Den store kjemi-tråden

[GeO]

Ah, nå ser jeg at jeg hadde skrevet feil, ja! Det jeg mente var selvsagt at F^- er en svakere base enn HO^-, og en dårligere nukleofil. Samme sammenligning kan man gjøre mellom H₂O og NH₃, eller HO^- og NH₂^-.

 

Tertiære alkylhalider kan man få til å undergå S_N1-reaksjoner under riktige forutsetninger, som du sier. Men substitusjon og eliminasjon konkurrerer alltid, og hvis man bruker en veldig sterisk hindret nukleofil, som f.eks. tert-butoksidionet (CH₃)₃CO^-, så vil eliminasjon dominere også for tertiære halider. Det er ofte ikke så enkelt å finne frem til hva som faktisk vil dominere, siden det er så mye å ta hensyn til.

[Prizefighter]

Ja, jeg er veldig enig. Sekundære halider er vel der alle mekanismene kan slå inn. Det går vel ann å si at sterke baser har korresponderende svake syrer?

 

edit: sterke baser, ikke gode baser, blander begreper litt

Endret 15. november 2008 av Chrisbjerk

[GeO]

Ja, sekundære alkylhalider er egentlig helt håpløse. De har ihvertfall forårsaket en del frustrasjon hos meg i høst

 

Sterke baser har svake korresponderende syrer ja, og omvendt. Det er vel også slik at hvis en vil at substitusjon skal dominere over eliminasjon, så bør nukleofilen være en svakere base enn HO^--ionet, dvs. at den korresponderende syren må være en sterkere syre enn vann.

[Prizefighter]

(CH3)3C-CH2-CH(Cl)-CH3

 

Nomenklatur på gang her. Jeg vet at denne kan skrives som 2-klor-4,4-dimetylpentan, men går det ann å flette inn tert-/t- her som substituentgruppe? Noe aka tert-butyl-2-klorpropan?

 

Forresten, denne her: (En ester)

 

 

(Syklopropan) -COO- (CH2)4-CH3

 

 

 

Skrives det propyl syklopropankarboksylat, eller alt i ett ord?

Endret 15. november 2008 av Chrisbjerk

[GeO]

På den første så tror jeg ikke det er så mye annet å gjøre enn å kalle den 2-klor-4,4-dimetylpentan, evt. 4-klor-2,2-dimetylpentan.

 

Den andre er vel pentylsyklopropankarboksylat? Alltid i ett ord, ja.

[Prizefighter]

Ok, takker så mye.

[Ituca]

....

Endret 16. november 2008 av Ituca

[Ad]

tilsett vann, da blir løsninga litt basisk...og pH > 7

Joa, men pH alene kan vel ikke påvise acetat, ettersom det er flere ioner som kan forstyrre? Kan være opptil 3 salter i denne prøva. Det må da finnes en annen metode enn bare å påvise det ved lukt?

[GeO]

Hvilken måte kan man påvise acetat på, utenom å tilsette svovelsyre slik at det lukter eddik? Jeg mistenker at det er acetat i saltprøven, men det er også nitrat der, så når jeg tilsetter konsentrert svovelsyre utvikles det bare nitrøse gasser som gjør det vanskelig å lukte eddik. Klarer ikke å bestemme meg for om jeg kan lukte eddik i den prøva eller ikke

Du kan nok få nitrøse gasser hvis du tilsetter konsentrert svovelsyre, men hvis den er fortynnet så bør det gå bra. Hvis du derimot har nitrittioner i prøven, så blir de redusert til nitrøse gasser også uten at syren er konsentrert.

 

Jeg fant en WikiBook om emnet, du kan jo se hva du finner der.

[Ad]

Hvilken måte kan man påvise acetat på, utenom å tilsette svovelsyre slik at det lukter eddik? Jeg mistenker at det er acetat i saltprøven, men det er også nitrat der, så når jeg tilsetter konsentrert svovelsyre utvikles det bare nitrøse gasser som gjør det vanskelig å lukte eddik. Klarer ikke å bestemme meg for om jeg kan lukte eddik i den prøva eller ikke

Du kan nok få nitrøse gasser hvis du tilsetter konsentrert svovelsyre, men hvis den er fortynnet så bør det gå bra. Hvis du derimot har nitrittioner i prøven, så blir de redusert til nitrøse gasser også uten at syren er konsentrert.

 

Jeg fant en WikiBook om emnet, du kan jo se hva du finner der.

Takk for linken til siden hvertfall. Stod mye nyttig der.

[Prizefighter]

18.58: Bestem, uten å beregne Eo, hvilke reaksjoner som vil være spontane blant følgende sett av reaktanter: PbO2 (s), K2Cr2O7 (aq), H2SO4 (aq), PbSO4(aq), Cr2(SO4)3 (aq).

 

Potensielle halvreaksjoner da tenker jeg:

 

(1,69V) PbO2 + SO4^2- + 4H+ + 2e- <--> PbSO4 + 2H2O

(1,33V) Cr2O7^2- + 14H+ + 6e- <--> 2 Cr

 

Sånn ellers stod jeg fast på det at de har kalium som reaktanter der. Noen som kan hjelpe? Fasiten sier:

 

3PbO2 + H2O + Cr2(SO4)3 + K2SO4 --> K2Cr2O7 + 3PbSO4 + H2SO4

 

Altså nettoligningen som gir spontan reaksjon ved cellen. Det er snakk om galvanisk celle. Noen som kan hjelpe?

[Prizefighter]

Halp!

[GeO]

Du har tydeligvis de riktige halvreaksjonene der, men det skal også være 7H₂O på høyresiden av den andre, og krom har ladningen 3+ på samme sted. Hvis du da kombinerer de to reaksjonene, ender du opp med fasitsvaret. Du kombinerer ionene du ender opp med slik at de danner de speciene du har fått oppgitt, og kaliumioner slenger du bare på så mange du trenger av til slutt for å balansere ladningene (de inngår ikke i noen av halvreaksjonene, så der er det bare å forsyne seg).

 

Hvordan man skal kunne se at det er akkurat dette som skjer uten å beregne E₀, det vet jeg ikke. Du gjør jo i praksis det når du sammenligner halvreaksjonene for å finne ut hvilken vei reaksjonen går - totalreaksjonen vil gå i samme retning som den halvreaksjonen med størst reduksjonspotensial, og da er jo E₀ bare det største cellepotensialet minus det minste.

[Ballus]

I2 <--> 2I

 

0,5 mol I2 varmes opp fra 20* C til 700 *C. Ved analyse av reaksjonsblandingen finnar man at den inneholder 0,495 mol I2.

Hva er verdien for K.

[Janhaa]

I2 <--> 2I

0,5 mol I2 varmes opp fra 20* C til 700 *C. Ved analyse av reaksjonsblandingen finnar man at den inneholder 0,495 mol I2.

Hva er verdien for K.

Det er vel helst to K'er her, siden K er temperaturavhengig ifølge Clausius-Clapeyron likninga. Dessuten mangler vel noe info også.

 

ln(K₂/K₁) = (delta H / R) * [(1/T₁) - (1/T₂)]

[Prizefighter]

Du har tydeligvis de riktige halvreaksjonene der, men det skal også være 7H₂O på høyresiden av den andre, og krom har ladningen 3+ på samme sted. Hvis du da kombinerer de to reaksjonene, ender du opp med fasitsvaret. Du kombinerer ionene du ender opp med slik at de danner de speciene du har fått oppgitt, og kaliumioner slenger du bare på så mange du trenger av til slutt for å balansere ladningene (de inngår ikke i noen av halvreaksjonene, så der er det bare å forsyne seg).

 

Hvordan man skal kunne se at det er akkurat dette som skjer uten å beregne E₀, det vet jeg ikke. Du gjør jo i praksis det når du sammenligner halvreaksjonene for å finne ut hvilken vei reaksjonen går - totalreaksjonen vil gå i samme retning som den halvreaksjonen med størst reduksjonspotensial, og da er jo E₀ bare det største cellepotensialet minus det minste.

 

Takker chief, veldig hyggelig av deg å svare. Innså at du kunne bruke anionene som "electron suppliers", ja.

 

Du har ikke noe imot at jeg legger deg til på msn vel? Så kan vi ha litt kjemisnakk i toveiskommunikasjon.

