Gå til innhold

Den store kjemi-tråden


Anbefalte innlegg

Hehe. :) Har én dag i mellom kjemi- og fysikkeksamen, så det kan bli spennende! Men det er riktig nok to uker til kjemieksamen, så har jo en uke til hvert fag å lese på. :)

 

I Kjemi 2 har vi grunnbok + arbeidsbok. Har knapt gjort en eneste oppgave i arbeidsboken i år, men tenkte jeg skulle gjøre ALLE oppgavene i uken så kommer. I så fall kommer jeg sikkert til å fylle to forumsider med spørsmål etter hvert. :p

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Wee, kom opp i eksamen i Kjemi 2! Noen som har lyst å lage en eksamenstråd? :)

 

Jeg kom også opp=)!

Og er så digg, for eksamen er ikke før 2. juni:P Vi har goood til til å forberede oss=)

Tror det er lurt å gjøre masse gamle eksamensoppgaver, for eksamen og tentamen ligger ganske langt over det nivået til læreboka synes jeg:S

Lenke til kommentar

Jepp! :)

 

Eksamensoppgavene er gjerne mer "komplekse" enn oppgavene i arbeidsboka, men samtidig skal man vel klare eksamensoppgavene dersom man har kontroll på alle oppgavene i arbeidsboka. =)

 

Så jeg tenker å gå gjennom alle oppgavene "muntlig", altså at jeg leser spørsmålet, tenker på et mulig svar for så å se i fasiten (og deretter passe på at jeg har forstått oppgaven).

 

Og selvsagt bør vi jobbe oss gjennom flest mulig eksamenssett. Har fått 3-4 gamle sett allerede (m/fasit)! :) Så hvis du har bruk for kan jeg prøve å få scannet disse og legge de ut.

Lenke til kommentar
Så jeg tenker å gå gjennom alle oppgavene "muntlig", altså at jeg leser spørsmålet, tenker på et mulig svar for så å se i fasiten (og deretter passe på at jeg har forstått oppgaven).

Denne øvingsformen er faktisk ikke så ille som noen skal ha den til å være. Utrolig hvor stor fordel man kan ha av å rett og slett ha sett en oppgavetype før.

Lenke til kommentar
Jepp! :)

 

Eksamensoppgavene er gjerne mer "komplekse" enn oppgavene i arbeidsboka, men samtidig skal man vel klare eksamensoppgavene dersom man har kontroll på alle oppgavene i arbeidsboka. =)

 

Så jeg tenker å gå gjennom alle oppgavene "muntlig", altså at jeg leser spørsmålet, tenker på et mulig svar for så å se i fasiten (og deretter passe på at jeg har forstått oppgaven).

 

Og selvsagt bør vi jobbe oss gjennom flest mulig eksamenssett. Har fått 3-4 gamle sett allerede (m/fasit)! :) Så hvis du har bruk for kan jeg prøve å få scannet disse og legge de ut.

 

Takk for det=) Er også enig i at det hjelper å lese igjennom. Myyye bedre enn ikke noe i det hele tatt, for hvis man bare har sett en oppgavetype før, og får den på eksamen slipper man å freake helt ut (og glemme å tenke rasjonelt, som jeg ofte gjør når jeg er stressa). Så hvis man bare har sett hvordan man skal gripe den an, kan det hjelpe mye=)

Lenke til kommentar

Jeg ser på vurderingsveiledningen til årets skriftlige eksamen at vi på del 1 skal ha kjennskap til bl.a. at tertiære alkoholer reagerer hurtig med Lukas reagens. Hva er det, og hvorfor blir det hvitt bunnfall med en tertiær alkohol?

Lenke til kommentar

Lukasreagens er sinkklorid i saltsyre, ZnCl2(HCl). Når du tilsetter en alkohol til denne reagensen så vil OH-gruppen byttes ut med Cl i en substitusjonsreaksjon, så det dannes et alkylklorid og vann. Jeg vil anta at det er alkylkloridet som gir hvitt bunnfall.

 

Reaksjonen går raskest for tertiære alkoholer, og det har med reaksjonsmekanismen å gjøre. Under reaksjonen dannes et karbokation (et «organisk» ion der et C-atom har positiv ladning) som midlertidig spesie, og slike er mest stabile når de dannes av tertiære karbonatomer (på grunn av elektrondonasjon fra alkylgruppene rundt). Reaksjonen vil i noen grad skje med sekundære alkoholer også, men knapt nok i det hele tatt med primære.

Lenke til kommentar

Hydrolyse av en ester med saltsyre som katalysator. Kan man forklare syrens funksjon med andre ord en som katalysator. Feks i kondensasjonsreasjon når en eser dannes brukes bla kons svoveksyre som også virker vanntiltrekkende-har saltsyre en liknende funksjon men motsatt- rettere sagt hvrdan virker den som en katalysator?

Lenke til kommentar

Kom opp i kjemi2 til eksamen, og jeg sitter og gjør noen bufferoppgaver:

 

En ammonium-ammoniakk-buffer blir laget ved å løse 0,15 mol NH4Cl og 0,25 mol NH3 i vann, slik at løsningens totale volum blir 200 ml.

 

pH'en i denne bufferen ble 9,47.

 

MEN, hva blir pH i 100 ml av bufferen etter tilsetning av 10 ml 1 M HCl?

(Fasiten sier 9,39. Men hvordan løser man denne oppgaven?)

Lenke til kommentar
Hydrolyse av en ester med saltsyre som katalysator. Kan man forklare syrens funksjon med andre ord en som katalysator. Feks i kondensasjonsreasjon når en eser dannes brukes bla kons svoveksyre som også virker vanntiltrekkende-har saltsyre en liknende funksjon men motsatt- rettere sagt hvrdan virker den som en katalysator?

De to reaksjonene du nevner (Fischers estersyntese og syrekatalysert esterhydrolyse) er akkurat samme reaksjon, bare to forskjellige retninger. For estersynteseretningen er «reaksjonsligningen» slik:

 

alkohol + karboksylsyre = ester + vann

 

Hvis du tenker på dette som en likevekt, ser du at du kan forskyve den mot enten ester eller alkohol + syre ved å regulere hvor mye vann som er til stede. Hvis målet er å danne en ester, må vannet fjernes, og det fikser svovelsyren. Ved syrekatalysert hydrolyse tilsettes det masse vann sammen med litt saltsyre.

 

Nøyaktig hvordan syren virker er litt mer innviklet å forklare, og krever litt kjennskap til reaksjonsmekanismer. Det første som skjer er iallfall at karbonylgruppen i esteren blir protonert, dvs. du får en gruppe av typen =O+H. Så skjer det diverse andre ting før du ender opp med syre og alkohol. :)

 

Kom opp i kjemi2 til eksamen, og jeg sitter og gjør noen bufferoppgaver:

 

En ammonium-ammoniakk-buffer blir laget ved å løse 0,15 mol NH4Cl og 0,25 mol NH3 i vann, slik at løsningens totale volum blir 200 ml.

 

pH'en i denne bufferen ble 9,47.

 

MEN, hva blir pH i 100 ml av bufferen etter tilsetning av 10 ml 1 M HCl?

(Fasiten sier 9,39. Men hvordan løser man denne oppgaven?)

Bruker først bufferligningen (aka. Henderson-Hasselbalch-ligningen) til å finne pKa for ammonium:

 

pH = pKa + lg([base]/[syre])

9,47 = pKa + lg(0,25/0,15)

pKa = 9,25

 

Neste steg: hva skjer ved tilsetning av HCl? Det tilsettes 0,010 L · 1 mol/L = 0,010 mol HCl, og ammoniakk vil da reagere til ammonium, slik at mengden ammonium øker og mengden ammoniakk avtar. De nye stoffmengdene av bufferkomponentene blir:

 

Ammonium: 0,100 mL · 0,15/200 mol/mL + 0,010 mol = 0,085 mol (opprinnelig pluss tilført fra reaksjon)

Ammoniakk: 0,100 mL · 0,25/200 mol/mL - 0,010 mol = 0,115 mol (opprinnelig pluss fjernet i reaksjon)

 

Putter dette inn i bufferligningen igjen:

 

pH = 9,25 + lg(0,115/0,085) = 9,38

Lenke til kommentar
Kom opp i kjemi2 til eksamen, og jeg sitter og gjør noen bufferoppgaver:

En ammonium-ammoniakk-buffer blir laget ved å løse 0,15 mol NH4Cl og 0,25 mol NH3 i vann, slik at løsningens totale volum blir 200 ml.

pH'en i denne bufferen ble 9,47.

MEN, hva blir pH i 100 ml av bufferen etter tilsetning av 10 ml 1 M HCl?

(Fasiten sier 9,39. Men hvordan løser man denne oppgaven?)

før tilsats:

[NH_4^+] = 0,75 M

 

[NH_3] = 1,25 M

 

----------------------

 

100 ml løsning:

 

n(NH_4^+) = 0,075 mol

 

n(NH_3) = 0,125 mol

 

tilsetter 0,01 mol HCl

 

etterpå ifølge reaksjonslikninga under:

 

chart?cht=tx&chl=NH_4^+ + H_2O ---> H^+ + NH_3

 

n(NH_4^+) = 0,085 mol

 

n(NH_3) = 0,115 mol

 

 

total volum er 110 ml og likt i brøken.

------------------------

 

bufferlikning:

 

chart?cht=tx&chl=pH=pK_a - \lg(\frac{n(NH_4^+)}{n(NH_3)})=9,25 - \lg(\frac{0,085}{0,115})=9,38

Lenke til kommentar

Apropos reaksjonsmekanismer.. tror dere vi kan få noe om det på del 1 uten hjelpemidler? Har lest igjennom det skrivet der det står hva som forutsettes kjent i del 1, og det står ikke noe om det her. Men på tentamenen vi hadde (som var et forslag fra udir) så var det med en del ting som ikke var nevnt i det skrivet på del 1. Så jeg er litt usikker.

 

Noen som har hørt noe, eller har en formening om det? Er det rimelig at vi skal pugge reaksjonsmekanismer for f.eks. addisjons- og substitusjonsreaksjoner?

Lenke til kommentar

Jeg ville iallfall bare tenkt sånn. F danner enkeltbindinger til Xe sånn at alle F-atomene har full oktett, og så er det bare å fylle på med elektroner rundt Xe til alle elektronene er «oppbrukt».

Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke helt greia med nanoteknologi jeg. Synes kjemiboka går veldig rundt grøten, og ikke akkurat tydelig besvarer læreplanmålene (as usual).

 

- Hva er forskjellen på et nanomateriale og et vanlig materiale? Er det det at man har gått inn på atomnivå og skapt nye stoffer/molekyler/strukturer som gir materialet ønskede egenskaper?

 

- Noen som har en klar og grei definisjon på et nanomateriale?

 

- Hva er forskjellen på en nanopartikkel og en vanlig partikkel? Er det at nanopartikkelen bare kan ha en viss størrelse? Er ikke de fleste molekyler så små at de er på nanonivå?

 

- Og skjønner ikke hva de mener med toppen-og-ned-teknologi og bunnen-og-opp-teknologi?

 

Jeg er litt forvirra her

Lenke til kommentar

Du kan f.eks. se litt på dette foredraget om nanoteknologi, og se hva du finner. Der står det bl.a. at begrepet nanoteknologi «brukes om all teknologi som kan defineres i størrelsesordenen 100 nm og mindre». Molekyler er som du sier i nanoskala størrelsesmessig, men nanoteknologi blir det først når man kan manipulere partiklene i denne skalaen (det gjør man tross alt ikke når man lar en reaksjon gå i et begerglass).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...