GeO Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 (endret) Rent intuitivt vil jeg tippe at det ER to dobbeltbindinger, eller rettere sagt at en struktur med to dobbeltbindinger iallfall bidrar vesentlig til den totale resonansstrukturen. Den faktiske bindingen vil antageligvis ha bidrag fra både to dobbeltbindinger, og fra én enkel og én dobbel. Dette tenker jeg særlig pga. at alle atomene har null formell ladning dersom det er to dobbeltbindinger i molekylet. Endret 14. desember 2010 av GeO Lenke til kommentar
2bb1 Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 (endret) Takk for svar! "Dette tenker jeg særlig pga. at alle atomene har null formell ladning dersom det er to dobbeltbindinger i molekylet." Men er det ikke dette som er det optimale - at formelladningen innad i molekylet er null? Skjønner isåfall ikke helt hvorfor det i praksis vil være bidrag fra både dobbeltbindinger og en dobbeltbinding + en enkeltbinding (som vil føre til formelladning ulik 0)? Endret 14. desember 2010 av 2bb1 Lenke til kommentar
GeO Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Godt spørsmål. Jeg tipper hovedårsaken er at svovel får ti elektroner rundt seg med to dobbeltbindinger pluss et ledig elektronpar, men bare åtte med enkel + dobbel + ledig elektronpar. Som du sikkert vet kan atomer fra og med periode 3 overskride oktettregelen (maks 8 ytterelektroner), men det kan jo være at det allikevel er mest gunstig å være så nær 8 som mulig, og at dette gjør to dobbeltbindinger mindre gunstig for SO2. Jeg er ikke sikker på dette, bare funderer litt rundt det. 2 Lenke til kommentar
LarsP Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 (endret) "Formasjonen" av d-orbitalet som skal til for å gi strukturen O=S=O er mindre gunstig enn dannelsen av de to andre resonansstrukturene (O-S=O, O=S-O). Det går sikkert an å vise dette eksperimentelt, men jeg klarte ikke å finne noen artikler sånn i farten. Edit: ser at GeO har svart det samme som meg. Sånn går det når man sitter og leter uten å "refreshe" siden. Endret 14. desember 2010 av LarsP 1 Lenke til kommentar
2bb1 Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Okok, det gav litt mer mening. Takk begge to Lenke til kommentar
henbruas Skrevet 3. januar 2011 Del Skrevet 3. januar 2011 Noen som har noen god forklaring på hvorfor entropien er større når to stoffer er blandet enn når de er hver for seg? Lenke til kommentar
LarsP Skrevet 3. januar 2011 Del Skrevet 3. januar 2011 Det er kanskje ikke en god (les: lettfattet) forklaring, men det står i alle fall forklart på denne siden; Wiki: Entropy of Mixing Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 4. januar 2011 Del Skrevet 4. januar 2011 Explain why the best conditions for drying clothes outside are when (a) it is hot, (b) it is windy, and © there is low humidity. Oppgave i kjemiboka som jeg funderer litt på. Hvorfor er det slik? Kan noen bidra med forklaringen? Lenke til kommentar
LarsP Skrevet 4. januar 2011 Del Skrevet 4. januar 2011 Alle de tre værforholdene bidrar til at vannet i større grad går over fra væske fanget i tøyet til gassfase i luften. Dette er fordi; 1) Temperaturen påvirker termodynamikken slik at faseovergangen går raskere. 2) Lav luftfuktighet gjør massetransporten enklere fra området med høy konsentrasjon (det våte plagget) til et område med lavere konsentrasjon (luften rundt). 3) Vinden transporterer vanndampen effektivt vekk fra det nærmeste området (diffusjonslaget) og øker dermed massetransporten. Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 7. februar 2011 Del Skrevet 7. februar 2011 1/2O2(g) + 2e^- = O^2- Hvorfor skrives ikke 1/2O2 som O, slikt det gjøres på høyre side, eller at O^2- skrives som 1/2O2^2-? Og så lurte jeg på om det finnes en annen kjemitråd på dette forumet, ettersom det er uhyre lite aktivitet her? Lenke til kommentar
justinvernon Skrevet 7. februar 2011 Del Skrevet 7. februar 2011 1/2O2(g) + 2e^- = O^2- Hvorfor skrives ikke 1/2O2 som O, slikt det gjøres på høyre side, eller at O^2- skrives som 1/2O2^2-? Og så lurte jeg på om det finnes en annen kjemitråd på dette forumet, ettersom det er uhyre lite aktivitet her? Wild guess; Jeg vil tro det er pga. at det er oksygengass som inngår i reaksjonen, og da blir dette den mest korrekte måten å skrive det på. Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 7. februar 2011 Del Skrevet 7. februar 2011 1/2 O2 er for å poengtere at det er dioksygengass som inngår i reaksjonen ja. Det er tross alt forskjell mellom atomær O, "vanlig" oksygen O2 og ozon O3 og hvordan de reagerer. Lenke til kommentar
GeO Skrevet 8. februar 2011 Del Skrevet 8. februar 2011 Og så lurte jeg på om det finnes en annen kjemitråd på dette forumet, ettersom det er uhyre lite aktivitet her? Prøv med Den store kjemiassistansetråden. Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 21. mars 2011 Del Skrevet 21. mars 2011 Jeg skal ha en praktisk eksamen i generell kjemi (lab) neste uke, og lurer litt på hvordan jeg bør forberede meg best mulig. Finnes det noen gode nettsider om dette, gjerne med oversikt over "standard" eksperimenter osv. Evt. andre tips? Hva jeg bør ta med o.l. (kan ta med alt av bøker og hjelpemidler.). På forhånd takk. Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 21. mars 2011 Del Skrevet 21. mars 2011 Om du har noen forsøk beskrevet i læreboken så er det kanskje greit å gå gjennom de til å begynne med. Nå vet jeg ikke hvor lenge din eksamen varer, men det er vel neppe slik at du får noe som tar langt tid å rigge opp eller en reaksjon som går skikkelig sakte. Raske påvisningsreaksjoner er kanskje noe av det mer aktuelle. Muligens en titrering også, disse behøver ikke ta langt tid. Vil tro at på en praktisk eksamen er det like viktig å kunne forklare hva det er man forventer skal skje og forklare det som faktisk har skjedd. Er det eksamen på videregående? Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 21. mars 2011 Del Skrevet 21. mars 2011 Takk for svar. Det er eksamen i grunnfaget generell kjemi, 10 stp., på universitet. Det er et helt basic kjemifag for ingeniørstudier. Lenke til kommentar
Pærte Skrevet 30. mars 2011 Del Skrevet 30. mars 2011 (endret) Karbonatomet i metan er hespetrehybridisert. Så får me sjå kor mange som tok'an haha Helsing kjemistudent:) Endret 30. mars 2011 av Pærte 1 Lenke til kommentar
ceciliess Skrevet 13. april 2011 Del Skrevet 13. april 2011 Hei! Jeg holder på med en oppgave om buffere som jeg håper noen kan hjelpe meg med. Den første bufferen er en eddiksyre- acetat- buffer, der startkonsentrasjonen av den sure og den basiske komponenten er begge 0,1 mol/L, totalvolumet til bufferen er 100 mL. Deler så denne bufferen opp i 5 begerglass, slik at det er 20 mL buffer i hver. Tilsetter så følgende til glassene: 1. Tilsats av 0,5 mL 0,1 M HCl. 2. Tilsats av 10 mL 0,1 M HCl. 3. Tilsats av 50 mL 0,1 M HCl. 4. Tilsats av 10 mL 0,1 M NaOH 5. Tilsats av 50 mL 0,1 M NaOH. Hva blir så pH i disse 5 begerglassene? Jeg har greid å regne ut disse pH'ene ved å hovedsak bruke bufferligningen. Men jeg er veldig usikker på om jeg har fått riktige svar, for jeg har ofte pleid å regne feil på slike bufferberegninger. Noen som har lyst til å regne ut pH i disse 5 så kan vi sammenligne svar? Det hadde jeg blitt veldig glad for! I tillegg har jeg også tenkt laget en hydrogenkarbonatbuffer, ved å løse 0,01 mol NaHCO3 i 100 mL vann. Start- pH i denne bufferen fikk jeg ved å bruke amfolyttligningen: pH = 8,34. Deretter skal man også dele denne bufferen i 5 like store deler, og tilsette syre og base. 1. Tilsats av 0,5 mL 0,1 M HCl 2. Tilsats av 10 mL 0,1 M HCl 3. Tilsats av 50 mL 0,1 M HCl 4. Tilsats av 10 mL 0,1 NaOH 5. Tilsats av 50 mL 0,1 M NaOH I denne bufferen skjønner jeg ikke helt hvordan jeg skal beregne pH. Det er jo bare en komponent som både kan reagere som base eller som syre. Men man kan ikke benytte bufferligning. Hvordan skal jeg gå fram for å regne ut pH i en slik buffer når det er tilsatt syre eller base? På forhånd takk! Lenke til kommentar
GeO Skrevet 13. april 2011 Del Skrevet 13. april 2011 Hei! Jeg holder på med en oppgave om buffere som jeg håper noen kan hjelpe meg med. Den første bufferen er en eddiksyre- acetat- buffer, der startkonsentrasjonen av den sure og den basiske komponenten er begge 0,1 mol/L, totalvolumet til bufferen er 100 mL. Deler så denne bufferen opp i 5 begerglass, slik at det er 20 mL buffer i hver. Tilsetter så følgende til glassene: 1. Tilsats av 0,5 mL 0,1 M HCl. 2. Tilsats av 10 mL 0,1 M HCl. 3. Tilsats av 50 mL 0,1 M HCl. 4. Tilsats av 10 mL 0,1 M NaOH 5. Tilsats av 50 mL 0,1 M NaOH. Hva blir så pH i disse 5 begerglassene? Jeg har greid å regne ut disse pH'ene ved å hovedsak bruke bufferligningen. Men jeg er veldig usikker på om jeg har fått riktige svar, for jeg har ofte pleid å regne feil på slike bufferberegninger. Noen som har lyst til å regne ut pH i disse 5 så kan vi sammenligne svar? Det hadde jeg blitt veldig glad for! Får ved rask regning 4,74, 4,28, 1,37, 5,24 og 12,6. Feil kan ha sneket seg inn i kalkulatortasting, men det ser vel ikke helt urimelig ut heller. (Utgangspunktet mitt er at bufferen har pH = 4,76 ved start.) I tillegg har jeg også tenkt laget en hydrogenkarbonatbuffer, ved å løse 0,01 mol NaHCO3 i 100 mL vann. Start- pH i denne bufferen fikk jeg ved å bruke amfolyttligningen: pH = 8,34. Deretter skal man også dele denne bufferen i 5 like store deler, og tilsette syre og base. 1. Tilsats av 0,5 mL 0,1 M HCl 2. Tilsats av 10 mL 0,1 M HCl 3. Tilsats av 50 mL 0,1 M HCl 4. Tilsats av 10 mL 0,1 NaOH 5. Tilsats av 50 mL 0,1 M NaOH I denne bufferen skjønner jeg ikke helt hvordan jeg skal beregne pH. Det er jo bare en komponent som både kan reagere som base eller som syre. Men man kan ikke benytte bufferligning. Hvordan skal jeg gå fram for å regne ut pH i en slik buffer når det er tilsatt syre eller base? Tenk helt enkelt på det. Hva skjer med amfolytten når HCl tilsettes? Den reagerer som base (dvs. hydrogenkarbonat tar opp et proton og blir til karbonsyre), og dermed har du en blanding av en syre og en korresponderende base. Egentlig ikke så forskjellig fra den første situasjonen. Det er egentlig et godt tips å ikke bare tenke «hvilken ligning ser det ut til at jeg skal bruke her?». Tenk helt enkelt på situasjonen til å begynne med - hva slags stoffer starter du med, hva skjer med dem når noe tilsettes. Egentlig er det alltid den samme ligningen som brukes, nemlig uttrykket for likevekstkonstanten (syrekonstanten). Lenke til kommentar
ceciliess Skrevet 14. april 2011 Del Skrevet 14. april 2011 Takk for svar! Jeg har fått de samme pH- verdiene som deg. Men sitter fortsatt litt fast på denne hydrogenkarbonatbufferen. Det første jeg har gjort er å regne ut antall mol HCl tilsatt: 5*10^-5. Har satt opp likningen: HCO3- + H3O+ --> H2CO3 + H2O Tenker at H3O+ representerer tilsatt saltsyre, og at alt reagerer over og danner karbonsyre og vann. Deretter setter jeg opp denne ligningen: H2CO3 + H2O --> HCO3- + H3O+ Det er da konsentrasjonen/antall mol til denne H3O+ som jeg må finne for å regne ut pH? Setter da opp likevektskonstanten: Ka = ([HCO3-]*[H3O+]) / [H2CO3] Antall mol H2CO3 setter jeg til 5*10^-5 pga jeg tenkte at alt reagerte over i den første reaksjonslikningen. Får deretter likningen: 4,3*10^-7 = (x*x) / (5*10^-5)-x Når jeg så finner x, så er dette antall mol H3O+? Og da kan jeg sette inn tallet i den vanlige pH- likningen? Er jeg på rett vei? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå