Kompliserte, seriøse menn?

[Mizz-sunny-flower]

Heisann!!

 

Jeg ramlet over denne nettsiden og syns den så veldig bra ut. Tenkte jeg skulle "lufte" min frustrasjon her inne, og håper på seriøse tilbake meldinger. Siden denne relasjonen jeeg har til en gutt/mann er meget komplisert, så håper jeg på en del forståelse på at det ikke er så utrolig lett bestandig! Vil bare fortelle hvordan jeg opplever dette.

 

Jeg er ei jente på 27 år, jobber innen helsevesnet, trives utrolig godt i jobben min. Leier ei leilighet, ikke langt fra byen som jeg bor i. Har det jeg trenger rundt meg. Er ellers, ei sosial og trivelig jente som lett kommer i kontakt med andre, elsker mennesker rett og slett. Denne jenta "falt" pladask her for et år siden, i en herlig fyr. Vi ble kjent via nett, snakket om alt mulig, og kjemien var der med en gang. Så ble det mere kontakt via msn og sms. Det gikk seks måneder før vi møttes in real life. The best day of my life. Etter som praten førte til hva man hadde erfart tidligere, så fant vi begge ut at vi hadde erfaringer med tidligere partnere som absolutt ikke var gode og positive erfaringer. Og i dette tilfellet så er han mere berørt enn meg. Og da kommer jeg inn på dette som handler om å stole på noen, ærlighet, trofasthet. Og at det faktisk finnes mennesker som er gode innvendig. Dette har denne skjønne mannen helt mistet troen på. Han vil finne noen, han vil stole på noen, og han vil så absolutt elske igjen. Pågrunn av det som han har opplevd så er han redd og skrekkslagen for å bli sviktet, ført bak lyset, bedratt, dolket i ryggen, tråkket på. Noe som faktisk er veldig greit og forstå. Den dagen kom da han møtte ei jente som virkelig er det som han trenger for å få et godt liv. Jeg er så tøff at jeg faktisk tørr påstå det.

 

I løpet av denne tiden som vi har lært hverandre å kjenne, så har følelser dukket opp, forelskelsen, den sommerfugl lignende følelsen i magen som jeg har når jeg skal treffe han, kjemien er der for fult og vi trives begge to i hverandres selskap. Vi har snakket veldig mye om dette hva vi begge har erfart tidligere, hva vi har opplevd før, og hvordan vi ser for oss at vi vil ha det i et evt fremtidig forhold.

 

Men jeg vil videre i dette "forholdet" HAN er den rette for meg, det er han jeg vil ha, det er han jeg vil dele livet mitt med, det er han jeg vil krangle med, han jeg vil stifte familie med. Og jeg er utrolig redd for å presse han på dette for jeg er redd han skal få panikk, noe som han har fått tidligere, og da ble han borte for meg en stund. Noe som var utrolig sårt og frustrerende. (hjerteskjærende) Utfallet var helt grusomt, og det var den værste kjærlighets sorgen jeg har opplevd. Han dukket opp igjen, og jeg ga han tilgivelse for det han gjorde mot meg. en er så utrolig redd for hvis han føler press på seg at han skal stikke igjen. Dette fører til at jeg tørr ikke spørre han hva han syns så langt, hva han føler og hva han vil. (med meg) Jeg trenger bekreftelser i blant, og det er ikke mange av dem, men dem kommer en sjelden gang, og da svever jeg.

 

poenget mitt er at jeg vil videre i forholdet, men han tørr ikke satse. Hvordan skal jeg egentlig gjøre dette? Og alt for mange sier at jeg må ta tiden til hjelp, og la det komme av seg selv. Men hvor lenge skal jeg vente? Jeg kan ikke bare la han gå og si at jeg ikke gidder dette, for da er det jeg som "svikter"

 

Hilsen en forelsket og frustrert jente.

[Skalle]

Han virker jo rimelig skadet av tidligere erfaringer som du sier. Så han trenger sikkert lang tid.

 

Du har svarene selv. Du har tre valg. 1 Si fra og risikere at han stikker, eller i beste fall at han er enig og det blir giftermåk og tjo og hei. 2 Vente på at han skal ta initativet 3 Droppe hele greia og finne den neste "mannen i ditt liv". Det finnes jo tross alt flere som kan passe like godt for deg som han. Kanskje til og med uten noen tillitsvansker eller andre forstyrrelser.

[Mizz-sunny-flower]

Takk for respons. Setter pris på det.

 

Det er utrolig vanskelig for meg og bare kutte hele greia ut, og finne en annen mann. Når jeg har disse følelsene jeg har for denne mannen. Mange tenker sikkert slik " han er den rette, da finnes det ikke noen andre for meg" Jeg vet hvor patetisk og dumt det høres ut. Akkurat som jeg bare klamrer meg fast mens virvelen går rundt meg, så får jeg håpe på det beste.

 

Han er veldig skadet av dette som han har opplevd, glemte å nevne alderen hannes (29) Når han fortalte meg dette så bestemte jeg meg for at jeg skulle vise han at det finnes faktisk snille jenter og..men vet ikke om han ser det. Jeg er fortapt forelsket i han, er vanskelig å skru følelsene bare rett av. Jeg vil og jeg skal ha han. Nå er ikke jeg typen som er utro i et forhold (aldri vært) Og jeg er ikke en sviker heller. Så jeg mener noe sjangs burde jeg vel ha oppi dette.

 

Håper bare han får opp øynene sine, og ser at jeg er snill og grei med han.

 

Jeg vet ikke hva han tenker oppi alt dette, men noe må han tenke, men gutter flest tenker sikkert ikke så komplisert som oss jenter??

 

Men kan ikke gjøre så mye enn at jeg ser hva som skjer fremover. Vi treffes ofte, og jeg koser meg hver gang, som om det skulle være den siste gangen jeg så han...hver gang.

[Cheshire Cat]

Haha, vi menn er dessverre like komplisert som dere

 

Men jeg lurer litt på dette "forholdet" dere har, er det noe fysisk i det hele tatt? Kyssing, klemming etc.

[Mizz-sunny-flower]

Hvor detaljert skal jeg være her da? Klart det er kyssing og klemming..vi deler seng når vi møtes.. uten at jeg trenger gå i detaljene!! Vi er jo i et forhold, men ikke "offentlig" Men for hannes nære venner og familie, dem vet at jeg er i livet hans, dem vet at det er mer enn vennskap.

 

Ja menn er riktig nok kompliserte, og jeg blir frustrert..

[Cheshire Cat]

Fikk bare først inntrykket av at dere "bare var venner" men at du ville ha noe mer, men hvis det er slikt så har dere tatt flere skritt på veien

 

 

Tid er nøkkelordet her, han må lære seg å kunne stole på noen igjen før han til slutt tar sjangsen på å åpne seg. Sier selvfølgelig ikke at det nødvendigvis er sånn, men det var det for meg

[Mizz-sunny-flower]

Ja, fra min side er vi mer enn venner. Men slik er det fra hans side også. Han har sagt det. Jo, forstår at tiden er nøkkelen her, men allikenvell blir jeg frustrert på veien. Det har ikke blitt satt ord på hva forholdet vårt egentlig er.. tror det skremmer han. Av og til føler jeg vi har en aldri så liten komunikasjonssvikt, siden jeg ikke tørr spørre fordi jeg er redd det skal presse han. Han spør heller ikke, skulle likt å visst bare hva han tenkte. Jeg savner den åpne dialogen, der vi snakker om "alt"

 

Kanskje det kommer etter hvert.

 

Jeg er nok gjerne litt utholdmodig, fordi jeg har ikke "fått" han ennå..den frykten at jeg ikke får han ligger liksom å ulmer litt...litt ekkel følelse.

[Lakus]

Si til han at om han vil så er du hans. Forsikre han om at du ikke vil stikke av, at du ikke vil såre han. Han trenger nok en slags overbevisning om at du ikke er "skadelig", om at du faktisk bryr deg.

 

Eneste jeg føler er brukbart av de tankene som er i mitt hode etter å ha lest dette.

[Mizz-sunny-flower]

Jeg har sagt at jeg gjør ALT for han, så lenge det er innen for de normale grenser. Han må bare komme over den terkelen, kjenne på at det faktisk ikke er så farlig. Han må se at jeg faktisk er der 10 000 % Og har ikke problemer med å forstå det.

 

Med tiden vil det vise seg om jeg er det han trenger eller ikke. Vi må lære å kjenne hverandre i forskjellige situasjoner. Han må se hvordan jeg er mot han fremfor andre.

[Blåbær]

Hvis han har blitt såret så mange ganger som du sier, muligens han trenger tid for å kunne stole på deg. Men allikevel så lurer jeg på hvorfor det er greit for han å dele seng med deg og gjøre alt det romantiske samtidig som han ikke vil erkjenne for deg at han liker/vil være med deg.

