Den store kjemi-tråden

[2bb1]

Ok, ja det var kanskje lettere å huske det på den måten.

 

Fant noe i boken, som for meg består av en logisk brist:

"C-I-bindingen i 2-jodpropan er polar med negativ ladning på I".

 

Elektronegativiteten til jod er 2.4, og til karbon er 2.5. Med andre ord: 2.5-2.4 = 0.1 --> upolar??

[GeO]

Hmm, det var jo litt snålt. I følge tabellen min har karbon 2,55 og jod 2,66, og de andre halogenene gradvis høyere oppover i gruppen. Så du kan anta at en C-X-binding (X halogen) er polar siden halogener generelt er nokså elektronegative, men C-I-bindingen er nok den som er minst polar av disse (dette handler om glidende overganger, dvs. større og mindre grad av polaritet, noe som ganske riktig varierer med forskjellen i elektronegativitet).

[2bb1]

Hmm, rart at elektronegativitetsverdiene skal være så ulike. For iflg. dine verdier er jod den negative delen av bindingen, noe som stemmer med teksten i boken ("... med negativ ladning på I"). Men ifølge min tabell (den gule VGS-tabellen), er altså karbon den negative delen av bindingen.

 

Men uansett, synes det er litt rart at han omtaler bindingen som polar, da det i forrige års kjemibok sto at elektronegativiteten måtte være over 0,5 for at den skulle være polar Men pytt pytt, skal ikke henge meg så alt for mye opp i disse detaljene

[GeO]

Pussig at du faktisk får negativ ladning på C med verdiene dine, det var litt mystisk.

 

Det kan være litt forskjell fra tabell til tabell noen ganger. Dessuten finnes det flere måter å beregne elektronegativitet på. Tabellen min gir Pauling-verdier, dvs. beregnet etter samme prinsipp som Linus Pauling brukte da han innførte begrepet elektronegativitet. Det finnes andre definisjoner også, og alle samsvarer mer eller mindre, men det er allikevel enkelte (mindre) forskjeller her og der. Pauling-skalaen er den vanligste, og jeg vet ikke om det er annet enn smak og behag som avgjør hva man skal bruke.

 

Den grensen på 0,5 skal du nok også ta med en klype salt, siden det er snakk om gradvise overganger her. I kjemibøkene jeg hadde på VGS stod det at en binding var å regne for ionisk dersom forskjellen var over 1,7, men dette er heller ikke noen absolutt grense.

 

Red: Mente selvsagt 1,7, ikke 0,7.

Endret 14. desember 2008 av TwinMOS

[2bb1]

Tuslet frem VG2-boken i kjemi nå, og der står at grensen mellom polar og ione går ved 1.7, så det er tydelig at kjemikerne ikke er helt enige i definisjonene på alt

Men det blir vel mer rett som du sier, at det er snakk om gradvise overganger og at det ikke er plutselige bindingsskiftinger ved 0,5 og 1,7 (slik min bok kan gi en oppfatning av at det gjør).

 

Læreren min har hele tiden sagt at de nye Cappelen-bøkene (som er de eneste i kjemi på vgs nå?) er dårligere enn de forrige 2KJ/3KJ-bøkene på den måten at definisjonene er mer løssluppne og uklare.

 

Men jeg får vel bare gå videre. Vi har foresten lov å ha med 10 A4-ark med notater til tentamenen i morgen (20 sider altså), og har så smått begynt å fylle ut sidene. Men jeg tror ikke jeg klarer å fylle ut alle, så er det noen av dere som har notatark fra tidligere 3KJ-tentamener/eksamener? For det kan jo være greit å faktisk ha med 20 noen lunde fulle sider siden vi har lov til det.

Endret 14. desember 2008 av 2bb1

[GeO]

Beklager, mente naturligvis å skrive 1,7 i forrige post. Men poenget er iallfall at dette ikke gjelder absolutt hele tiden.

