- Øyenvitne nektet å gi førstehjelp til selvmordskandidat

[Awesome X]

F.eks. skriver du "Nåtidens vilje er den eneste påvirkningsbare vilje, og i dette tilfellet vil den fremtidige viljen være et frihetsberøvd vilje." For det første er dette faktisk feilaktig, for det annet er det ikke spesielt relevant, for det tredje er det på grensen til tåkeprat.

 

Skal innrømme at jeg ikke klarte å formulere den tanken jeg hadde der spesielt godt.

 

Det er derfor fristende å hevde at dette er et (dårlig) forsøk på å unngå spørsmålet om hvorfor det er iorden å la være å redde liv; noen begrunnelse er det iallfall ikke.

 

Jeg ser ikke på å redde en suicidal persons liv, som å hjelpe. Jeg ser heller ikke hensikten i å redde livet til en person som selv mener livet ikke er verdt å redde. Hva personen, om personen ble reddet, vil verdsette livet sitt i etterkant ser jeg ikke som relevant. En person må stå for de valg en tar, valg en muligens kommer til å ta senere skal ikke kunne overveie dette. Folk skal få lov til å gjøre dumme ting. Å hindre en person å ta selvmord er ikke annet enn overformynderi.

 

Og man må etter mitt skjønn være temmelig uklok for å hevde at man ikke skal være forpliktet til å yte livreddende bistand til folk som behøver det.

 

Hvorfor det? Og hvor skal grensen gå? Skal man være forpliktet til å donere bort organer? Eller skal det bare gjelde førstehjelp? Hvem skal bestemme denne grensen?

 

Et ekstremt eksempel på hvorfor dette er en dårlig ide er at du vil være pålagt å hjelpe/redde livet på personen som voldtok og drepte din datter/sønn.

 

Det står deg fritt til å relativisere à la "bare på bakgrunn av dine grunnverdier," men ditt syn blir ikke det spor mer aktverdig - eller velgrunnet - av den grunn. Og dersom du skulle treffe på en forulykket person med prekært behov for førstehjelp, og du i høyden ringer etter ambulanse, får man håpe at et fengselsopphold vil bøte på de moralske mangler som du i denne tråden viser at du har.

 

Hvordan vil et fengselsopphold endre mine eller andres moralske grunnholdninger? Det er jo helt forkastelig å fengsle folk for at de ikke ønsker å hjelpe. Jeg syntes personlig at Seinfeld vist hvor dum en slik lov er.

[V5R1X]

Det er derfor fristende å hevde at dette er et (dårlig) forsøk på å unngå spørsmålet om hvorfor det er iorden å la være å redde liv; noen begrunnelse er det iallfall ikke.

 

Jeg ser ikke på å redde en suicidal persons liv, som å hjelpe. Jeg ser heller ikke hensikten i å redde livet til en person som selv mener livet ikke er verdt å redde. Hva personen, om personen ble reddet, vil verdsette livet sitt i etterkant ser jeg ikke som relevant. En person må stå for de valg en tar, valg en muligens kommer til å ta senere skal ikke kunne overveie dette. Folk skal få lov til å gjøre dumme ting. Å hindre en person å ta selvmord er ikke annet enn overformynderi.

 

Personer som "velger" å begå selvmord er sjeldent ved sine fulle fem på det mentale plan og klarer i liten grad å foreta rasjonelle valg. Det er vanskelig å stå for valg man foretar i en svekket sinnstilstand. For å være så bastant som du er burde en psykologisk evaluering av "person som "velger" selvmord" ligge til grunne. En person, som er ved sine fulle fem, som vil/velger å ta selvmord vil faktisk ikke bli karakterisert som "suicidal" av skolemedisinen. Dette er fordi det å være suicidal blir definert som det å ha en syk mental helse.

 

Selvsagt, før man hindrer en suicidal person å fullføre et selvmord, skal man spørre seg selv om man vil/kan hjelpe. Hva svaret på dette blir er opp til hver enkelt. Man er ikke forpliktet til å hjelpe en annen person. Frihet over seg selv og sine egne valg skal/må settes foran valg som man blir bundet indirekte av pga. andre personers valg (likegyldig om valget er pga mental ustabilitet). Å bli straffet for å ikke gjøre noe er absurd, såfremt dette ugjorte gjøremålet ikke er jobben din eller en annen slags forpliktelse du selv er inneforstått med.

 

Uansett; En syk(suicidal) person vil nok ofte bli takknemlig etterhvert for å ha blitt reddet fra selvmord. Men å redde denne personen er ikke hvermannsens "call".

Endret 23. februar 2008 av J-Core

[noob11]

Hvis man mener selvmord ikke er en rasjonell handling så vil vel en som tar selvmord per definisjon ikke være ved sine fulle fem....

[Pricks]

Hvilken metode brukte vedkommende? Hva var det vitnet skulle gjøre? Det kommer ikke klart frem.

 

Hvis noen hadde skjært opp buken sin foran deg for å begå selvmord, hadde du bare stupt inn og gravd opp innvollene, og så stappet dem inn igjen for så å holde igjen åpningen? Jeg tror mange hadde kviet seg mot å gjøre noe, selv i situasjoner som er mindre blodige/grisete. Hvis man ikke vet hva man driver med uansett så kan man gjøre vondt verre. Dessuten kan man bli helt satt ut/paralysert.

 

Hvis vedkommende ikke var trent til å redde livet til vedkommende så høres det rart ut hvis han skal straffes.

[Astralnoise]

Jeg er svært uenig med de fleste her.

 

Selvmord er en styggedom som enhver bør ha plikt til å prøve å forhindre. Det er tross alt tale om å redde liv.

Selv om personen der og da tilsynelatende ønsker å drepe seg, skal man være temmelig samvittighetsløs om man trekker på skuldrene, ringer 113 og spaserer videre.

 

Jeg vil tippe at de fleste som prøver å begå selvmord, men som reddes, er takknemlig for det i ettertid. Ofte er det psykiske problemer som ligger bak, men med tiden og rett behandling til hjelp kan man bli et velfungerende og lykkelig menneske igjen. Den sjansen får man dog ikke om folk bare går forbi, slik at man "lykkes" i sitt selvmordsforsøk.

 

Nei, folk skal ha selvfølgelig ha rett til å bestemme over eget liv. Om en ville ha angret i ettertid eller ikke er irrelevant, siden dette bare er hypotetiske scenario.

 

Jeg synes også at folk burde få forbeholde seg retten til å ikke hjelpe.

 

Gleder meg til å se deg stå å se på hvis f.eks. moren din tar livet av seg

Her er det snakk om pårørende, akkurat som i "pedofili"tråden, eller hva?

[Awesome X]

Personer som "velger" å begå selvmord er sjeldent ved sine fulle fem på det mentale plan og klarer i liten grad å foreta rasjonelle valg. Det er vanskelig å stå for valg man foretar i en svekket sinnstilstand. For å være så bastant som du er burde en psykologisk evaluering av "person som "velger" selvmord" ligge til grunne. En person, som er ved sine fulle fem, som vil/velger å ta selvmord vil faktisk ikke bli karakterisert som "suicidal" av skolemedisinen. Dette er fordi det å være suicidal blir definert som det å ha en syk mental helse.

 

Selvsagt, før man hindrer en suicidal person å fullføre et selvmord, skal man spørre seg selv om man vil/kan hjelpe. Hva svaret på dette blir er opp til hver enkelt. Man er ikke forpliktet til å hjelpe en annen person. Frihet over seg selv og sine egne valg skal/må settes foran valg som man blir bundet indirekte av pga. andre personers valg (likegyldig om valget er pga mental ustabilitet). Å bli straffet for å ikke gjøre noe er absurd, såfremt dette ugjorte gjøremålet ikke er jobben din eller en annen slags forpliktelse du selv er inneforstått med.

 

Uansett; En syk(suicidal) person vil nok ofte bli takknemlig etterhvert for å ha blitt reddet fra selvmord. Men å redde denne personen er ikke hvermannsens "call".

 

Insanity is just a difference of opinion

 

Så lenge en person ikke gjør noe som i fare for å skade en annen skal han/hun få være så "syk" han/hun vil. Psykiatrien bare en statlig velsignet konformatisme.