Gå til innhold

Den store kjemi-tråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

2-tallet foran "metyl" viser til at metyl-gruppen er festet til C-atom nr. 2. Samme med klor. Derav 2-metyl-2-klor. Fire C-atom viser til at det er butan -> 2-metyl-2-klor-butan.

 

Du tenker kanskje: hvordan vet jeg om C-atomet er nr. 2 (som det er fra venstre) eller nr. 3 (som det er fra høyre)?

Her må du tenke at du alltid skal prøve å få tallene minst mulig, og vi teller i dette tilfellet derfor fra venstre mot høyre.

Endret av 2bb1
Lenke til kommentar
Du tenker kanskje: hvordan vet jeg om C-atomet er nr. 2 (som det er fra venstre) eller nr. 3 (som det er fra høyre)?

Her må du tenke at du alltid skal prøve å få tallene minst mulig, og vi teller i dette tilfellet derfor fra venstre mot høyre.

Eller mer riktig/presist, 3-metyl-3-klor-butan er å gjøre det unødvendig "komplisert" siden det er helt vilkårlig hvilken vei molekylet er orientert i rommet siden alle kjemiske/fysiske lover er symmetrisk mhp. rotasjon i rommet.

Lenke til kommentar

EKSOTERM OG ENDOTERM

 

Jeg satt og tenkte litt på eksoterme og endoterme reaksjoner, og jo mer jeg tenkte på det, desto mer rotete ble det i hodet mitt. Kan noen være så snille å hjelpe meg litt?

 

Eksoterm reaksjon: Når ΔH er negativ, gir systemet fra seg varme til omgivelsene, og reaksjon er eksoterm

 

Endoterm reaksjon: Når ΔH er positiv, tar systemet imot varme fra omgivelsene, og reaksjonen er eksoterm.

 

1. I en eksoterm reaksjon vil temperaturen stige, og da er det naturlig å spørre seg hvordan temperaturen kan stige når det avgis varme til omgivelsene. Dette har jeg blitt forklart med følgende: Hvis du holder på et reagensrør der det skjer en eksoterm reaksjon, vil det kjennes varmt ut fordi systemet (blandingen oppi reagensrører) gir fra seg varme til hendene dine. Den er grei nok. Men likevel.. har du et termometer oppi blandingen, vil den vise at temperaturen stiger. Er det samme forklaring her? Isåfall er det vel slik at termometeret på en måte viser den temperaturen det selv blir tilført, og ikke temperaturen i selve "blandingen"/lufta/stoffet som det måler? Men da viser jo alle termometere på en måte motsatt av sannheten? Er det noen som har en forståelig forklaring på dette?

 

2. Jeg trodde man alltid måtte tilføre energi for å få en endoterm reaksjon til å gå. Men nå har jeg sett eksempel på en endoterm løsningsreaksjon der man løser NH4NO3 i vann og får en positiv entalpiendring, dvs at temperaturen synker. Her måtte man ikke tilføre energi. Og hvordan forklares da at systemet tar opp energi når temperaturen synker?

 

Nå er jeg skikkelig forvirra.

 

Noen som kan forklare?

Lenke til kommentar
EKSOTERM OG ENDOTERM

 

Jeg satt og tenkte litt på eksoterme og endoterme reaksjoner, og jo mer jeg tenkte på det, desto mer rotete ble det i hodet mitt. Kan noen være så snille å hjelpe meg litt?

 

Eksoterm reaksjon: Når ΔH er negativ, gir systemet fra seg varme til omgivelsene, og reaksjon er eksoterm

 

Endoterm reaksjon: Når ΔH er positiv, tar systemet imot varme fra omgivelsene, og reaksjonen er eksoterm.

 

1. I en eksoterm reaksjon vil temperaturen stige, og da er det naturlig å spørre seg hvordan temperaturen kan stige når det avgis varme til omgivelsene. Dette har jeg blitt forklart med følgende: Hvis du holder på et reagensrør der det skjer en eksoterm reaksjon, vil det kjennes varmt ut fordi systemet (blandingen oppi reagensrører) gir fra seg varme til hendene dine. Den er grei nok. Men likevel.. har du et termometer oppi blandingen, vil den vise at temperaturen stiger. Er det samme forklaring her? Isåfall er det vel slik at termometeret på en måte viser den temperaturen det selv blir tilført, og ikke temperaturen i selve "blandingen"/lufta/stoffet som det måler? Men da viser jo alle termometere på en måte motsatt av sannheten? Er det noen som har en forståelig forklaring på dette?

 

2. Jeg trodde man alltid måtte tilføre energi for å få en endoterm reaksjon til å gå. Men nå har jeg sett eksempel på en endoterm løsningsreaksjon der man løser NH4NO3 i vann og får en positiv entalpiendring, dvs at temperaturen synker. Her måtte man ikke tilføre energi. Og hvordan forklares da at systemet tar opp energi når temperaturen synker?

 

Nå er jeg skikkelig forvirra.

 

Noen som kan forklare?

 

Du forvirrer årsak og virkning, temperaturen stiger ikke fordi den gir fra seg varme, men gir fra seg varme fordi den stiger (da varme alltid går fra varmt til kaldt) Det omvendte skjer i en endoterm reaksjon. Temperaturen synker ikke fordi den tar til seg varme, men tar til seg varme fordi den synker. Eller rettere sagt Når temperaturen synker så går varmen fra omgivelsene til det stedet der temperaturen synker.

Lenke til kommentar
EKSOTERM OG ENDOTERM

 

Jeg satt og tenkte litt på eksoterme og endoterme reaksjoner, og jo mer jeg tenkte på det, desto mer rotete ble det i hodet mitt. Kan noen være så snille å hjelpe meg litt?

 

Eksoterm reaksjon: Når ΔH er negativ, gir systemet fra seg varme til omgivelsene, og reaksjon er eksoterm

 

Endoterm reaksjon: Når ΔH er positiv, tar systemet imot varme fra omgivelsene, og reaksjonen er eksoterm.

 

1. I en eksoterm reaksjon vil temperaturen stige, og da er det naturlig å spørre seg hvordan temperaturen kan stige når det avgis varme til omgivelsene. Dette har jeg blitt forklart med følgende: Hvis du holder på et reagensrør der det skjer en eksoterm reaksjon, vil det kjennes varmt ut fordi systemet (blandingen oppi reagensrører) gir fra seg varme til hendene dine. Den er grei nok. Men likevel.. har du et termometer oppi blandingen, vil den vise at temperaturen stiger. Er det samme forklaring her? Isåfall er det vel slik at termometeret på en måte viser den temperaturen det selv blir tilført, og ikke temperaturen i selve "blandingen"/lufta/stoffet som det måler? Men da viser jo alle termometere på en måte motsatt av sannheten? Er det noen som har en forståelig forklaring på dette?

 

2. Jeg trodde man alltid måtte tilføre energi for å få en endoterm reaksjon til å gå. Men nå har jeg sett eksempel på en endoterm løsningsreaksjon der man løser NH4NO3 i vann og får en positiv entalpiendring, dvs at temperaturen synker. Her måtte man ikke tilføre energi. Og hvordan forklares da at systemet tar opp energi når temperaturen synker?

 

Nå er jeg skikkelig forvirra.

 

Noen som kan forklare?

 

Du forvirrer årsak og virkning, temperaturen stiger ikke fordi den gir fra seg varme, men gir fra seg varme fordi den stiger (da varme alltid går fra varmt til kaldt) Det omvendte skjer i en endoterm reaksjon. Temperaturen synker ikke fordi den tar til seg varme, men tar til seg varme fordi den synker. Eller rettere sagt Når temperaturen synker så går varmen fra omgivelsene til det stedet der temperaturen synker.

 

Ahaaa... mye lettere å tenke sånn :yes: ! Tusen takk=)

Lenke til kommentar
Du tenker kanskje: hvordan vet jeg om C-atomet er nr. 2 (som det er fra venstre) eller nr. 3 (som det er fra høyre)?

Her må du tenke at du alltid skal prøve å få tallene minst mulig, og vi teller i dette tilfellet derfor fra venstre mot høyre.

Eller mer riktig/presist, 3-metyl-3-klor-butan er å gjøre det unødvendig "komplisert" siden det er helt vilkårlig hvilken vei molekylet er orientert i rommet siden alle kjemiske/fysiske lover er symmetrisk mhp. rotasjon i rommet.

Man teller slik at man får lavest mulige tall, slik at begge tallene på 3 er feilskrevet i forhold til slik det skal skrevet. Det blir også 2-... 4-... butan siden det kan bli lavere tall med 1 og 3.

Lenke til kommentar
Du tenker kanskje: hvordan vet jeg om C-atomet er nr. 2 (som det er fra venstre) eller nr. 3 (som det er fra høyre)?

Her må du tenke at du alltid skal prøve å få tallene minst mulig, og vi teller i dette tilfellet derfor fra venstre mot høyre.

Eller mer riktig/presist, 3-metyl-3-klor-butan er å gjøre det unødvendig "komplisert" siden det er helt vilkårlig hvilken vei molekylet er orientert i rommet siden alle kjemiske/fysiske lover er symmetrisk mhp. rotasjon i rommet.

Man teller slik at man får lavest mulige tall, slik at begge tallene på 3 er feilskrevet i forhold til slik det skal skrevet. Det blir også 2-... 4-... butan siden det kan bli lavere tall med 1 og 3.

3-metyl-3-klor-butan er like riktig som 2-metyl-2-klor-butan. Det er ingen regel (selv om det er en konsensus blandt kjemikere) som sier at tallet skal være minst mulig, det gjør bare det enklere å ikke misforstå. Poenget mitt var at man kan godt telle fra høyre til venstre å få 2-metyl-2-klor-butan.

Endret av !alex!
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

KLORGASS av kaliumpermanganat?

Jeg sitter her å tenker på reaksjonene mellom saltsyre(HCl) og kaliumpermanganat(KMnO4) og klarer ikke sette opp reaskjonen som vil gi klorgass, er det noen som vil hjelpe?

Er det hydrogenet fra saltsyren som reagerer med kaliumpermanganat, og "etterlater" klor alene. Vil resultatet bli tilsavrende av hva som skjer ved tilsetning av svovelsyre, altså et sterkt oksiderende middel?

Lenke til kommentar

Når det gjelder sterke syrer(HNO3, H2SO4, HCl), hva kan man si er den kjemiske likheten og forskjellen? handler det om at de er sterke syrer, de har ulik oksiderende evne(eller har ikke H2SO4 denne evnen?), de gir jo selvagt ulike resultater i forskjellige reaksjoner på grunn av anionet deres..?

Lenke til kommentar
KLORGASS av kaliumpermanganat?

Jeg sitter her å tenker på reaksjonene mellom saltsyre(HCl) og kaliumpermanganat(KMnO4) og klarer ikke sette opp reaskjonen som vil gi klorgass, er det noen som vil hjelpe?

Er det hydrogenet fra saltsyren som reagerer med kaliumpermanganat, og "etterlater" klor alene. Vil resultatet bli tilsavrende av hva som skjer ved tilsetning av svovelsyre, altså et sterkt oksiderende middel?

Du ser kanskje at klor i saltsyre har oksidasjonstall -I, og det går fint siden permanganat er et rimelig kraftig oksidasjonsmiddel (så du kan oksidere klor til oksidasjonstall 0 i fri tilstand (gass)). Prøver derfor å kombinere halvreaksjoner (fra en tabell):

 

Cl2(g) + 2e- = 2Cl-

MnO4- + 8H+ + 5e- = Mn2+ + 4H2O

 

Ved å snu den første og gange den med 5, og deretter gange den andre med 2 og så legge dem sammen, får vi:

 

10Cl- + 2MnO4- + 16H+ = 2Mn2+ + 5Cl2(g) + 8H2O

 

Så kan vi slenge på litt kaliumioner (siden permanganationene kommer fra kaliumpermanganat), og noen flere kloridioner for å balansere ut ladningen fra alle protonene på venstre side. Samtidig kan vi sette sammen noen av ionene på høyre side og skrive dem som vannløste salter i stedet for ioner (så det blir litt ryddig og pent):

 

16HCl + 2KMnO4 = 5Cl2(g) + 2MnCl2(aq) + 2KCl(aq) + 8H2O

 

Når det gjelder sterke syrer(HNO3, H2SO4, HCl), hva kan man si er den kjemiske likheten og forskjellen? handler det om at de er sterke syrer, de har ulik oksiderende evne(eller har ikke H2SO4 denne evnen?), de gir jo selvagt ulike resultater i forskjellige reaksjoner på grunn av anionet deres..?

Du er vel inne på det viktigste. Svovelsyre er toprotisk, det kan kanskje være litt interessant (for noen ...), og da er den sterk i første protolysetrinn, og svak i andre. Salpetersyre (eller rettere sagt nitrationet) er oksiderende, som du nevner.

 

Krise! :p

 

La igjen formelheftet mitt i kjemi på skolen. Noen som vet en plass på nettet der jeg kan se likevektskonstanter for forskjellige reaksjoner.

Og løselighetskonstanten, samt base- og syrekonstanter? :p

Basekonstantene kan du enkelt finne fra syrekonstantene via sammenhengen Ka·Kb = Kw. Så hvis du har funnet tabeller over Ksp og Ka, så skulle du vel være trygg ...?

Endret av TwinMOS
Lenke til kommentar

Ja flott, men kaliumpermanganat er vel kun oksiderend i sur løsning, og det lages jo av H+ ionene fra saltsyren, og dermed oksideres klor! Er det feil faktakobling eller er det rikig refleksjon? Veldig bra forklaring det går rett inn, og jeg forstår;) Takk!

Lenke til kommentar
Ja flott, men kaliumpermanganat er vel kun oksiderend i sur løsning, og det lages jo av H+ ionene fra saltsyren, og dermed oksideres klor! Er det feil faktakobling eller er det rikig refleksjon? Veldig bra forklaring det går rett inn, og jeg forstår;) Takk!

Det skulle være en helt riktig refleksjon, ja. :)

Lenke til kommentar

Hei igjen:)

Nå har jeg satt i gang med grundig studium av karbohydrater og reduserende/ikke redusernede evner. I den forbindelse sitter jeg igjen med noen litt vage forståelser. Det gjlder bla polysakkarider. er det slik at de ikke har evnen til å virke reduserende fordi disse først og fremst er bygget opp av svært mange glukoseenheter, og at ingen av de aktuelle bindingene som inngår i redoskreaksjoenen(C-1,C-2) er frie til å brytes? Rett og slett at ringene ikke kan brytes fordi makromolekylene er rekker, ugrenet eller grenet..?

MEN: det må da vel skje oksidasjon i de ytterste ringene, her står bindingene fritt, hverfall i stivelse, glykogen, men det innvirker kanskje ikke på resultattet fordi det rett og slett overskygges av at det ikke skjer med resten av rekken?

 

litt kaotisk fremstilt, håper det forstås! =)

Lenke til kommentar
OPPGAVE 6 (Kap. 8)

En bufferløsning av eddiksyre, HAc, og natriumacetat, NaAc, lages ved å blande 0,1 M HAc og 0,1 M NaAc-løsning. Bufferens pH skal være 5,30. Hvor mange mL av henholdsvis NaAc- og HAc-løsningen må blandes slik at vi får 100 mL buffer?

 

Sliter litt med denne oppgaven. Her er fremgangsmåten som jeg har brukt:

Setter opp

 

xml syre + yml base = 100ml

 

Har at pH=pKa +lg([base]/[syre])

 

dvs. 5,30-4,76= lg([base]/[syre])

 

[base]/[syre] = 3,47

 

dvs. nb/Vb : ns/Vs = 3,47

 

nb*Vs/Vb*ns = 3,47 (stryker nb og ns, siden de reagerer i forhold 1:1

 

dvs. Vs/Vb = 3,47 ---> x/(100-x) = 3,47

 

Det fører til at jeg får x= 77,63 mL, dvs. at syrevolumet er 77,63 mL og at basevolumet dermed e 22,37mL.

 

Dette er visstnok feil. Det skal være omvendt! Jeg klarer ikke å se hva jeg har gjort feil her, så litt veiledning ville vært bra :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...