Lov vedrørende start av nytt trossamfunn

[Kalinken]

I forbindelse med at jeg har fått vite at jeg ikke slipper militærtjeneste ser jeg nå over mer kreative måter for å slippe å sløse bort et år av livet mitt, med verdigheten og rullebladet i god behold. Jeg kom over en artikkel som forklarte hvordan forstandere for trossamfunn slipper verneplikt, og lurer da selvfølgelig på hvor gammel man må være for å registrere eget trossamfunn og hvor gammel man må være for å få status som forstander.

 

Jeg har lest en del eldre kilder som sier at aldersgrensen for å bli forstander i et trossamfunn er 23 år, men i forbindelse med googlingen fant jeg også en kilde som motsa dette. Jeg så også en link i lovdata angående regelverket rundt dette og der sto det ikke nevnt noen 23 års aldersgrense.

 

Betyr dette at jeg som 18-åring kan stifte mitt eget trossamfunn (har selvfølgelig tenkt å få med likesinnede for at det skal bli et samfunn i ordets rette forstand) og bli forstander i det?

 

Setter pris på innspill fra forumets juskyndige og vil helst at dere holder eventuell moralske indignasjon for at jeg prøver å slippe unna militæret for dere selv.

[Gjest Slettet+891234]

Lov om trudomssamfunn og ymist anna §24 (1): "Den som skal vera prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn, må ikkje vera under 23 år og ikkje over 75 år." Dette kan fylkesmannen gjøre unntak for, men det blir neppe gjort for de som ønsker å slippe unna militærtjeneste, jf. Innst. O. nr. 51 (2004-2005):

 

SAMMENDRAG

Kultur- og kirkedepartementet foreslår å endre

trossamfunnsloven, slik at fylkesmannen kan gjøre

unntak fra regelen om aldersgrenser for forstandere.

Departementet vurderer det slik at forstandere/

prester i trossamfunn bør behandles på samme måten

som prester i Den norske kirke. Det bør derfor være

mulig for fylkesmannen å gjøre unntak fra alderskra-

vet i særskilte tilfeller. Departementet mener at tros-

samfunn f.eks. bør kunne bruke kunnskapene og er-

faringene til pensjonerte ledere ved at disse tar på seg

oppgaven som forstandere.

Departementet understreker at hovedregelen

fortsatt vil være at forstandere ikke skal være under

23 eller over 75 år. Enkelte av fylkesmannsembetene

har pekt på at de har mottatt søknader om å bli for-

standere fra søkere under 23 år, som kan tolkes mer

som et ønske om å få fritak fra militærtjeneste. Fyl-

kesmannen skal fortsatt avslå slike søknader.

 

 

Mer info, forskrifter etc. på departementets sider.

 

Hvis du alt har vært på sesjon og er blitt funnet tjenestedyktig, er nok det letteste for deg å hevde at du er deprimert på rekruttskolen - de fleste avdelinger har høyt frafall den første tiden.

Endret 28. februar 2008 av Slettet+891234

[Kalinken]

Tusen takk for utfyllende svar. Jeg får vel vurdere andre alternativer.

[Frigata]

sløse bort et år av livet mitt

 

Å tjene fedrelandet er ikkje å sløse bort eit år av livet. Det forbausar meg kva folk gjer for å sleppe unna eit heilt fantastisk år.

[frevild]

Hei.

 

Du ser etter "kreative måter" å slippe unna på, men vil ha "verdigheten i behold." Vel, vel.

 

Men vi kan holde oss til saken: Det kan i prinsippet tenkes at du kan stifte et trossamfunn og derved slippe unna, jf. vernepliktsloven § 3 fjerde ledd, men det sier seg vel egentlig selv at man ikke uten videre kan stifte et religiøst "enmannsforetak" og påberope seg forstanderstatus. Og uansett er du med din lave alder avskåret fra å bli forstander, ref. sindres innlegg. Forøvrig virker denne løsningen forferdelig tungvint, og myndighetene ville nok gjennomskue deg umiddelbart. Så dette er dessverre no-go.

 

Det du kan gjøre, er selvsagt å påberope deg "pasifistloven" § 1. Eller du kan forhøre deg om du kan gjøre tjeneste i sivilforsvaret. Rett nok må du da avtjene en slags tjeneste, men du slipper i det minste å skyte med gevær/ta armhevningener/stå opp tidlig etc. Evt. kan du søke deg til HV; der er tjenesten riktignok alminnelig hard, men du dimmer etter bare ~6 md. (men det blir dog desto mer rep senere).

 

Noen alminnelig adgang til å slippe helt, kan jeg ikke se at eksisterer.

 

Enda mer "kreative" løsninger enn dette involverer gjerne løgn og ryggesløshet; da dette ikke bare er moralsk klanderverdig, men gjennomgående er ulovlig og endog belagt med straff, hører slikt ikke hjemme på dette forumet.

[Kalinken]

Å tjene fedrelandet er ikkje å sløse bort eit år av livet. Det forbausar meg kva folk gjer for å sleppe unna eit heilt fantastisk år.

Du klarte ikke å dy deg? Det ble skrevet klart og tydelig at jeg ikke var interessert i å høre hva dere synes ved det moralske aspektet. Det kunne egentlig ikke brydd meg mindre.

 

Setter pris på innspill fra forumets juskyndige og vil helst at dere holder eventuell moralske indignasjon for at jeg prøver å slippe unna militæret for dere selv.

 

 

Hei.

 

Du ser etter "kreative måter" å slippe unna på, men vil ha "verdigheten i behold." Vel, vel.

Det som sto skrevet i førsteposten gjelder deg også.

 

Men vi kan holde oss til saken: Det kan i prinsippet tenkes at du kan stifte et trossamfunn og derved slippe unna, jf. vernepliktsloven § 3 fjerde ledd, men det sier seg vel egentlig selv at man ikke uten videre kan stifte et religiøst "enmannsforetak" og påberope seg forstanderstatus. Og uansett er du med din lave alder avskåret fra å bli forstander, ref. sindres innlegg. Forøvrig virker denne løsningen forferdelig tungvint, og myndighetene ville nok gjennomskue deg umiddelbart. Så dette er dessverre no-go.

Jeg tenker også at denne løsningen er litt vel tungvint, men når man ser på hva som er alternativet er jo det ikke særlig mye bedre.

 

Det du kan gjøre, er selvsagt å påberope deg "pasifistloven" § 1. Eller du kan forhøre deg om du kan gjøre tjeneste i sivilforsvaret. Rett nok må du da avtjene en slags tjeneste, men du slipper i det minste å skyte med gevær/ta armhevningener/stå opp tidlig etc. Evt. kan du søke deg til HV; der er tjenesten riktignok alminnelig hard, men du dimmer etter bare ~6 md. (men det blir dog desto mer rep senere).

 

Noen alminnelig adgang til å slippe helt, kan jeg ikke se at eksisterer.

Mulig det beste alternativet er å søke meg over til HV, ja.

 

Enda mer "kreative" løsninger enn dette involverer gjerne løgn og ryggesløshet; da dette ikke bare er moralsk klanderverdig, men gjennomgående er ulovlig og endog belagt med straff, hører slikt ikke hjemme på dette forumet.

Det som ble ment med kreative løsninger var de som benyttet eventuelle smutthull i loven, løsninger hvor man slapp å lyve og jukse for å ta dem i bruk. Å lyve og jukse som halvparten av de andre som blir sendt inn er ikke akkurat videre kreativt.

[Frigata]

Du klarte ikke å dy deg? Det ble skrevet klart og tydelig at jeg ikke var interessert i å høre hva dere synes ved det moralske aspektet. Det kunne egentlig ikke brydd meg mindre

 

Ettersom eg studerer jus kunne eg nok ha gravd fram noko vitugt om temaet. Men det gadd eg ikkje, ettersom formålet ditt er så..eh....kjipt. Kva du ber om og ikkje ber om det bryr ikkje eg meg om. Hut deg i militæret du som alle oss andre.

[Kalinken]

Du klarte ikke å dy deg? Det ble skrevet klart og tydelig at jeg ikke var interessert i å høre hva dere synes ved det moralske aspektet. Det kunne egentlig ikke brydd meg mindre

 

Ettersom eg studerer jus kunne eg nok ha gravd fram noko vitugt om temaet.

