antall lyskilder på 16A kurs

[kristoffer86]

skal beregne hvor mange 100W lyskilder jeg kan få på en 16A kurs.

F.eks

 

Hvis jeg har en byggning som det står en underfordeling i som jeg skal ta ut strøm fra for å forsyne lyktestolpene utenfor, hvor mange lyskilder kan jeg koble på en 16 A kurs.

Hvordan går jeg frem for å beregne dette her??

[S.M.]

skal beregne hvor mange 100W lyskilder jeg kan få på en 16A kurs.

F.eks

 

Hvis jeg har en byggning som det står en underfordeling i som jeg skal ta ut strøm fra for å forsyne lyktestolpene utenfor, hvor mange lyskilder kan jeg koble på en 16 A kurs.

Hvordan går jeg frem for å beregne dette her??

 

mener det er . 230 ganger 16 ampere./ 100watt = 36 lamper

[melsom]

skal beregne hvor mange 100W lyskilder jeg kan få på en 16A kurs.

F.eks

 

Hvis jeg har en byggning som det står en underfordeling i som jeg skal ta ut strøm fra for å forsyne lyktestolpene utenfor, hvor mange lyskilder kan jeg koble på en 16 A kurs.

Hvordan går jeg frem for å beregne dette her??

 

mener det er . 230 ganger 16 ampere./ 100watt = 36 lamper

 

Så må man huske på at ved kontinuerlig bruk ikke burde overbelaste kursen, og dermed holde seg på 80% av oppgitt effekt på sikringene. Du ender da opp med 28-29 maks.

[Arteju]

Det har også noe å si hva slags lyskilder du kobler til.

 

Om det er rene omske lyspærer eller om det er feks lysrør installasjoner eller andre form for lyskilder som skaper reaktive strømmer som vil belaste kursen ekstra.

 

Regner med det er en enfase kurs.

 

Effekt = Spening * Strøm

 

230*16 = 3680 Watt Så max 36 Lyskilder på 100 watt.

 

Men så kommer dette med maxbelastning av kursen inn.

 

Som tidligere nevnt bør du absolutt ikke gå over 70-80% av dette.

 

Mye reaktive strømmer så bør man gå ned enda mer.

 

Og så har du jo evt krav til jordfeilbryter siden det er en utendørskurs.

 

Og NB!!!

Kabelforlegning påvirker i stor grad hvor mye du kan belaste kursen.

 

En kabel som feks går igjennom et varmt rom kan ikke belastes like mye som en kabel på vegg utendørs osv.

 

Du bør få en installatør til å sjekke dine beregninger.

 

Det er mange og viktige hensyn å ta.

Endret 23. februar 2008 av Arteju

[perpyro]

Med de begrensningene som finnes i NEK 400 533 så betyr dette i praksis 10A på 1,5mm² og 16A på 2,5mm² kabel i en boliginstallasjon.

I tillegg er overlastkurven på moderne automatsikringer mye lavere en på skrusikringer.

En 10A skrusikring tåler 70% overlast i en time mens en 10A automatsikring tåler 15% overbelastning i samme tidsperioden.

[2rgeir]

Heisann!

 

Du har en del faktorer å ta hensyn til.

 

Jeg tar utgangspunkt i at du snakker om lyktestolper a 100W.

 

De mest elementære faktorene du må ta hensyn til er:

- spenningsfallet ikke faller under 4%

- jordfeilbryter vil koble seg ut innen 0.8sekunder i siste punkt på sløyfa på 30mA jordfeilstrøm.

- Generell tommelfingerregel er at du aldri skal ha en 16A kurs lengre enn 30-35meter på en 2.5mm2. Hvis du overstiger dette så bør kortslutningsverdiene kontrollberegnes.

 

Hvis du ikke bruker rent ohmsk last som glødetråder så må du ta hensyn til hvilken type reaktor det er til din lyskilde. Hvis du har HQL eller HIT (høytrykk natrium , Metalhallogen) så har disse ca 10% egetforbruk. DVS at faktisk strømtrekk er på ca 110W pr lyskilde.

Du skal heller aldri belaste en kurs på fast last med mer en 80%. DVS

16A = ca 3600W. 80% belastning = 2900W / 110W = 26

 

Så min anbefaling er at du belaster dette med maks 26lamper med forkoblingslamper.

 

Hvis du bruker "lysrør" så er det idag ett generelt krav om HF-reaktor. hver reaktor har en lekasjestrøm på ca 1mA. dvs at du aldri bør bruke mer enn 20 armaturer på hver kurs med jordfeilbryter.

 

En kommentar til Arteju, De fleste armaturer idag avgir minimalt med reaktive strømmer da de er fasekompensert med Cos phi på som regel 0,86.

[perpyro]

Skjønner ikke hvorfor folk på liv og død skal henge seg opp i den teite 4% spenningsfall regelen.

Den er helt på jordet og fulstendig ubrukelig.

Hvor stort spenningsfall som ståles i en installasjon avhenger veldig mye på innspenningen.

F.eks blir en innspenning på 209V med 4% regelen plagsom ettersom du havner på 200V på siste stikken.

Derimot er 10% spenningsfall uproblematisk om man har 245V på inntaket for da havner man på 220V på siste stikk.

Så glem 4% regelen den er en gammel etterlatenskap fra gamledager helt uten betydning.

Og ja begge spenningene jeg bruker som eksempler er målt på inntak i Trondheim.

[Arteju]

Vet ikke helt hva grensene er, men regner med at Everket også har retningslinjer for minimum spenning inn til et hus.

 

Mye utstyr virker ikke, eller virker ikke skikkelig om de ikke får noenlunde riktig spenning.

 

Så ville være rart om det ikke var krav til det.

 

Og ved lange kabler så har spenningsreglen absolutt noe for seg.

 

Men er nok mer relevant innen industri enn i boliger.

[perpyro]

Ser fortsatt ikke problemet.

Holdes 4% regelen uavhengig av innspenningen vil man havne i trøbbel.

Det må vises skjønn ettersom 200V (innen 4%) lovlig er mye mere brysomt en 220V (10% spenningsfall)ulovlig.

Og ja everkene har sine regler å forholde seg til.

Tror det var 230V +/- 10% som da blir 207 - 253V, have fun.

[Big_JT]

Stemmer. De 4% er mere en veiledning enn en regel. Har man en lampe som lever godt på 180V kan man ha mye mere enn 4% spenningsfall. Men gjør man dette må det være i samråd med kunde, og dokumenteres i en risikoanalyse el.

 

Blir sansynligvis billigere for kunde også, da man ikke trenger en monsterkabel for å begrennse spenningsfallet.

 

Har man derimot en lampe som må ha minimum 220V for å tenne, og i værste fall bare 207V på inntaket, ja da har man et lite problem......

[2rgeir]

Tolleransen ifra energileverandør er på +-10% i en periode på 1min.

[ilpostino]

hva menes egentlig med reaktive strømmer?

[2rgeir]

Reaktiv strøm kan være induktiv eller kapasitiv.

Induktiv hvis det er snakk om spole i motor, lysrør med drossel.

Kapasitiv hvis du har en kondensator.

Problemet er i utgangspunktet størst med den induktive lasten.

I ett vanlig strømnett så er det 120grader immelom hver fase. 120 x 3 = 360grader.

 

Den induktiv effekten som blir produsert i en "spole" aka motor vil være 90grader forskjøvet i forhold til det som er rent ohmsk. for å redusere den induktive effekten så bruker man en kondensator som har egenskapen -90grader forskyving.

Det vil si at kondensatoren motvirker effekten til spolen.

En reaktiv strøm er noe som er gitt av fysiske lover som vi ikke har noe "glede" av. Det er en strøm som energileverandør "ikke" har utstyr til å ta seg betalt for.. men det er en effekt som belaster nettet og kabler.

Hvis du har en rekke med lysrør som trekker totalt 10A så vil den reaktive strømmen komme i tillegg. Faktisk belastning på kabelen kan være 13A. Men du betaler kun for 10A... Men hvis kabelen er kun dimensjonert for 10A så har man ett problem.

Reaktiv effekt = blindeffekten.

Håper det ga en liten klarhet.

[kristoffer86]

Reaktiv strøm kan være induktiv eller kapasitiv.

Induktiv hvis det er snakk om spole i motor, lysrør med drossel.

Kapasitiv hvis du har en kondensator.

Problemet er i utgangspunktet størst med den induktive lasten.

I ett vanlig strømnett så er det 120grader immelom hver fase. 120 x 3 = 360grader.

 

Den induktiv effekten som blir produsert i en "spole" aka motor vil være 90grader forskjøvet i forhold til det som er rent ohmsk. for å redusere den induktive effekten så bruker man en kondensator som har egenskapen -90grader forskyving.

Det vil si at kondensatoren motvirker effekten til spolen.

En reaktiv strøm er noe som er gitt av fysiske lover som vi ikke har noe "glede" av. Det er en strøm som energileverandør "ikke" har utstyr til å ta seg betalt for.. men det er en effekt som belaster nettet og kabler.

Hvis du har en rekke med lysrør som trekker totalt 10A så vil den reaktive strømmen komme i tillegg. Faktisk belastning på kabelen kan være 13A. Men du betaler kun for 10A... Men hvis kabelen er kun dimensjonert for 10A så har man ett problem.

Reaktiv effekt = blindeffekten.

Håper det ga en liten klarhet.

 

 

Skjønte ikke helt den der....vil du ikke betale alt som kommer igjennom kWh målern.

Hvis du har disse lysrøra og de krever 13A så vil det ergistreres av målern og da må du jo betale for det.

Skjønte ikke helt hva du siktet til?

Endret 26. februar 2008 av kristoffer86

[Arteju]

Det er snakk om strømmer som oppstår lokalt i utstyret ditt.

 

Altså strømmer som oppstår i utstyr som motorer osv som du bruker.

 

Og de står etter måleren.

 

Induktive strømmer er såkalte "spøkelsstrømmer".

 

For å forenkle det. :

 

Det er strømmer som "bare" oppstår når du tilføre strøm til forskjellige typer elektrisk utstyr.

 

De oppstår når strømmen kommer frem til utstyret, og da allerede har passert måleren.

 

Så du betaler ikke noe for de induktive strømmene. Men de er der og belaster kabler og utstyr.

 

Mang en brann innen industri har angivelig skjedd pga at man ikke har tatt med induktive strømmer i beregningen under kabeldimensjonering.

 

 

Ikke lett å prøve å forklare dettte. De allerfleste elekrikere har hørt om det, vet hva det gjør og hvordan man forebygger det.

 

Men å forklare det er jammen ikke lett...

 

Men i kurser med mye lysrør er det relevant. Og jeg vet mange installatører regner ekstra kapasitet på kurser med mange lysrør.

 

De blir feks ofte installert 16A sikringer og 2,5mm kabel på kurser med masse lysrør. Selv om man feks bare trekker 8Ampere.

 

Bare for sikkerhetsskyld.

Endret 26. februar 2008 av Arteju

[Big_JT]

Skal prøve meg på en forklaring av induktive og kapasitive strømer.

 

En kWh måler fungerer ved å ta strømmen og spenningen, og dermed regne seg frem til effektforbruket. F.eks. 1V og 1A gir 1W effekt. (Strømmen og spenningen ligger i fase, mao. begge sinuskurvene følger værandre.)

 

Har man en kapasitiv eller induktiv last vil spenning og strøm komme ut av fase med værandre. Selv om vi fortsatt kan måle 1V og 1A når de ikke toppen på sinuskurven samtidligt. F.eks. kan vi måle 1V og 0,7A på et tidspunkt, noe som vil føre til at vår kWh måler vil si at vi bruker 0,7W. Vi bruker jo fortsatt i virkeligheten 1W, mens e-verket kun vil fakturere oss for 0,7W. Fint for oss, ikke fint for e-verket.

 

Har man store motoranlegg, som igjen fører til mye induktiv last vil ofte e-verk pålegge brukeren å rette opp skjevheten slik at e-verket får betalt for sin strøm.