[Mizz-sunny-flower]

Han er redd for å "drite" seg ut når først alle sammen vet at han er i forhold, det er gjerne nedverdigende at han går på tryne igjen fremfor kompiser og venner. Vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare dette. Jeg vet faktisk ikke hva han sier til venner og kompiser (om meg)..

[Wheeljack]

Du må nok bare gi han tid. Det er absolutt det eneste du kan og bør gjøre. Ved å vise at du fortsatt er den samme jenta etter at det har gått en stund, vil nok ting løsne for han. Garantert.

 

Er nemlig ikke så ulik karen du beskriver selv. Brent av tidligere erfaringer, slipper jeg ingen innpå meg, lar meg aldri forelske meg og stoler ikke på jenter i det hele tatt. Men skulle jeg derimot ramle over noen som oppfører seg som du gjør, og ho hadde gitt meg den tida jeg følte jeg trang for å bevege meg utpå igjen kunne nok ting snudd seg, men som sagt... over tid.

 

Spørsmålet blir vel hvor god tid har du? Dersom du er så glad i karen som du sier, burde det strengt tatt ikke være noe problem, selv om jeg også skjønner at du er jente og vil sette røtter snart (biologisk klokke og alt det der :-P).

[Frigata]

Jeg har sagt at jeg gjør ALT for han, så lenge det er innen for de normale grenser.

 

Du verkar desperat, og det har kanskje skremt vettet av han.

[Mizz-sunny-flower]

Jeg har sagt at jeg gjør ALT for han, så lenge det er innen for de normale grenser.

 

Du verkar desperat, og det har kanskje skremt vettet av han.

 

 

Desperat??????

 

Jaja det var og en måte å si det på!!

 

thanx anyway!!!!!

[Mizz-sunny-flower]

Du må nok bare gi han tid. Det er absolutt det eneste du kan og bør gjøre. Ved å vise at du fortsatt er den samme jenta etter at det har gått en stund, vil nok ting løsne for han. Garantert.

 

Er nemlig ikke så ulik karen du beskriver selv. Brent av tidligere erfaringer, slipper jeg ingen innpå meg, lar meg aldri forelske meg og stoler ikke på jenter i det hele tatt. Men skulle jeg derimot ramle over noen som oppfører seg som du gjør, og ho hadde gitt meg den tida jeg følte jeg trang for å bevege meg utpå igjen kunne nok ting snudd seg, men som sagt... over tid.

 

Spørsmålet blir vel hvor god tid har du? Dersom du er så glad i karen som du sier, burde det strengt tatt ikke være noe problem, selv om jeg også skjønner at du er jente og vil sette røtter snart (biologisk klokke og alt det der :-P).

 

 

Jeg har skjønt at jeg må gi han tiden!! Han må jo bare bruke den tiden han trenger, ingenting jeg kan gjøre annet å vise at jeg er der for han hvis han skulle trenge det. Ting har egetnlig utviklet seg litt i en annen rettning etter at jeg skrev dette innlegget!

 

Det er en tredje person med i bildet!

 

Må bare se hva som skjer!!

[Frigata]

Desperat??????

 

Exactly.

[Blåbær]

Det er en tredje person med i bildet!

Må bare se hva som skjer!!

En ny gutt?

Jeg syns ikke du bare burde han holde som han vil. Sett litt grenser, kommer forholdet skjevt ut kan det hende det fortsetter slik ut iforholdet. Han kan ikke bare lekes med, se på han som en seriøs partner og få han til å forstå det.

[Mizz-sunny-flower]

Det er en tredje person med i bildet!

Må bare se hva som skjer!!

En ny gutt?

Jeg syns ikke du bare burde han holde som han vil. Sett litt grenser, kommer forholdet skjevt ut kan det hende det fortsetter slik ut iforholdet. Han kan ikke bare lekes med, se på han som en seriøs partner og få han til å forstå det.

 

Nei, ikke en ny gutt. Jeg treffer ingen andre enn han han!

Men han har en tidligere X, som jeg føler han ikke er helt ferdig med. Enda hun har gjort livet hans ganske sårt så klarer han ikke helt slippe henne.

[Mizz-sunny-flower]

Hei igjen.

 

En aldri så liten oppdatering.

 

Ser ut som denne historien får en lykkelig slutt!!

[Efagimo]

Wuups såg ikkje denne før eg hadde sendt PM Uansett !! Hørest bra ut det då