Tviler.

 

Men det gadd eg ikkje, ettersom formålet ditt er så..eh....kjipt. Kva du ber om og ikkje ber om det bryr ikkje eg meg om. Hut deg i militæret du som alle oss andre.

Da er du fullstendig velkommen til å overse tråden.

[Gjest Slettet+891234]

Om den religiøse løsningen kanskje er mer lovmessig elegant, er det neppe mer verdig å lyve på seg gudstro enn det er å påstå at helsen er verre enn den faktisk er.

 

(Det er klart det hadde vært morsomt for den jevne skoleelev å sin egen religion. Den driftige forstander kunne sikkert gjort stor suksess med en religion med et overflod av helligdager, da forskrift til opplæringsloven gir medlemmene rett på to fridager med "gyldig fravær" årlig (Hehe, slike dager var i alle fall ettertraktet da jeg gikk på skolen.). Forstanderen selv kunne hygget seg med statstilskuddet - 324 kr. pr/pers utgjør et hyggelig bidrag til ukelønna.)

[Thlom]

Jeg har bikket 24 og har så langt klart å snike meg unna vernepliktsverket. Jeg var lærling når jeg ble kallt inn til sesjon og slapp sikkert unna noen år med det, deretter tok jeg påbygning og begynnte å studere. Da ble jeg kallt inn. Sendte bare en standardsøknad om fritak til jeg var ferdig på universitetet og fikk den innvilget. Jeg skal nok klare å holde dem unna til de gir opp. Jeg er ved godt mot

[Kalinken]

Om den religiøse løsningen kanskje er mer lovmessig elegant, er det neppe mer verdig å lyve på seg gudstro enn det er å påstå at helsen er verre enn den faktisk er.

Mjah. Hvis jeg hadde løyet på meg noe fysisk jeg ikke hadde hatt hadde det vært blank løgn, men hvis jeg hadde utformet en slags religion som er i tråd med de prinsippene jeg prøver å leve livet mitt etter, føler jeg mer at jeg har mitt på det rene. Om de personlige prinsippene og betraktningene mine kan defineres som en religion eller ikke blir vel et definisjonsspørsmål.

 

Men selv om jeg altså synes det er en ganske relevant nyanseforskjell mellom disse to tingene ser jeg poenget ditt.

 

(Det er klart det hadde vært morsomt for den jevne skoleelev å sin egen religion. Den driftige forstander kunne sikkert gjort stor suksess med en religion med et overflod av helligdager, da forskrift til opplæringsloven gir medlemmene rett på to fridager med "gyldig fravær" årlig (Hehe, slike dager var i alle fall ettertraktet da jeg gikk på skolen.). Forstanderen selv kunne hygget seg med statstilskuddet - 324 kr. pr/pers utgjør et hyggelig bidrag til ukelønna.)

Det er absolutt flere forlokkende sider ved dette, ja. Lurer på om jeg skal prøve meg for å finne ut hvor langt jeg kommer i den byråkratiske jungelen, før det sier stopp. Kan være interessant å se.

[fatalicus]

sløse bort et år av livet mitt

 

Å tjene fedrelandet er ikkje å sløse bort eit år av livet. Det forbausar meg kva folk gjer for å sleppe unna eit heilt fantastisk år.

Jeg bare må kommentere den der.

 

Om det å reise i militæret eller ikke, er sløsing med tid, er vel egentlig opptil den individuelle å vurdere?

 

Når jeg hadde sesjon fikk jeg valget om jeg ville være tjenestedyktig eller ikke (har problemer med beina, så jeg kan dra i militæret, men ville hatt store problemer der).

 

Jeg valgte da å ikke bli ærklært tjenestedyktig, siden jeg ser det å fortsette jobben min der jeg er nå, er mer fornuftig bruk av tiden min, enn det å reise i militæret.

 

Slik jeg ser det, så jobber jo jeg på en videregående skole, og hjelper derfor i utdanningen av unge mennesker som ikke har mine problemer, og som kan gjøre mer i militæret enn det jeg gjorde. Jeg er derfor med på å gi dem en god utdannelse før de reiser dit.

