Den store kjemi-tråden

GrevenLight · 6. april 2010

Hei. Skal ha prøve i organsik kjemi.

Vi må kunne nevne de fleste hovedgruppene og under gruppene.

Er litt usikker på undergrupper på noen av de, noen som vil hjelpe?

Hovergrupper: - undergrupper:

Karbohydrater - Mono-, di og polysakkarider.

Proteiner - Ikke essensielle og essensielle aminosyrer?

Fett - Mettet(usunt fett)/Umettet(sunt fett).

Alkoholer - Enverdig(-ol), toverdig(-diol) og treverdig(-triol)

Karboksylsyrer - fettsyrer og aminosyrer

Estere - ?

Hydrokarboner - Alkaner, alkener og alkyner.

Hvis noen kunne rettet litt på noen av disse ville det vært fint. Kansje også legge til noen

Janhaa · 7. april 2010

Her er noen andre tips:

1) triglyserider (fett) er satt sammen av glyserol og fettsyrer (RCOOH)

2) Amider er RCONH_2

3) Etere er R-O-R'

4) enverdige alkoholer er delt inn i; primære, sekundære og tertiære.

5) Thioler; R-SH (analogt til alkoholer; R-OH).

6) karboksylsyre + alkohol gir ester (kondensasjonsr.).

GrevenLight · 8. april 2010

Takktakk

Aerith · 30. mai 2010

Hei! Kunne noen hjulpet meg med denne oppgaven?

Begerglass A inneholder 40mL 20% Na₂CO₃ + 10mL mettet NaHCO₃ + 100mL vann.

Hva er pH i A?

Heller A i B som inneholder "en viss mengde" 8M HCl.

Hvor mange mL 8M HCl må det minst være i B for at det er overskudd av HCl i forhold til karbonat og hydrogenkarbonat?

Bli veldig glad hvis noen kan hjelpe!

cuadro · 30. mai 2010

Av de to løsningene du har i begerglasset utgjør ionene et syre-basepar, altså en bufferløsning. Finn ut hvor stor konsentrasjonen er av disse, og finn pH for bufferløsninger.

Neste del består av å finne bufferkapasiteten. Håper dette var til hjelp.

Arti-Ravnos · 1. juni 2010

Skal ha eksamen i Kjemi 2 (VGS) i morgen. Satt med noen oppgaver og lurte på hvordan jeg skulle gjøre dem. Håper noen kan ta seg tid til å hjelpe.

1) 25,0 mL 0,10 mol/L base titreres med 0,10 mol/L syre. Hvilken syre og base vil ha høyest pH ved ekvivalenspunktet?

A) NaOH og CH3COOH

B) NH3 og CH3COOH

C) NaOH og HCl

D) NH3 og HCl

Hvordan løser jeg oppgaven? Leste et sted at sterk base og svak syre gir pH > 7, og at sterk syre og svak base gir ph < 7 - hvorfor det? Er det ikke en svak syre og en svak base i B? Hva er ph da?

Realfagsjente · 1. juni 2010

Skal ha eksamen i Kjemi 2 (VGS) i morgen. Satt med noen oppgaver og lurte på hvordan jeg skulle gjøre dem. Håper noen kan ta seg tid til å hjelpe.

1) 25,0 mL 0,10 mol/L base titreres med 0,10 mol/L syre. Hvilken syre og base vil ha høyest pH ved ekvivalenspunktet?

A) NaOH og CH3COOH

Denne vil ha ganske pH større enn 7 fordi det er en sterk base som titreres med en svak syre. Anionet til den svake syra vil bidra til å få opp pH verdien..

B) NH3 og CH3COOH

Dette er en svak syre med en svak base. Derfor vil pH være rundt 7 ved ekvivalenspuntk

C) NaOH og HCl

Dette er sterk base med sterk syre og pH vil være akkurat 7 ved ekvialentpunkt

D) NH3 og HCl

Dette er en svak base med en sterk syre og vil derfor ha den laveste pH verdien ved ekvivalens punkt

Derfor vil alternativ A være riktig:)

Hvordan løser jeg oppgaven? Leste et sted at sterk base og svak syre gir pH > 7, og at sterk syre og svak base gir ph < 7 - hvorfor det? Er det ikke en svak syre og en svak base i B? Hva er ph da?

Endret 1. juni 2010 av Realfagsjente

cuadro · 1. juni 2010

pH i en buffer regnes ved å ta $chart?cht=tx&chl=pKa +log\frac{[OH^{-}]}{[H_{3}O^{+}]}$

Definisjonen av en sterk syre, er at nær 100% gir fra seg $chart?cht=tx&chl=H^{+}$ . For en enprotisk sterk syre, vil dette si at $chart?cht=tx&chl=[syre]=[H_{3}O^{+}]$ . Det motsatte er sant for baser, de gir fra seg $chart?cht=tx&chl=H^{+}$ .

Definisjonen av en svak syre, er at bare få prosenter gir fra seg, og motsatt sant for baser. Derfor må det riktige alternativet være en sterk base, og en svak syre: Alternativ A. Verdt å merke seg at også pKa er høyere desto svakere syren er, eller sterkere basen er.

Endret 1. juni 2010 av cuadro

GeO · 1. juni 2010

En liten kommentar her.

pH i en buffer regnes ved å ta $chart?cht=tx&chl=pKa +log\frac{[OH^{-}]}{[H_{3}O^{+}]}$

Du mener kanskje $chart?cht=tx&chl=\text{p}K_{\text{a}} + \log \frac{[\text{base}]}{[\text{syre}]}$ ? (Henderson-Hasselbalch-ligningen.)

Definisjonen av en sterk syre, er at nær 100% gir fra seg $chart?cht=tx&chl=H^{+}$ . For en enprotisk sterk syre, vil dette si at $chart?cht=tx&chl=[syre]=[H_{3}O^{+}]$ . Det motsatte er sant for baser, de gir fra seg $chart?cht=tx&chl=H^{+}$ .

Baser tar opp H⁺, og danner dermed OH^-.

cuadro · 1. juni 2010

Sistnevte var en opplagt glipp, ja. Når det kommer til din første kommentar, så er dette noe mer nyansert. Vi skriver ofte at det er konsentrasjonen og basen man er opptatt av, men i virkeligheten er det syre/base-komponentene i vann som virker. Grunnen til at vi oppgir dette som baser og syrer, istedenfor komponentene, er fordi disse som regel er like da vi kan se bortifra vannets eget innhold.

Du kan f.eks. se på alternativ C) og D) i oppgaveteksten. Ved bruk av din ligning vil disse to ha lik pH, ettersom det kun er konsentrasjonen av stoffgruppene og bruk av syrekonstanten som avgjør pH. Og disse er som kjent av én oppgavetekst like. I virkeligheten, derimot, vil alternativ D) ha en lavere pH. Dette kan ganske lett argumenteres frem av min ligning.

Nå er det endog sant at denne løsningen ikke er i vann, og da skulle det ikke bety noen forskjell. Da må vi heller se på stoffenes evne til å ta opp og gi fra seg hydrogenioner i forhold til hverandre. Alternativt kan vi bruke kun din ligning, men da se på pKa-verdien til den sterkeste komponenten, enten dette er en syre eller base. Er det en like sterk syre og base, vil forholdet likevel fortelle oss at pH er ca. lik 7.

Endret 1. juni 2010 av cuadro

GeO · 2. juni 2010

Sistnevte var en opplagt glipp, ja. Når det kommer til din første kommentar, så er dette noe mer nyansert. Vi skriver ofte at det er konsentrasjonen og basen man er opptatt av, men i virkeligheten er det syre/base-komponentene i vann som virker. Grunnen til at vi oppgir dette som baser og syrer, istedenfor komponentene, er fordi disse som regel er like da vi kan se bortifra vannets eget innhold.

Du kan f.eks. se på alternativ C) og D) i oppgaveteksten. Ved bruk av din ligning vil disse to ha lik pH, ettersom det kun er konsentrasjonen av stoffgruppene og bruk av syrekonstanten som avgjør pH. Og disse er som kjent av én oppgavetekst like. I virkeligheten, derimot, vil alternativ D) ha en lavere pH. Dette kan ganske lett argumenteres frem av min ligning.

Nå er det endog sant at denne løsningen ikke er i vann, og da skulle det ikke bety noen forskjell. Da må vi heller se på stoffenes evne til å ta opp og gi fra seg hydrogenioner i forhold til hverandre. Alternativt kan vi bruke kun din ligning, men da se på pKa-verdien til den sterkeste komponenten, enten dette er en syre eller base. Er det en like sterk syre og base, vil forholdet likevel fortelle oss at pH er ca. lik 7.

Jeg skjønner ikke helt hva du sikter til når du sier «syre-/basekomponentene i vann». Det er konsentrasjonen av den svake syren og den svake basen som skal inngå i HH-ligningen/bufferligningen, det kan utledes rett fra massevirkningsloven. Den eneste tilnærmingen som er gjort, er at man bruker konsentrasjon i stedet for aktivitet, men det er stort sett greit fordi det er snakk om ganske fortynnede vannløsninger, og man har uansett ingen mulighet til å beregne aktiviteten uten ekstra informasjon.

Derimot setter man ofte inn initialkonsentrasjonene av den svake syren og basen inn i HH-ligningen, og sier at disse er lik konsentrasjonene i løsningen. Det var kanskje det du mente? Det er en approksimasjon, men den er også generelt helt brukbar, siden en typisk buffer har såpass høye konsentrasjoner av både syre og base at begge er lite dissosiert.

Når alt dette er sagt, så trenger man jo uansett ikke å beregne pH i denne oppgaven, da man kan løse oppgaven rent kvalitativt slik en annen viste over her, med enkle resonnementer. HH-ligningen er heller ikke det man ønsker å bruke til en slik pH-beregning om man først skal gjøre det, siden ingen av løsningene er bufferløsninger (dvs. alle har veldig dårlig bufferkapasitet, noe som er hele vitsen med endepunktet for en titrering).

Abnegation · 2. juni 2010

Vann + NaCl. Har det høyere eller lavere kokepunkt enn bare vann?

Hvordan sjekker man om et molekyl er polart eller ei, når man ikke har kunnskap nok til å definere den tredimensjonale strukturen til stoffet? Hvordan skal jeg vite at H2O er vinklet mens CO2 ikke er? Er dette kun noe jeg må pugge?

E.C. · 2. juni 2010

Saltvann vil ha litt høyere kokepunkt enn rent vann, forskjellene er ofte ikke så store, det er også avgjørende med hvor mye salt det er i vannet.

Og til neste spørsmål: du trenger ikke 3D-struktur til molekylet for å avgjøre om det er polart eller ikke, du kan bare tegne "vanlig strektegning" (Lewis strukturen). Om du har grep på oktettregelen og ledige elektronpar så vil det ikke være så vanskelig å se om molekylet blir polart eller ikke.

Om man går ut ifra dine eksempler med karbondioksid og vann, som begge har et atom i midten som er bundet til to like atomer på hver side så vil du få følgende Lewis strukturer.

Som du ser så tar ledige elektronpar også plass og da blir vannmolekylet bøyd. I CO₂ så har du ikke noen ledige elektronpar og når oksygenatomene skal komme seg lengst unna hverandre så blir det ganske logisk at det må bli lineært.

Håper det hjalp noe.

GeO · 2. juni 2010

Vann + NaCl. Har det høyere eller lavere kokepunkt enn bare vann?

Høyere. Når en ren væske tilsettes urenheter, oppstår fenomenet kokepunktsforhøyelse. Dette følges gjerne også av frysepunktsnedsettelse, slik at temperaturintervallet hvor vannet er i væskeform blir lengre. Disse egenskapene avhenger ikke av typen forurensning, så du får nøyaktig like mange grader kokepunktsforhøyelse av f.eks. samme mengde KCl som av NaCl.

Hvordan sjekker man om et molekyl er polart eller ei, når man ikke har kunnskap nok til å definere den tredimensjonale strukturen til stoffet? Hvordan skal jeg vite at H2O er vinklet mens CO2 ikke er? Er dette kun noe jeg må pugge?

Det finnes nok ingen veldig enkel metode. Du må vite hvor mange valenselektroner hvert atom bidrar med, og hvordan atomene er bundet sammen, slik at du kan sette opp en Lewis-struktur. Da kan du tenke deg frem til molekylstruktur og evt. polaritet. For H₂O betyr dette at du må vite at det er enkeltbinding mellom H og O, slik at O får to ledige elektronpar som gjør at molekylet blir vinklet. CO₂ har dobbeltbindinger mellom C og O, og da blir det lineært.

Red.: Litt sent ute der, men håper innlegget ikke er nytteløst for det!

Endret 2. juni 2010 av GeO

Abnegation · 2. juni 2010

Se her ja! Takker så mye for hjelpen!

E.C. · 2. juni 2010

@Geo: det blir jo bare positivt at vi skriver nesten det samme, da får han som stiller spørsmålet større grunnlag til å tro på hva vi sier

justinvernon · 7. juni 2010

Hei!

Kom opp i Kjemi 2 muntlig. Har problemestillingen/tema "Redoksreaksjoner i Organisk kjemi". Jeg føler jeg har grei bredde, men sliter med å få god dybde. Kunne noen ha kommet med eksempler på ting innenfor dette som man kan gå i dybden i? Har foreløpig tenkt å snakke om redoks generelt, et forsøk hvor alkoholer oksideres, reduserende sukkerarter og celleånding. Disposisjonen må være klar til 14.00, så haster litt.

Takker for svar!

E.C. · 7. juni 2010

Batterier kanskje?

justinvernon · 7. juni 2010

Batterier kanskje?

Funker ikke under organiskkjemi

E.C. · 7. juni 2010

Beklager, leste litt for fort.

Den store kjemi-tråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer