Troende fysiker - en selvmotsigelse?

[Traadstarter]

Er man religiøst motivert, er ikke det man driver med vitenskap.

[dedeee]

Referansen til Newton ble misforstått. Jeg brukte han som et eksempel på et menneske som vil bruke vitenskap for å "forstå" universet og dermed Gud. Disse menneskene vil generelt bli fysikere, ettersom svarene de er ute etter faller innenfor denne grenen. Argumentasjonen går da ikke på at "det har eksistert religiøse fysikere, derfor er ikke dette en selvmotsigelse", men heller "mange religiøse har forsket på fysikk grunnet sin religiøse tro, derfor er ikke fysikk og religion naturlig stilt mot hverandre". Hvorvidt Einstein avkreftet en av Newtons oppdagelser er irrelevant i denne sammenheng. Unøyaktigheten til Newtons andre lov er grunnet omstendighetene som var kjente på hans tidspunkt (altså lave hastigheter), ikke hans religiøse tro.

Einstein trodde ikke på noen personlig gud, som nevnt, og det har jeg aldri sagt noe imot heller. Men kontrasten mellom tro på en personlig gud eller en ikke-personlig gud, er mye lenger enn den som er mellom noen av disse og ateisme. Det er fullt mulig å gå utifra enkelte av de premissene som ga Einstein en upersonlig gud og så tro på en personlig gud, uten å gjøre alt for urimelige antagelser (selv om antagelser sannsynligvis må gjøres uansett). Dermed betyr ikke det at Einstein sin gud var upersonlig at en personlig gud er umulig. Dessuten er en slik tro på ingen måte i motsetning til mange eksisterende religioner (ettersom disse vil se på en gud som noe transcendent, og at dens natur er dermed veldig vanskelig å fastsette).

Argumentene rundt skapelsen/evolusjon vil jeg ikke svare på i detalj: en tro defineres utifra teologi, ikke mytologi. At en er kristen betyr ikke at man tror på skapelsesberetningen, og at denne motsier evolusjon er dermed ingen reell grunn til å utelukke religiøse vitenskapsmenn.

[Pricks]

Hva er en "upersonlig gud"?

[Naranek]

Men kontrasten mellom tro på en personlig gud eller en ikke-personlig gud, er mye lenger enn den som er mellom noen av disse og ateisme.

En upersonlig gud som Einsteins bryr seg ikke, og han får derfor samme utgangspunkt for moralske og andre avgjørelser som en ateist.

[Strappado]

Argumentene rundt skapelsen/evolusjon vil jeg ikke svare på i detalj: en tro defineres utifra teologi, ikke mytologi. At en er kristen betyr ikke at man tror på skapelsesberetningen, og at denne motsier evolusjon er dermed ingen reell grunn til å utelukke religiøse vitenskapsmenn.

Det var ikke helt det jeg sa. Jeg sa bare at etter at evolusjonen ble opplest og vedtatt så så man en økende tendens til ateisme enn tidligere. Om dette er en nødvendig konklusjon for kristne har ikke så mye å si, for det blir opptil teologien man foretrekker. Men tilstrekkelig er den definitivt. Kreasjonister etc. vil jo hevde at det er svært vesentlig at Gud bokstavelig talt lagde denne planeten og oss som bor her. Overraskende mange har også det resonnementet her: ingen skapelse => ingen arvesynd=> intet behov for Jesus.

EDIT: Kom akkurat over en bra sammenfatning av denne problemstillingen:

http://atheism.about.com/library/FAQs/evo/...o_relig_xtn.htm

 

Ergo er skapelsen helt vesentlig. (Klarer man å overbevise en kreasjonist tror jeg det er hipp som happ om han blir ateist eller blir en kristen evolusjonist.)

Så det jeg mener er at Newton, som mange andre, kunne ha kommet på andre tanker og det er ingen grunn til å si (som veldig mange kristne gjør) at hvis verdens fremste forskere tidligere var kristne, så beviser det at forskning og religion fint kan kombineres. Ettersom andelen religiøse forskere i dag er svært liten kan det se ut som om forskningen har utviklet på bekostning av religionen. Det er altså vanskeligere å kombinere religion og forskning i dag (med mer kunnskap) enn før da forskere hadde mindre kunnskap.

 

Ellers skjønte jeg forsåvidt hva du mente med at Newton ville forske for å forstå Gud.

Endret 22. februar 2008 av Strappado

[Strappado]

NOMA (...), men det ene magesteriet er ikke en gang påvist.

 

Det ene magisteriet er vitenskap, og det andre er religion, i alle fall i følge Stephen J. Gould. Og religion eksisterer, det kan jeg si med stor sikkerhet!

 

Gould mente at man ikke skulle bry religiøse tanker med vitenskap, og heller ikke omvendt. Han mente de to tankemåtene ikke skulle overlappe i hjernen eller i metoden.

Ah, OK, det var slik han mente det ja. Er vel en viss fare for at jeg ikke har lest primærlitteraturen.

 

Men uansett blir det jo schizofrent hvis man både er forsker og aktiv bibelleser. Den bibelske påstanden om at Gud skapte jorden vil jo overlappe/kræsje med vitenskapen enten man vil eller ikke. Så blir vel som regel resultatet at det blir vitenskapen som vinner argumentene på grunn av bedre bevisføring.

[Pricks]

etter at evolusjonen ble opplest og vedtatt

Evolusjon har ikke blitt "opplest og vedtatt". Man har gradvis funnet flere og flere bevis, og dermed ble det etter hvert en vitenskapelig teori som forklarer hvordan livet har blitt mangfoldiggjort. Måten du ordlegger deg på får det til å virke som noen plutselig bestemte seg for at slik er det, og dermed basta, omtrent uten grunn.

[Strappado]

etter at evolusjonen ble opplest og vedtatt

Evolusjon har ikke blitt "opplest og vedtatt". Man har gradvis funnet flere og flere bevis, og dermed ble det etter hvert en vitenskapelig teori som forklarer hvordan livet har blitt mangfoldiggjort. Måten du ordlegger deg på får det til å virke som noen plutselig bestemte seg for at slik er det, og dermed basta, omtrent uten grunn.

Ikke noe slikt jeg mente. Jeg nevnte jo tidligere al-Jahiz (781–868/869) hvis det er noe slikt du tenker på. Men på ett eller annet punkt gikk evolusjonen fra å være en hypotese til å få et gjennombrudd som gjorde at du måtte være litt mer tulling for å være uenig enn for å være enig. Det er det jeg mener med opplest og vedtatt. (Jeg har en forkjærlighet for det begrepet)

[Pricks]

Man trenger ikke nødvendigvis et gjennombrudd. Hva var det som eventuelt var gjennombruddet for evolusjonsteorien? Annet enn Darwins bok, selvsagt...