[2bb1]

Ååå

 

Når et alken reagerer med et halogen, så får vi en addisjonsreaksjon. Derimot når et alken reagerer med oksygen, så får vi bare karbondioksid og vann? Ikke noe mer hokkuspokkus?

[GeO]

Dette er typiske reaksjoner med alkener, ja. I det sistnevnte tilfellet så har du en forbrenningsreaksjon, og det støter du jo på ganske ofte med forskjellige hydrokarboner. Addisjon til alkener kan skje med både hydrogenhalider, halogener, vann og så videre.

[2bb1]

Okok

Alle oksygenatomene i strukturen din har for øvrig full oktett som vanlig, så der er det ihvertfall ikke noe mystisk på gang.

Må bare få ta frem igjen dette emnet fra forrige side. Jeg måtte drøvtygge litt på det du skrev over (i quote) for å se om det ga mening, men det gjør det altså ikke for meg PS: Legger til bildet i denne posten også så du slipper å bla deg tilbake til forrige side.

 

Først de tre O-atomene som er tilkoblet via enkeltbindinger: O-atomer har 6 elektron i ytterste skall, og vil da helst ha 2 til for å oppfylle oktetteregelen. I dette tilfellet har disse tre O-atomene "fått" ett elektron fra fosfor? Altså de har praktisk sett 7 ytterelektroner?

 

Hvordan kan da oktetteregelen være oppfyllt for disse?

[GeO]

De to elektronene i en kovalent binding deles av atomene i bindingen på en slik måte at begge atomene "opplever" å ha begge elektronene i valensskallet sitt. Så oksygenatomet med enkeltbinding har seks elektroner fra de tre ledige elektronparene, og to til fra bindingen. Oksygenet som har dobbeltbinding får fire elektroner fra dobbeltbindingen, og fire fra de to ledige parene. Dette er altså de elektronene som kan brukes til å danne oktett.

 

Når det gjelder ladningen på hvert atom må man derimot "dele opp" bindingen, og regne at hvert av atomene i bindingen har ett av elektronene. Derfor får "enkeltbindingsoksygenet" en netto ladning på -1 (seks positive ladninger fra protonene i kjernen, og 7 negative elektroner, seks fra ledige elektronpar pluss det ene fra bindingen) og "dobbeltbindingsoksygenet" får ingen ladning (til sammen seks elektroner fra to ledige par pluss to halve bindinger, dette balanserer kjerneladningen).

[2bb1]

Uff!! Tusen takk for at du oppklarte dette for meg. Dette har jeg jo lært før, men det lå langt bak i minnet

 

Nå skjønte jeg faktisk "alt", har tydeligvis vært noe småtteri jeg ikke har terpet før. Thank you!

[2bb1]

Hvordan vet man om et molekyl er mettet eller umettet?

[Prizefighter]

Vel om du snakker om hydrokarboner så er mettede de med maksimalt antall hydrogener koblet på karbonene. De umettede er de med dobbelt eller trippelbindinger.

[2bb1]

Hadde tentamen i dag, og det gikk egentlig bedre enn forventet utifra hvor ufattelig lite jeg fikk lest. En av oppgavene, som jeg helt sikkert har feil på, var denne:

 

Det er snakk om en redokstitrering om jeg ikke tar feil:

 

0,4g Fe²⁺-tabletter løses i 100 ml vann:

2Fe²⁺ + 3H₂O -> Fe₂O₃ + 2H₂

 

Så tar vi ut 25 ml av løsningen -> dette tilsvarer i utgangspunktet 0,1g Fe²⁺.

 

Deretter skal løsningen titreres med 0,01M kaliumpermanganat for å avgjøre hvor mye :

Fe₂O₃ + KMnO₄ -> 2FeO + KMnO₃^2- + O₂

 

a) Hvilken indikator kan vi bruke?

Her skrev jeg "Redoksindikatoren DPD" siden den var brukt i et av eksemplene på mine notater. Stemmer det?

 

b) Hvor mye kaliumpermanganat må vi tilsette for at vi skal få omslag?

Her fikk jeg 45 ml kaliumpermanganat, men jeg skal ærlig innrømme at jeg var nokså lost.

 

Kunne noen ha hjulpet meg litt på vei her? Har så ufattelig lyst å skjønne hvordan jeg utfører oppgaven

 

Var veldig usikker på hvor det skulle bli dannet toverdig jern, og hvor det skulle bli dannet treverdig jern?

PS: Likevektene lenger oppe er sikkert feil (det er jeg som laget disse).

Endret 15. desember 2008 av 2bb1

[Janhaa]

lagt til ved feil

Endret 16. desember 2008 av Janhaa

[Janhaa]

Her er nok reaksjonen at permanganat i sur løsning oksiderer toverdig jern til treverdig jern. Da reduseres Mn(VII) til Mn(II), dvs:

 

MnO₄^- + 5Fe²⁺ + 8H⁺ ---> 5Fe³⁺ + Mn²⁺ + 4H₂O

 

Indikator trengs ikke da MnO₄^- har en kraftig fiolett farge, mens Mn²⁺ er fargeløs.

 

bruk støkiometri til å beregne mengden kaliumpermanganat

 

 

lagt til ved en feil

[Eclair]

Hei, jeg kom på en del spørsmål når jeg skrev rapport til EDTA titreringen jeg hadde på skolen:

Oppgaven var som følger:

 

- Lag en løsning av 100 mL Farris og tilsett et visst volum konsentrert NH3, som må beregnes på forhånd fordi pH må være omtrent 10 (må ha basisk miljø) (...)

 

Så spørsmålet mitt er:

Hvorfor i all verden må titreringen foregå i basisk miljø? Det står ingenting om dette noen steder...=P

Kan noen skrive en slags reaksjonslikning hvor jeg faktisk ser hvordan EDTA reagerer med NH3? Hadde vært kjempefint =D

(Tja, egentlig var det natriumsaltet av EDTA vi brukte da, men det spiller sikkert ikke så stor rolle)

Hva ville egentlig ha skjedd dersom ikke miljøet var basisk, men surt?

 

=D

Forresten God Jul og godt nyttår til alle sammen!!

[GeO]

EDTA står for etylendiamintetraeddiksyre, så det er en fireprotisk syre. Det er anionet til denne syren som har evnen til å kompleksere metallioner, så for å unngå forvirring skriver man gjerne også H₄EDTA om syren og EDTA^4- om anionet. Du må ha et litt basisk miljø for å fjerne alle fire protonene, så reaksjonen mellom EDTA og ammoniakk er ikke noe annet enn en vanlig syre-basereaksjon.

 

God jul :-)

[ManagHead]

O2 består av 2 oksygen-atomer som hver har 6 valenselektroner og deler på 2 par slik at de får 8. Da forstår jeg det sånn at siden oksygen er magnetisk (spinnet på (de resterende?) valenselektronene er samme vei), så er ikke oktettregelen oppfylt?

[cuadro]

Oktettregelen er oppfylt. Det er noe annet som virrer og er spesielt med disse oksygenatomene(ionene), og forøvrig andre atomer som nitrogen, klor og fluor. Disse atomene har høy 'elektronegativitet', som er et mål på hvor stor evne atomene(ionene) har til å trekke på elektroner.

 

Elektroner som blir trukket på, grunnet elektronegativitet, regnes ikke som elektroner i et skall av atomet(ionet) som trekker på det. Dette er fordi elektronene ikke går i en bane rundt dette atomet, men påvirkes av det. Denne drageevnen sørger altså for en forskyvning i den elektriske ladningen i molekylet.

 

Jeg fant ikke stort mye på wikipedia, men en kort artikkel er vel bedre enn ingenting:

Elektronegativitet

Forskjellige elektronegativitetsverdier på grunnstoff

 

Edit: Foruten at oktettregelen er oppfylt, så blir resten å regne som tillegsinfo.

Endret 19. januar 2009 av cuadRo