Gjest Gjest Skrevet 21. februar 2008 Del Skrevet 21. februar 2008 Hei dere Det har seg slik at en kamerat av meg har mistet mora si, og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal takle det. Jeg kan tenke meg at det er vanskelig å snakke med han, men jeg klarer ikke helt å sette meg inn i hans situasjon og vite hva jeg skulle ønske andre hadde gjort. Jeg har ennå ikke møtt han etter at jeg fikk vite det. Hvor lang tid tar det erfaringsmessig før man kommer over slikt? Lenke til kommentar
toazty Skrevet 21. februar 2008 Del Skrevet 21. februar 2008 kommer aldri over det.. men den verste perioden er vel over når ALT om begravelse, flyttelass osv . er over.. syns du skal ringe kompisen din i morgen kveld og spørr om han har lyst på litt selskap over kvelden/natten... ta med deg en 6pack og noe mat.. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 21. februar 2008 Del Skrevet 21. februar 2008 Alkohol? Er det lurt, da? Lenke til kommentar
theoriginalAidskake Skrevet 21. februar 2008 Del Skrevet 21. februar 2008 Dropp alkoholen. Viktigste er at du er der for å snakke om han trenger det. Selv år etter hendelsen. Ta med deg noe godt over du vet han liker, og tilbring tid med han. Selv om han kanskje ikke vil snakke så mye om det, så viser du at du er der for han! Lenke til kommentar
kverna Skrevet 21. februar 2008 Del Skrevet 21. februar 2008 Som sagt, søtt opp rundt han og vær en kompis. Ikke oppfør deg anneledes, men trå litt mer varsomt den nærmeste tiden. Lenke til kommentar
toazty Skrevet 21. februar 2008 Del Skrevet 21. februar 2008 høytidsdager kan være harde.. morsdag ... jul, osv, slike dager er det greit å ha folk rundt seg... alkohol ? nå sa jeg 6pack... ikke 2 jack daniels ... ta med deg brus... hvis du er under 18.. vil si venner er viktigere å ha enn resten av familien som er rundt.. Lenke til kommentar
Rune-B Skrevet 22. februar 2008 Del Skrevet 22. februar 2008 Er nok mange forskjellige reaksjoner. Da jeg mistet min mor for 5 år siden, var plutselig alle der og virket overdrevent hyggelige. Syntes egentlig ikke dette var noe særlig, ville mye heller at livet skulle gått som normalt, uten en masse "falsk"støtte. Men det at så mange kjente av meg kom i begravelsen satte jeg veldig pris på. Men er du en av bestevennene bruk gjerne litt tid sammen, finn på noe, få tankene litt bort fra det vonde. Og spørr om det er noe du kan gjøre osv. Slik ville jeg hatt det i hvertfall, men vi er jo alle forskjellige. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå