle.. samtidig som man jobber 10 timer dagen?

Hva er fasiten på et vellykket liv? Penger, familie, oppfylle drømmer eller sosial status?

 

Jeg tror ærlig talt at det jeg kommer til å gjøre, er det motsatte av det jeg vil gjøre.

[NTD]

Ja, livet er et eneste stort arbeid, men målet med arbeidet er jo å skape tid til å ikke arbeide. Vi samler inn maten så vi kan bli mette. Vi bygger et hus for å ikke bli våte og kalde. Vi pynter rundt oss for å bli glade. Vi gir oss selv tid til å være sosiale ved å trygge våre omgivelser.

[Jalla]

Poenget er å finne en jobb man trives med, for meg bety dette noe som gir inspirasjon, utfrdringer og variasjon. Finner en noe slikt er det ikek noe problem. En behøver ikke være milionær for å være lykkelig, men det hjelper å ha til salt i grøten og litt til rekreasjonelle formål.

 

Slik vil ikke livet virke som et arbeide - som i slit, men det krever selvfølgelig noe innsats, en får ikke noe gratis her i livet.

Øystein Sunde synger "du får det ikke riktig bra før du har hatt det riktig ille" og det er forsåvidt sant, men dette er en høyst relativ betraktning. Det som virker katastrofalt for en 15 - 18 åring er rimelig triviellle saker når en får det på avstand

Endret 14. mars 2008 av Jalla

[kjetil02]

Det som virker katastrofalt for en 15 - 18 åring er rimelig triviellle saker når en får det på avstand

 

Alt (eller i alle fall det aller meste) blir ok på avstand. Det er frontallappen, hvis jeg husker rett, som avgjør det. Vi har rett og slett ikke noe valg; det er en innebygd funksjon hos menneskene. Hilsen Dan Gilbert.

[Jalla]

Det er en herlig sak, ville ikke likt å huske og føle hvordan det var å slite meg gjennom helvetesuka på kommando, hehe

 

Det kan jo også se ut som mennesket har en selvpåført evolusjonær seleskjon mot det som er behagelig og lettvint...

[Imsvale]

Både mennesker og elektroner foretrekker å ta veien med minst motstand.

[Judgement]

Har ikke lest her mye i det siste, men er imponert av mengden gode poster som har kommet. Samtidig som endel ideer viser seg, føler jeg også at det skaper nye spørsmål. Jeg skal ikke påstå at jeg aldri har opplevd at livet ikke bare var arbeid, men de fleste gangene jeg har opplevd dette har vært i situasjoner hvor denne "sosiale illusjonen" har vært tilstedeværende.

 

Grunnen til at jeg kaller dette en illusjon, som godt mulig er helt feil, er at disse tingene ofte ikke holder lenge.

 

Jeg er materialistisk og akademiker av oppdragelse. Jeg er opptatt av å ha ting, men samtidig føler jeg det store tomrommet som tingene ikke klarer å fylle. Skole og jobb er en overlevelsesting, og som en nevnte i ett par poster opp: "Magnum opus". Dette viser også til det faktumet at noen oppnår en mening i livet, en oppfinnelse, en matteformel, ett eller annet som har betydning for menneskeheten. Det er de færreste som oppnår noe slikt, på langt nær meg.

 

Kjærester har alltid klart å fylle dette "tomrommet" som oppstår, men har samtidig skapt ett nytt tomrom når det er over.

 

Reproduser, overlevelse av rasen, evolusjon, osv. Noen ganger kunne man vel ønske man levde i det 26. århundre, hvor vi reiser til stjernene og oppdager at vi ikke er alene.

[NTD]

Men det er de små tingene i livet som er viktige.

[Lil-H]

Må si det kommer frem veldig mange kloke innlegg her!

 

NTD

Ja, livet er et eneste stort arbeid, men målet med arbeidet er jo å skape tid til å ikke arbeide. Vi samler inn maten så vi kan bli mette. Vi bygger et hus for å ikke bli våte og kalde. Vi pynter rundt oss for å bli glade. Vi gir oss selv tid til å være sosiale ved å trygge våre omgivelser.

 

Nesten slik jeg også ser det. Føler at jeg jobber og går på skole, slik at jeg kan dyrke de tingene jeg liker aller best. Jobben jeg har nå er jeg ikke spesielt fan av, og må si jeg kun har den fordi den gir meg denne lille incommen som jeg kan skjemme megselv bort på!

Men er det ikke derfor "alle" jobber? Problemet vil i mange tilfeller være at vi jobber for mye for å kjøpe materialistiske ting og for å imponere andre som overhodet ikke har betydning for vår egen livstkvalitet ;\

Nei, jeg syns en burde tenke mer på seg selv, og heller drite i hva andre syns.

 

Skulle gjerne avbrutt bahcelor'en min til fordel noe helt annet, jeg vet godt at dette ikke passer for meg, men vet ikke hva annet jeg bør bruke tiden på, så gjør det inntil videre.

 

Anbefaler forresten alle her inne og se 'Into the Wild'

[Keylar]

Etter hvordan jeg ser det er arbeid noe bare jeg gjør for å ha råd til å gjøre det jeg vil sånn ellers. Det kan være alt fra å ha penger til kjøpe meg klær jeg vil ha, dra på byen, dra på tur osv. Jeg sluttet på skolen når jeg var 17 og har ikke noen egentlig utdannelse og føler ikke som om livet er ødelagt av den grunn. Har skaffet meg en grei jobb som drar inn penger og jeg er fornøyd med det, det virker som det store målet for mange er å skaffe seg drømme jobben, i mitt tilfelle er jobben bare noe tull jeg må gjøre for å kunne utfolde meg ellers.

 

Mulig jeg bare ikke har blitt helt voksen enda men har det greit nå ihvertfall .

 

Litt sånn "surfers mentality" egentlig heh..

Endret 17. mars 2008 av Keylar

[NTD]

Men det er jo også mye smart man kan gjøre for å leve bra uten å arbeide seg ihjel.

 

F.eks.

 

- Spare opp de 200.000 til BSU så hurtig som mulig.

- Kjøpe ting som varer. Og lese og vurdere nøye før man kjøper noe.

- Ikke kaste bort penger på forbruksvarer som egentlig bare er reklame og ikke har noen nytte eller luksusverdi.

- Utsette bilkjøpet til man faktisk trenger en bil, dvs. til man har en barnefamilie. Inntil da slipper man fint unna med å låne foreldrenes eller bruke leiebil.

- Stumpe røyk og ikke sløse bort penger på masse booze eller knark som i hvert fall ikke gjør deg attraktiv for det andre kjønn.

- Bruktvarer/gamle ting er helt greit, dama kommer unansett til å kaste ut alle tingene dine før eller siden.

- Kjøre ENØK linja helt ut, og ikke bo unødvendig råflott før man er to. Kollektiv er en bra opplevelse som alle burde være igjennom.

- Ikke ta maks studielån.

- Shoppe rundt etter billigst abonnomenter.

Endret 10. april 2008 av NTD