Gå til innhold

Den store kjemi-tråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Jeg regnet utifra konsentrasjonen av stoffene da likevektskonstanter som regel tar utgangspunkt i enten konsentrasjon ("regulær" kjemi) eller trykk (termodynamikk).

 

Da kom jeg frem til at x (nitrogengass/oksygengass) ble 0,4 mol/liter). Dette blir dermed 1,2 mol totalt i systemet.

 

Husk at K = [produkter]/[reaktanter], som i dette tilfellet blir;

K = [O2][N2]/[NO] = [X][X]/[4-2x]

K oppgis for en likevekt, og da mener jeg bestemt at den må tolkes ut fra den veien uttrykket er skrevet. Når det står at K for likevekten N2(g) + O2(g) = 2NO(g) er 0,050, så må vel brøken skrives omvendt av det som er "normen", altså med reaktantene i teller og produktene i nevner i stedet for omvendt?

 

Men jeg får fortsatt ikke 1,2 som svar. Kan du skrive utregninga di?

Jeg får heller ikke det. Jeg har regnet på dette mange ganger nå, og får kun 5,4 som svar når jeg tolker oppgaven slik jeg mener er riktig. Dette gir imidlertid en stoffmengde av NO(g) på 1,2 mol. Det er nesten fristende å tro at (a) det spørres egentlig etter stoffmengde NO(g), (b) likevekten er skrevet feil vei i oppgaven, eller ( c) feil svar er oppgitt i fasit (5,4 var vel også et alternativ?).

 

Jaja, har vridd hodet over "opplagte" gasslikevekter før, så hva har jeg egentlig å slå i bordet med ...

 

Edit: var da pokker til styr for å få fikset den ©-en da ...

Endret av TwinMOS
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Hei.

 

Skal finne pH i en blanding av en syre og en base. Noen som kan hjelpe med fremgangsmåte?

I boken får vi eksempler på beregning av pH i syre, og i base, men ikke i en blanding av de.

Vi får altså oppgitt både konsentrasjon og volum av syre/base-løsningene.

Kan legge ut hele oppgaven hvis det hjelper..

:)

Håper på raskt svar, for har prøve i morgen.

Lenke til kommentar

Standardmetoden er å tenke seg at syre reagerer med base, slik at den ene blir brukt opp i reaksjonen (finn stoffmengden av hver komponent først). Så regner du som vanlig på den komponenten som er igjen. Post gjerne oppgaven for å få det mer konkret.

Lenke til kommentar

Du begynner å felle ut jern(III)hydroksid, og når det ikke lenger felles ut noe fast stoff, så sitter du der med en mettet oppløsning. Da har du likevekt mellom fast stoff og ioner i løsning:

 

Fe(OH)3(s) = Fe3+ + 3OH-

 

Løselighetsproduktet blir da:

 

Ksp = [Fe3+]·[OH-]3 = 4·10-38

 

Når du vet hva pH i løsningen er, kan du også finne konsentrasjonen av OH-. Da blir løselighetsproduktet plutselig en ligning med én ukjent, og den kan du fint løse.

Lenke til kommentar

Hei :-)

 

Har sveipet over noen tidligere gitte eksamensoppgaver i 3KJ.

 

Håper noen kan hjelpe meg med de jeg ikke fikk til;

 

 

1) Hvorfor vil tilsetning av metyldietanolamin føre til at pH øker i et jernrør?

 

I røret går det saltvann, en del CO2 og etan - 1,2- diol

 

- Er det andre stoffer som også egner seg / egner seg bedre til å øke pH inne i røret?

 

2) Noen elever skal finne ut hvilke metaller en mynt inneholder;

 

Til å begynne med prøver de først å løse mynten med HCl, og noen få gassbobler dannes. Så vasker de mynten med diklormetan før de legger mynten tilbake i saltsyren. Denne gangen dannes det mange små gassbobler rundt mynten, og løsningen farges gulgrønn uten bunnfall. reaksjonen stopper etterhvert.

 

hvilken hensikt har det å vaske mynten med diklormetan?

 

Hvilket metall/ hvilke metaller kan mynten inneholde?

 

 

3) (Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette godt, så jeg skriver rett fra oppgaven)

 

For å måle mengden av protein i et næringsmiddelprodukt finner man først

massen av nitrogen i analyseprøven. Så multipliserer man denne massen

med et tall (omregningsfaktor) som for kjøttprodukter er 6,25, og får

dermed massen av protein:

massen av protein = 6,25 ⋅ massen av nitrogen.

Forklar hvorfor det er rimelig at den aktuelle omregningsfaktoren (6,25) er

vesentlig større enn det som tilsvarer andelen av nitrogen i glycin.

 

d) I proteinanalysen frigjøres nitrogen fra proteinene og omdannes til

NH3, ammoniakk, som løses i vann. Vannløsningen av ammoniakk titreres

til slutt med saltsyre, og med metylrødt som indikator.

 

1) Forklar ut fra omslagspunktet i titreringen mellom ammoniakk og

saltsyre hvorfor metylrødt er bedre egnet som indikator enn BTB i denne

titreringen.

 

2) I en kontroll av en kjøttfarseprøve ved næringsmiddelkontrollen ble det

brukt 1,60 g av farsen. I titreringen gikk det med 27,8 mL 0,100 M HCl.

Undersøk ved regning om farsen oppfylte næringsmiddelkontrollens

krav om minst 15 % protein.

 

 

Forstår at det blir mye, men takker for all hjelp! smile.gif

Lenke til kommentar

Det var vel en flink forumbruker som svarte på nesten alt dette i den tråden du postet i først, men kan jo prøve å ta siste punkt òg.

 

Mengden saltsyre som forbrukes i titreringen er lik mengden ammoniakk i løsningen. Dette er igjen lik mengden av nitrogen i kjøttprøven. Beregner denne stoffmengden:

 

nN = nNH3 = nHCl = VHCl · CHCl = 0,100 · 0,0278 mol = 0,00278 mol

 

Nå finner vi lett massen av nitrogen og massen av protein vha. omregningsfaktoren:

 

mN = nN · MN = 0,00278 · 14,0 g = 0,0389 g

mprotein = 6,25 · mN = 6,25 · 0,0389 g = 0,243 g

 

Så finner vi hvor mange prosent dette utgjør av prøvens totale vekt:

 

mprotein/mkjøtt · 100 % = 0,243/1,60 · 100 % = 15,2 %

 

Kjøttfarsen tilfredsstiller altså næringsmiddelkontrollens krav.

Lenke til kommentar
Det var vel en flink forumbruker som svarte på nesten alt dette i den tråden du postet i først, men kan jo prøve å ta siste punkt òg.

 

Mengden saltsyre som forbrukes i titreringen er lik mengden ammoniakk i løsningen. Dette er igjen lik mengden av nitrogen i kjøttprøven. Beregner denne stoffmengden:

 

nN = nNH3 = nHCl = VHCl · CHCl = 0,100 · 0,0278 mol = 0,00278 mol

 

Nå finner vi lett massen av nitrogen og massen av protein vha. omregningsfaktoren:

 

mN = nN · MN = 0,00278 · 14,0 g = 0,0389 g

mprotein = 6,25 · mN = 6,25 · 0,0389 g = 0,243 g

 

Så finner vi hvor mange prosent dette utgjør av prøvens totale vekt:

 

mprotein/mkjøtt · 100 % = 0,243/1,60 · 100 % = 15,2 %

 

Kjøttfarsen tilfredsstiller altså næringsmiddelkontrollens krav.

 

Takk for svar! Ser jo i ettertid at det ikke var vits å legge den ut. Latskap av meg :)

Lenke til kommentar

Hei:) Lurte litt på en oppgave her:)

 

Elever i 3kj skal bestemme kalkinnholdet i sneglehus, muslingskall og eggeskall. De vil da prinsipielt gå fram slik:

- Løse opp noe av skallet i overskudd av HCL

- Bestemme dette overskuddet av HCL ved titrering mot NaOH

- Bestemme masseprosenten kalk.

 

Sett opp et forslag til en nøyaktig framgangsmåte, og angi mengder, konsentrasjoner osv.

 

--> Jeg tror jeg skjønner oppgaven sånn passe. Titrering er jeg god på. Men hvilke antakelser bør man gjøre? For å komme i gang liksom?

 

På forhånd takk.

 

*EDIT* Regnet bare feilveien og satte inn verdier som var naturlige:) Da gikk det fint på egen hånd:)

 

Mvh. A.sjafjell :)

Endret av asjafjell
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Skisser en titrerkurve for titrering av 50,0mL 0,200mol/L NaOH med 0,100 mol/L HCl. Beregn pH-verdien

a) ved start

b) ved halvtitrerpunktet

c) ved ekvivalenspunktet

d) når 1 mL mer syre er tilsatt etter ekvivalenspunktet

 

Skissering av kurven og a) har jeg fått til selv..Hjelp med de andre mottas med takk =)

Lenke til kommentar
Skisser en titrerkurve for titrering av 50,0mL 0,200mol/L NaOH med 0,100 mol/L HCl. Beregn pH-verdien

a) ved start

b) ved halvtitrerpunktet

c) ved ekvivalenspunktet

d) når 1 mL mer syre er tilsatt etter ekvivalenspunktet

Skissering av kurven og a) har jeg fått til selv..Hjelp med de andre mottas med takk =)

 

<a href="http://realisten.com/smf/index.php?topic=1...msg4607#msg4607" target="_blank">http://realisten.com/smf/index.php?topic=1...msg4607#msg4607</a>

 

ang e): 1 ml etter ek. pkt. er n(H+) = C*V = 0,1*0,101 = 0,101 mol

n(OH-) = 0,0100 mol

 

overskudd oksoniumioner: 0,0001 mol

 

[H+] = n/V = (0,0001) / 0,151 M = 0,000662 M

 

pH ca lik 3,2

Endret av Janhaa
Lenke til kommentar

En ester er dannet av en alkohol og en syre, og får navnet (evt. forstavelsen, se eksempler) til alkoholen med ending -yl, og så navnet til syren med ending -at. F.eks. metylacetat (eller metyletanat) hvis det er metanol og eddiksyre som reagerer, eller etylformiat (etylmetanat) fra etanol og maursyre. Om du foretrekker trivialnavn eller helt systematiske navn er litt opp til deg selv.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...