Den store kjemi-tråden

[GeO]

Etere

 

1. Finnes det noen reaksjon som kan påvise en eter-gruppe i et molekyl?

Jeg skal nemlig skille mellom to estere, der den ene har etergruppe og den andre ikke. Esteren uten eter-gruppe har to dobbeltbindinger, mens esteren med etergruppe har én. Siden jeg ikke vet om noen reaksjon som kan påvise etergruppen, har jeg skrevet at vi heller må se på at den ene er mer metta enn den andre, og dermed vil addere dobbelt så mye brom, samtidig som den vil brenne med mer sotete flamme enn den med bare en dobbeltbinding. Men så lurter jeg på om man kunne gjort det på en annen måte, siden denne esteren også har en eter-gruppe bundet til seg?

Jeg tror det er enklest å sjekke hvilket stoff som adderer mest brom, ja. Etere er generelt veldig lite reaktive, og brukes ofte som løsemidler for andre forbindelser. Kjenner ikke til at etergrupper kan påvises på noen direkte måte.

 

2. Kan man danne eter ved kondensasjonsreaksjon mellom alkohol og alkan slik at H₂ spaltes av? FInnes det andre metoder, eventuelt hvilken metode er mest vanlig?

 

Edit: Nei nå var jeg dum. Det er vel kondensasjon mellom to alkoholer, også spaltes vann av? Det er vel kanskje mer logisk. Eller går det også med alkohol og alkan ?

Syrekatalysert kondensasjon med to alkoholer er en brukbar måte å lage etere på, ja. Alkohol og alkan vil ikke fungere.

 

Det som derimot går an, er å la et alkoksid, f.eks. natriumbutoksid, NaOCH₂CH₂CH₂CH₃, reagere med et alkylhalid, f.eks. etyljodid/jodetan, CH₃CH₂I. Da vil du få butyletyleter, CH₃CH₂CH₂CH₂OCH₂CH₃ og natriumjodid, NaI. Dette er den såkalte Williamson-syntesen.

[duperjulie]

Etere

 

1. Finnes det noen reaksjon som kan påvise en eter-gruppe i et molekyl?

Jeg skal nemlig skille mellom to estere, der den ene har etergruppe og den andre ikke. Esteren uten eter-gruppe har to dobbeltbindinger, mens esteren med etergruppe har én. Siden jeg ikke vet om noen reaksjon som kan påvise etergruppen, har jeg skrevet at vi heller må se på at den ene er mer metta enn den andre, og dermed vil addere dobbelt så mye brom, samtidig som den vil brenne med mer sotete flamme enn den med bare en dobbeltbinding. Men så lurter jeg på om man kunne gjort det på en annen måte, siden denne esteren også har en eter-gruppe bundet til seg?

Jeg tror det er enklest å sjekke hvilket stoff som adderer mest brom, ja. Etere er generelt veldig lite reaktive, og brukes ofte som løsemidler for andre forbindelser. Kjenner ikke til at etergrupper kan påvises på noen direkte måte.

 

2. Kan man danne eter ved kondensasjonsreaksjon mellom alkohol og alkan slik at H₂ spaltes av? FInnes det andre metoder, eventuelt hvilken metode er mest vanlig?

 

Edit: Nei nå var jeg dum. Det er vel kondensasjon mellom to alkoholer, også spaltes vann av? Det er vel kanskje mer logisk. Eller går det også med alkohol og alkan ?

Syrekatalysert kondensasjon med to alkoholer er en brukbar måte å lage etere på, ja. Alkohol og alkan vil ikke fungere.

 

Det som derimot går an, er å la et alkoksid, f.eks. natriumbutoksid, NaOCH₂CH₂CH₂CH₃, reagere med et alkylhalid, f.eks. etyljodid/jodetan, CH₃CH₂I. Da vil du få butyletyleter, CH₃CH₂CH₂CH₂OCH₂CH₃ og natriumjodid, NaI. Dette er den såkalte Williamson-syntesen.

 

Takker igjen=)

[Melhus19]

noen som har gjort den eksempel eksamenen fra udir fra 2008? Kanskje vi kan utveksle litt svar siden det ikke er fasit (eller er det fasit et sted???)

[2bb1]

2bbi; hadde vært konge om du kunne scannet inn løsningsforslagene til de eksamene du har!! Selve eksamenene finner jeg nok greit på nettet, bare du sier når de er fra;)

Kan få scannet inn løsningsforslagene litt senere i dag.

[2bb1]

... hadde jeg bare funnet scanneren!!

 

BTW: hvilken dag neste uke er det eksamen i "Kjemi 2" VG3?

[Melhus19]

Førstkommende tirsdag

Cant wait :|

[Melhus19]

Har noen gjort oppgave 4.a)1) på eksamenseksempelet fra 2008?

Der vi skal finne ut hvor lenge elektrolysen må være i drift. Hva fikk dere der?

[2bb1]

Tenkte å gjøre det i morgen, så kan komme med synspunkter på oppgaven da (hvis ingen har svart deg før).

[duperjulie]

Har noen gjort oppgave 4.a)1) på eksamenseksempelet fra 2008?

Der vi skal finne ut hvor lenge elektrolysen må være i drift. Hva fikk dere der?

 

Det eksempelet der fikk vi som vår tentamen! Så jeg har gjort den. fikk 883,3 timer = 36,8 dager, og fikk riktig;)

[duperjulie]

Noen som kan hjelpe meg litt?

 

I kjemiboka mi er det et eksempel på hvordan man regner ut bufferkapasitet. Bufferen i eksempelet består av 100 mL 0.30 M eddiksyre, og 40 mL 0,50 M NaOH. Dette gir bufferen en pH-verdi på 5,04.

 

Bufferområdet er definert som det området der pH = pKa +/- 1. pKa for eddiksyre er 4,74, og bufferen vår har jo pH 5,04 som er høyere enn denne verdien. Det betyr at denne bufferen er i sitt basiske område, og vil tåle mer tilsetting av syre enn base før bufferkapasiteten er brukt opp/vi er ute av bufferområdet.

 

Det boka gjør, er å regne ut hvor mye mer NaOH vi kan tilsette bufferen før den er "sprengt". De kommer frem til at det kan settes til 0.052 mol til en liter av bufferen. Og så skriver de: Bufferkapasiteten er 0,052 mol

 

MEN er det riktig å si det da? Dette gjelder jo ikke i sur retning? Vi kan jo sette til mer enn 0,052 mol syre? Vil ikke bufferen ha én kapasitet i basisk retning, og en annen i sur retning?

 

Edit: Skrivefeil

Endret 30. mai 2009 av duperjulie

[GeO]

Jo, bufferen vil bufre bedre i den ene retningen enn den andre når pH er forskjellig fra pK_a for syre-baseparet. De har vel oppgitt bufferkapasiteten i den retningen bufferen virker dårligst for å slippe å operere med to tall, regner jeg med.

[duperjulie]

Jo, bufferen vil bufre bedre i den ene retningen enn den andre når pH er forskjellig fra pK_a for syre-baseparet. De har vel oppgitt bufferkapasiteten i den retningen bufferen virker dårligst for å slippe å operere med to tall, regner jeg med.

 

Ok! Da var den klar=) Takker!

[2bb1]

Bufferområdet er definert som det området der pH = pKa +/- 1. pKa for eddiksyre er 4,74, og bufferen vår har jo pH 5,04 som er høyere enn denne verdien. Det betyr at denne bufferen er i sitt basiske område, og vil tåle mer tilsetting av syre eller base før bufferkapasiteten er brukt opp/vi er ute av bufferområdet.

Er ikke dette feil? Altså den tåler mer syre, ja, men den tåler mindre base (enn den ville gjort ved pKa)?

 

MEN er det riktig å si det da? Dette gjelder jo ikke i sur retning? Vi kan jo sette til mer enn 0,052 mol syre? Vil ikke bufferen ha én kapasitet i basisk retning, og en annen i sur retning?

Logikken min tilsier også at man burde delt opp i to kapasiteter, men det er vel kanskje slik at bufferområdet defineres som maks tilsetning av den komponenten bufferen tåler minst av.

Endret 30. mai 2009 av 2bb1

[Wackamole]

Kom over denne posten; og jeg prøver å lese hva som står, å hva alt betyr, selv om jeg bare er 17 år - gjennomsnittet på den almenne iq'en her inne må da ligge godt over mensa nivå

 

[/end_offtopic]

[GeO]

Bufferområdet er definert som det området der pH = pKa +/- 1. pKa for eddiksyre er 4,74, og bufferen vår har jo pH 5,04 som er høyere enn denne verdien. Det betyr at denne bufferen er i sitt basiske område, og vil tåle mer tilsetting av syre eller base før bufferkapasiteten er brukt opp/vi er ute av bufferområdet.

Er ikke dette feil? Altså den tåler mer syre, ja, men den tåler mindre base (enn den ville gjort ved pKa)?

Kan jo hende hun mente «mer syre enn base».

 

MEN er det riktig å si det da? Dette gjelder jo ikke i sur retning? Vi kan jo sette til mer enn 0,052 mol syre? Vil ikke bufferen ha én kapasitet i basisk retning, og en annen i sur retning?

Logikken min tilsier også at man burde delt opp i to kapasiteter, men det er vel kanskje slik at bufferområdet defineres som maks tilsetning av den komponenten bufferen tåler minst av.

Jeg gjetter at det iallfall er sånn de har ment det her. Aner ikke om det er noen konvensjon på dette ...

[duperjulie]

Kan jo hende hun mente «mer syre enn base».

 

 

Eeehee.. ja mente selvfølgelig enn! Sorry for forvirring

[inse]

både Pb(OH)2 og PbCO3 er uløselige salter når de kommer i vann vil vannet likevel bli basisk, hvordan kan man forlare det?

[Imaginary]

«Uløselig» er egentlig en litt misvisende betegnelse da alle salter løser seg noe. Man har alltid en likevektsreaksjon:

 

Pb(OH)_2(s) = Pb²⁺_(aq) + 2OH^-_(aq)

 

Denne reaksjonen er imidlertid sterkt forskjøvet til venstre, derav sier man ofte at saltet «uløselig», men reaksjonen produserer allikevel noen hydroksidioner som innvirker til et basisk miljø.

[inse]

tusen takk;)

er det også mulig å gi et svar på hvorfor ketongruppen feks i fruktose har muligheten til å oksideres, når det for andre er fastslått at det ikke er tilfelle.

Læreren nevte at dette hadde med at CO var nabo til OH-grupper, slik at det dermed kunne skje en omrullereing av atomer mellom gruppene? Jeg husker ikke helt..

[inse]

og, jeg tror det snart hat blitt for mye øving:P, i en titrering mellom svak syre og sterk base vil det i ekvivalenspunktet være syrens korresponderende base som eksiterer. stoffmengden av denne tilsvarer konsentresjonen av syren dividert på totalvolum av løsningen, stemmer det?