y-veien vs tradisjonell ingeniørutdanning

["Chris"]

Leser det at personer som starter ingeniørutdanning på den såkalte y-veien (altså uten studiekompetanse, men med fagbrev) ligger 1 til 2 karakterer høyere enn sine allmennfaglige medstudenter. Strykprosenten blant de allmennfaglige studentene er også mye høyere enn hos studentene som startet kun med fagbrev.

 

Burde det da kanskje bli sånn at man kun kan bli ingeniør dersom man har fagbrev? Disse viser seg desuten å være dyktigere enn de "upraktiske" ingeniørene når de kommer i jobb.

 

Ønsker å starte en het debatt her;P

[Herr Brun]

Hvor leste du at karakterforskjellene er så store?

["Chris"]

Hvor leste du at karakterforskjellene er så store?

http://www.skolenettet.no/moduler/template...;epslanguage=NO

[genetex]

Synest ikke dette er noe rart. Vi som har fagbrev har jo jobbet/gått på skole innen elektro i 5 år, om vi begynner på Ingeniør etter vi har fått fagbrevet.

 

De som har gått allmen har jo ikke en peiling på noe som helst innen elektro, og det er svært avansert, og det er også mye mere praktisk tenking osv. Noe som dere på allmen ikke har vært borti omtrent?

 

Høyere strykprosent/gjennomføringsgrad på allmen er jo sikkert fordi at flere der ikke vet hva de går til.

[i3rfnp3]

Det der kan diskuteres. Jeg går selv "vanlig" ingeniør, og slik jeg har opplevd det, så er det først og fremst individuelt hvordan den enkelte presterer, men sånn "generelt" så har jeg inntrykk av at de som går y-veien, får til de fagene som er mer rettet mot det de har fagbrev i (som feks elektrofag for elektrikere, byggfag for tømrere osv) men de sliter mer med matte og fysikk osv. Og omvendt for oss som har gått allmenn. Det at de som går y-veien ligger en til to karakterer over oss andre, har jeg vanskelig for å tro.

["Chris"]

Føler nesten det blir litt uforsvarlig å være ingeniør uten å ha fagbrev, eller hva? Tukle med ting man kun har lest om

[haugsand]

Det bør vel poengteres at de skarpeste fra allmennfag som regel velger en sivilingeniørutdanning, og ikke en treårig ingeniørlinje.

[Herr Brun]

Nemlig. De flinke elevene fra allmennfag går stort sett siv.ing.-utdanning på NTNU, eller rene naturfagsbachelor. De allmennelevene som går ingeniørstudier ved høgskolene er stort sett ikke så veldig flinke i de teoretiske fagene, og har ikke praktisk erfaring i de andre fagene. Vi kan jo se hvordan en med fagbrev hadde klart seg på fysikk og matematikk, materialteknologi, industriell design eller lignende på NTNU.

["Chris"]

Tja det er jo så, men viss en med fagbrev tar bachelor i ingeniørfag så vil han jo være rusta for videre siv.ing. studier. Han lærer seg jo matte og fysikk og sånt på de tre åra på skolen.

[turbz]

Det bør vel poengteres at de skarpeste fra allmennfag som regel velger en sivilingeniørutdanning, og ikke en treårig ingeniørlinje.

Dette er jo sant, men det er langt fra alle dette gjelder. Det finnes drøssevis av flinke studenter som ble igjen og studerte ved sin nærmeste høyskole. Mange pga familie, forholds og jobbsituasjon, mens andre så mulighetene ved å studere forskjellige steder.

 

Vi kan jo se hvordan en med fagbrev hadde klart seg på fysikk og matematikk, materialteknologi, industriell design eller lignende på NTNU.

Jøss, det var en kvass stigmatisering av mange tusen mennesker. Siden du bare går siste året på VGS vil jeg ikke fornærme ditt intellekt med å late som om du mente det. Jeg håper at du er nyansert nok til å skjønne hvor ufattelig latterlig det utsagnet der var.

 

Folk med fagbrev har nøyaktig de samme forutsetningene som de flinkeste fra almenn til å gjennomføre disse studiene. De handler mye mer om vilje og forståelsesevner enn det gjør om forkunnskaper. Å hevde noe annet, uten å ha studert et eneste sekund viser jo bare stor mangel på selvinnsikt og objektiv vurdering, noe du ville trengt som en siv. ing., med slike holdninger kommer du aldri i en bra stilling i arbeidslivet. Skjerpings!

 

Jeg har studert både ved høyskole og ved NTNU og fikk de samme karakterene med samme arbeidsinnsats ved NTNU. Mange av mine medstudenter var personer med fagbrev, og mitt inntrykk av de med fagbrev som studerer er mer positivt enn inntrykket av grønnskollinger rett fra VGS (slik som meg). De er mer seriøse, og vet virkelig hva de vil. Dessuten har mange av de en teknisk innsikt som mange siv. ing. bare kan drømme om mens de studerer. Det åpner for veldig spennende prosjekter, både mhp praktiske ting og med teoretiske løsninger. Stikkordet er mangfold og forskjellig input.

 

På lik linje har jeg også møtt "skarpinger" fra VGS som sin eneste styrke var å pugge teori. De hadde gjerne godt over 5 i snitt fra VGS, men når det kom til kreativ nytenkning og ingeniørkunst klappet de sammen som et korthus.

 

Det er flinke folk i begge leirer, og ingen av gruppene burde bli offer for slik barnslig stigmatisering som du bedriver.

 

Føler nesten det blir litt uforsvarlig å være ingeniør uten å ha fagbrev, eller hva? Tukle med ting man kun har lest om

Dette er et like latterlig utsagn, du har tydeligvis ingen begrep om hva det vil si å være ingeniør.

[Herr Brun]

turbz: Selvfølgelig vil mange med fagbrev klare seg helt utmerket på NTNU. Jeg satt ting akkurat like på spissen som vår kjære "ungsjomann", for å provosere (slik han åpenbart er ute etter å gjøre). Forsåvidt så er inntrykket av de med fagbrev som går på forkurs på høgskolen her i byen ikke akkurat at de er stjerneelever i år, strengt tatt virker veldig mange av dem stokk dumme (de lærer jo ca. det samme som jeg i år, og de har virkelig null dybdeforståelse for stoffet), men jeg har selvfølgelig ikke snakket med dem alle. Langt derifra, faktisk.

[turbz]

Kjekt å se at du er klar over dette gonji, og jeg skjønner jo at en kan bli provosert over slike utsagn, jeg blir det selv. Det viktigste er jo ikke å svare med samme mynt, men å objektivt forklare at ingeniørkunst er mer enn bare å kunne håndtere en skralle.

[Herr Brun]

Jeg vet ikke helt hva ingeniørkunst er, jeg er ikke ingeniør. Kanskje jeg blir det en dag, kanskje ikke. Jeg er iallfall sikker på at jeg kommer til å klare meg like bra på et ingeniørstudie som en med fagbrev, om jeg bestemmer meg for å bli ingeniør.

["Chris"]

tok vel gjerne litt hardt i her hehe. Alle blir jo dyktige (mange ihvertfall) etter litt praksis. Og mangfold av forskjellige personer med forskjellige bakgrunner er sikkert bra det. Har nok ikke så sterke meninger rundt dette som det kanskje kan virke i tidligere innlegg, men synes det er gøy å få frem litt meninger rundt saken:)

[2rst1]

Hei.

 

Eg har ei god stund tenkt på å gå for ei ingeniørutdanning sidan mogelegheitane er så store då. Eg går for tida første året på elektrofag, og har søkt på Data og Elektronikk til andre året (frist til å skifte søknadsvalget til i kveld 23.59 faktisk). Så eg lurer på kva eg skal gjere tredje året. Eg kan jo ta påbygging til studiekompetanse og så gå for ingeniørutdanning, eller eg kan gå denne såkalla "Y-vegen" og få fagbrev og så ingeniørutdanning. I så fall tenker eg kanskje på Dataelektroniker.

 

Men om eg går Romteknologi kan eg få noko som heiter yrkeskompetanse. Kva er dette?

 

Korleis blir forskjellen på dette? Er y-vegen lengre og lettare? Og påbygging til studiekompetanse-vegen kortare og vansklegare?

Blir slik eg ser på det, sidan eg må gå 5 år for å få fagbrevet.

Kva tenker folk om dette?

 

Edit: Retta opp i skrivefeil og gjorde det pittelitt lettare å lese

Endret 1. mars 2008 av 2rst1

["Chris"]

Du spurte dessverre litt fo seint ser e, men ka jo forklare litt uansett. Dersom du velger å gå y-veien så er det først vg1 og vg2, deretter læretid, og så 3 år på ingeniør skole. Ikke no påbygg eller forkurs.

Dersom du tenker å gå påbygg etter elektrolinja så blir det jo først 3 år på vgs, deretter et forkurs i matte og fysikk, og så 3 år på ingeniør skolen.

De andre spørsmåla dine tror e ikke tørr å svare på.

 

Håper du blir fornøyd med valget ditt:)

[cybirg]

Ærlig talt, jeg synes ungsjomann ikke tar hensyn til at dette er Høyskolen i Telemark som har ingeniørutdanning på lavere nivå (bachelor) i tillegg til at det ikke er poenggrenser på studiet.

 

Dette medfører at det jevnt over er det aller svakeste kandidatene fra vgs som søker seg dit, spesielt de svakeste fra allmenn. Det er altså på ingen måte ikke et representativt utvalg fra allmenn som går på HiT.

 

Jeg er for øvrig enig i at de flinkeste elevene fra yrkesfag kan ha bedre forutsetninger for praktiske ingeniørfag enn allmennelever, noe erfaringen fra HiT viser.

 

På en annen side så er allmenne fag en bedre forberedelse når det gjelder teoretiske retninger.

 

Det burde heller ikke være noen hemmelighet at de som går på allmenn sett under ett som en gruppe er mer teoretisk flinke enn yrkesfagelever, men for fagene som det vises til i artikkelen så er praktisk erfaring meget viktig og Y-veien er derfor meget fornuftig.

[turbz]

Bare for å klaregjøre, hvor mange her studerer ingeniørfag? Synes det er en del "feil informasjon" ute å går.

["Chris"]

jeg er motormann, men har planer om å begynne på studier til høsten. Er sikkert mange her inkl. meg selv som prater om litt mer enn det vi egentlig har peiling på.

 

Til cybirg: Du har sikkert litt rett i det du sier om HIT, men har også prata med rådgiveren på UiA som kunne vise til de samme tendensene.

[cybirg]

Jeg er ikke ingeniør, men arbeider delvis innen typiske teoretiske ingeniørgrener. Det jeg forsøker å si er at det er viktig å skille mellom "praktiske" ingeniøryrker og "teoretiske" ingeniøryrker.

 

Som rimelig er, ser vi tendenser til at kandidater med yrkesfagbakgrunn gjør det bra innen praktiske ingeniørfag. Det er naturlig fordi de har praktisk erfaring, samtidig som det er en positiv seleksjon av motiverte kandidater fra yrkesfag som faktisk velger å bli ingeniører. Det blir derimot feil å sammenligne disse kandidatene med "rasket" (unnskyld uttrykket) fra allmennfag som velger en ingeniørutdannelse uten poenggrenser, og dermed dra slutningen om at de som har fagbrev generelt bør kvalifisere til å kunne bli ingeniører, altså innen alle grener.

 

Angående UiA/HiA så er det ikke poenggrenser der heller. Agder sier også: "Vi har opplevd at studenter uten tilstrekkelig teoretisk bakgrunn trekker ned det faglige nivået på undervisingen, og gjør i en del tilfeller at pensum kuttes ned til et minimum. Et eksempel er at fysikktimene brukes til å undervise derivasjon og integrasjon, fordi studentene fra Y-veien ikke har tilstrekkelig grunnlag i matematikk."

 

http://www.nito.no/Lokale-avdelinger/NITO-...nningen-stille/

 

Jeg tror ikke at det er formålstjenlig å åpne alle ingeniørstudier for yrkesfagkandidater fordi man sannsynligvis får så mange som mislykkes at det vil påføre den enkelte og samfunnet store kostnader, samtidig som det er en fare for at nivået kan trekkes ned enkelte steder.

Endret 1. mars 2008 av cybirg