Sliter med forholdet...

[Gjest Forvirret gutt]

Heisann!

 

Har hatt planer om å ta opp dette her i mange uker nå, og nå kunne jeg ikke vente mer. Jeg skriver denne som gjest, fordi jeg ikke vil at dette skal knyttes til min ordinære brukerkonto.

 

 

Okay, litt bakgrunnshistorie. Jeg(snart 18 år) er sammen med ei på 16 år. Vi har vært sammen i over ett år alt, og har hatt det egentlig ganske bra sammen i denne perioden. Selvfølgelig har vi hatt våre oppturer og nedturer, men dette er vel helt normalt i ett forhold.

 

 

Det er egentlig en del saker som svirrer rundt i hodet mitt, og plager meg... La meg prøve å ta dem opp hver for seg:

 

 

Under hele forholdet vårt, har det vært minst èn gutt som har vært stup forelska i henne. Per dags dato er vi oppe i 4 gutter som har vært foreslka i henne tilsammen. De sender meldinger, ringer, maser, og dritt hele tiden. Dere veit kanskje hvordan det er. Og jeg blir selvfølgelig sinnsykt sjalu hver eneste gang.

 

Det er ekstra heftig nå for tiden, da hun har begynt på samme skole med 2 av de guttene som driver og prøver seg på henne. For meg, er dette helt jævlig da de henger sammen i alle friminuttene osv. Jeg har sagt tydelig ifra at jeg ikke liker det, men hun gjør ikkenoe med det.

 

 

En annen ting er at hun har så sinnsykt humørsvingninger til tider. Det er mange ganger i løpet av forholdet vårt hun plutselig ikke elsker meg mer, og veit ikke hva hun føler osv. Også tar det noen dager, også er det visst bra igjen. Om det er det, er en helt annen sak. Jeg har ihvertfall begynt å tvile litt på det nå i det siste.

 

 

Hun har også en del problemer fra en "nestenvoldtekt", og sliter med å gi meg tillatelse til å ta henne på nakke\mage osv, og hun har elendig selvtillit p.g.a. dette. Dette er også stort problem for meg, da jeg syntes det er utrolig koselig å kose på mage\nakke osv. Jeg får altså sjelden lov til dette.

 

 

Hun gir heller ingen særlige tegn på kjærlighet lenger... På bussholdeplassen klemmer hun ut et lite "Hei!", når vi møter hverandre, men ikkenoe kjærlige tegn som kyss osv. Det virker rett og slett ikke ut som hun er noe særlig stolt av å ha en kjæreste, da hun ikke gir noen tegn ut mot andre folk.

 

 

Hun er også fryktelig travel, og vi er sammen maks 2 ganger i uka. Jeg er som regel alltid ledig, og er alltid klar for å være sammen med henne.

 

 

Vi snakket mye i telefon i førsten av forholdet også, men dette har blitt redusert til ca ingenting nå. Jeg kan såklart inrømme at jeg er skyldig i dette jeg også, men jeg har blitt lei av å spørre om jeg kan ringe, og så få avslag. "Jeg skal legge meg" "Jeg ser på TV" osv.

 

 

Jeg pleier å gi henne gode komplementer omtrent hver dag også, for å prøve å heve selvtilliten hennes. Jeg tror jeg har tatt i litt mye på dette området, for hun reagerer ikke i det heltatt når jeg sier noe skikkelig søtt til henne lenger.

Litt kjipt for meg, men jeg har vel kanskje bedt om det selv. Trodde kanskje det var positivt jeg...

 

 

 

Og i går begynte det igjen. Jeg merket det på henne at hun hadde noe på hjertet, og jeg fikk vridd det ut av henne. Hun var usikker på følelsene sine, og visste ikke helt hva hun skulle gjøre. Faktisk så klarte hun å si at hun egentlig var litt lei av å være i ett forhold. Dette var litt sånn generelt sagt av henne, om dere skjønner. Jeg tok såklart det veldig inn på meg, og det var fryktelig leit å høre.

 

 

Så nå sitter jeg her, med følelser som jeg ikke veit hva er lenger, og en viss irritasjon. Jeg veit rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, men jeg har lyst til å rette på det og få et skikkelig knakenes forhold igjen. Men jeg lurer også på hva som driver å surrer rundt i hodet hennes? Hva er det som skjer?

