Den store kjemi-tråden

[Glassflasken]

Hei. vil bare først si, Nei! Skal ikke lage plumbo bombe men;

Får man Hydrogengass av å blande aluminiumsfolie,vann og plumbo, så sette en ballong oppå tuten på der jeg har alt nedi?

takk på forhånd

[E.C.]

Hvordan kan man skille Sykloheksen og benzen på en enkel måte? Er "å addere brom" riktig, siden benzen ikke reagerer som en umettet forbindelse?

 

Nå går jeg utifra at med å "skille" så mener du å vite hva som er

i hvilket begerglass og ikke separere en blanding av disse stoffene.

 

Det aller enkleste og billigste blir å lukte på de, benzene lukter søtt,

mens sykloheksen lukter ikke noe godt.

 

Får man Hydrogengass av å blande aluminiumsfolie,vann og plumbo, så sette en ballong oppå tuten på der jeg har alt nedi?

 

Ja.

[T.O.E]

Hei! Gjorde forsøk hvor vi dyppet en tørkepapir-dekket termometer i forskjellige stoffer, for å så måle hvor fort temperaturen falt når vi lot det fordampe.

Disse er de stoffene vi brukte:

 

- pentane, C5H12

- ethanal CH3CHO

- propanon CH3COCH3

- ethanol, CH3CH2OH

- water, H2O

 

Jeg har fått inn all data på hvor fort temperaturen faller over tid, og lagd en graf for hver av stoffene som viser det. Men jeg har ikke helt forstått det aller viktigste; hvorfor stoffene gir forskjellige resultater under fordampning?

 

Fint om noen kunne hjelpe

[GeO]

For at en væske skal fordampe, må molekyler rive seg løs fra væskefasen og unnslippe i gassform. Dette er enklere hvis molekylene i væskefasen ikke er så sterkt bundet til hverandre. Altså kan du konkludere med at en væske som fordamper fort (rask avkjøling), ikke inneholder så sterke bindinger mellom molekylene.

 

For eksempel observerte du kanskje at aceton (propanon) fordampet raskere enn vann, og det kan forklares med at vann har OH-grupper som danner hydrogenbindinger til hverandre. Samme fenomen kan du finne i etanol. Aceton (og etanal) har C=O-grupper, så de er også polare og gir opphav til intermolekylære krefter, men de er svakere enn hydrogenbindingene. Pentan er på den annen side et rent hydrokarbon uten noen funksjonelle grupper, så der er kreftene mellom molekylene veldig svake, og stoffet kan antas å fordampe lett.

Endret 28. november 2010 av GeO

[Glassflasken]

Er det mulig å lage sulfur hexafluoride?

[Janhaa]

 

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Sulfur_hexafluoride

[duperjulie]

Jeg skal regne ut en likevektskonstant. Jeg har følgende opplysninger:

 

K ved 298 Kelvin = K₁ = 2,96 * 10^-18

Temperaturen jeg skal finne K ved er T₂ = 1000 K

Reaksjonsentalpien: ∆H = 360 000 J (kan anta at den er uavhengig av temperaturen)

 

Kan jeg ikke da bruke Van´t Hoffs likning? Jeg har gjort det, og da får jeg at K₂ = 0,16.

 

Men løsningsforslaget har heller valgt å først temperaturjustere reaksjonsentropien ∆G ved formelen ∆G^o = ∆H^o - T∆S^o, og deretter bruke ∆G^o = -RTlnK. Også har de liksom fått svaret K = 0,97. Men når jeg bruker denne formelen med akkurat samme tall, får jeg K = e^-30,79 = 4,25 * 10^-14.

 

Hva er feil her? Jeg kan vel bruke Van´t Hoffs?

[Glassflasken]

 

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Sulfur_hexafluoride

 

 

å d vil si ? xD .. Hva må du blande for å få Sulfur Hexafluoride?

 

Fins det noen andre gasser enn Sulfur hexafluoride (SF6) som er tyngre enn oksygen, som man kan inhalere ?

[Janhaa]

Jeg skal regne ut en likevektskonstant. Jeg har følgende opplysninger:

K ved 298 Kelvin = K₁ = 2,96 * 10^-18

Temperaturen jeg skal finne K ved er T₂ = 1000 K

Reaksjonsentalpien: ∆H = 360 000 J (kan anta at den er uavhengig av temperaturen)

Kan jeg ikke da bruke Van´t Hoffs likning? Jeg har gjort det, og da får jeg at K₂ = 0,16.

Men løsningsforslaget har heller valgt å først temperaturjustere reaksjonsentropien ∆G ved formelen ∆G^o = ∆H^o - T∆S^o, og deretter bruke ∆G^o = -RTlnK. Også har de liksom fått svaret K = 0,97. Men når jeg bruker denne formelen med akkurat samme tall, får jeg K = e^-30,79 = 4,25 * 10^-14.

