Hvordan hjelpe deprimert venn med selvmordstanker?

[Gjest fortvila bruker]

En tidligere god venn fortalte for en stund siden at han sliter, og har slitt med fæle tanker lenge. Dette kom frem i sommer en gang. Vi var gode venner på ungdomsskolen, som snart er to år siden. Da ante jeg ingenting. Men dette pågikk visst også da...

 

Vel, situasjonen er ganske ille. Han har flere ganger vurdert å ta livet sitt, og jeg får alltid hint eller aninger om det.. Vet virkelig ikke hva jeg skal si eller gjøre for å hjelpe. Føler meg totalt håpløs. ”Du har så mye å se frem til... blabla”. Det har vel delvis funka så langt, men jeg er redd det blir for tomt etter hvert. Er redd for at han skal ta livet sitt, og så har jeg ikke klart å hjelpe. Jeg får dårlig samvittighet og blir bekymra som et nervevrak hvis jeg ikke har tid til å høre på, reiser vekk eller noe...

 

Hva kan man egentlig si/gjøre som faktisk hjelper? Fyren er ikke typen til å oppsøke psykologisk hjelp. (Tør heller ikke foreslå...)

 

Jeg har så langt holdt løfte om å ikke fortelle noe videre, men dette har pågått så lenge, og ser ikke ut til å lysne.. Det har vært noen gode perioder, men han faller alltid tilbake.

 

Håper ikke akkurat at noen har opplevd det samme, men om noen vet hva man burde/kan gjøre så er jeg evig takknemlig for svar.

[Skagen]

En høyst relevant artikkel: Truende selvmord - hva gjør du?

 

For sikkerhetsskyld:

 

Kontaktinformasjon i nødstilfeller

Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 815 33 300

 

 

Moderators melding til deltakere i tråden:

 

De som ønsker å delta i denne tråden får gjøre så om de er ytterst seriøse. Ellers lar dere være. Tull, fjas og annet som ikke hører hjemme i denne tråden skal rapporteres som vanlig slik at det kan fjernes av moderator.

Endret 24. februar 2008 av Skagen

[Gjest Guest_g_*]

Viktigste er at du stiller opp og viser at du bryr deg, tro meg...

[Plecto]

Hadde en jevnaldrene nevø og beste venn som tok selvmord for halvannen mnd siden Jeg spør meg selv hele tiden hva jeg kunne gjort, men er jo håpløst etter at skaden er skjedd.

 

Du må jo gi vennen din grunn til å leve, som guest_guest her sa, stille opp så han vet at du er der. Men det må jo samtidig ikke gå for mye ut over deg, hans liv er ikke ditt ansvar. Vær med han så mye som du føler at du har lyst og tid til. Inviter han på alt du føler du har lyst og tid til, kino, fest, vors osv.

[Kiwi-Kun]

Finn noen bilder av ghettoen fra brasil og vis han hva som virkelig betyr å ha det jævlig. Jeg har nettop vært der i tre uker og opplevd det så jeg vet faktisk hva jeg prater om. Be han ta seg sammen og snakk hardt til han. Det er virkelig tragisk å tenke slike tanker. Jeg vet at det ikke interreserer alle det med verdens problemer, men tenk dere litt om. Hvorfor begår ikke de folkene som bor i falleferdige murbygg uten vinduer, gardiner eller tak, selvmord? Jo. Fordi de har lært seg at for at menneskeheten skal overleve så hjelper det faenmeg ikke å begå selvmord fordi du synes synd på deg selv.

 

En annen ting som kommer til å innspille på dette er at uansett hvem du er og hvor du bor så er det ALLTID noen som er glad i deg og de personene blir sønderknust når den deprimerte personen dør.

 

Har kun ett tips til han som hjalp meg å komme igjennom min deprimerte periode.

Vend om livet ditt til det positive! Smerte er bare en faktor som innspiller for at du skal vite hvor levende du er!