 

Hadde vært knallbra om noen hadde kommet med litt hjelp her...

 

 

Hilsen forvirret gutt...

[LysDiode]

Jeg kjenner meg igjen.. kan nesten si det var identisk med meg engang... Det ble slutt =/

 

Det eneste jeg kan si, som tvert imot hjelper deg, er at "Jeg ser på TV" er det verste tegnet og avslaget du kan høre.

[Gjest Forvirret gutt]

Vel, jeg tok kanskje litt i når det gjelder visse ting og det er lett å forsnakke seg. Jeg har ikke fått så store avslag, men nesten.

 

 

Har veldig lyst til å gjenopprette dette forholdet, men jeg veit ikke om den andre parten klarer å være med på det. Jeg elsker henne jo absolutt, og gjør omtrent alt for å ta vare på henne. Det er bare enkelte ting som irriterer meg, og jeg vil rette på...

 

 

Forresten kan jeg også være skyldig i noen av tingene, men jeg tror ikke jeg har så stor del i det...

[:utakt]

Du skriver forklaringen selv:

 

"Jeg(snart 18 år) er sammen med ei på 16 år."

 

Det finnes jo de som treffer sin fremtidige ektefelle da de er på samme alder som deg og jenta di, men det er nok heller unntaket enn regelen. Forelskelser går over. Dessverre skjer det sjelden samtidig for begge parter, men... Sånn er det nå.

 

Tipper du kan forberede deg på en sommer på sjekkern, jeg.

[Gjest Gjest_forvirret]

Virker som det er det som har skjedd, og hun har fått fokus på andre gutter og muligens har lagt opp en del backup-gutter. Stygt, men jeg trodde absolutt ikke at hun var slik. Ett år er ganske lenge, og det er ikke bare-bare å komme seg ut av ett forhold.

 

Dere har ikke noen forslag da?

[fatalicus]

Tror nok det er som de over her sier, men jeg vil legge til litt mer.

 

For meg virker u rett og slett litt mer moden enn det hun er.

 

Der du føler deg voksen, og virker klar til å finne en langvarig partner (muligens også en livspartner), viker hun mer som hun er der hvor hun vil "prøve terregnet" og ikke er klar for et langvarig forhold ennå.

 

For alt jeg og de andre vet, så kan det hende dere er "ment" for hverandre, men hun rett og slett ikke er moden nok til det.

 

Jeg vil rett og slett anbefalle deg at du snakker med henne om det, og om hun ikke reagerer i det hele tatt, så slå opp med henne, og begynn letingen etter noen annen.

[LysDiode]

Enig med fatalicius...

 

...backup-gutter...

 

Du er nok rett og slett mer moden enn henne. Antakeligvis.

[Gjest Guest_marte_*]

hun er bare 16 år. og jeg husker når jeg var på den alderen. elsker oppmerksomhet fra andre gutter. når man er 16 år, er man som regel ikke klar for ett forhold som varer livet ut. så klart er det noen som klarer det.

men du fortjener nok å finne ei som er stolt av å ha en kæreste som deg. og som viser litt mer tilbake.

er alltid trist når ett forhold ender. men er bedre å ha det vondt i noen måneder og så finne ei du er lykkelig med. enn å være i ett forhold hvor dere ikke gjør hverandre lykkelig.

masse lykke til da

[Gjest Forvirret_gutt]

Takk for gode svar og støtte..

 

Nei, det kan rett og slett virke som hun ikke er moden nok til å være i ett langvarig forhold. Virket sånn i førsten, og det har jo vart lenge allerede og jeg føler at vi har hatt det bra ganske lenge nå.

 

Men det virker som hun holder seg "åpen" på markedet, og elsker oppmerksomhet fra andre gutter som dere påpeker...

 

 

Skal ta det opp med henne, men vil gjøre det litt forsiktig.. Vil ikke ødelegge noe, men reparere det...

[Gjest anonymost]

Du aner ikke hvor mye jeg har irritert meg over andre gutter som har prøvd seg på dama mi.

