2bb1 Skrevet 24. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 24. februar 2009 (endret) Jeg hopper litt tilbake i utregningen din: [base]/[syre] = 3,47 Allerede her ser du at basekonsentrasjonen er større enn syrekonsentrasjonen - ikke sant? Altså, utifra [base]/[syre] = 3,47 vet du at basekonsentrasjonen er 3,47 ganger større enn syrekonsentrasjonen. Edit: bah, volum ja. Nei da vet jeg ikke hva du gjør feil igrunn. Endret 24. februar 2009 av 2bb1 Lenke til kommentar
GeO Skrevet 24. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 24. februar 2009 Feilen du gjør er vel dette: nb*Vs/Vb*ns = 3,47 (stryker nb og ns, siden de reagerer i forhold 1:1 Det som skal strykes er Vs og Vb, som er like (dvs. volumet av hele bufferløsningen). Da burde du vel få «motsatt» svar? Lenke til kommentar
2bb1 Skrevet 24. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 24. februar 2009 (endret) Etter talløse endringer på forrige innlegg: na = ca*Va nb = cb*Vb Etter som na og nb reagerer 1:1, så: ca*Va = cb*Vb Siden basekonsentrasjonen er 3,47 ganger større enn syrekonsentrasjonen, skulle vel det tilsi at syrevolumet er 3,47 ganger større enn basevolumet. Med andre ord skulle jeg være enig i din utrekning. Er det mulig det er feil i fasit? Edit: TwinMOS: så det er VOLUMET og ikke stoffmengden som må settes lik hverandre i en slik reaksjon? Det er jo "faktisk" logisk, ja. Men hva med at reaksjonen foregår med molforhold 1:1 da? Hva er det vi miskobler? Endret 24. februar 2009 av 2bb1 Lenke til kommentar
GeO Skrevet 24. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 24. februar 2009 Jeg skjønte ikke helt hva som mentes med at de reagerer i forholdet 1:1. Det er jo ikke rare reaksjonen som skjer i en bufferløsning? Men det kan hende vi misforstod hverandre litt, og at jeg tolket notasjonen feil i stad. Hvis vi sier at V er volumet av løsningen, Va er volumet tilsatt av HA med konsentrasjon Ca = 0,1 M, og Vb er volumet tilsatt av NaA med konsentrasjon Cb = 0,1 M: 3,47 = [A]/[HA] = (nb/V)/(na/V) = nb/na = CbVb/CaVa = Vb/Va Den siste likheten gjelder fordi Ca = Cb, hvis syren og basen hadde hatt forskjellig konsentrasjon så måtte vi satt inn tallene. Dermed har vi to ligninger: Vb = 3,47 Va Va + Vb = 100 mL Den første kommer fra pH-resonnementet over, den andre av at vi skal ha 100 mL løsning. To ligninger, to ukjente. Lenke til kommentar
2bb1 Skrevet 24. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 24. februar 2009 Ordet "reaksjon" skal ikke være der nei. Men molforholdet i en buffer, er det 1:1? Altså like mange mol base som mol syre? Eller er det konsentrasjonen i en bufferløsning som er lik? Eller er jeg på tur i skogen? Lenke til kommentar
GeO Skrevet 24. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 24. februar 2009 I en buffer er konsentrasjonsforholdet og molforholdet det samme. Det er egentlig det det står i den andre og tredje likheten i det resonnementet jeg skrev i posten over her. Dette vil alltid gjelde, siden det er én og samme løsning vi snakker om, så da kan volumet forkortes i brøken. Dette forholdet kan ellers justeres som du vil, og det er dette forholdet som bestemmer pH i bufferen. Hvis forholdet er 1:1, så er pH = pKa. Lenke til kommentar
ManagHead Skrevet 24. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 24. februar 2009 Jernsulfid! Er det helt feil å skrive Fe(II)S? Lenke til kommentar
PsychoDevil98 Skrevet 24. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 24. februar 2009 (endret) Jeg skjønte ikke helt hva som mentes med at de reagerer i forholdet 1:1. Det er jo ikke rare reaksjonen som skjer i en bufferløsning? Men det kan hende vi misforstod hverandre litt, og at jeg tolket notasjonen feil i stad. Hvis vi sier at V er volumet av løsningen, Va er volumet tilsatt av HA med konsentrasjon Ca = 0,1 M, og Vb er volumet tilsatt av NaA med konsentrasjon Cb = 0,1 M: 3,47 = [A]/[HA] = (nb/V)/(na/V) = nb/na = CbVb/CaVa = Vb/Va Den siste likheten gjelder fordi Ca = Cb, hvis syren og basen hadde hatt forskjellig konsentrasjon så måtte vi satt inn tallene. Dermed har vi to ligninger: Vb = 3,47 Va Va + Vb = 100 mL Den første kommer fra pH-resonnementet over, den andre av at vi skal ha 100 mL løsning. To ligninger, to ukjente. Takk for et bra svar! Så det går ikke an å stryke stoffmengden til basen og syren, men må innrømme at jeg ikke skjønner helt hvorfor. De reagerer jo i forhold 1:1, hvis en ser på reaksjonslikningen HA + H2O= Ac- +H3O+ Endret 24. februar 2009 av PsychoDevil98 Lenke til kommentar
GeO Skrevet 24. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 24. februar 2009 Jo, men du ender ikke opp med like store stoffmengder av den grunn. Du kan tenke deg at det er to reaksjoner som skjer når du tilsetter HA og NaA (dvs. A-), og disse reagerer med vann: HA = H+ + A- A- + H2O = HA + OH- Begge reaksjonene er likevekter som er veldig forskjøvet mot venstre, siden HA er en svak syre og A- er en svak base. Dessuten kan du tenke deg at den første likevekten vil bli enda mer forskjøvet mot venstre enn normalt siden du tilsetter A- i tillegg til HA (fra Le Chateliers prinsipp). Og på samme måte vil den andre likevekten bli enda mer forskjøvet mot venstre siden det er HA i løsningen i tillegg til A-. Uansett hvordan man tenker på det, så er iallfall resultatet at begge disse reaksjonene bortimot ikke går i det hele tatt. Så når du tilsetter en viss stoffmengde HA, så vil du ha den stoffmengden HA i løsningen. Samme med A-, det skjer så å si ingen reaksjon med dem. Lenke til kommentar
Blue Scholar Skrevet 25. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 25. februar 2009 Noen som kan hjelpe meg med disse oppgavene? Er helt amøbe når det kommer til kjemi. 1) Beregn Ksp for jern(III)oksalat, FeC2O4, når du vet at løseligheten for saltet er 65,9 mg/L. Mm(FeC2O4) = 143,85 g/mol. Og den viktigste: 2) Hvor mange gram sølvklorid kan maksimalt bli løst opp i 1/2 liter vann, når du får vite at løselighetskonstanten for AgCl er 1,77 * 10^-10 og molar masse AgCl = 143,4 g/mol? Finner ingenting i boka om dette. Lenke til kommentar
Janhaa Skrevet 25. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 25. februar 2009 1) x er løseligheten til Jern(II)oksalat ---------------------------- 2) x : løseligheten til sølvklorid maks oppløst AgCl: Lenke til kommentar
Blue Scholar Skrevet 25. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 25. februar 2009 Tusen takk! Min helt Lenke til kommentar
hanses Skrevet 27. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 27. februar 2009 Er det noen som kan forklare med hvorfor noen gasser er fargede? For eksempel hvorfor klor er en gul/grønn gass? Partiklene i klorgassen (Cl2) er jo for små til å reflektere lys, og etter å ha lest litt lurer jeg på om det kan stemme at klormolekylene absorberer lys, og at dette lyset inneholder nok energi til å eksitere molekylet for å så emmiteres samtidig som den slipper ut energi i form av gul/grønnt lys? Håper noen kan svare meg på dette, for det er noe jeg har lurt på og søkt etter svar på lenge! Lenke til kommentar
GeO Skrevet 27. februar 2009 Rapporter Del Skrevet 27. februar 2009 Vel, det har med absorpsjon av lys å gjøre. Når gassen ser gulgrønn ut, så er det fordi den komplementære fargen til gult/grønt blir absorbert når hvitt lys treffer molekylet (kommer av at bølgelengden til dette lyset tilsvarer en fotonenergi som passer med differansen mellom energinivåer for elektronene i molekylet, slik at disse kan eksiteres). Dermed står gulgrønt lys igjen, og det er den fargen vi kan se. Lenke til kommentar
2bb1 Skrevet 2. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 2. mars 2009 Karbonat har formelen CO32-, right? I kjemiboken skrives det hele tiden at "karbonatomene" i glukose/fruktose bla bla får den og den plasseringen. Men hvordan kan de kalle disse sidegruppene for karbonatatom? Sidegruppene: CH2OH. I don't get it. Lenke til kommentar
Frexxia Skrevet 2. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 2. mars 2009 Karbonat har formelen CO32-, right? I kjemiboken skrives det hele tiden at "karbonatomene" i glukose/fruktose bla bla får den og den plasseringen. Men hvordan kan de kalle disse sidegruppene for karbonatatom? Sidegruppene: CH2OH. I don't get it. karbonatom, ikke karbonatatom . Lenke til kommentar
2bb1 Skrevet 2. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 2. mars 2009 Hahahahahahahahahaha!! Var på tide jeg gikk å legge meg, ja. Fikk litt sjokk når jeg fikk vite i går kveld at vi skulle ha kjemiprøve på tirsdag. Lenke til kommentar
2bb1 Skrevet 2. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 2. mars 2009 (endret) Har som sagt kjemiprøve i morgen, så må ha full kontroll på alle definisjoner. Spørsmål: "Hva er forskjellen på ei kjemisk blanding og en kjemisk forbindelse?" Mitt svar: En kjemisk forbindelse er en forbindelse mellom to eller flere ulike atomer som binder atomene sammen til et molekyl. En kjemisk blanding er en blanding av forskjellige kjemiske stoffer(?). Noen som har en konkret og riktig definisjon på spørsmålet? Endret 2. mars 2009 av 2bb1 Lenke til kommentar
GeO Skrevet 2. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 2. mars 2009 Høres greit ut det. Kjemisk forbindelse dannes mellom atomer (eks. hydrogen og oksygen i vann), mens en blanding inneholder flere kjemiske forbindelser (eks. sukker løst i vann, inneholder både vann- og sukkermolekyler). Iallfall ville jeg gått god for å definere det slik. Lenke til kommentar
Daniel Skrevet 5. mars 2009 Rapporter Del Skrevet 5. mars 2009 a) Finn fra SI dannelsesentalpien for O2 (g), H2 (g), H2O (l), H2O (s), C(s), HCl (g), HCl (aq), Cl- (aq), OH- (aq), H+ (aq), O3 (g) b) Hvilke av disse verdier var det unødvendig å slå opp? Hvorfor? Jeg aner ikke hva jeg skal svare på b. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå