Hvorfor blir folk forfattere?

[marlboro!]

Er de ikke fornøyd med sitt eget liv og har deres ønskede liv som inspirasjon? Eller har de egentlig ikke et liv i det hele tatt? Blir de inspirert av virkeligheten? Må de skrive for å ikke bli sprø? For å få ut det de har inni seg? Sorg, angst, sinne, glede?

 

Og hvorfor leser vi bøkene som blir skrevet? Blir vi inspirert av det på noen som helst måte? Er det for spenningens skyld, avslapningens skyld, at vi har lite å gjøre, trenger å drømme oss bort eller blanding av alt sammen? Det er ofte oppdiktede folk, steder, hendelser. Hvordan kan man bli så "tatt" av det?

[Nie]

Hvorfor blir folk politi? Har de for lite spenning i sitt eget liv, og søker mer spenning via jobben? Er det en flukt for å føle seg tøffere, mer spennende enn de gjør med sine normale A4-liv? Eller får de ut aggresjon med å banke alle "the bad guys"?

 

Vi kan stille slike spm til de fleste yrkesgrupper, vil jeg tro, og jeg tipper at spør man tre politimenn de spm der, så har man tre forskjellige svar. Tror det er individuelt. Kanskje de har ett "kall"? Kanskje inspirasjonen kommer til dem automatisk, og de har funnet ut at da var forfatter ett passende yrke?

 

Og jeg tror det neste avsnittet ditt får like mange individuelle svar som det finnes mennesker som leser. Jeg for min del blir inspirert av bøker, får ideer og innspill, lærer nye ting, får en annen synsvinkel på ting, and so on. Og selv om det er oppdiktede folk, steder og hendelser er sjelden følelsene oppdiktet. Jeg har lest svært få bøker der jeg ikke kjenner meg litt igjen i noen av karakterene, så det er kanskje også en måte å utforske mer av seg selv?

[Skarstard]

Damer, dop og dimanter.

[Luciana]

Jeg leser bøker for å få mer kunnskap, jeg leser bøker for å identifisere meg med noe, jeg lese bøker for å få lett underholdning en kjedelig fredagskveld. Det varierer rett og slett.

 

Jeg skriver for å få ut all kreativiteten som bobler i hodet mitt. Det kribler i hendene etter å skape noe. Etter å kunne inspirere andre, lage min egen begynnelse og slutt.

Endret 17. juli 2008 av Luciana

[Trynemjoel]

Det er vel ikke noe generaliserbart svar med forfattere sin motivasjon til å være forfatter forutenom at de alle vil kommunisere noe, om det da er skjønnlitteratur, faglitteratur, poesi eller hvilken som helt andre sjangere en har.

[J@cob]

Jeg skriver for å få folk til å le, for å få folk til å tenke eller slappe av. Jeg blir fylt av en god følelse når noen setter av noen minutt til å lese en novelle jeg har skrevet for å så å si at den var morsom etterpå. Det samme gjelder egentlig fotografering. Det å få høre: "bra jobba!", en gang i blant kan virkelig lyse opp en ellers kjedelig dag.

 

Jeg leser for å bli inspirert. For å drepe kjedsomhet. For å dra til en annen verden. For å utforske. For å bli smartere. For å utvide mitt eget hode. For å få noe syn på verden. For å lære meg nye ord.

 

Jadda.

[vikingkylling]

Da jeg var ung var TV bare en boks i stua vi slo av aller på. Den eneste kanalen vi hadde var NRK, og ukens høyepunkt var finsk fjernsynsteater. Selvsagt leste vi en del bøker og tegneserier, men vi fortalte også hverandre historier (som regel så skremmende som mulig, selvsagt).

 

Nå da jeg er i voksen alder er det svært sjelden vi sitter og forteller historier til hverandre, men jeg har i stedet "oppgradert" til en PC med et skriveprogram og forteller det historiene i stedet.

 

Hvorfor jeg har valgt å gjøre det? Godt spørsmål. Det er svært mye arbeid, og jeg får lite eller ingenting igjen for det annet en gleden av å vite at noen der ute har lest historiene mine og likt noen av dem.

 

Eller kanskje det er så enkelt som at jeg har lest mange bøker og sett mye film, og nesten hver eneste gang ender det opp med at jeg ikke liker slutten og mener jeg kan gjøre det bedre selv.

[Dorian Gray]

Er de ikke fornøyd med sitt eget liv og har deres ønskede liv som inspirasjon? Eller har de egentlig ikke et liv i det hele tatt? Blir de inspirert av virkeligheten? Må de skrive for å ikke bli sprø? For å få ut det de har inni seg? Sorg, angst, sinne, glede?

Som oftest er en forfatter enten veldig forstyrret, eller ikke spesielt flink. Vi leser bokene til de som er forstyrret fordi det gir oss et mer interessant perspektiv, og vi leser bokene til de som ikke er flinke fordi de ofte er kreative og klarer a fortelle en fin liten historie.

