Carl Sagan Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 (endret) Hvorfor er fluorgass, F2, svært reaktivt og giftig når de ikke mangler elektroner i ytterste skall? De deler jo ytterelektronene og har jo oppfylt åtteregelen, hvorfor gidder de å kødde? EDIT: En ting til: Vil polare eller ionebindinger av kovalente bindinger være sterkere enn upolare kovalente bindinger? Endret 11. juni 2010 av Todda7 Lenke til kommentar
bjelleklang Skrevet 12. juni 2010 Del Skrevet 12. juni 2010 Hvorfor er fluorgass, F2, svært reaktivt og giftig når de ikke mangler elektroner i ytterste skall? De deler jo ytterelektronene og har jo oppfylt åtteregelen, hvorfor gidder de å kødde? EDIT: En ting til: Vil polare eller ionebindinger av kovalente bindinger være sterkere enn upolare kovalente bindinger? Fordi oktettregelen er en forenkling. Fluor er mer elektronegativt enn alle andre grunnstoffer og vil heller "ta" et elektron fra et annet atom enn å dele med seg selv. Upolare kovalente bindinger er de sterkeste. Dvs sterkere enn polare og ioniske. Lenke til kommentar
Carl Sagan Skrevet 13. juni 2010 Del Skrevet 13. juni 2010 Takk. I en liste i boken min over korresponderende syrer og baser rangert etter styrke, viser OH- som både en veldig svak syre og en veldig sterk base. How come? Sterke baser med OH- som ion (f.eks NaOH) går jo reagerer jo utelukkende til produkter. Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 13. juni 2010 Del Skrevet 13. juni 2010 OH- kan også gi fra seg ett H+ og bli til O2- Lenke til kommentar
Blodappelsin Skrevet 23. juli 2010 Del Skrevet 23. juli 2010 Har et lite spørsmål kanskje noen kan hjelpe meg med. Sitter på jobb, og har glemt litt av kjemien jeg lærte på VGS. Til saken. Jeg vasker med Jotun KraftVask, som holder pH 12,5, og det står på flasken at det er KOH. Jeg vet ikke om det er kun KOH i blandingen. Dette er så blandet ut med vann i forhold 1/20, dvs 1 del KraftVask og 20 deler vann (2,5 dL, 5L). Hva blir pH i den nye blandingen? Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 23. juli 2010 Del Skrevet 23. juli 2010 KOH er en sterk base og vann er en dårlig buffer, så du ender opp med pH på 12,5. Lenke til kommentar
Blodappelsin Skrevet 23. juli 2010 Del Skrevet 23. juli 2010 (endret) Det kan nok stemme. Leste om det på Jotun sine hjemmesider nå, og der står at pH i bruksløsning (altså fortynnet løsning) er 12,5. Det var sikkert det som sto på flasken også, bare at jeg leste det feil. Selv om KOH er en sterk base, vil ikke 1:20 være nok til å senke pH tror du? Edit: Ser nå at en 0,1M løsning av KOH holder en pH på 13,5. Endret 23. juli 2010 av Blodappelsin Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 25. august 2010 Del Skrevet 25. august 2010 (endret) Hei. Skulle gjerne bare hatt et raskt svar på følgende spørsmål: Til den svake syre HA tilsetter vi natronlut(NaOH). Figuren til høyre viser pH-verdien ved ulike tilsetninger. Hvilken av følgende påstander er riktig? : A - I punktet A er [HA] << [A-] B - I punktet B er [HA] = [A-] C - I punktet C er [H3O+] = [OH-] D - I punktet D er [A-] << [HA] E - I punktet D er [OH-]<<[H3O+] Grafen som tilhører oppgaven er enkel slik at punkt B er midt på den flate stigningen, og punkt C er midt på den bratte stigningen. Trenger en god begrunnelse for at alternativ B er riktig, og ikke C. Endret 25. august 2010 av cuadro Lenke til kommentar
GeO Skrevet 25. august 2010 Del Skrevet 25. august 2010 Pkt. B er midt på det flateste partiet av grafen, det vil si at her endrer pH seg minst mulig ved tilsats av mer NaOH. Dette må bety at bufferkapasiteten er størst her, og det skjer når [HA] = [A-] (jfr. bufferligningen). Pkt. C er ved endepunktet for titreringen, altså når all HA har reagert med NaOH til A-. Det vil si at du har en løsning av A- i vann. Da kan du ikke ha at pH = 7, som du ville hatt dersom [H+] = [OH-] 1 Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 25. august 2010 Del Skrevet 25. august 2010 Takk for godt svar. Det var til hjelp for noen på videregående, og hadde ikke tid selv. Så takk igjen. Lenke til kommentar
lineuis Skrevet 13. september 2010 Del Skrevet 13. september 2010 hei, kan noen forklare meg hvordan å finne frem til Molaritet når en løsning har 16,0 masseprosent av NaOH og den har tetthet 1,184 g/ml? Takktakk! Lenke til kommentar