[Plecto]

Det hjelper ingenting kiwi-kun, de som bor i slummen har det ikke så mye værre enn oss, som du sa, de tar ikke noe mer selvmord enn oss. Du blir ikke gladere av materielle goder samme som at du ikke blir tristere av å ikke ha dem. Å si til en som er trist at han bare sitter å syns synd på seg selv og at andre har det værre er bare tull, hjelper han ingenting. Han må få støtte av folk rundt han.

[Gjest Guest_undrer_*]

Kiwi-kun: Akkurat det med ghetto'en tror jeg folk med selvmordstanker gir blanke faen i. Husker jeg selv ikke brydde meg om en dritt for en tid tilbake siden om ting som det. Vel, jeg gjør ikke det nå heller, men you get the point?

 

Trådstarter: Tråden du skriver minner veldig mye om min kompis og jeg, der jeg var den som ville forlate verden! Grunnen for at jeg tok kontakt med kompisen min, var jo nettopp fordi jeg håpet han kunne lysne opp min hverdag, hvis jeg ikke hadde trodd han hadde klart det, hadde det vært kroken på døra med en gang.

 

Mange mener det er et rop om hjelp, og det er det forsåvidt også, men det finnes absolutt mange typer av dette. Du vet selv hvordan vennen din oppfører deg, om han er(var?) sosial, glad, var den som ville finne på noe etc. Hvis du ser disse trekkene forsvinne, vil jeg påstå man går inn i en tilstand hvor "ingenting" betyr noe lenger. Man lever bare neste dag for å leve neste dag. Man har ikke noe å se frem til.

Den eneste grunnen for at jeg ikke tok selvmord var for å ikke skuffe kompisen min/familien min., og det er her noe vesentlig kommer inn. Føler du at han bare vil snakke med deg, eller er dette noe han kunne snakket med andre også om? Du skrev du hadde lovet å ikke fortelle dette til noen andre, så jeg tror du er den eneste han har følt seg trygg nok til å snakke om dette. Husk da at du kanskje er den eneste i livet hans som virkelig har en betydning.

 

Med det sagt, så er det ikke sikkert du kan gjøre noe drastisk for å endre hans tilstand, men du kan bedre den til det positive. Finn på ting med han som han liker, og lag langsiktige planer sammen.

Eks. Du kan spørre om han vil være med på ferie til sommeren, finne på noe til helga, eller bare henge. Det å finne på noe med kompiser/veninner syns jeg funket bedre enn å deppe hjemme.

 

Og jeg er enig når du sier det blir litt oppbrukt å si

”Du har så mye å se frem til... blabla”

. Er akkurat i samme gata som å si: blir det ikke bra når du får kone/mann og barn? Slike langsiktige planer synes jeg faller helt i grus, da det spenner seg over et altfor langt tidsperspektiv. Da er det mye greiere å forholde seg til planer til uka/neste mnd =]

 

Håper det hvertfall hjalp litt

[Kiwi-Kun]

Greit nok at min lengste tekst var om ghettoen i brasil, men legg også merke til de andre tingene jeg skrev da for guds skyld! Jeg skrev tross alt om noe som faktisk kunne ha innspill på slutten etter "ghettoen i brasil" prekenen min. -.-"

[Gjest 12]

Kiwi-kun: Det handler faen meg ikke om hvem som har det best eller hvem som har det værst!

Skjønner ikke greien at du kan si noe sånnt når du har vært deprimert selv!

du kan ikke sammenligne selvmord med fattige i andre land.

Det er ikke sikkert de er dies skyld at de har selvmordstanker, det kan være mange muligheter for at det skjer.

Kansje du var heldig med å komme over deprasjonen din, kan de faktisk være at andre ikke er så heldig! Så pass kjeften din før du skriver

[Helpsomer]

Kiwi-kun, det hjelper faktisk ikke menneskeheten når folk overlever.

 

Sånn sett er selvmord en god hjerning mot jorda. Pga. overbefolkningen her. Spesielt Nordmenn, og alle godene, ressursene vi konsumerer.

[Raudridder]

Det ville vært bedre dersom afrikanere, indere og kinesere sluttet å være barnemaskiner.