[Trynemjoel]

Mener du det er mer tilfellet i skjønnlitteratur eller faglitteratur, Dorian? Jeg tror kommunikasjonsevne og presentasjonsevne muntlig ofte kan være supplerende for litterære evner. De er vel ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende ferdigheter.

 

Men komplekse tanker og tema egner seg ofte ikke å bli lagt frem muntlig, så da er litterære uttrykksmåter eneste utvei om en ønsker å kommunisere det

Endret 22. juli 2008 av Rexinor

[vikingkylling]

En forfatter er enten veldig forstyrret eller ikke spesielt flinke? (og ikke spesielt flink i hva da? Skrive bøker?) Jaja, nå har vi hørt det også.

 

Hva blir det neste? De som leser bøker har ikke råd til TV?

[Thom Merlin]

Er de ikke fornøyd med sitt eget liv og har deres ønskede liv som inspirasjon? Eller har de egentlig ikke et liv i det hele tatt? Blir de inspirert av virkeligheten? Må de skrive for å ikke bli sprø? For å få ut det de har inni seg? Sorg, angst, sinne, glede?

Som oftest er en forfatter enten veldig forstyrret, eller ikke spesielt flink. Vi leser bokene til de som er forstyrret fordi det gir oss et mer interessant perspektiv, og vi leser bokene til de som ikke er flinke fordi de ofte er kreative og klarer a fortelle en fin liten historie.

Hva i alle dager er det du prøver å si her? Finns det ikke flinke forfattere?

 

Folk blir vel forfattere fordi de har flinke forfattere som forbilder og brenner for å skape noe eget som kan interessere andre.

Kan også være at folk som vil jobbe med film eller andre større prosjekter som er uoppnåelig, blir forfattere, fordi det er det nærmeste de kommer å lage noe eget, bare i et litt mindre format

[Coriander]

Jeg leser fordi jeg elsker å drømme meg bort og leve meg inn i andre verdener. Det gir meg en god følelse. Av samme grunn skriver jeg.

 

For ikke å snakke om hvor mye kunnskap jeg har fått fra forskjellige bøker jeg har lest. Jeg er overbevist om at det er fordi jeg har lest så mange bøker at jeg gjør det godt på skolen(da spesielt i språk, selvfølgelig).

[Bear^]

Som oftest er en forfatter enten veldig forstyrret, eller ikke spesielt flink. Vi leser bokene til de som er forstyrret fordi det gir oss et mer interessant perspektiv, og vi leser bokene til de som ikke er flinke fordi de ofte er kreative og klarer a fortelle en fin liten historie.

 

Som oftest? Kam er en fin ting men bruk den sparsommelig.

 

Stephen King ble en gang intervjuet, et av spørsmålene lød "Are you insane or in some cases mentaly unstable, seeing what you write". King svarte "I'm sane because I write."

 

Synes det er et meget godt svar og egentlig en grunn til hvorfor jeg skriver. Jeg bobler over av ideer og kreasjoner jeg bare må få ut. Har hele tiden en skriveblokk på nattbordet mitt. Jeg kan plutselig våkne kl 3 om natta med en drøm eller tanke som surrer i hodet som jeg bare må få ned på papir. Har skissert 5 historien i ulike formater på denne måten så jeg har nok materiale å ta av.

 

Å skrive er en befrielse og en glede synes jeg. En får veldig mange inntrykk i løpet av en dag, for et normalt menneske har ikke mye å si annet enn minner, for min del er alle inntrykk i løpet av en dag med på å skape neste historie.

 

Edit: Men i svarte, bump av gamle tråder gjør meg arg

Endret 5. september 2008 av Bear^

[Benor]

Jeg tror at mange forfattere har gitt ut bok bare for at de hadde lyst til å se om et forlag var interresert i å gi ut boka deres. Det spiller ikke så stor rolle om de ikke selger som fy.

Det er klart at hvis man brenner for det så er det bare å kjøre på!

[marlboro!]

Jeg bobler over av ideer og kreasjoner jeg bare må få ut. Har hele tiden en skriveblokk på nattbordet mitt. Jeg kan plutselig våkne kl 3 om natta med en drøm eller tanke som surrer i hodet som jeg bare må få ned på papir. Har skissert 5 historien i ulike formater på denne måten så jeg har nok materiale å ta av.

 

[...]

 

Å skrive er en befrielse og en glede synes jeg. En får veldig mange inntrykk i løpet av en dag, for et normalt menneske har ikke mye å si annet enn minner, for min del er alle inntrykk i løpet av en dag med på å skape neste historie.

 

Akkurat slik var jeg før. Dukka plutselig opp en en del av en historie i huet jeg bare måtte få skrevet ned, og så bygge videre på seinere. Gjerne noe som hadde med livet mitt å gjøre, en hendelse, noe jeg gjorde den dagen. Og ofte ting jeg hadde lyst å gjøre, men aldri fikk gjort.