Den store kjemi-tråden

[Janhaa]

GeO har jo forklart dette rimelig bra...sjekk kokepkt til etanal, kp = 20 C

betyr jo at den fordamper lett.

 

kokepkt(pentane)=36 C fordamper lettere enn kokepkt(aceton)=56 C

osv

[T.O.E]

jaja, jeg har jo all data om hva som fordamper raskest. Spørsmålet om hvorfor er det jeg ikke har helt forstått.

Endret 30. november 2010 av T.O.E

[GeO]

Men temperaturen til Ethanal, CH3CHO, sank utroligt fort, før den stoppet å synke for så å stige.

Var det fordi all ethanal var fordampet bort?

Det høres fornuftig ut.

 

Og klarer fremdeles ikke forstå hvorfor ethanal er den som fordampet raskest?

 

Er det slik at jeg må se på hvordan ethanal molekylene binder til hverandre for å se hvor lett de rives fra hverandre?

Helt riktig, bindingene mellom molekylene avgjør kokepunktet.

 

Og hvorfor holder Pentane molekylene seg sammen i det hele tatt?

takker

Pentanmolekylene er litt større (lengre) enn de andre, så de kan på en måte filtre seg sammen litt, omtrent som spaghetti.

 

Den litt mer seriøse forklaringen er at fordelingen av elektronene i pentanmolekylet varierer litt, slik at et pentanmolekyl midlertidig kan bli en dipol. I den korte perioden det er det, vil det også forskyve ladningsbalansen til andre molekyler, og da vil det oppstå en tiltrekning mellom to midlertidige dipoler. Dette kalles London-krefter eller dispersjonskrefter, og er bl.a. årsaken til at selv edelgasser kondenserer til væske når de kjøles ned.

 

Det er ikke umiddelbart så lett å tenke seg hva som vil ha høyest kokepunkt av f.eks. etanal og pentan, siden det er ulike fenomener som skaper tiltrekkende krefter mellom molekylene i de to tilfellene. Det finnes selvsagt formler og metoder for å beregne alt dette, men da er det kanskje enklere å gjøre som deg, og gå på laben og gjøre et eksperiment for å finne det ut.

[duperjulie]

Hva er forskjellen på elektronegativitet og elektronaffinitet? Begge deler beskriver vel evnen til å trekke til seg elektroner?

[LarsP]

I praksis så er forskjellen at elektronaffinitet er en egenskap som kun kan tilskrives atomer (i gassfase), mens elektronnegativitet også gjelder for molekyler og funksjonelle grupper i et molekyl.

 

Begge egenskapene beskriver atomets (evt. gruppens/molekylets) evne til å trekke på elektroner og forme negative ion. Forskjellen ligger i at elektronegativitet gis i en dimensjonsløs størrelse (som følger Paulings skala (0,7-3,98)) mens elektronaffinitet angis ved den faktiske energiforskjellen (kJ/mol, 0-349) før og etter elektronoverføringen, noe som dermed gir et direkte mål på gunstigheten til reaksjonen.

 

Begge metodene har sine styrker og svakheter.

[duperjulie]

I praksis så er forskjellen at elektronaffinitet er en egenskap som kun kan tilskrives atomer (i gassfase), mens elektronnegativitet også gjelder for molekyler og funksjonelle grupper i et molekyl.

 

Begge egenskapene beskriver atomets (evt. gruppens/molekylets) evne til å trekke på elektroner og forme negative ion. Forskjellen ligger i at elektronegativitet gis i en dimensjonsløs størrelse (som følger Paulings skala (0,7-3,98)) mens elektronaffinitet angis ved den faktiske energiforskjellen (kJ/mol, 0-349) før og etter elektronoverføringen, noe som dermed gir et direkte mål på gunstigheten til reaksjonen.

 

Begge metodene har sine styrker og svakheter.

 

Aha. Men er på en måte elektronaffinitet det motsatte av ioniseringsenergi? Ettersom ioniseringsenergi beskriver energien det koster å fjerne et elektron, mens elektronaffiniteten er energien som frigjøres ved å legge til et elektron?

[LarsP]

Det er vanskelig å sammenligne direkte da både elektronaffinitet og ioniseringsenergi måles for atomer i grunntilstand.

 

Dersom man ser på energien som kreves for å legge til et elektron ekstra, samt den energien som kreves for å fjerne et elektron, altså;

 

X + e^- = X^- | E_a

X = X⁺ + e^- | E_i

 

så vil ikke |E_a| være lik |E_i|. Det kreves mye mer energi for å fjerne et elektron enn det kreves for å legge til et ekstra elektron.

 

F.eks så er E_a for Cl (Cl + e^- = Cl^-) 349 kJ/mol mens E_i for Cl (Cl = Cl⁺ + e^-) er 1256 kJ/mol.

[duperjulie]

Det er vanskelig å sammenligne direkte da både elektronaffinitet og ioniseringsenergi måles for atomer i grunntilstand.

 

Dersom man ser på energien som kreves for å legge til et elektron ekstra, samt den energien som kreves for å fjerne et elektron, altså;

 

X + e^- = X^- | E_a

X = X⁺ + e^- | E_i

 

så vil ikke |E_a| være lik |E_i|. Det kreves mye mer energi for å fjerne et elektron enn det kreves for å legge til et ekstra elektron.

 

F.eks så er E_a for Cl (Cl + e^- = Cl^-) 349 kJ/mol mens E_i for Cl (Cl = Cl⁺ + e^-) er 1256 kJ/mol.

 

Jeg tenkte egentlig ikke på motsatt som i den forstand at absoluttverdiene er like, bare i prinspippet motsatt. Men tusen takk for svar! Nå skjønner jeg prinsippet=)

[duperjulie]

Holder på med en oppgave om gasser. Har tenkt feil ett eller annet sted, men er ikke helt sikker hvor.

 

 

Jeg har to beholdere som er koplet sammen med en ventil, som foreløpig er lukket. I den ene enden er det H2(g) og i den andre er det O2(g). De er altså først atskilt fordi ventilen er stengt.

 

Volumet i beholderen til H2-gassen, V₁ er 2 L, og trykket til H2, P_H2 er 0,5 atm.

Voulmet i beholderen til O2-gassen, V₂ er 1 L, og trykket til O2, P_O2 er 1 atm.

 

Så reagerer H2 og O2 fullstendig ved 533 K til H2O-gass. Jeg har regnet ut at n(H2) = n(O2) = 2,29 * 10^-2.

Og siden H2 og O2 reagerer i forholdet 2:1, vil det si at all H2-gass reagerer, men bare halvparten av O2-gassen.

 

Etter reaksjonen har jeg derfor 2,29 * 10^-2 mol H2O-gass, og 1,45 * 10^-2 O2-gass.

 

Så skal jeg finne partialtrykkene til disse to gssene etter reaksjonen.

 

Først gjorde jeg slik:

 

Tenkte at ventilen blir åpnet, og fant de nye partialtrykkene av H2 og O2 før reaksjon. Med nytt volum, ble begge de nye partialtrykkene 0,33 atm. Ergo er totaltrykket før reaksjon til H2O-gass 0,66 atm.

 

Så tenkte jeg at dette totaltrykket vil være det samme etter reaksjonen, også fant jeg molfraksjonene til de to gassene, og dermed partialtrykkene på den måten. Men det stemmer kanskje ikke at totaltrykket er det samme etter reaksjonen? Før reaksjonen er det

2,29 * 10^-2 + 2,29 * 10^-2 = 4,58 * 10^-2 mol molekyler. Etter reaksjonen er det 2,29 * 10^-2 + 1,45 * 10^-2 = 3,74 * 10^-2 molekyler. Aha. Nå fant jeg det egentlig ut selv. Så siden det er færre molekyler etter reaksjonen, vil totatrykket være mindre etter reaksjonen? Stemmer det?