Jeg må si at jeg har en veldig pen og sjarmenende dame, som kan sende ut signaler som andre gutter snapper opp feil og dermed prøver seg. Dette skjer nesten hver eneste gang vi er ute. Jeg vet jeg kan stole på henne og at det ikke skal skje noe men det er så forbanna plagsomt, ser meg litt om og der sitter det en kar og ser intenst på henne og bare venter på at hu skal møte blikket hans.

 

HALLO FOR FAEN, jeg kysser på hu ta et hint, det gjorde ihvertfall jeg når jeg var singel..

 

Jeg sliter med og bli lett sjalu selv selvom jeg vet at det ikke er noe å frykte...

[Pivotal]

Har opplevd noe lignende og som andre her sier så er det ikke verdens undergang. Selv om man kanskje føler at man vil ha denne jenta for alltid så er det nok greit med flere erfaringer med andre jenter før man slår seg til ro. Man lærer som regel en del utav alle forhold og erfaring er viktig hvis man skal holde ilag lenge.

 

I tillegg så høres det helt ærlig ut som du er usikker og tøffel. Det virker som du henger etter henne og lystrer henne i ett og alt og ikke har noe annet å gjøre enn å være med henne. Det er ikke noe å skamme seg over, jeg var sånn også. Skaff deg til ryggrad og selvtilitt. Hvis du stoler på ei jente skal man ikke trenge å være sykelig sjalu, det er ikke sunt. Litt sjalusi er bra for et forhold men det får være grenser. Hvis man ikke kan stole på ei jente er det heller ikke noe poeng i å være i lag.

[Gjest Forvirret_gutt*trådstarter*]

Okay, da har det skjedd litt ting her...

 

Forrige mandag (18 februar), kom hun til meg og vi hadde det ganske koselig. (Vi hadde sex, kysset og koste oss hele kvelden mens vi så på film) Hun lå også over, og hun viste tegn til kjærlighet ofte.

 

Dagen etter, så spurte jeg åssen det gikk med følelsene hennes. Hun åpnet seg helt, og sa at hun ikke har følt det samme for meg de siste to ukene... Hun hadde begynt å se på meg mer som en kompis, enn en kjæreste. Dette endte opp i at vi lå og gråt masse sammen, og jeg var såklart helt knust. Hun nevnte også at hun ville prøve å få tilbake følelsene.

 

Dette endte opp i at vi skilte lag, ja..

 

 

I ettertiden har jeg og noen venninder snakket mye sammen, og vennindene har fått ut av henne at hun ikke vil gi slipp på meg, men hun veit ikke hvordan hun kan få flammen til å blusse opp igjen..

 

 

Senere på onsdagen, snakket jeg og henne sammen over msn, og hun spurte hva jeg skulle neste dag osv. Hun visste at jeg skulle til min søster og samboer, og hun spurte om jeg gledet meg til dette osv. Hun gravde rett og slett skikkelig med det der, og jeg fikk for meg at hun hadde lyst til å være med. Etter mye om og men med meg selv, spurte jeg om hun ville være med, og hun sa ja med en gang. Vi skulle overnatte der til fredag også, og dette var hun også klar over.

 

Ja, vi hentet henne dagen etter, jeg sa at jeg var glad for at hun ville være med, og vi drog avgårde. Under bilturen(som er ganske lang) møttes blikkene våre en del, og vi smilte begge to. Vi kom fram, og hadde det veldig koselig osv der vi var. Vi koste og klemte litt noen ganger også.

 

Vi lå over i samme seng, og vi lå veldig nære hverandre. Dagen etter, drog vi på kvelden, og hun lå inntil meg på slutten av bilturen.

 

Vel, jeg satt igjen med mange blandede følelser, og nå veit jeg rett og slett ikke hva jeg skal føle eller tro.

 

 

Det virker som hun er i en periode, hvor hun trenger å tenke mye. Hun isolerer seg veldig når det gjelder det med "oss", og jeg har ikke fått et eneste ord ut av henne når det gjelder det der.

 

 

Hva er det egentlig som skjer? Setter pris på svar...

[Neppe]

En ting som slår meg er at du rett og slett gir henne litt for mye oppmerksomhet til tider. Mulig jeg har feil.

[Gjest Forvirret gutt]

Det jeg også har en følelse av. Hvilke ting bærer preg av dette?

 

Setter pris på svar...

[Gjest Forvirret gutt]

Noen fler som kan hjelpe?

 

Må kanskje legge til at vi satt i ca 2 og en halv time i telefon i går, og snakket om alt mulig. Vi hadde en hyggelig tone, og lo og det virket som vi var sammen. Kan ærlig innrømme at jeg kan ikke huske sist gang vi har snakket så lenge i telefon, og ikke med den koselige tonen som det der.. Det var skikkelig stas! Jeg hadde henne på cam på msn samtidig, og hun smilte hele tiden mens vi snakket..

 

Etterpå snakket vi også mye på msn, og hadde kontakt omtrent hele dagen.. Når vi skulle si natta, fikk jeg faktisk "Nattasuss!" tilbake. Om dette var rett og slett rent tilfeldig, veit jeg ikke.. Men det ble utvekslet en del hjerter, og kyssesmileys etter det også.

 

Jeg veit fremdeles ikke hva jeg skal tro...

[ilpostino]

jeg har egentlig samme inntrykk som Neppe. Hvis du legger deg langflat etter henne risikerer du å oppnå det motsatte av det du ønsker.

[kanonkent]

Dette høres veeeldig ut som en situasjon jeg omtrent nettopp har vært oppi, så jeg kan jo prøve å legge fram hvordan det gikk, kanskje det kan hjelpe litt.

 

Jeg er en gutt på 18, sammen med ei på 17. Hun bor egentlig 10 minutter fra meg, men går for øyeblikket på skole 2 og 1/2 time unna meg, noe som gjør at jeg bare ser henne i helgene som oftest. Vi har nå vært sammen i godt over 8 måneder.

 

I januar så hadde vi jo akkurat tilbragt julen og romjulen sammen og slikt, og vi hadde det helt herlig. Ble glad hver gang jeg fikk melding, og hun sendte alltid meldinger for å fortelle hvor herlig jeg var

Anyways, litt uti januar, etter en liten krangel om en filleting, får jeg plutsleig i fleisen at hun ikke har de samme følelsene for meg lenger. jeg fikk rett og slett sjokk! Det kom helt utav det blå.

 

Dette var da helt i starten på uken, og hun kom ikke hjem før på fredagen. Jeg maste på henne hele uka, og ville vite hva som egentlig skjedde. Det tror jeg bare gjorde vondt verre. Det endte jo da med at når hun kom hjem, så slo hun opp, nettopp på grunn av at hun følte det ble feil å fortsette når hun ikke følte det samme lenger.

 

Så gikk det en uke eller 2, hvor jeg hadde det helt jævlig. Men det jeg gjorde, var at jeg ignorerte henne. Totalt. Mest fordi jeg ikke orket å snakke med henne, men også fordi jeg ikke ville mase. I løpet av disse ukene fikk hun også vite, av en tredjepart, at jeg hadde det jævlig.

 

Så, begynte vi å snakke litt mer lystig sammen. Tonene ble lettere, og jeg ble litt mer happy. Men fremdeles, så maste jeg ikke på henne. Tok ikke iniativet til å snakke sammen, ventet på at hun skulle gjøre det.

Det som viste seg, var at hun faktisk hadde savnet meg noe sinnsykt, og hun ville veldig gjerne være med meg igjen.

 

Long story short : Vi ble sammen igjen, hadde sex for første gang, og er nå mer forelsket enn noensinne

 

 

Det jeg prøver å si med dette innlegget (som ble ganske langt etterhvert), er at du må ikke mase på henne. Det er hun som trenger tid til å finne ut av hva hun vil. Jeg sier ikke at dette funker for alle, men å mase på henne tror jeg ikke vil hjelpe. La henne savne deg, la henne ta iniativet litt!

[Gjest Forvirret gutt]

Takk for skikkelig bra innlegg! Det føles ut som meg, i toppen av innlegget ditt. Jeg har vurdert og bare ignorere henne nå, 100%. La henne ta initiativet, osv. Det har nå gått akkurat en uke med litt masing fra meg, og initiativ. Nå skal jeg prøve å gjøre som deg...

 

Håper det ordner seg, og håper dette er oppskriften.. For jeg tror både hun og meg veit like godt av vi passer skikkelig godt sammen, og om hun får følelser for meg igjen, vil forholdet bli enda sterkere..

 

 

Takk for tips! Jeg skal nå prøve å ta det helt med ro, ignorere henne og vente på at hun tar initiativet til å snakke.

[Gjest Forvirret_gutt]

Dette høres veeeldig ut som en situasjon jeg omtrent nettopp har vært oppi, så jeg kan jo prøve å legge fram hvordan det gikk, kanskje det kan hjelpe litt.

 

Jeg er en gutt på 18, sammen med ei på 17. Hun bor egentlig 10 minutter fra meg, men går for øyeblikket på skole 2 og 1/2 time unna meg, noe som gjør at jeg bare ser henne i helgene som oftest. Vi har nå vært sammen i godt over 8 måneder.

 

I januar så hadde vi jo akkurat tilbragt julen og romjulen sammen og slikt, og vi hadde det helt herlig. Ble glad hver gang jeg fikk melding, og hun sendte alltid meldinger for å fortelle hvor herlig jeg var

Anyways, litt uti januar, etter en liten krangel om en filleting, får jeg plutsleig i fleisen at hun ikke har de samme følelsene for meg lenger. jeg fikk rett og slett sjokk! Det kom helt utav det blå.

 

Dette var da helt i starten på uken, og hun kom ikke hjem før på fredagen. Jeg maste på henne hele uka, og ville vite hva som egentlig skjedde. Det tror jeg bare gjorde vondt verre. Det endte jo da med at når hun kom hjem, så slo hun opp, nettopp på grunn av at hun følte det ble feil å fortsette når hun ikke følte det samme lenger.

 

Så gikk det en uke eller 2, hvor jeg hadde det helt jævlig. Men det jeg gjorde, var at jeg ignorerte henne. Totalt. Mest fordi jeg ikke orket å snakke med henne, men også fordi jeg ikke ville mase. I løpet av disse ukene fikk hun også vite, av en tredjepart, at jeg hadde det jævlig.

 

Så, begynte vi å snakke litt mer lystig sammen. Tonene ble lettere, og jeg ble litt mer happy. Men fremdeles, så maste jeg ikke på henne. Tok ikke iniativet til å snakke sammen, ventet på at hun skulle gjøre det.

Det som viste seg, var at hun faktisk hadde savnet meg noe sinnsykt, og hun ville veldig gjerne være med meg igjen.

 

Long story short : Vi ble sammen igjen, hadde sex for første gang, og er nå mer forelsket enn noensinne

 

 

Det jeg prøver å si med dette innlegget (som ble ganske langt etterhvert), er at du må ikke mase på henne. Det er hun som trenger tid til å finne ut av hva hun vil. Jeg sier ikke at dette funker for alle, men å mase på henne tror jeg ikke vil hjelpe. La henne savne deg, la henne ta iniativet litt!

Jeg må bare spørre deg, siden jeg går etter oppskriften din. Tror dette er den rette også, da jeg har fått tips fra ei annen jente om at jeg ikke må mase.

 

Idag har jeg ikke snakket med henne i det heletatt, og ikke tatt noe initiativ. En hel dag, hvor jeg har prøvd å tenke på noe annet, men det kommer som regel en del følelser frem på kvelden, som nesten tar knekken på meg. Jeg skal klare dette her, og jeg håper all denne smerten ikke er forgjeves.

 

Jeg må bare spørre, om hva jeg burde ha i nicket mitt på msn, osv? Burde det være noen tegn på at jeg fremdeles savner henne, og fremdeles er knust? Idag har jeg *mittnavn* | </3, og har en setning på nettby om at jeg er veldig knust for tiden.

 

 

Hun burde vel være opplyst om at jeg fremdeles vil ha henne? Bare lurer...

[kanonkent]

Skal jeg være helt ærlig, så ville jeg fjernet den nettby-saken. Jeg ser ikke helt hva godt som skal komme ut av det.

 

Ellers, så vet jeg egentlig ikke helt hva du "bør og ikke bør" skrive i nick på msn og sånnt.

Jeg hadde jo vanligvis noen hjerter og navnet til madammen og sånn, men da hu slo opp, hadde jeg kun navnet mitt som nick.

 

Du må gjøre det du føler for egentlig, men ikke lang ut overalt hvor knust du er. Det fører ikke noe godt med seg vil jeg tro.