Hva er feil her? Jeg kan vel bruke Van´t Hoffs?

godt mulig man kan bruke van't Hoff eq. her. Men da trenger man vel delta S for reaksjonen?

 

Mener du kan bruke en analog tl Clausius Clapeyron eq. Vet ikke hva den heter.

 

 

men delta H oppgitt er altfor stor, slik at K2 blir for stor...(K2=0,97?).

[Atmosphere]

Hvordan kan man skille Sykloheksen og benzen på en enkel måte? Er "å addere brom" riktig, siden benzen ikke reagerer som en umettet forbindelse?

 

Nå går jeg utifra at med å "skille" så mener du å vite hva som er

i hvilket begerglass og ikke separere en blanding av disse stoffene.

 

Det aller enkleste og billigste blir å lukte på de, benzene lukter søtt,

mens sykloheksen lukter ikke noe godt.

 

Får man Hydrogengass av å blande aluminiumsfolie,vann og plumbo, så sette en ballong oppå tuten på der jeg har alt nedi?

 

Ja.

Takk for svar,

 

Ja, det var litt dårlig formulert av meg. Jeg mente hvordan man kunne vite hva som var hva hvis man f.eks. hadde to begerglass. Det var et spørsmål på kjemieksamen jeg hadde i går, var ganske sikker på alle spørsmålene unntatt dette. Jeg svarte at sykolheksen reagerte som en umettet forbindelse, og kunne addere brom. Det med lukt kom jeg ikke på, hehe.

[GeO]

godt mulig man kan bruke van't Hoff eq. her. Men da trenger man vel delta S for reaksjonen?

 

Mener du kan bruke en analog tl Clausius Clapeyron eq. Vet ikke hva den heter.

 

Det er det der som er van 't Hoffs ligning. Men jeg fikk heller ikke beregningen til å stemme ...

[duperjulie]

godt mulig man kan bruke van't Hoff eq. her. Men da trenger man vel delta S for reaksjonen?

 

Mener du kan bruke en analog tl Clausius Clapeyron eq. Vet ikke hva den heter.

 

Det er det der som er van 't Hoffs ligning. Men jeg fikk heller ikke beregningen til å stemme ...

 

Ja, det var denne jeg mente. Det er sikkert noe feil med løsningsforslaget. Men betyr det at den metoden de gjør i løsningsforslaget er feil? Man får jo to helt forskjellige svar med de to forskjellige metodene.

[Glassflasken]

Yoyo, vi gutta her hos oss tenkte å lage en bombe av at vi tok en ballong, hårspray og lunte..

Så fylte vi opp ettpar ballonger med hårspray, så festa vi ei lunte, så når vi tente på den så eksploderte hele driten

Men kan man ikke bruke en mer brannfarlig gass? Hvilken gass i såfal, og hvordan lage den? =) Takker for ALLE svar ;D

[E.C.]

Høres ut som en dårlg ide. Om du bestemmer deg for å sprenge noe må du gjøre det kontrollert og vite nøyaktig hva du gjør. Ellers vil du være til fare for deg selv og andre rundt deg.

[Glassflasken]

åja :( men vet du om noen gasser eller

[Atmosphere]

Skulle gjerne gitt deg noen eksempel, men jeg gidder ikke å ha avsprengte hoder og fingre på samvittigheten …

[GeO]

godt mulig man kan bruke van't Hoff eq. her. Men da trenger man vel delta S for reaksjonen?

 

Mener du kan bruke en analog tl Clausius Clapeyron eq. Vet ikke hva den heter.

 

Det er det der som er van 't Hoffs ligning. Men jeg fikk heller ikke beregningen til å stemme ...

 

Ja, det var denne jeg mente. Det er sikkert noe feil med løsningsforslaget. Men betyr det at den metoden de gjør i løsningsforslaget er feil? Man får jo to helt forskjellige svar med de to forskjellige metodene.

Har vært borti det før i forbindelse med sånne regneoppgaver, at man får ulikt svar ved å bruke van 't Hoff og å gå veien via delta G. Jeg vet ikke helt hva som er årsaken, kunne godt tenkt meg å finne det ut selv.

 

Det magefølelsen min imidlertid sier meg, er at det må være bedre å bruke van 't Hoff enn delta G-metoden, siden man i delta G også må dra inn delta S for reaksjonen, og dermed ta med flere (usikre) tabelldata. Det er ikke gjort noen approksimasjoner i van 't Hoffs ligning, så det skal ikke være noen spesiell feilkilde i å bruke den.

 

En forskjell fra 0,16 til 0,97 (eller hva det var) trenger ikke være noe stort problem. Dette er usikre tall i alle fall, og man er antageligvis på litt tynn is uansett når man antar konstant delta H over et så stort temperaturintervall. Men de to K-ene skal selvsagt ikke avvike med flere tierpotenser ...

[duperjulie]

godt mulig man kan bruke van't Hoff eq. her. Men da trenger man vel delta S for reaksjonen?

 

Mener du kan bruke en analog tl Clausius Clapeyron eq. Vet ikke hva den heter.

 

Det er det der som er van 't Hoffs ligning. Men jeg fikk heller ikke beregningen til å stemme ...

 

Ja, det var denne jeg mente. Det er sikkert noe feil med løsningsforslaget. Men betyr det at den metoden de gjør i løsningsforslaget er feil? Man får jo to helt forskjellige svar med de to forskjellige metodene.

Har vært borti det før i forbindelse med sånne regneoppgaver, at man får ulikt svar ved å bruke van 't Hoff og å gå veien via delta G. Jeg vet ikke helt hva som er årsaken, kunne godt tenkt meg å finne det ut selv.

 

Det magefølelsen min imidlertid sier meg, er at det må være bedre å bruke van 't Hoff enn delta G-metoden, siden man i delta G også må dra inn delta S for reaksjonen, og dermed ta med flere (usikre) tabelldata. Det er ikke gjort noen approksimasjoner i van 't Hoffs ligning, så det skal ikke være noen spesiell feilkilde i å bruke den.

 

En forskjell fra 0,16 til 0,97 (eller hva det var) trenger ikke være noe stort problem. Dette er usikre tall i alle fall, og man er antageligvis på litt tynn is uansett når man antar konstant delta H over et så stort temperaturintervall. Men de to K-ene skal selvsagt ikke avvike med flere tierpotenser ...

 

 

Ok. Tusen takk for svar=) Det var litt beroligende. Så vet jeg ihvertfall at jeg ikke har misforstått helt.

[T.O.E]

For at en væske skal fordampe, må molekyler rive seg løs fra væskefasen og unnslippe i gassform. Dette er enklere hvis molekylene i væskefasen ikke er så sterkt bundet til hverandre. Altså kan du konkludere med at en væske som fordamper fort (rask avkjøling), ikke inneholder så sterke bindinger mellom molekylene.

 

For eksempel observerte du kanskje at aceton (propanon) fordampet raskere enn vann, og det kan forklares med at vann har OH-grupper som danner hydrogenbindinger til hverandre. Samme fenomen kan du finne i etanol. Aceton (og etanal) har C=O-grupper, så de er også polare og gir opphav til intermolekylære krefter, men de er svakere enn hydrogenbindingene. Pentan er på den annen side et rent hydrokarbon uten noen funksjonelle grupper, så der er kreftene mellom molekylene veldig svake, og stoffet kan antas å fordampe lett.

 

Men temperaturen til Ethanal, CH3CHO, sank utroligt fort, før den stoppet å synke for så å stige.

Var det fordi all ethanal var fordampet bort?

Og klarer fremdeles ikke forstå hvorfor ethanal er den som fordampet raskest?

 

Er det slik at jeg må se på hvordan ethanal molekylene binder til hverandre for å se hvor lett de rives fra hverandre?

 

takker

[T.O.E]

For at en væske skal fordampe, må molekyler rive seg løs fra væskefasen og unnslippe i gassform. Dette er enklere hvis molekylene i væskefasen ikke er så sterkt bundet til hverandre. Altså kan du konkludere med at en væske som fordamper fort (rask avkjøling), ikke inneholder så sterke bindinger mellom molekylene.

 

For eksempel observerte du kanskje at aceton (propanon) fordampet raskere enn vann, og det kan forklares med at vann har OH-grupper som danner hydrogenbindinger til hverandre. Samme fenomen kan du finne i etanol. Aceton (og etanal) har C=O-grupper, så de er også polare og gir opphav til intermolekylære krefter, men de er svakere enn hydrogenbindingene. Pentan er på den annen side et rent hydrokarbon uten noen funksjonelle grupper, så der er kreftene mellom molekylene veldig svake, og stoffet kan antas å fordampe lett.

 

Men temperaturen til Ethanal, CH3CHO, sank utroligt fort, før den stoppet å synke for så å stige.

Var det fordi all ethanal var fordampet bort?

Og klarer fremdeles ikke forstå hvorfor ethanal er den som fordampet raskest?

 

Er det slik at jeg må se på hvordan ethanal molekylene binder til hverandre for å se hvor lett de rives fra hverandre?

 

Og hvorfor holder Pentane molekylene seg sammen i det hele tatt?

takker

Endret 30. november 2010 av T.O.E