[inse]

Da følger jeg opp siden her jeg:)

Håper igjen at noen vet råd, er alltid så gode svar å få!

Kan NaCH3CH2COO løses direkte i eddiksyre, for så å danne en buffer med maksimal bufferkapasitet? I bøken blir prosessen bekrevet med at man løse både syre og saltet i vann, men da ville jeg anta at bufferkapasiteten ikke kunne bli maksimal fordi konsentrasjonene er fortynnet??

Jeg har litt problemer med å forstå begrepet maksimal bufferkapasitet..

[GeO]

Maksimal bufferkapasitet får du når konsentrasjonen av syre og korresponderende base er lik, altså bufrer bufferen like godt i begge retninger slik at den fungerer like godt mot sterk syre som mot sterk base. Om du starter med eddiksyre og løser opp natriumacetat i den, eller om du har en gitt mengde vann og løser både syre og salt av syren i vannet, er egentlig samme sak, du kan alltids regulere mengdene slik at du får like store stoffmengder av både syre og korresponderende base. Bufferkapasiteten blir heller ikke dårligere av at du fortynner bufferløsningen, siden det fortsatt vil være like mye av både syren og basen i løsningen (forholdet mellom konsentrasjonene endrer seg ikke).

[inse]

Maksimal bufferkapasitet får du når konsentrasjonen av syre og korresponderende base er lik, altså bufrer bufferen like godt i begge retninger slik at den fungerer like godt mot sterk syre som mot sterk base. Om du starter med eddiksyre og løser opp natriumacetat i den, eller om du har en gitt mengde vann og løser både syre og salt av syren i vannet, er egentlig samme sak, du kan alltids regulere mengdene slik at du får like store stoffmengder av både syre og korresponderende base. Bufferkapasiteten blir heller ikke dårligere av at du fortynner bufferløsningen, siden det fortsatt vil være like mye av både syren og basen i løsningen (forholdet mellom konsentrasjonene endrer seg ikke).

 

Tak forbra svar:)

Men når vi fortynner eddiksyre-acatatbufferen vil jo konsentrasjonene av syren og den korresponderende basen avta vil de ikke, men forholdet forblir det samme.

Et eksempel:hvis du skal lage 1l buffer ved å blande eddiksyre med fast NaOH, kan det gjøres enten ved å ta 1L eddiksyreløsning og blande med 20.0g NaOH, hvor konsentrasjonene av sur og basisk komponent i bufferen vil bli 0,5mol/l. Eller dersom du blander 0,025L eddiksyreløsning med 6,8g NaOH og fyller med vann til 1L vil du få en buffer som står samme sted, men denne vil jo være 40 ganger fortynnet. Den første vil vel ha høyere bufferkapasitet og vare lengre?

[GeO]

Et eksempel:hvis du skal lage 1l buffer ved å blande eddiksyre med fast NaOH, kan det gjøres enten ved å ta 1L eddiksyreløsning og blande med 20.0g NaOH, hvor konsentrasjonene av sur og basisk komponent i bufferen vil bli 0,5mol/l. Eller dersom du blander 0,025L eddiksyreløsning med 6,8g NaOH og fyller med vann til 1L vil du få en buffer som står samme sted, men denne vil jo være 40 ganger fortynnet. Den første vil vel ha høyere bufferkapasitet og vare lengre?

Er det 1 M eddiksyreløsning du mener? I så fall har du en helt fin buffer ved den første metoden, siden du får en blanding av 0,5 mol eddiksyre og 0,5 mol acetat i 1 liter bufferløsning, med andre ord er konsentrasjonen 0,5 mol/L av begge. Denne bufferen fungerer like bra begge "veier", altså om du tilsetter syre eller base.

 

Den andre er jeg litt mer usikker på - 6,8 gram NaOH er 0,17 mol, så hvis du f.eks. løser opp dette i 0,34 liter 1 M eddiksyre og fortynner til 1 L, så får du en bufferløsning med 0,17 mol/L av både eddiksyre og acetat. Denne bufferen vil også virke like bra i begge retninger, men bufferkapasiteten er allikevel dårligere siden den totale stoffmengden av eddiksyre/acetat er mindre. Du trenger med andre ord ikke tilsette like mye sterk syre eller base før du overskrider bufferkapasiteten.