Er kristne høye på pæra?

[316]

Jeg lurte litt. Er kristne høye på pæra, og tar seg selv for høytidlig? Generelt sett, selvfølgelig, og i forhold til folk som ikke er kristne.

 

Har bare lyst å sjekke temperaturen litt, og se hva andre folk syntes. For jeg har møtt flere personer som åpenbart irriterer seg over generell kristen oppførsel og væremåte, og jeg er interressert i å vite litt mer om hva som eventuelt måtte være grunnen for dette.

[eladmir]

jeg har noen venner som er veldig relgiøse (kristene\mormonere) og de er verdens hærligeste mennesker når det gjelder å være med eller ha som venner, men relgion diskusjoner kan de spare meg for, da har de en tendens til å bli litt høye på pæra, ellers virker de for meg veldig ydmyke og har stor respekt for andres meninger og synspunkter. men det skulle bare mangle synes jeg, tror ikke Relgiøse mennesker kan generalisers som høye på pæra eller alt for høytidlige, de har sine ting de driver med, men det har vi vel alle.

[Petrvs Romanvs]

Det som kan være irriterende er når man i diskusjoner får høre: "men kjære deg" o.l. Slike hersketeknikker finner jeg mer irriterende når det kommer fra kristne, noen er mestre på nedlatenhet når argumentene er oppbrukt. Kjenner vibbene de avgir, du hakke peil.. du har ikke sett lyset, men jeg liker deg allikevel. Dette provoserer når kroppsspråket sier noe annet.. ikke vente folk blir forbannet på slikt.

 

Edit: Prøvde å rydde litt opp, men gidder ikke å tenke over tematikken mer. Kort sagt: Tro er ikke nok, practice what you preach.

Endret 29. februar 2008 av Ba'al-Sebul

[Imsvale]

Mitt livssyn er bedre enn ditt! Til syvende og sist blir hele debatten noe banal.

[316]

Er det lett og føle seg fornermet av at en kristen tror han kommer til himmelen, og de som ikke tror vil havne i helvete?

[Imsvale]

Like lett som å føle seg fornærmet når en ateist angriper livssynet ditt vil jeg tro. Man burde opprettholde en viss respekt for andres tro. Hovmod står for fall. Hvem som har rett og hvilke andre uheldige bieffekter slik sterk overbevisning har er en annen sak. Det er alltid en fornærmelse når folk ikke bare tror de er bedre enn deg, men vifter det skamløst foran ansiktet ditt.

[4588pkdkrikue5c]

Jeg vil si ja i svært mange tilfeller.

[Petrvs Romanvs]

Særdeles provoserende når noen tror de kan trumfe en joker, liker bedre de som klarer å diskutere uten å ta ting personlig (ty til hersketeknikker) og heller lar visse problemstillinger forbli et åpent spørsmål. I diskusjoner rundt tro er det av de jeg har lært mest, ettersom de greier å redegjøre for sin tro.

 

Edit: Faktisk er de av den typen som ikke misjonerer, et tankekors

Endret 29. februar 2008 av Ba'al-Sebul

[strayder]

Høye på pæra? Tjo, litt, mest når det dukker opp ting som har med godhet og kjærlighet å gjøre. Det hender fx at de "forsnakker" seg og kan si noe slikt som at de vet mye bedre hvordan de skal være gode og snille fordi de har en bok å gå etter, men dette bare ler jeg av. Det er jo bare tull og egentlig tror jeg de skjønner det selv, men som sagt, det hender det "glipper" litt for dem og de mener nok ikke å være overlegne eller nedlatende, de er bare opplært til å tro det.....

 

Her er faktisk muslimer mye "verre", for de TROR faktisk fullt og fast at de er mye bedre enn alle andre enten de er ikke troende eller er vrangtroende, ihvertfall har de muslimene jeg har jobbet sammen med har hatt en sånn ovenfra og ned holdning som ikke er helt sunn...

 

Men det er jo en del av doktrinen er det ikke det? At de som følger disse guds doktrinene SKAL føle seg bedre/ærligere/fornuftigere/kjærligere enn alle andre? Og dermed ser litt "ned" på andre som ikke har den doktrinen automatisk? Det er vanskleig å trekke frem noe helt konkret, men det er det jeg sitter igjen med når vi diskuterer ting som har noe av dette i seg. Alle andre klarer liksom ikke å nå opp til deres høye mål liksom..?

 

Men enda bedre, hva føler dere som er kristne? Føler dere at dere er "bedre" enn alle andre noen ganger? Helt ærlig nå, ikke si nei fordi du tror det er påkrevet av deg, si sannheten! Hender det ikke at dere syntes vi ateister er noen stakkarer som ikke har deres høye moral og neste kjærlighet, hender det ikke foreksempel at dere lurer bare litt på hvor VI har vår moral fra? Og at en ateistisk moral ikke er så "god" som deres guds moral? Eller tror dere at vi vår moral fra "dere" liksom, en litt arvet verson vi hadde med oss da vi sluttet å tro på gud?

 

Jeg møtte en gang en prest på toget mellom Oslo og Drammen som fortalte meg rett ut at han syntes at min moral var forkastelig. (Dette ene og alene basert på det faktum at jeg sa jeg ikke trodde på gud såklart!) Jeg fikk også høre at han var hundre prosent sikker på at de kristnes moral og godhet, som var hentet fra bibelen, var mye bedre enn alle andres moral og at grunnen til at jeg ikke hadde voldtatt, plyndret og myrdet for fote var fordi sånne som han satt ved makten og forhindret det! Han skulle forøvrig vidre til sarons dal.... En som i min bok går under kategorien kristen pause klovn...

[BPhanna]

Om kristne er høye på pæra? Det kommer helt an på personen, situasjonen og hvem den han/hun snakker med.

 

Ellers lærer man at alle er like mye verdt og at man skal behandle folk med respekt, rett og slett -ikke- være høy på pæra. jeg føler meg ikke overlegen noen andre bare fordi de har et annet livssyn. det er helt opp til en selv hva en vil tro på, og det skal da ikke jeg straffe dem for.

 

ellers prøver jeg å være grei og snill mot andre så langt det rekker.

[kjetil02]

Det som jeg lett kan finne provoserende i en slik type diskusjon, er "sannheten" som noen kristne liker å vise til. Ellers må jeg si at jeg har møtt svært mange kristne som jeg har diskutert slike ting med, og en haug med kristne som jeg ikke har diskutert slike ting med, og forholdet mellom "høye på pæra" og "ikke høye på pæra" er temmelig analogt til andre mennesker.

[Mester_B]

Bortsett fra de som hevder de VET at gud eksisterer har mange kristne jeg har møtt vært overaskende ydmyke.

 

Selv om jeg ateist selv irriterer jeg meg nesten mer over 17-åringer som har lest seg opp på Dawkins og er fanatiske og intollerante som jehovas vitner og smiths venners samlede styrker.

[FLarsen]

Kjenner noen jeg, de er utrolig greie folk.

 

Men om en diskusjon kommer inn på religion så vet de at gud eksisiterer. Vitenskap, det kan man jo ikke ha noe av.

[316]

Men det er jo en del av doktrinen er det ikke det? At de som følger disse guds doktrinene SKAL føle seg bedre/ærligere/fornuftigere/kjærligere enn alle andre? Og dermed ser litt "ned" på andre som ikke har den doktrinen automatisk? Det er vanskleig å trekke frem noe helt konkret, men det er det jeg sitter igjen med når vi diskuterer ting som har noe av dette i seg. Alle andre klarer liksom ikke å nå opp til deres høye mål liksom..?

 

Men enda bedre, hva føler dere som er kristne? Føler dere at dere er "bedre" enn alle andre noen ganger? Helt ærlig nå, ikke si nei fordi du tror det er påkrevet av deg, si sannheten! Hender det ikke at dere syntes vi ateister er noen stakkarer som ikke har deres høye moral og neste kjærlighet, hender det ikke foreksempel at dere lurer bare litt på hvor VI har vår moral fra? Og at en ateistisk moral ikke er så "god" som deres guds moral? Eller tror dere at vi vår moral fra "dere" liksom, en litt arvet verson vi hadde med oss da vi sluttet å tro på gud?

 

Jeg tror neppe det er en del av doktrinen og føle seg bedre en andre. Doktrinen låter mer som "elsk din neste som deg selv". Altså, at man skal sette andre foran seg selv, og ikke se på oss selv som bedre enn andre. Men at du forstår det sånn, er egentlig ikke så merkelig. Mange opplever kristne som høye på pæra.

 

Jeg føler meg ikke særlig bedre enn andre. Vel, jeg kan føle meg bedre til å spille gitar, eller kanskje føler jeg at jeg tar meg bedre ut enn andre, men det har ingenting med troen min å gjøre. Men det er rett å slett noe jeg gjør fordi jeg er et menneske. Mennesker måler og skalerer i lange baner dagen lang. Automatisk. Vi er misunnelige, hovmodige og egoister osv, av natur.

 

Jeg synes ikke ateister er noe verre mennesker en jeg selv er. Jeg dømmer ingen, og syntes alle skal få lov til å være som de vil. Jeg antar at oppvekst og miljø bidrar til å utforme hvert enkelt individs moral. En som er vokst opp i en ateistisk familie, vil mest sannsynlig ha annerledes moral enn en som er vokst opp i en gammeldags og konservativ kristen familie. Det trenger ikke, men er sannsynlig. Ut fra dette kan man trekke konklusjonen at alle er skapt like, men det er hvordan man blir formet som betyr noe for hvert enkelt individs oppførsel.

 

Det som skjer når en person blir kristen, er ikke nødvendigvis at han får ny og bedre moral. Men at han plutselig et påskudd for å gjøre gode gjerninger. God moral kan altså være det samme i øynene på en kristen og en ateist.

[Red Frostraven]

Vel.

 

Når man har blitt tildelt absolutt moral, av den som SKAPTE DEG OG DINE MOTSTANDERE og som BESTEMTE DEN ABSOLUTTE MORAL -- samtidig som man skal til himmelen og alle som ikke VET det samme som deg skal tortureres for deres ignoranse i all evighet, med MINDRE du klarer å få dem til å forstå at de ikke KAN ha rett...

og grunnen til at noen ikke tror på gud er at Satan, en djevel som er sterkere enn de ikke-kristne men svakere enn de kristne, får dem til å tro at gud ikke eksisterer.

 

Vel...

Jeg KAN forstå hvordan en slik tro -- eller svakere versjoner med lignende trekk -- KAN få folk til å føle seg overlegen.

[Kaffegriner]

Det kommer an på hva slags miljø personen er oppvokst i. Jeg føler meg ikke bedre enn andre i det heletatt. Ja, det finnes mange kristene familier som kan virke prippene og overlegene. Slike folk provoserer meg, for de gir kristene et dårlig rykte. Men det er langt fra flertallet som sitter med en slik mentalitet etter hva jeg har sett.

[freke]

Er det lett og føle seg fornermet av at en kristen tror han kommer til himmelen, og de som ikke tror vil havne i helvete?

 

Jeg personlig synes ikke det. Jeg synes mer synd på den kristne som ikke greier å leve uten en slik løgn. Men trøsten får jo bli at de aldri får vite at det er en løgn. De tilbringer livet med å hige etter døden, og når de er død bekymrer det dem ikke at bevisstheten er over, og at de ikke kom til noe himmelrike. Det må være gravens sanne trøst.

[Knofle]

Jeg er en kristen, og jeg mener i alle fall ikke at jeg er bedre enn noen.

 

Er det lett og føle seg fornermet av at en kristen tror han kommer til himmelen, og de som ikke tror vil havne i helvete?

 

Jeg personlig synes ikke det. Jeg synes mer synd på den kristne som ikke greier å leve uten en slik løgn. Men trøsten får jo bli at de aldri får vite at det er en løgn. De tilbringer livet med å hige etter døden, og når de er død bekymrer det dem ikke at bevisstheten er over, og at de ikke kom til noe himmelrike. Det må være gravens sanne trøst.

Og dette kan du selvfølgelig være 100% sikker på.

Jeg liker ikke skråsikkerhet. :/

Endret 10. mars 2008 av Knofle

[Audere]

Hvis man kan være 100% sikker på noe som helst, kan man vite med skråsikkerhet at kristendommen er bullshit.

 

Jeg mener faktisk at kristne BØR være litt høye på pæra hvis de faktisk tror på det som står i Bibelen. Det er ikke til å unngå at de ER bedre mennesker enn ikke-troende. Gud vil kun ha de som tar imot frelsen. Resten blir sendt til Helvete.

Endret 10. mars 2008 av Audere

[freke]

Og dette kan du selvfølgelig være 100% sikker på.

Jeg liker ikke skråsikkerhet. :/

 

Ja dette er jeg naturligvis 110% sikker på. Det er en eneste ting som skjer når kristne som hinduer ånder ut; og det er at bevisstheten deres opphører å eksistere. Det og ingenting mer. Og derfor synes jeg synd på dem når de velger å lene seg til en kult som setter døden over alt annet. Drapsinstrument som sitt ikon, omgir sine gudshus med lik på alle kanter, døden er den tilstanden som gir evig lykke, kanibalistiske riter. Til og med i noe som skal være en lykkelig tilstelning greier man å flette inn referanser til død (bryllup; til døden skiller dere). Trist.