Den store kjemi-tråden

[P1ndy]

Oppgave:

Hvilken NH₄Cl/NH₃-buffer har størst bufferkapasitet?

 

A) 1L 0,5M NH₃-løsning tilsatt 0,5 mol fast NH₄Cl.

 

B) 0,5L 1M NH₃-løsning tilsatt 0,5L 1M NH₄Cl-løsning.

 

Forsøk på svar:

A)

0,5 mol NH₃

0,5 mol NH₄⁺

totalt volum: 1L

 

B)

0,5 mol NH₃

0,5 mol NH₄⁺

totalt volum: 1L

 

Bufferkapasteten ser lik ut for meg.

I min oppgave er det 4 alternativer der jeg også har en med totalt volum lik 0,5 L, altså størst bufferkapasitet.

[2bb1]

Ja, svaralternativ D?

0,5 mol NH₄⁺

1,0 mol NaOH

totalt volum: 0,5L

 

NH₄⁺ + NaOH -> H₂O + Na⁺ + NH₃

 

Så det blir en fungerende buffer, med vann som syrekomponent på høyre side?

 

Edit: 1 mol NH₄⁺ <--> 1 mol NH₃ gir 0,5 mol av hver, ja.

Endret 31. mai 2009 av 2bb1

[P1ndy]

Ja, svaralternativ D?

0,5 mol NH₄⁺

1,0 mol NaOH

totalt volum: 0,5L

 

NH₄⁺ + NaOH -> H₂O + Na⁺ + NH₃

 

Så det blir en fungerende buffer, med vann som syrekomponent på høyre side?

Mitt alternativ D sier:

0,5 L 2 mol/L NH₄Cl-løsning tilsatt 0,5 mol fast NaOH.

Da får du 0,5 mol NH₃ og 0,5 mol NH₄⁺ i en løsning med V=0,5 L

[duperjulie]

Den oppgaven som dere diskuterer nå, sa lærærn vår at ikke gav mening, fordi alle fikk lik bufferkapasitet. Eller kanskje det var tre som fikk lik, eller noe sånt. Det var ihvertfall noe feil med den. Litt greit å vite så man ikke lurer seg gul og blå.

 

Men når vi er inne på buffere.. det var noe jeg ikke skjønte helt i forklaringa til læreren min. Jeg trodde nemlig man kunne regne ut hvem som hadde størst konsentrasjon av de to bufferkomonentene, og ut ifra det se hvem som har størst bufferkapasitet. Men han sa at vi ikke må se på konsentrasjonen av bufferkomponentene. Bufferkapasiteten er hvor mye syre eller base som kan tilsettes 1 L av bufferen. Men når da løsningene har forskjellig volum, så må den løsningen med størst stoffmengde tåle mest tilsetting av syre eller base. (Så bare hvis alle har likt volum, vil den blandingen med størst konsentrasjon av syre og base ha størst bufferkapasitet). Men jeg synes liksom ikke det henger helt på greip. Kan man bare tenke at det er bufferen med størst stoffmengde som har størst bufferkapasitet?

Endret 31. mai 2009 av duperjulie

[2bb1]

Beklager skrivefeilen. Ble litt usikker på grunn av at det ble tilsatt NaOH. Men jeg kom frem til det Julie sier, at det er 2-3 som har samme bufferkapasitet.

 

Duperjulie: kan man ikke si at den bufferen som har størst bufferkapasitet er den som har mest mol bufferkomponenter per minst mulig volum?

 

Har foresten startet en egen tråd for oss som skal ha Kjemi 2-eksamen:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1116290

Endret 31. mai 2009 av 2bb1

[P1ndy]

Den oppgaven som dere diskuterer nå, sa lærærn vår at ikke gav mening, fordi alle fikk lik bufferkapasitet. Eller kanskje det var tre som fikk lik, eller noe sånt. Det var ihvertfall noe feil med den. Litt greit å vite så man ikke lurer seg gul og blå.

Side 33

Bufferkapasiteten (bufferens evne til å motstå pH-endringer) minker når bufferen fortynnes. Konsentrasjonen av bufferkomponentene avtar.

[2bb1]

Jo, men saken er vel den at hvis du regner det ut, så blir konsentrasjonen den samme i to av buffrene. Men om d) er riktig så er det jo greit.

 

a) [base]=[syre] = n/V = 0,5/1 = 0,5M

b) [base]=[syre] = n/V = 0,5/1 = 0,5M

c) [base]=[syre] = n/V = 0,5/1,5 = 0,33M

d) [base]=[syre] = n/V = 0,5/0,5 = 1,0M (men er usikker på hva NaOH-en har å gjøre her, trodde nemlig det ikke ble dannet en skikkelig buffer).

[TheCruiser]

Har noen peiling på hvordan Mg kan påvises?

[inse]

Er det osidasjoen av NAD-2H til NAD som er koblet til omdanningen av ADP - ATP eller er det omvendt?

[tomto]

Den oppgaven som dere diskuterer nå, sa lærærn vår at ikke gav mening, fordi alle fikk lik bufferkapasitet. Eller kanskje det var tre som fikk lik, eller noe sånt. Det var ihvertfall noe feil med den. Litt greit å vite så man ikke lurer seg gul og blå.

 

Men når vi er inne på buffere.. det var noe jeg ikke skjønte helt i forklaringa til læreren min. Jeg trodde nemlig man kunne regne ut hvem som hadde størst konsentrasjon av de to bufferkomonentene, og ut ifra det se hvem som har størst bufferkapasitet. Men han sa at vi ikke må se på konsentrasjonen av bufferkomponentene. Bufferkapasiteten er hvor mye syre eller base som kan tilsettes 1 L av bufferen. Men når da løsningene har forskjellig volum, så må den løsningen med størst stoffmengde tåle mest tilsetting av syre eller base. (Så bare hvis alle har likt volum, vil den blandingen med størst konsentrasjon av syre og base ha størst bufferkapasitet). Men jeg synes liksom ikke det henger helt på greip. Kan man bare tenke at det er bufferen med størst stoffmengde som har størst bufferkapasitet?

 

Nei, det er jeg ikke enig i - og ikke lærern min heller.

 

Det som vil skje i løsningen i D, er at NaOH vil nøytralisere NH4+. Det er 1mol NH4+, og dermed vil de 0,5molene med NaOH nøytralisere disse i reaksjonen: NH4+ + NaOH -> NH3 + Na + H2O.

 

Det vi da har, er 0,5mol NH3 og 0,5 mol NH4+ i en 0.5l løsning! Dette er veldig viktig: volumet av løsningen er mindre. man kan jo da tenke seg at konsentrasjonen er 1M NH3 og 1M NH4+, som fungerer som en buffer. Konsentrasjonen er størst i denne løsningen, og denne har best bufferkapasitet.

 

Og lærern din må være en tulling på buffere Julie :o Konsentrasjonen vil naturligvis ha ALT å si når DEFINISJONEN handler om pr 1 liter... Så ja, gå ut fra sånn du tenker på tirsdag(om du også kom opp).

 

Lykke til til alle sammen!

[duperjulie]

Har noen peiling på hvordan Mg kan påvises?

 

Brenner med skikkelig hvit blendende flamme som ikke er lurt å se direkte på. Ble brukt som blits i gamledager!

 

Den oppgaven som dere diskuterer nå, sa lærærn vår at ikke gav mening, fordi alle fikk lik bufferkapasitet. Eller kanskje det var tre som fikk lik, eller noe sånt. Det var ihvertfall noe feil med den. Litt greit å vite så man ikke lurer seg gul og blå.

 

Men når vi er inne på buffere.. det var noe jeg ikke skjønte helt i forklaringa til læreren min. Jeg trodde nemlig man kunne regne ut hvem som hadde størst konsentrasjon av de to bufferkomonentene, og ut ifra det se hvem som har størst bufferkapasitet. Men han sa at vi ikke må se på konsentrasjonen av bufferkomponentene. Bufferkapasiteten er hvor mye syre eller base som kan tilsettes 1 L av bufferen. Men når da løsningene har forskjellig volum, så må den løsningen med størst stoffmengde tåle mest tilsetting av syre eller base. (Så bare hvis alle har likt volum, vil den blandingen med størst konsentrasjon av syre og base ha størst bufferkapasitet). Men jeg synes liksom ikke det henger helt på greip. Kan man bare tenke at det er bufferen med størst stoffmengde som har størst bufferkapasitet?

 

Nei, det er jeg ikke enig i - og ikke lærern min heller.

 

Det som vil skje i løsningen i D, er at NaOH vil nøytralisere NH4+. Det er 1mol NH4+, og dermed vil de 0,5molene med NaOH nøytralisere disse i reaksjonen: NH4+ + NaOH -> NH3 + Na + H2O.

 

Det vi da har, er 0,5mol NH3 og 0,5 mol NH4+ i en 0.5l løsning! Dette er veldig viktig: volumet av løsningen er mindre. man kan jo da tenke seg at konsentrasjonen er 1M NH3 og 1M NH4+, som fungerer som en buffer. Konsentrasjonen er størst i denne løsningen, og denne har best bufferkapasitet.

 

Og lærern din må være en tulling på buffere Julie :o Konsentrasjonen vil naturligvis ha ALT å si når DEFINISJONEN handler om pr 1 liter... Så ja, gå ut fra sånn du tenker på tirsdag(om du også kom opp).

 

Lykke til til alle sammen!

 

Åh takk skal du ha! Ja, jeg blir veldig forvirra av han noen ganger. Han er veldig stressa og ikke så flink til å forklare. Så jeg blei plutselig veldig usikker på noe jeg egentlig var sikker på (trodde jeg), når han kom med de greiene sine

[duperjulie]

Gjør en titreringsoppgave nå, der man skal finne innholdet av adrenalin i en uren prøve (dvs en prøve med både adrenalin og noe mer). Molekylformelen for adrenalin er: C₉H₁₃O₃N, og det er en organisk base som kan ta opp ett proton. Det står at den ikke løser seg i vann, men i syre. Derfor må vi løse den i overskudd av HCl og deretter titrere overskuddet med NaOH, for så å finne hvor mye adrenalin det var der ved å se hvor mye HCl som ble brukt til å løse det. Prinsippet er for så vidt greit.

 

Men jeg skjønner ikke helt hva som skjer når adrenalinet løser seg? Hva blir delt liksom? N og resten av molekylet?

[TheCruiser]

Takk, Julie:)

[GeO]

Gjør en titreringsoppgave nå, der man skal finne innholdet av adrenalin i en uren prøve (dvs en prøve med både adrenalin og noe mer). Molekylformelen for adrenalin er: C₉H₁₃O₃N, og det er en organisk base som kan ta opp ett proton. Det står at den ikke løser seg i vann, men i syre. Derfor må vi løse den i overskudd av HCl og deretter titrere overskuddet med NaOH, for så å finne hvor mye adrenalin det var der ved å se hvor mye HCl som ble brukt til å løse det. Prinsippet er for så vidt greit.

 

Men jeg skjønner ikke helt hva som skjer når adrenalinet løser seg? Hva blir delt liksom? N og resten av molekylet?

Nitrogenet i adrenalin har et ledig elektronpar, derfor kan det ta opp et proton. N-en i formelen «blir» derfor til NH⁺, noe som forklarer løseligheten i syre (det nøytrale molekylet blir til et ion). Samme som skjer med ammoniakk når det dannes et ammoniumion, egentlig.

[duperjulie]

Gjør en titreringsoppgave nå, der man skal finne innholdet av adrenalin i en uren prøve (dvs en prøve med både adrenalin og noe mer). Molekylformelen for adrenalin er: C₉H₁₃O₃N, og det er en organisk base som kan ta opp ett proton. Det står at den ikke løser seg i vann, men i syre. Derfor må vi løse den i overskudd av HCl og deretter titrere overskuddet med NaOH, for så å finne hvor mye adrenalin det var der ved å se hvor mye HCl som ble brukt til å løse det. Prinsippet er for så vidt greit.

 

Men jeg skjønner ikke helt hva som skjer når adrenalinet løser seg? Hva blir delt liksom? N og resten av molekylet?

Nitrogenet i adrenalin har et ledig elektronpar, derfor kan det ta opp et proton. N-en i formelen «blir» derfor til NH⁺, noe som forklarer løseligheten i syre (det nøytrale molekylet blir til et ion). Samme som skjer med ammoniakk når det dannes et ammoniumion, egentlig.

 

Aha. Men jeg skjønner fortsatt ikke helt hva de mener med at den løser seg? (Mulig jeg ikke forstår svaret ditt helt). Løser den seg liksom når den tar opp et proton?

[GeO]

Ja, du får jo et ion i stedet for det nøytrale molekylet, og dermed løser det seg godt i det polare løsemiddelet (vann + HCl).

[2bb1]

1) Er det Mn⁷⁺ (fra MnO₄^-) eller Mn²⁺ som er rosa/rød?

 

2) MnO₄^- + 5Fe²⁺ + 8H⁺ --> Mn²⁺ + 5Fe³⁺ + 4H₂O

 

Hvorfor vil ikke denne metoden være egnet for å påvise 5Fe³⁺-ioner?

[duperjulie]

Ja, du får jo et ion i stedet for det nøytrale molekylet, og dermed løser det seg godt i det polare løsemiddelet (vann + HCl).

 

Åja sånn sett ja. Nå var jeg helt opphengt i at ett stoff måtte deles for å løse seg. Men det er sant. Haha. Begynner å surre litt nå. Kanskje på tide å legge bort bøkene for i dag. Takk for svar, som alltid! Jeg blir så imponert over hvor mange hjelpsomme mennesker det er her inne=)

[duperjulie]

1) Er det Mn⁷⁺ (fra MnO₄^-) eller Mn²⁺ som er rosa/rød?

 

2) MnO₄^- + 5Fe²⁺ + 8H⁺ --> Mn²⁺ + 5Fe³⁺ + 4H₂O

 

Hvorfor vil ikke denne metoden være egnet for å påvise 5Fe³⁺-ioner?

 

Om jeg ikke husker helt feil nå, så er det peranganatet (MnO₄^-) som farger løsningen rosa, mens Mn²⁺ er fargeløst.

 

Den er ikke egna til å påvise treverdige jernioner, fordi toverdig jern reduserer sjuverdig mangan i permanganat til toverdig manganion. Det er denne reduksjonen av mangan som gir fargeforandringen. Jern kan ikke få høyere oksidasjonstall enn 3, og dermed kan ikke treverdig jern redusere mangan. Hele metoden går ut på at mangan reduseres til toverig manganion.

[TheCruiser]

1) Er det Mn⁷⁺ (fra MnO₄^-) eller Mn²⁺ som er rosa/rød?

 

2) MnO₄^- + 5Fe²⁺ + 8H⁺ --> Mn²⁺ + 5Fe³⁺ + 4H₂O

 

Hvorfor vil ikke denne metoden være egnet for å påvise 5Fe³⁺-ioner?

 

1) Mn²⁺ er fargeløst, og reaksjonen mellom Fe²⁺ og MnO₄^- fører til at MnO₄^- farger løsningen rosa, men siden det skjer en reaksjon mellom stoffene, vil Mn²⁺ dannes, som igjen vil avfarge løsningen. Avfargingen slutter ved ekvivalenspkt, hvor det ikke lenger finnes flere Fe²⁺-ioner i løsningen. Da vil det ikke lenger dannes fargeløst Mn²⁺ - løsningen vil derfor ved neste dråpe MnO₄^- bli farget rosa.

 

2) Fordi Fe³⁺ ikke kan oksideres ytterligere av MnO₄^- - dette er et sterkt oksidasjonsmiddel, og det blir selv redusert.