Gå til innhold

Den store kjemi-tråden


Anbefalte innlegg

1. ting jeg lurer på:

 

H2O(s) -> H2O(g)

 

Beregn dG0 (delta-g-null) ved 25 grader celsius. Problem: is er med i likninga. For å beregne dG0 på en generell reaksjon ved 25*C henter jeg selvsagt bare tallene fra tabellen (SI). Hvis dere faktisk har SI selv vil dere skjønne dette mye bedre, men for is (som følgelig ikke finnes ved 25*C) står det 0*C ved tallene. Dvs at verdiene er målt ved 0*C og jeg må bruke likninga dG0 = dH0 - TdS0 for å beregne dG0, sant? Og følgelig bruke 25*C (T = 298K) ved utregninga?

Du må antageligvis beregne ∆H og ∆S hver for seg i flere ledd: først kjøle ned isen fra 25 °C til 0 °C, så smelte ved 0 °C, deretter varme opp vannet til 25 °C igjen (med en annen varmekapasitet), og til sist fordampe vannet til gass ved 25 °C. Så kan du beregne ∆G fra dette.

 

2. ting:

 

Finn E for cellen Ag|Ag+(1M)||Ag+, Br- (0.1M)|AgBr|Ag

 

AgBr er et tungtløselig salt med Ksp = 5*10^-13. Så finner jeg at katodereaksjonen er Ag+(1M)-> Ag og anodereaksjonen er Ag -> Ag+ (5*10^-14M). Tolker det da slik at |Ag+,Br-|AgBr| ikke betyr 2 delreaksjoner på anodereaksjonen, men opplyser bare om konsentrasjonen av Ag+ på en tungvint måte. Tenker jeg riktig? Evt. tenkte jeg at anodereaksjonen kunne bli noe sånt: Ag+ + Br- + AgBr +2e- -> 2Ag + 2Br-, men det som står der er jo egentlig først AgBr -> Ag+ + Br- og så 2Ag+ + 2e- -> 2Ag.

 

Håper noen har tips ;)

Du har rett i det første du skriver, og riktige anode- og katodereaksjoner. (Cellediagrammet er egentlig tegnet feil vei, siden det er standard at anoden står til venstre i slike diagrammer.) Konsentrasjonen av sølvioner på anodesiden er som du sier bestemt av løselighetsproduktet til AgBr, og kan finnes når du har konsentrasjonen av bromidioner oppgitt. Da kan E beregnes fra Nersts ligning.

 

Dette er forresten ikke bare en innviklet måte å oppgi konsentrasjonen av sølvioner på. Det er på denne måten at løselighetsprodukter bestemmes mest nøyaktig, altså ved å lage en konsentrasjonscelle med fast stoff i likevekt med løsninger av kjent konsentrasjon, og så måle E.

 

Fredrikern: jeg ser ingenting galt ved resonnementet ditt, selv om det blir et utrolig lavt partialtrykk av CO. Men hvis det nå ER en veldig sterkt forskjøvet likevekt, så er det jo sikkert ikke umulig heller.

Endret av TwinMOS
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Godagen, lurte på om noen kunne hjelpe meg med denne oppgaven som jeg har fått til prøvemuntlig i Kjemi 1.

 

Beskriv hvordan du ville bruke disse stoffene til å vise hvordan reaksjonsfarten blir påvirket av konsentrasjonen og temperaturen.

 

stoffene er:

 

HCl(aq) og Na2S2O3(aq)

 

Jeg skal ikke gjennomføre dette praktisk, bare forklare hva jeg ville ha gjort.. :)

Lenke til kommentar

For å få en reaksjon må ionene kollidere. Dvs. at jo høyere konsentrasjoner, jo større sannsynlighet for kollisjon (dette visste du sikkert).

 

Balansert reaksjon:

Na2SO3(aq) + 2 HCl(aq) ------> 2 NaCl(aq) + SO2(g) + H2O(l)

 

Dvs. Større reaksjonshastighet gir mer gass og flere bobler i løsningen.

 

Twinmos, takk for svar igjen ;)

Lenke til kommentar

Det stemmer. Temperatur er et mål på kinetisk energi til partiklene. Så jo høyere temperatur, jo større fart har de.

 

Her kommer aktiveringsenergien inn, Ea på figuren nedenfor. Et minstemål av energi som trengs for å sette reaksjonen igang (det må være et visst nivå på kollisjonen mellom partiklene som reagerer)

aktiveringsenergi.png

 

Så høyere gjennomsnittlig temperatur gir flere partikler som ligger over grensa som trengs for å sette igang reaksjonen.

Endret av ManagHead
Lenke til kommentar

Takker og bukker! Dette hjalp meg skikkelig :)

Hvordan vil reaksjonen bli hvis det er et lukket isolert system, altså med likevekt?

Da må man vel finne opp hvor mye man har av hver av reaktantene?

Endret av Davidhg
Lenke til kommentar

hei=) jeg har trenger hjelp med denne eksempeloppgaven som er en del av innleveringa mi:

 

En minneplate av bly fra sekstenhundretallet begynte å korrodere etter at den ble lagt i en trekasse. Det ble dannet et grått pulver utenpå platen, slik at det ble umulig å lese det som stod skrevet. Museet fikk en kjemiker til å se på minneplaten. Han mente at pulveret måtte bestå av et blysalt, for eksempel Pb(OH)2 PbCO3, en blanding av Pb(OH)2 og PbCO3.

 

a) Kjemikeren undersøkte noen egenskaper ved det grå pulveret.

 Pulveret løste seg dårlig i vann, men vannet ble likevel basisk.

 Når han tilsatte saltsyre til pulveret, ble det dannet gassbobler, og blandingen ble hvitfarget.

 Når han tilsatte salpetersyre til pulveret, ble det dannet gassbobler, og alt løste seg.

Forklar hvordan disse observasjonene sannsynliggjør at det grå pulveret består av

PbCO3 og Pb(OH)2. Ta med reaksjonslikninger i forklaringen din.

 

b) Kjemikeren ville finne ut om Pb(OH)2 PbCO3 var en sannsynlig formel for saltet.

1,00 g av saltet ble løst opp i 250 mL fortynnet salpetersyre. 25,0 mL av denne løsningen ble titrert med 0,010 mol/L EDTA (H4A). Reaksjonen i titrerkolben kan skrives slik:

 

Pb2+ + H2A2-  PbA2- + 2H+

 

Forbruket av EDTA ved endepunktet av titreringen var 39,3 mL. Vis ved beregninger

at kjemikerens antagelser er fornuftige.

 

c) Etter at kjemikeren hadde gjort sine undersøkelser, ble blyplaten restaurert ved elektrolytisk reduksjon. I denne elektrolysen brukte kjemikeren en elektrolytisk celle med blyplaten som den ene elektroden og en gjenstand av rustfritt stål (for at den ikke skulle oksideres) som den andre. Som elektrolytt brukte han en løsning av NaOH. I elektrolysen ble blyioner redusert til bly, i tillegg kunne en observere at det ble dannet gass ved begge elektrodene. Tegn elektrolysekaret, skriv på hvilken vei elektronene og ionene går, og hva som skjer ved de ulike elektrodene.

 

takk på forhånd!

Lenke til kommentar
Hvordan vil reaksjonen bli hvis det er et lukket isolert system, altså med likevekt?

Da må man vel finne opp hvor mye man har av hver av reaktantene?

Det du kan finne ut, er likevektskonstanten for reaksjonen. Du har gitt ∆G, da kan likevektskonstanten beregnes etter formelen ∆G = -RT·ln(K), dvs. K = e-∆G/RT.

 

hei=) jeg har trenger hjelp med denne eksempeloppgaven som er en del av innleveringa mi:

 

En minneplate av bly fra sekstenhundretallet begynte å korrodere etter at den ble lagt i en trekasse. Det ble dannet et grått pulver utenpå platen, slik at det ble umulig å lese det som stod skrevet. Museet fikk en kjemiker til å se på minneplaten. Han mente at pulveret måtte bestå av et blysalt, for eksempel Pb(OH)2 PbCO3, en blanding av Pb(OH)2 og PbCO3.

 

a) Kjemikeren undersøkte noen egenskaper ved det grå pulveret.

 Pulveret løste seg dårlig i vann, men vannet ble likevel basisk.

 Når han tilsatte saltsyre til pulveret, ble det dannet gassbobler, og blandingen ble hvitfarget.

 Når han tilsatte salpetersyre til pulveret, ble det dannet gassbobler, og alt løste seg.

Forklar hvordan disse observasjonene sannsynliggjør at det grå pulveret består av

PbCO3 og Pb(OH)2. Ta med reaksjonslikninger i forklaringen din.

- blyhydroksid og blysulfat er tungtløselige forbindelser, men hydroksidioner og karbonationer vil gjøre vannet basisk siden en liten mengde tross alt løser seg.

- gassboblene kommer av at karbonat danner karbondioksid når det tilsettes syre, den hvite fargen fordi det felles ut blyklorid som også er tungtløselig.

- tilsats av salpetersyre gir samme reaksjon med karbonat, men nå dannes det ikke noen tungløselige forbindelser (blynitrat er lettløselig).

 

b) Kjemikeren ville finne ut om Pb(OH)2 PbCO3 var en sannsynlig formel for saltet.

1,00 g av saltet ble løst opp i 250 mL fortynnet salpetersyre. 25,0 mL av denne løsningen ble titrert med 0,010 mol/L EDTA (H4A). Reaksjonen i titrerkolben kan skrives slik:

 

Pb2+ + H2A2-  PbA2- + 2H+

 

Forbruket av EDTA ved endepunktet av titreringen var 39,3 mL. Vis ved beregninger

at kjemikerens antagelser er fornuftige.

nPb2+ = nH2A2- = 0,010 mol/L · 0,0393 L · 250/25,0 = 0,00393 mol

 

mPb2+ = 0,00393 mol · 207,2 g/mol = 0,814 g

 

Vektprosent bly i saltet blir dermed, når vi deler med prøvens vekt:

 

Wt% = (0,814 g)/(1,00 g) · 100 % = 81,4 %

 

Så til å finne det støkiometriske forholdet mellom blyhydroksid og blykarbonat. Antar at formelen er xPb(OH)2·yPbCO3. I 1 mol av saltet er det altså x mol Pb(OH)2 og y mol PbCO3. Molvekten for disse er hhv. 241,2 g/mol og 267,2 g/mol.

 

Kan da uttrykke vektprosenten av bly på følgende måte:

 

chart?cht=tx&chl=Wt% = \frac{(x+y) \cdot 207,2}{241,2 x + 267,2 y} \cdot 100 % = 81,4

 

Her bruker vi vektprosenten vi regnet ut etter titreringen. Litt algebra gir:

 

chart?cht=tx&chl=\frac{x}{y} = \frac{267,2 \cdot 0,814 - 207,2}{207,2 - 241,2 \cdot 0,814} = 0,95

 

Forholdet mellom de to forbindelsene saltet består av, er altså ca. 1:1.

Lenke til kommentar

hei :) jeg trengte hjelp med denne oppgave. thanx in advance ;)!

 

 

syrlige drops består av et skall av sukker tilsatt smak, og et syrlig fyll. Fyllet består av natriumhydrogenkarbonat og vinsyre (2,3- dihydroksibutandisy re).

a) 1) Fylte Skriv den balanserte likningen for forbrenning av sukker. Sukkeret i denne oppgaven er sukrose med kjemisk formel C12H22O11

 

2) Standard entalpiendring ved forbrenning av sukrose er H = -5644 kJ•mol-1 Beregn den energimengden som frigjøres når et sukkerdrops med 6,70 g sukrose forbrenner helt.

 

3) Et menneske må daglig innta ca. 600 kJ. Hvor mange drops må spises for å dekke dette behovet?

 

b) Når fyllet i dropset kommer i kontakt med fuktigheten i munnen, vil ingrediensene reagere og gi en prikkende følelse som likner på den følelsen som brus gir. Skriv reaksjonslikningen som forklarer dette.

 

c) 1) Ved å sette inn de riktige substituentene for a, b, c og d i strukturformelen nedenfor skal du tegne de ulike stereoisomere til vinsyre. Forklar også om noen av disse er speilbildeisomere.

HOOC-C-C-COOH (har lagt ved bilde, vet ikke om den funker...)

adbc

 

 

2) Sitronsyre brukes som smakstilsetning i drops. Hvor mange kirale (asymmetriske) karbonatomer inneholder dette molekylet? Tegn en figur som støtte for forklaringen din.

kjemi.bmp

Lenke til kommentar

har følgende ubalanserte redokslikning:

 

NH3 + O2 --> NO + H2O

 

Kan noen forklare meg hvordan man balanserer slike redokslikninger ved hjelp av oksidasjonstall og halvreaksjoner?

Det jeg ikke skjønner er hva man gjør når O2 splittes til to stoffer. Jeg begynte slik:

 

OKS: NH3 --> NO + 5 e-

 

RED: O2 + 4 e- --> H2O + NO (der H2O og NO får to elektroner hver)

 

Så ganget jeg opp med henholdsvis 4 og 5. Da skulle man tro at jeg skulle få

4NH3 + 5O2 --> 4NO + 5H2O. Men da stemmer det ikke. Det må bli:

 

4NH3 + 5O2 --> 4NO + 6H2O

 

Men hvordan kommer jeg frem til det? Hva gjør man med reduksjonslikningen, når oksygenet "går til to steder"? Man kan tydligvis ikke gjøre sånn som jeg gjorde nå.

Endret av duperjulie
Lenke til kommentar

p><p>

Du må se på den som bare går over til ett type molekyl først (N). Fordi det er 4 N på venstre side må det være 4 N på høyre side. Siden vi har 10 O på venstre side (dette går greit siden det ikke er andre stoffer med O på venstre siden) må vi også ha 10 O på høyre side. 4 O har vi fra før av, så det betyr at vannmolekylene må bidra med 6 O. Da ser vi også at det stemmer med antall H-atomer

Lenke til kommentar

Denne var jo tricky. Jeg klarer å få fasitsvar, men det krever tilsynelatende litt miksing og triksing. Mulig jeg har oversett noe, men det jeg gjorde, var å kombinere en håndfull reaksjoner:

 

(1) 2NH3 = N2 + 3H2

 

Dette er Haber-Bosch-reaksjonen, som brukes til å fremstille ammoniakk (men selvsagt andre veien; dette er en likevekt). Dette var utgangspunktet siden jeg ikke fant noen halvreaksjoner i tabellen min som inneholdt ammoniakk. Men denne kan kombineres med tre halvreaksjoner fra tabellen:

 

(2) N2 + H2O = N2O + 2H+ + 2e

(3) N2O + H2O = 2NO + 2H+ + 2e-

(4) O2 + 4H+ + 4e- = 2H2O

 

Legger til reaksjonen for dannelse av vann (denne er for så vidt også sammensatt av to halvreaksjoner):

 

(5) 3H2 + (3/2)O2 = 3H2O

 

Hvis du legger sammen disse fem reaksjonene og ganger hele greia med 2, får du fasitsvar. Aner ikke om dette er ekleste måte å løse oppgaven på. :p

 

Red.: Hm, se der ja - ikke overraskende kan man tenke litt enklere. :) Jeg var vel for innstilt på at jeg skulle kombinere halvreaksjoner ...

Endret av GeO
Lenke til kommentar

Har funnet en del eksamensoppgaver på Udir, men hvor kan jeg finne fasiten? Regner med det blir laget fasit til hvert eksamenssett, så synes det er rart at jeg ikke finner det ilag med eksamensoppgavene? :hmm:

Lenke til kommentar
Har funnet en del eksamensoppgaver på Udir, men hvor kan jeg finne fasiten? Regner med det blir laget fasit til hvert eksamenssett, så synes det er rart at jeg ikke finner det ilag med eksamensoppgavene? :hmm:

 

Dette er gamle eksamensoppgaver, og ikke eksempler på nye? Det er nemlig lagt ut ett eksempel på heldagsprøve i kjemi 2 for vår 09, med fasit og alt. Fikk det av læreren min. Men vet ikke om det var på udir han fant det, kanskje cappelens nettside.

 

Når det gjelder gamle eksamensoppgaver, tror jeg ikke udir har giddi å regne ut fasit.. de bare legger ut gamle. Men i bokhandlere kan du få kjøpt ett sånt hefte med eksamensoppgaver, der en eller annen kjemiker har tatt seg bryet med å lage løsningsforslag til alle sammen også=) Koster ikke så mye;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...