Samtidig så hjelper jeg i utdanningen til unge mennesker som kommer til å fylle andre posisjoner i samfunnet.

 

Vil du da si at jeg har gjort noe dumt i å ikke velge militæret? for det syns ikke jeg...

[Frigata]

Om det å reise i militæret eller ikke, er sløsing med tid, er vel egentlig opptil den individuelle å vurdere?

[...]

Vil du da si at jeg har gjort noe dumt i å ikke velge militæret? for det syns ikke jeg...

 

Eg tykkjer framleis det ja. Imidlertid trur eg me skal la denne diskusjonen liggja, evt. ta det i ein annan tråd.

[Gaidaros]

Betyr dette at jeg som 18-åring kan stifte mitt eget trossamfunn (har selvfølgelig tenkt å få med likesinnede for at det skal bli et samfunn i ordets rette forstand) og bli forstander i det?

Høres igrunnen ganske interessant ut. Kanskje jeg slutter meg til deg. Hva vil denne trosretningen gå ut på?

 

Ta også i betraktning at hvis du får mange nok med deg, så får du en fulldagsjobb ut av det som kanskje vil overstige orket med hva du egentlig forsøker å unngå, nemlig verneplikten. For du har vel ikke tenkt å gi beng i dine trosfeller? Starter du et trossamfunn og utnevner deg selv til forstander, så har du en forpliktelse og en selvpålagt jobb. Dette er ikke kritikk og moralpreken, men situasjonsrelaterte spørsmål. Hvis jeg hadde sluttet meg til ditt trossamfunn (du kan få statsstøtte ) så forlanger jeg faktisk frelse og oppofrelse fra forstanderen i retur, ellers trekker jeg deg til retten for bedrageri.

[Kalinken]

Betyr dette at jeg som 18-åring kan stifte mitt eget trossamfunn (har selvfølgelig tenkt å få med likesinnede for at det skal bli et samfunn i ordets rette forstand) og bli forstander i det?

Høres igrunnen ganske interessant ut. Kanskje jeg slutter meg til deg. Hva vil denne trosretningen gå ut på?

Den vil bli tuftet på individualisme og kritisk tenkning. Den vil nok også vektlegge viktigheten av å virkelig kjenne seg selv og å ta selvstendige avgjørelser basert på hva som er riktig for seg selv.

 

Ta også i betraktning at hvis du får mange nok med deg, så får du en fulldagsjobb ut av det som kanskje vil overstige orket med hva du egentlig forsøker å unngå, nemlig verneplikten. For du har vel ikke tenkt å gi beng i dine trosfeller?

Nei, er du gal! Hvis jeg først får igang en sekt av en respektabel størrelse vil jeg nok ikke vende ryggen til den uten å eventuelt delegere forstanderansvaret til en verdig kandidat. Men med tanke på at religionen nok kommer til å konsentrere seg om selvgransking og individualisme vil den ikke være hierarkisk eller veldig strukturert. Jeg ser for meg at jeg heller tar på meg rollen som åndelig veileder, og ikke noen tradisjonell religiøs mørkemann som styrer med jernhånd. Jeg forbeholder meg retten til å slippe å komme med fasitsvar på spørsmål som kun angår den enkelte.

 

Starter du et trossamfunn og utnevner deg selv til forstander, så har du en forpliktelse og en selvpålagt jobb. Dette er ikke kritikk og moralpreken, men situasjonsrelaterte spørsmål. Hvis jeg hadde sluttet meg til ditt trossamfunn (du kan få statsstøtte ) så forlanger jeg faktisk frelse og oppofrelse fra forstanderen i retur, ellers trekker jeg deg til retten for bedrageri.

Jeg kan nok ikke garantere deg noen evig frelse i himmelen, men jeg vil kunne gi deg en slags følelse av målbevissthet i livet og kjennskap til deg selv, som i mine øyne er noen av de viktigste forutsetningene for lykke i livet.

[Gaidaros]

Betyr dette at jeg som 18-åring kan stifte mitt eget trossamfunn (har selvfølgelig tenkt å få med likesinnede for at det skal bli et samfunn i ordets rette forstand) og bli forstander i det?

Høres igrunnen ganske interessant ut. Kanskje jeg slutter meg til deg. Hva vil denne trosretningen gå ut på?

Den vil bli tuftet på individualisme og kritisk tenkning. Den vil nok også vektlegge viktigheten av å virkelig kjenne seg selv og å ta selvstendige avgjørelser basert på hva som er riktig for seg selv.

 

Ta også i betraktning at hvis du får mange nok med deg, så får du en fulldagsjobb ut av det som kanskje vil overstige orket med hva du egentlig forsøker å unngå, nemlig verneplikten. For du har vel ikke tenkt å gi beng i dine trosfeller?

Nei, er du gal! Hvis jeg først får igang en sekt av en respektabel størrelse vil jeg nok ikke vende ryggen til den uten å eventuelt delegere forstanderansvaret til en verdig kandidat. Men med tanke på at religionen nok kommer til å konsentrere seg om selvgransking og individualisme vil den ikke være hierarkisk eller veldig strukturert. Jeg ser for meg at jeg heller tar på meg rollen som åndelig veileder, og ikke noen tradisjonell religiøs mørkemann som styrer med jernhånd. Jeg forbeholder meg retten til å slippe å komme med fasitsvar på spørsmål som kun angår den enkelte.

 

Starter du et trossamfunn og utnevner deg selv til forstander, så har du en forpliktelse og en selvpålagt jobb. Dette er ikke kritikk og moralpreken, men situasjonsrelaterte spørsmål. Hvis jeg hadde sluttet meg til ditt trossamfunn (du kan få statsstøtte ) så forlanger jeg faktisk frelse og oppofrelse fra forstanderen i retur, ellers trekker jeg deg til retten for bedrageri.

Jeg kan nok ikke garantere deg noen evig frelse i himmelen, men jeg vil kunne gi deg en slags følelse av målbevissthet i livet og kjennskap til deg selv, som i mine øyne er noen av de viktigste forutsetningene for lykke i livet.

 

Et godt svar, Kalinken på mitt litt humoristiske/kritiske innlegg. Hvis dette er din overbevisning så stå på. Jeg støtter deg fullt ut.

Bare husk å sende meg en PM når stiftelsen er et faktum

 

edit: Komma og sånt...

Endret 2. mars 2008 av Gaidaros

[Alexandre]

Det høres litt tungvint ut å starte et trossamfunn BARE for å unngå verneplikten. Da ville jeg nok heller ha satset på fritak etter militærnekterloven.

 

Men det jeg egentlig vil si er at man bør være svært forsiktig med å bruke depresjon eller andre helsemessige grunner for å dimitere. Dette kan få store konsekvenser senere i livet, f.eks. karrieremessig eller økonomisk. Du kan bl.a. få problemer med å bli innvilget yrkesskadeerstatning eller med å tegne forsikringer.

[Gjest Slettet+891234]

Men det jeg egentlig vil si er at man bør være svært forsiktig med å bruke depresjon eller andre helsemessige grunner for å dimitere. Dette kan få store konsekvenser senere i livet, f.eks. karrieremessig eller økonomisk. Du kan bl.a. få problemer med å bli innvilget yrkesskadeerstatning eller med å tegne forsikringer.

Hvorfor det? Tviler sterkt på at If, Gjensidige etc. uten videre har tilgang til eventuelle helseopplysninger i Forsvarets besittelse.

[Gaidaros]

Det høres litt tungvint ut å starte et trossamfunn BARE for å unngå verneplikten. Da ville jeg nok heller ha satset på fritak etter militærnekterloven.

 

Men det jeg egentlig vil si er at man bør være svært forsiktig med å bruke depresjon eller andre helsemessige grunner for å dimitere. Dette kan få store konsekvenser senere i livet, f.eks. karrieremessig eller økonomisk. Du kan bl.a. få problemer med å bli innvilget yrkesskadeerstatning eller med å tegne forsikringer.

Jamen, Tenk litt langsiktig, da...

I utlandet er det i mange tilfeller kun psykisk ubalanse og sinnsykdom som kan være fritaksgrunn fra militæret. Greit å ha et slikt papir i lomma når man for eksempel begår drap. Mye lettere å slippe straff.

 

Edit: leif

Endret 2. mars 2008 av Gaidaros