Gå til innhold

Den store kjemi-tråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Takk!

 

 

 

p><p>(2) O_3(g) \rightarrow \frac{3}{2} O_2 (g)

 

Vil en av dem gå lettere enn den andre? Så vidt jeg kan skjønne er de i praksis samme reaksjon, men oppgaveformuleringen får det til å høres ut som om det skal være en forskjell:

"Hvilken reaksjon går lettest, (1) eller (2)?"

Endret av Daniel
Lenke til kommentar

Proteiner:

Er det mulig å forklare hvorfor de hydrofobe, upolare gruppene i et globulært protein alltid vender innover og gjør at proteinet vikler seg sammen til en kule? Jeg vil gjerne forstå bakgrunnen her, eller må jeg rett og slett godta igjen?

Lenke til kommentar
Takk!

p><p>(2) O_3(g) \rightarrow \frac{3}{2} O_2 (g)

Vil en av dem gå lettere enn den andre? Så vidt jeg kan skjønne er de i praksis samme reaksjon, men oppgaveformuleringen får det til å høres ut som om det skal være en forskjell:

"Hvilken reaksjon går lettest, (1) eller (2)?"

den som har minst Gibbs fri energi, chart?cht=tx&chl=\,\, \Delta G < 0

trur jeg...

 

der

chart?cht=tx&chl=\Delta G = \Delta H \,-\, T\Delta S

Lenke til kommentar
p><p>(2) O_3(g) \rightarrow \frac{3}{2} O_2 (g)

 

Vil en av dem gå lettere enn den andre? Så vidt jeg kan skjønne er de i praksis samme reaksjon, men oppgaveformuleringen får det til å høres ut som om det skal være en forskjell:

"Hvilken reaksjon går lettest, (1) eller (2)?"

Det skal ikke være noen forskjell der, nei. Som nevnt er det endringen i Gibbs-energi for reaksjonen som bestemmer om reaksjonen er spontan eller ikke, men da er det snakk om Gibbs-energi «per mol reaksjon». Så de to over kommer likt ut slik jeg ser det.

 

Proteiner:

Er det mulig å forklare hvorfor de hydrofobe, upolare gruppene i et globulært protein alltid vender innover og gjør at proteinet vikler seg sammen til en kule? Jeg vil gjerne forstå bakgrunnen her, eller må jeg rett og slett godta igjen?

Nå kan jeg så å si zilch om proteiner, men - det er vel ikke ulogisk heller, det du skriver? Du kjenner vel «likt løser likt»-regelen. Det betyr at den upolare delen av proteinene ikke trives så godt i polare løsemidler, mens de derimot godt kan filtre seg inn i hverandre. Den polare delen trekker ut mot løsemidlet, og dermed oppstår den kuleformede strukturen, rett og slett fordi den er energimessig mest gunstig når det gjelder å balansere tiltrekkende og frastøtende krefter på proteinene. (Kan jeg tenke meg.)

Lenke til kommentar

Det var igjen en god refleksjon! Det hjelper veldig med dine innslag, det setter hjernen i vri og løser problemer på en forståelig måte, tusen takk! Jeg ser tankegangen, og det er vel kansje også naturlige årsaker til dette ja som du sier, slik at de kan løses i plare løsemidler i naturen bla.. Spennende!

Lenke til kommentar

Cis-trans-isomeri kan forekomme i et molekyl med dobbeltbinding. Gejlder der kun dobbeltbinding mellom to karbon atomer (C=C). Jeg ble plutselig veldig usikker på hvordan jeg skulle klare å definere det her. I boken står det nemlig ikke konkret..?

Lenke til kommentar

I praksis er det vel dobbeltbindinger mellom to karbonatomer som er mest aktuelle, selv om det antageligvis ikke er noen begrensninger på atomtypen i selve definisjonen av cis-trans-isomeri.

 

Men du kan jo tenke etter hva slags andre atomer karbon danner dobbeltbindinger til - det er stort sett oksygen og nitrogen, og disse gir ikke mulighet til noen cis-trans-isomeri (oksygen danner bare to bindinger, og nitrogen tre). Ihvertfall er det stort sett dette jeg selv har erfart i grunnleggende organisk kjemi :)

Lenke til kommentar

Må si meg imponert over svarene i denne tråden, og flott at den har blitt så aktiv!

Omsider min tur på å "lure" på noe. Jeg har heldags på tirsdag (angst og beven), og har jeg forstått det riktig angående balansering av redoksreaksjoner når jeg sier at man først må sette oksidasjonstall, se hva som er oksidert og redusert og sette det oksidasjonstallet viser over til den "like", eks (2e-) hvis det er oksidasjonstall f.eks II+ på CO.

 

Dårlig forklart, men når jeg skriver det her får jeg forhåpentligvis det mer inn i fingerene. Det var vel egentlig formålet. Men må si jeg fortsatt er litt usikker her, derfor blir nok nilesing fram mot tirsdag.

Ellers må jeg si takk for innsatsen de som svarer (og TwinMOS er en kjemperessurs)!

Keep it up.

Lenke til kommentar

La oss si du har CO. Da vil C være lik +II og O være lik -II. Til sammen skal det bli 0, med mindre det er et ion (da har redoks-tallet for stoffet samme verdi som ladningen på ionet).

 

Kom gjerne med spesifikke eksempler (eller oppgaver) fra boken, så kanskje det blir litt lettere å hjelpe.

 

Edit: altså om jeg skjønner deg rett så tror du at CO = +II? Tror boken din har prøvd å vise redokstallet til selve C-atomet (som er +II). Her har de da tydeligvis utelatt redokstallet til O-atomet (som er -II). Til sammen blir altså CO = 0.

 

Foresten: heter det "redokstallet"? Kom ikke på noe bedre.

Endret av 2bb1
Lenke til kommentar

Kom over noe jeg lurte på: Hvordan kan man se forskjellen på en reduksjon og oksidasjon?

Defnisjonene er ganske klare: Oksidasjon er avgivelse av elektroner, og reduksjon er opptak av elektroner. Men hvordan kan man hva som er hva? Det sliter jeg litt med. Noen som har noen tips? Jeg sliter med å putte "merkelapp" på hva som er hva. :(

Lenke til kommentar

CrO2---> CrO4-

 

Venstre side:

Her skal redokstallet være lik ione-tallet, altså -1.

Ifølge reglene skal hvert O-atom være -2. Til sammen gir de to O-atomene redokstall -4.

For at summen da skal bli -1, må Cr være lik 3. (Totalt: Cr = 3 og O2 = -4

 

Høgre side:

Her skal redokstallet være lik -1 (det samme som ione-ladninen).

Her er det 4 O-atom som totalt gir redokstall -8. For at Høgre side da skal bli lik -1, må redokstallet til Cr være lik 7.

 

Sum:

Cr gikk fra 3 på venstre side til 7 på høyre side. O er uforandret på begge sidene. Det har med andre ord skjedd en oksidasjon.

 

Edit: er ladningen på venstre side lik -1 eller -2? Altså er det ett eller to O-atom? Samme problemstilling med høyre side.

Endret av 2bb1
Lenke til kommentar

Tusen takk - setter virkelig pris på sånne svar. Helt riktig som oppgaven er oppført, nå gjelder det bare for meg å få inn at oksidasjon er når oksidasjonstallet øker, og det var fint å få eksemplifisert på denne måten. Og jeg regner da med at det også er motsatt: Når oksidasjonstallet synker i en omdannelse er det en reduskjon. (Får beklage at undertegnende ikke er bedre til dette - det er vel fare for at det mangler litt på den strategiske jobbingen...)

Endret av Ituca
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...