GeO Skrevet 13. september 2010 Del Skrevet 13. september 2010 hei, kan noen forklare meg hvordan å finne frem til Molaritet når en løsning har 16,0 masseprosent av NaOH og den har tetthet 1,184 g/ml? Takktakk! Tenk helt enkelt nå. Én liter av løsningen veier 1184 gram, og av dette er det 16 % som er NaOH og resten må da være vann. Da har du antall gram NaOH og antall gram vann, og fra dette kan du finne antall mol NaOH og antall liter vann. Da har du det du trenger. Lenke til kommentar
Kenny Bones Skrevet 27. september 2010 Del Skrevet 27. september 2010 Jeg lurer litt på hva klorin gjør hvis man tar det på huden? Har lest at det er oksiderende, men hva betyr egentlig det? Betyr det at det legger til oksygenmolekyler til huden? Vet ihvertfall at huden blir tørr/dør når man har det på. Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 27. september 2010 Del Skrevet 27. september 2010 Når et stoff er oksiderende så tar det lett opp elektroner. Enkelte stoffer er sterke oksidasjonsmidler som får andre stoffer til å reagere. Når jern ruster så blir det oksidert. Jeg har ikke tid til å skrive mer nå, men om du googler oksidasjon/reduksjon, så bør du vel greie å få en liten innblikk i hva det er som menes med det. Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 5. oktober 2010 Del Skrevet 5. oktober 2010 Sitter å koser meg med kjemioppgaver på denne tiden av døgnet, og stusser litt på en ting: Hvorfor blir formic acid, eller maursyre, skrevet som HCOOH i stedet for CH2O2, som "alle" andre stoff? Ser at dette gjelder en del andre syrer òg, Lurer òg på hvorfor eddiksyre, eller etansyre, skrives som CH3COOH og andre ganger som HAc? Jeg har ikke hatt så mye kjemi, begynte akkurat, men irriterer meg når ting bare "er sånn", slik boken får det til å virke. På forhånd takk. Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 5. oktober 2010 Del Skrevet 5. oktober 2010 Det er bare en notasjon som sier noe om oppbyggingen til stoffet. Syregruppen er nettopp -COOH, og derfor har vi for vane å skrive denne for seg selv, slik at det viser at det er en syre. Notasjonen HAc kommer av det engelske acetic acid. Grunnen til at det er en stor "H" fremfor, er fordi vi vanligvis bruker notasjonen HAc for å vise hvordan syrer protolyseres over i andre stoffer (-det er dette som gjenkjenner en syre; den gir fra seg -ioner) Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 5. oktober 2010 Del Skrevet 5. oktober 2010 Du skriver COOH for at det skal være lett å se at stoffet man har med å gjøre er en karboksylsyre. På samme måte som at alkoholer ender opp med OH på slutten. Også fordi at litt større organiske molekyler kan ha mange forskjellige isomerer (isomerer er kort forklart forskjellige strukturer av den samme kjemiske formelen). For eksempel så kan både dietyleter og n-Butanol skrives med den kjemiske formelen C4H10O, men det er to helt forskjellige stoffer. Så når du vet at stoffet du bruker er melkesyre så skriver du gjerne CH3CH(OH)COOH og ikke C3H6O3 som kan være en haug med andre ting. Eddiksyre kan kalles HAc fordi formelen for acetationet er CH3COO− og sammen med et H+ -ion så ender du opp med CH3COOH, som er jo eddiksyre. Altså er H'en i HAc en hydrogen og Ac er bare forkortelsen for acetat. Håper det var greit forklart PS: ser jeg er litt sein. Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 5. oktober 2010 Del Skrevet 5. oktober 2010 Takk for svar til dere begge. Da ble jeg en god del klokere i natt. Lenke til kommentar
Atmosphere Skrevet 5. oktober 2010 Del Skrevet 5. oktober 2010 Har et lite spørsmål til (samler seg opp litt småting når man leser) ... Lurer bare på om: NH4Cl ----H20--> NH4+ + Cl- NH4Cl(Aq) --> NH4+ + Cl- NH4CL + H2O --> NH4+ + Cl- er det samme? Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 5. oktober 2010 Del Skrevet 5. oktober 2010 I ligning en står det at når NH4 tilsettes van, får vi NH4+ og Cl- I neste står det at vi får det samme dersom NH4Cl løses opp i en veske, og i den tredje står det at vi også får det samme når det løses opp i vann. Sannhetsgehaltet av disse påstandene kan vurderes, dog. Generelt er det bare den tredje som er helt gyldig, for de andre to kan man finne unntakssituasjoner. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå