Fremtidsplaner innen fotografiens verden

[onslow123]

]

 

På foto.no finner du DENNE ferske artikkelen om temaet.

Endret 21. februar 2008 av onslow123

[KimNK]

Foruftige ord.

[cruelphotography]

Mye gode ord. Men blir litt feil å si at man ikke må tenke penger for det må man virkelig. For å leve som fotograf er det samme prinsippene som gjelder som for alle andre. Du må få mere penger inn enn det går ut.

Ikke alltid så enkelt ^^

[KimNK]

Du må få mere penger inn enn det går ut.

Det trur eg faktisk ikkje du kan forvente den første stunda. Er nok smart å ha ein anna jobb ved sidan til å begynne med.

[Gissan]

Du må få mere penger inn enn det går ut.

Det trur eg faktisk ikkje du kan forvente den første stunda. Er nok smart å ha ein anna jobb ved sidan til å begynne med.

Okai. Dermed bra at jeg har jobbet i butikk i over 2 år, og har erfaring derfra da. Hvis jeg ikke får deltid- / fulltidstilling i butikken jeg jobber nå, er det stor sjanse for at jeg kan få det i en annen.

 

Jeg vet ikke hvorfor, men akkurat nå virker det rimelig koselig å bo i en bitteliten leilighet (selvfølgelig med fullt studioutstyr ), nærmest uten utgifter, fattig som en gris og jobbe deltid som selger i samme kjeden som jeg gjør nå og fotografere på fritiden.

[cruelphotography]

Du må få mere penger inn enn det går ut.

Det trur eg faktisk ikkje du kan forvente den første stunda. Er nok smart å ha ein anna jobb ved sidan til å begynne med.

 

 

Såklart.

Slik er det med alle bedrifter.

 

Mente på en generell basis, tenker du ikke penger klarer du ikke drive bedrift

[k-ryeng]

For å leve som fotograf er det samme prinsippene som gjelder som for alle andre. Du må få mere penger inn enn det går ut.

Det er klart du må tenke penger, men du må ikke tenke overskudd. Du må tenke at du skal ha likviditet, og du må ha vekst. For å få de to tingene, må du fokusere på kvalitet, og markedstilpasning. Du må selge det markedet trenger og vil betale for. Fokuserer du på de tingene, kommer pengene og overskuddet av seg selv etter en tid, dersom du lykkes. Dersom du utelukkende fokuserer på penger og overskudd, går det åt skogen nokså fort...

 

Mente på en generell basis, tenker du ikke penger klarer du ikke drive bedrift

Spørs hva du legger i "penger".

[onslow123]

Om du har tilstrekkelig med inntekter ved siden av kan du følge lidenskapen til foto. Men skal du drive for deg selv, og leve av det så må du tenke butikk, og det er der mange går på trynet. De er flinke fotografer, men ikke gode kremmere. Noen ganger må man prostituere seg og ta bilder for en butikk du synes suger. Eller fotografere ordføreren du ikke kan fordra. Eller fotografere et brudepar du vet kommer til å bli skilt innen et år etc. Blir ikke mye penger av å ligge under en busk i en uke for å vente på det perfekte bildet av en ulv.

 

Og når det kommer til utstyr må man også tenke anderledes. Som entusiast tenker du "Blir kult med den nye Nikon superduper GTI-modellen, den har mange nye kule funksjoner."

Driver du næring må du tenke: "Vil dette nye super-objektivet generere så mere ekstra penger enn det gamle at det retttferdiggjør investeringen, eller vil det gamle gjøre nytten?". Men samtidig er man avhengig av utstyr som er til å stole på. Litt kjipt å ha arrangert med masse folk du skal fotografere, og så er kameraet kaputt, eller batteriet er tomt. Som proff tror jeg faktisk du vil ha mer nytte av 2 stk. canon 30d, enn en 40d.

 

Nå synser jeg, men tror at man kan bli overrasket over hvor gammelt og enkelt utstyr mange proffer bruker. Sikter da til de som må betale utstyret selv.

[cruelphotography]

Er nok mange proffer som fortsatt er på D2-serien / 1Ds, evt. hel analoge med mellomformat, ja.

 

Tror nok mange sliter med å ha en riktig workflow også. For mye redigering per bilde, evt. tar for lite penger for den redigeringen de gjør. Må gå fort per bilde om det skal bli peng av det, som vanlig portrettfotograf. Div. mange som er liiitt for "fikser det i photoshop".

 

Stikkord er at det skal gå fort, og det skal bli bra.

 

Er ikke bare å kjøpe alt utstyret, kjøper det man har bruk for, og som faktisk generer penger, og det du har BEHOV for. Feks du TRENGER ikke kjøpe CS3 om du har CS2 som funker bra i din workflow. Bruker du ACR og det funker, ingen grunn til å bruke 1k på lr.

 

Seriøse entusiaster har nok mere snadder til utstyret enn de fleste proffe. Portrett fotografer har vel generelt noe ala 24-70 2,8 og / eller en god prime i normal sjiktet og en stk vidvinkel til grupper, og ikke så mange spesial ting som folk får for seg at de trenger.

[Gissan]

Kunne noen fortalt meg litt om hvordan det er å være krigsfotograf, annet enn at man fotograferer i krigsområder?

Høres utrolig gøy ut. Lønnen trenger ikke være så avskyelig høy heller, da jeg ser på det som en opplevelse. Selv om det er farlig (herregud, det er jo ikke sommerleir) høres det utrolig gøy ut..

[Aak1]

kan ikke tenke meg hvordan det høres gøy ut å fotografere død, fordervelse og ødeleggelse..

[Fulgu]

Spennende, ikke gøy, ganske langt derfra til tider vil jeg tro. Bøker og fortellinger fra krigsfotografer preges ofte av sterke inntrykk som etterhvert må dempes med stoff og alkoholmisbruk, og enkelte kan bli hjemsøkt av sterke scener resten av livet. Det krever nok sitt av en preson for å takle en slik hverdag. Men det finnes mange biografiskebøker skrevet av fotografer, men kommer ikke på noen i farten.

Du kan sjekke ut Evidence of my excistence på MediaStorm, en kvarter lang film om prioriteringer egentlig, men gir ett innblikk i hverdagen til en fotograf i uland og krigssoner.

 

Men ja, det er noe som frister litt,og jeg vil også høre mer om bøker etc man kan lese om slikt.

[Gissan]

kan ikke tenke meg hvordan det høres gøy ut å fotografere død, fordervelse og ødeleggelse..

Gøy var kanskje ikke rette ordet, men det frister mer å fotografere død, fordervelse og ødeleggelse i krigsrammede områder, som Afghanistan og Irak enn å jobbe som pressefotograf i ørten år i en lokalavis.

 

Kanskje vil jeg endre min innstilling om noen år, men kanskje frister det enda mer etter ett år i førstegangstjenesten i militæret.

 

Uansett, hvordan bør jeg gå frem? Idéer og innspill, anyone?

[tomsi42]

Det jeg har fått inntrykk av er at de som er krigsfotografer er voksne folk som har holdt på en stund med andre ting.

 

Det kan være fordi de som prøver seg som pur unge, ender opp som kanon-føde. Ellers så slipper de ikke til.

 

Tom

[asdf9321asdf1234]

Se

, den er veldig god

http://www.imdb.com/title/tt0309061/

 

Hvis du er mer interessert i krigsfotografi bør du kjøpe en bok om første verdenskrig og vietnamkrigen. Spesielt de om første verdenskrig er spesielle, for de er fra før den typiske reportasjestilen ble oppfunnet.

[Fulgu]

Du kan også være fotograf i førstegangstjenesten forresten, skyte litt PR og slikt på øvelser, kan være en grei og lett smakebit?

[Gissan]

Du kan også være fotograf i førstegangstjenesten forresten, skyte litt PR og slikt på øvelser, kan være en grei og lett smakebit?

Hehe. Hvordan fungerer det egentlig? Noen som kan forklare?

[Upsaker]

Du kan også være fotograf i førstegangstjenesten forresten, skyte litt PR og slikt på øvelser, kan være en grei og lett smakebit?

Hehe. Hvordan fungerer det egentlig? Noen som kan forklare?

Dra på sesjon og si at du vil bli fotojournalist og at du vil at det skal være førstegangstjenesten din.

[Anew]

kan ikke tenke meg hvordan det høres gøy ut å fotografere død, fordervelse og ødeleggelse..

Gøy var kanskje ikke rette ordet, men det frister mer å fotografere død, fordervelse og ødeleggelse i krigsrammede områder, som Afghanistan og Irak enn å jobbe som pressefotograf i ørten år i en lokalavis.

Som jeg nevnte i Chat-tråden, så er The Bang Bang Club og My War Gone By, I Miss It So (og oppfølgeren Another Bloody Love Letter) gode bøker om krigs/konfliktfotografer/journalister. Jeg kan ikke si at det frister særlig mye å oppleve det de gutta opplever av død og generell forjævlighet. Jeg holder faktisk på å lese Åsne Seierstads De krenkede, som er litt av samme greia, men ikke i nærheten av så drøyt.

 

Forfatteren bak My War Gone By... (Anthony Loyd) tok et kveldskurs i foto og dro på egenhånd til krigen i Yugoslavia som freelancer. Det viste seg at han var bedre til å skrive en å fotografere, så han skriver fast for The Times i dag. Han var imidlertid i mange år avhengig av heroin når han ikke var på oppdrag i krig, fordi han ikke klarte å justere seg til fred.

 

The Bang Bang Club er interessant fordi den følger fire sørafrikanske fotografer som slo seg opp som konfliktfotografer på 1990-tallet. De vant vel alle Pulitzerpriser, og en av dem (Joao Silva) jobber bla. i Afghanistan for New York Times i dag. To av dem er imidlertid døde - en etter selvmord, og en drept i kamphandlinger. Litt dårlige odds for min smak.

Endret 24. februar 2008 av Anew

[onslow123]

HER har du drømmetjenesten. Bare å søke.

 

Også har de fotografer i etteretningstjenesten, men det må du ikke si til noen.