Endret 1. desember 2010 av duperjulie

[2bb1]

Trykket blir mindre med færre gassmolekyl, ja

[duperjulie]

Har følgende likevekt:

 

Ag₂O(s) = 2Ag(s)+1/2 O₂(g)

 

Kan noen forklare meg hvorfor det er slik, at for at sølvoksidet skal spaltes, så må partialtrykket av O2 bli høyere enn partialtrykket i lufta?

Endret 2. desember 2010 av duperjulie

[GeO]

Det er vel nærmest det som er definisjonen av dekomponeringstemperatur? Definisjonen av kokepunkt er jo den temperaturen du må varme opp stoffet (væsken) til for at damptrykket skal bli likt med trykket i omgivelsene (1 atm hvis ikke annet er nevnt, men f.eks. på et høyt fjell vil jo kokepunktet synke pga. at lufttrykket er lavere). Da tenker jeg at dekomponering må defineres på lignende vis - uten at jeg kan huske å ha lest noe spesielt om det, riktignok.

[duperjulie]

Det er vel nærmest det som er definisjonen av dekomponeringstemperatur? Definisjonen av kokepunkt er jo den temperaturen du må varme opp stoffet (væsken) til for at damptrykket skal bli likt med trykket i omgivelsene (1 atm hvis ikke annet er nevnt, men f.eks. på et høyt fjell vil jo kokepunktet synke pga. at lufttrykket er lavere). Da tenker jeg at dekomponering må defineres på lignende vis - uten at jeg kan huske å ha lest noe spesielt om det, riktignok.

 

Aha! Jeg har aldri jobba med dekomponeringstemperaturer før, og derfor ikke hatt noe forhold til det. Og det stod ikke noe om det i den store mursteinen av en bok jeg har, og var også vanskelig å finne noe på nettet. Men da får jeg bare akseptere det, og huske det til neste gang=)

[henbruas]

Noen som kan forklare hvorfor alle forbrenningsreaksjoner er eksoterme slik at en stakkarslig Kjemi 1-student skjønner det? I boken er det bare presentert som et faktum at entalpiendringen for slike reaksjoner er negative uten noen god forklaring.

[E.C.]

Eksoterm reaksjon finner sted når systemet avgir varme(energi). Du starter med noen reaktanter som ligger på et viss energinivå og ender opp med produkter som ligger på et annet energinivå.

 

Om energinivået til produktene er lavere - har de avgitt energi til omgivelsene under reaksjonen. Entalpiendringen for systemet er da negativt ettersom energien har forlatt systemet. I en forbrenningsprosess så avgis det energi i form av varme, altså er disse reaksjonene eksoterme.

[LarsP]

Det er rett og slett et tilfelle av hva som kom først av høna og egget. Ting brenner fordi reaksjonen er eksoterm.

[bjelleklang]

Eksoterm reaksjon finner sted når systemet avgir varme(energi). Du starter med noen reaktanter som ligger på et viss energinivå og ender opp med produkter som ligger på et annet energinivå.

 

Om energinivået til produktene er lavere - har de avgitt energi til omgivelsene under reaksjonen. Entalpiendringen for systemet er da negativt ettersom energien har forlatt systemet. I en forbrenningsprosess så avgis det energi i form av varme, altså er disse reaksjonene eksoterme.

 

Strengt tatt er energien konstant, termodynamikkens første lov! det som endrer seg er entropien. Siden entropien er definert ut i fra varmeendring så er det en entropi betraktning. Hvis du lurer på hvorfor så se definisjonen av entalpi.

[fsx v1.1]

Vis man blander klor (klor som er i basenget) og salmiak vil det opstå en dødelig gass?

[bjelleklang]

Vis man blander klor (klor som er i basenget) og salmiak vil det opstå en dødelig gass?

 

Saltsyre gir bedre resultat

[2bb1]

Har et spørsmål, som helt sikkert har et latterlig logisk svar - men jeg har lest meg blind.

 

Hvorfor er det ikke to dobbeltbindinger i svoveldioksid (eller trippelbindinger for den del)? Hvorfor en dobbel og en enkel, som igjen gjør molekylet vinklet?

Endret 14. desember 2010 av 2bb1