Har spillbransjen blitt voksen?

[CAT-scan]

I forhold til antallet som kommer ut er det en forsvinnende liten del som er verdt det optiske mediet det er trykket på.

 

Det kommer fortsatt ut bra spill, men industrien er en helt annen, fokuset er på helt feil sted (vil jeg si).

 

Hvordan er det du definerer «en mengde»? Jeg sa ikke at det utelukkende kommer ut pur møkk, men jeg tør påstå det er lite av verdi, lite som utfordrer eller bruker potensialet i mediet. Lite som kan defineres som gode sjanger-titler, lite som har virkelig gode kvaliteter innenfor det audiovisuelle. Lite som forteller virkelig gode historier. etc. etc.

Endret 16. februar 2008 av CAT-scan

[Gormers]

Cat-scan, jeg tror det bare har noe med at du har blitt eldre. Spillene du vokser opp med føles ofte bedre enn andre uansett hva.

 

Før i tiden var det ingen måte å kunne skjerme seg fra spill som sugde da det ikke var anmeldelser tilgjengelig. Spill som atari spydde ut før de gikk konk, og veldig mange nintendo spill som er fort kastet sammen er eksempler på spill som var og er verre en verst. Det finnes også fortsatt mange spill i dag som fokuserer på historie og ikke har et preg over seg over å være lagd for å selge. Ta for eksempel drømmefall. Det er ikke et spesielt godt spill, men de brukte 6 år på å lage spillet, der mye gikk til historien.

Det er fortsatt mange som også lager adventure spill, spesielt til ds og pc, selv om alle vet at det er slike spill som selger minst. Vi har jo fantastiske eksempler som beyond good and evil, prince of persia sot, og psychonauts. Disse har fantastiske historier.

Endret 17. februar 2008 av gormers

[Crossfire]

I forhold til antallet som kommer ut er det en forsvinnende liten del som er verdt det optiske mediet det er trykket på.

 

Det kommer fortsatt ut bra spill, men industrien er en helt annen, fokuset er på helt feil sted (vil jeg si).

 

Hvordan er det du definerer «en mengde»? Jeg sa ikke at det utelukkende kommer ut pur møkk, men jeg tør påstå det er lite av verdi, lite som utfordrer eller bruker potensialet i mediet. Lite som kan defineres som gode sjanger-titler, lite som har virkelig gode kvaliteter innenfor det audiovisuelle. Lite som forteller virkelig gode historier. etc. etc.

For det første er ikke nødvendigvis mangel på originalitet det samme som at noe er dårlig. Det er mye kvalitet ute å går, selv om det ikke er noe nytt vi ser.

For det andre så var det da ikke fler spill før i tiden som virkelig utfordret noe annet det tekniske. Eller som fortalte fantastiske historier.

Når det er sagt så er jeg absolutt enig i at det kommer relativt få originale spill, og flere historiedrevne spill trengs virkelig, som gjerne kan gjøre ting på nye måter. Men det var altså ikke bedre før.

Endret 17. februar 2008 av Crossfire

[CAT-scan]

Cat-scan, jeg tror det bare har noe med at du har blitt eldre. Spillene du vokser opp med føles ofte bedre enn andre uansett hva.

 

Jeg klarer godt å skille mellom nostalgi og følelse av kvalitet. Selv om en selvfølgelig blir nostalgisk når man spiller mange gamle spill.

 

Før i tiden var det ingen måte å kunne skjerme seg fra spill som sugde da det ikke var anmeldelser tilgjengelig. Spill som atari spydde ut før de gikk konk, og veldig mange nintendo spill som er fort kastet sammen er eksempler på spill som var og er verre en verst.

 

Jada, klar over at det fantes mange dårlige spill før i tiden også, men mer enn ofte var det i det minste en eller annen form for god idé i bunnen. Og jeg snakker for øvrig mest om spill fra midt til slutten av åttitallet og litt utover, og først og fremst PC-spill (dvs. ikke konsoll-spill, i den gyldne æraen av PC-spill). Det er bortødslingen av potensialet jeg er irritert over. Spill-industrien gikk forbi filmindustrien i lønnsomhet for flere år siden på verdensbasis. Hvor mange gode filmer produseres det i året? Hvor mange filmer som en kan se og føle at man virkelig får noe ut av. Hundrevis. Rett og slett hundrevis. En grunn er helt sikkert problemet med teknologi og hvor mye som skal til for å lage et godt spill i dag, men jeg mener det også står på innstillingen og det etablerte, det styrende i industrien i dag. Det finnes få idealister i styrende posisjoner.

 

Det er fortsatt mange som også lager adventure spill, spesielt til ds og pc, selv om alle vet at det er slike spill som selger minst. Vi har jo fantastiske eksempler som beyond good and evil, prince of persia sot, og psychonauts. Disse har fantastiske historier.

 

Det er helt sant. Men det er tre spill, fra henholdsvis 2003 og 2005. Det finnes spill der ute, men poenget mitt er at det er så ekstremt mye penger i dette, og 99% av disse blir kastet bort på tull.

 

For det første er ikke nødvendigvis mangel på originalitet det samme som at noe er dårlig.

 

Hvem har påstått noe slik? Ikke jeg i alle fall. Merk at jeg til og med nevner sjanger-spill.

 

Det er mye kvalitet ute å går, selv om det ikke er noe nytt vi ser.

For det andre så var det da ikke fler spill før i tiden som virkelig utfordret noe annet det tekniske. Eller som fortalte fantastiske historier.

Når det er sagt så er jeg absolutt enig i at det kommer relativt få originale spill, og flere historiedrevne spill trengs virkelig, som gjerne kan gjøre ting på nye måter. Men det var altså ikke bedre før.

 

Det var bedre før, fordi før var det ikke en industri, men en haug folk som likte å fusjonere teknologi med kunst. Nå er det en kamp for å i det hele tatt få lov til å prøve å lage kvalitet. Når var det sist man hadde spill som A Mind Forever Voyaging f.eks.? Spill som virkelig visker bort skillelinjene til kunst? Slike spill kommer særdeles sjelden i dag, enda det er abnormt med penger og ressurser i industrien.

Endret 17. februar 2008 av CAT-scan

[Bear^]

Et av målene til spillutviklere er at de vil at folk skal spille spillet de lager. På samme måte som musikkartister vil at folk skal like og høre på deres musikk, og på samme måte som filmskapere vil at folk skal se og like filmene deres. Det spillutviklere gjør, spesielt i slike onlinespill der spilleren betaler en månedsavgift, er at de legger opp til at det hele tiden er ting å gjøre. I linære spill med historie er det slik at det er en slutt. Når slutten er nådd er spillet over. Så kan man ta frem spillet igjen ved en senere anledning. I MMO-er er det alltid nye mål, eller man kan alltid bli bedre enn alle andre.

 

Ikke det at jeg skylder på Blizzard fordi folk slutter på skolen for å spille WoW, men slike spill er laget for å være avhengighetsskapende, og det er fullt forståelig.

 

Ja det er klart at utviklerne vil at folk skal spille spillene de har laget men det er ingen utvikler som vil at dette skal gå på helsen lausn, Blizzard oppforderer t.o.m at folk skal ta pauser fra WoW og treffe vennenen sine utenfor spillet og, om de er i nærheten vel og merke.

 

Som med film og musikk, du kan like platen, du kan like filmen, men du setter deg ikke ned for å stirre på denne filmen i timevis eller høre på den platen i timesvis, så hva får folk til å sette seg ned med WoW i timesvis?

 

Det er deres egen feil, som sagt. De vil hele tiden hige etter det å være best, gjøre raids, vise frem hvem de er og hvor elite de er. Det er helt og holdent deres feil, Blizzard sier ikke at du MÅ være elite for å nyte spillet, ja som sagt Blizzard oppfordrer folk til å ta pauser med RL venner en tid i blant.

 

Så igjen koker det ned på at det er faktisk VI som spiller WoW som sitter med ansvaret. Skal man skylde på New line cinema om man setter seg ned og ser Lord of the rings gang på gang?

[Gormers]

Cat-scan: du er kanskje inne på noe her. Det har vel noe med å gjøre at selv om man kan tjene mye penger på å lage spill nå, så kan man også tape mye siden man trenger så mange mennesker for å lage dem. Men det kommer likevel hele tiden originale spill, spill med god historie og god kunst.

[Erlec]

Sex og bruk av lett kledde damer har lengre blitt brukt i filmer og reklame enn spill. Derimot startet de ganske kaldt med nøytrale reklamer var det først de senere årene der de kom sterkt an. På den tiden ble spille industrien startet og for å tjene masse penger det. Dermed ble "Jomfruheten" til spille industrien raskt over med spill som Custers revenge eller andre dårlig atari spill.

 

Derimot ble jeg født i 1990 og vokste opp med de disney spillene som kom ut da, løvens konge, aladin eller Jungeldyret hugo. Dermed kjenner jeg bransjen så godt som dere som vokste opp med amiga eller nes. Spill for meg har aldri vært om hvor mange damer jeg kan få tak i eller pupper jeg kan se.

 

For å ta et eksempel fra artikkelen (Mass effect) var jeg aldri intresert i å legge an på de kvinnelige personene i mitt romskip, men heller på å utforske verden rundt meg. Jeg likte ikke Ashley eller Liara fordi den første virker for deprimert for å bli med på noe og den andre virket for pysete. Jeg holdt meg til min favoritt Wrex som med sine humoristiske kommentarerer fikk meg til å le hele veien til den fantastiske slutten. Humor har alltid vært mitt største motivasjon for å spille et spill og takket være Wrex er Mass effect mitt 07 beste spill. Sex scenen derimot (for å få flere poeng) var kjedelig og ingenting som media sier den er. Som yathsee sa "It will hardly make your Mass errect"

 

Når det gjelder MMO har denne trenden vært så lang som når det første MMO spillet kom ut. Everquest har hatt det problemet lenge selv om det er veldig få (i forhold til Wow) som spiller det. Wow derimot har fått media hets fordi det er over 10 millioner som spiller der det er sannsynelig noen i ditt nabolag som spiller det. Jeg har spilt Wow og sluttet etter noen månder etter Bc kom ut av gode grunner. Blizzard prøver å ødelegge seg selv med "gode" ting for eksempel la personer som ikke har jobbet hardt med å komme seg inn i forskjellige Raids og slåss mot Illidan eller Archimode, komme seg inn dit uten å trenge gjøre en dritt.

 

Det er jo nesten en F**k you til personene som likte wow før. Jeg synes personlig at Blizzard bare burde gå tilbake til strategi spillene deres, men dette er også om penger og siden Wow har over 10 millioner personer som betaler minst 200 kr månden, så blir det litt penger.

 

Jeg synes artikkelen er bra, men hvis noen synes at min kommentar passer ikke helt med denne tråden så greit, jeg ville bar gi min mening i denne saken

[Alkjeks]

Ja det er klart at utviklerne vil at folk skal spille spillene de har laget men det er ingen utvikler som vil at dette skal gå på helsen lausn, Blizzard oppforderer t.o.m at folk skal ta pauser fra WoW og treffe vennenen sine utenfor spillet og, om de er i nærheten vel og merke.

Neinei, de vil jo ikke ødelegge folks helse eller lignenede. Et godt eksempel er Wii Sports der meldingen "why not take a break" kommer opp med gjevne mellomrom.

 

 

Som med film og musikk, du kan like platen, du kan like filmen, men du setter deg ikke ned for å stirre på denne filmen i timevis eller høre på den platen i timesvis, så hva får folk til å sette seg ned med WoW i timesvis?

I mange spill, spesielt MMO-er, er det nye ting å oppdage. Musikk og film vil være lik hver gang du lytter/ser.

 

 

Det er deres egen feil, som sagt. De vil hele tiden hige etter det å være best, gjøre raids, vise frem hvem de er og hvor elite de er. Det er helt og holdent deres feil, Blizzard sier ikke at du MÅ være elite for å nyte spillet, ja som sagt Blizzard oppfordrer folk til å ta pauser med RL venner en tid i blant.

Alle spillutviklere vil tjene penger (med få unntak i små uavhengige utviklere). De aller fleste tjener penger på at du kjøper spillet, men så har vi MMO-er hvor man må betale gjevnlig for å spille. Utviklere av slike spill må fenge brukeren. Poenget mitt er at Blizzard ikke er 100% uskyldig i at folk blir avhengige, fordi de tjener penger på det, altså de legger opp til det.

 

 

Så igjen koker det ned på at det er faktisk VI som spiller WoW som sitter med ansvaret. Skal man skylde på New line cinema om man setter seg ned og ser Lord of the rings gang på gang?

Nei, selvfølgelig ikke. Man har jo frihet til å gjøre hva man vil. Jeg mener vi ikke kan skylde på produsentene bak tobakk, alkohol, dop eller lignende fordi det går på helsa løs (så lenge man er klar over konsekvensene), siden man selv har valget.

 

Jeg sier ikke at folk får dårlig helse og blir asosiale i RL pga at Blizzard har laget et spill som heter World Of Warcraft. Men det at Blizzard er 100% uskyldig og at WoW ikke er laget for å være vanedannende, mener jeg blir feil.

Endret 17. februar 2008 av Alxy

[Adriano]

Poenget mitt er at At Blizzard er 100% uskyldig i at folk blir avhengige, fordi de tjener penger på det, altså de legger opp til det

Men det at Blizzard er 100% uskyldig og at WoW ikke er laget for å være vanedannende, mener jeg blir feil.

Snek seg kanskje inn en feil der? Hvis ikke blir det ganske selvmotsigende, med mindre jeg leser det feil.

[Alkjeks]

Poenget mitt er at At Blizzard er 100% uskyldig i at folk blir avhengige, fordi de tjener penger på det, altså de legger opp til det

Men det at Blizzard er 100% uskyldig og at WoW ikke er laget for å være vanedannende, mener jeg blir feil.

Snek seg kanskje inn en feil der? Hvis ikke blir det ganske selvmotsigende, med mindre jeg leser det feil.

 

Hehe, det snek seg ut en "ikke" der, ja. (og snek seg in en "at" for mye...) Er redigert nå

[husgutt]

En stor forskjell fra film og musikk er at i spillbransjen er det nesten bare gutter. Veldig få jenter som er inni spill .(ja vi har naturligvis unntak, og vi har sims osv).

 

Hvor mange jenter spiller Bioshock, wow, Gears of war osv?

[Erlec]

Hvor mange jenter spiller Bioshock, wow, Gears of war osv?

 

Flere enn du aner Møter alltid jenter i en god guild, clan eller gode diskusjoner. Det er et flertall av gutter ja, men er ikke nødvendig å satse bare på storbrystete jenter. Jenter og kvinner som viser sin personlighet og sjarm i et spill er bedre husket enn de som har store pupper.

Alex vance er et eksempel som jeg heller ville gått på date med enn noen av DOA jentene.

[Crossfire]

ehm.. hvor mange jenter spiller, ikke hvor mange som er i spillene

[Erlec]

ehm.. hvor mange jenter spiller, ikke hvor mange som er i spillene

 

Det er det jeg mener. Jeg har møtt flere jenter som spiller i min generasjon. Enten det er battlefield eller mario. Derimot den nye fokusen på jente spill som for eksempel de ubisoft spillene kan få flere jenter til å ungå spill i min mening >

[Alkjeks]

Det er det jeg mener. Jeg har møtt flere jenter som spiller i min generasjon. Enten det er battlefield eller mario. Derimot den nye fokusen på jente spill som for eksempel de ubisoft spillene kan få flere jenter til å ungå spill i min mening >

 

Hvilke Ubisoft-spill snakker du om her?

[husgutt]

Ok. mulig jeg er for gammel. Men vet ikke om noen jenter som spiller.. (annet enn singstar og buzz)..

[Fangs78]

Jeje...jeg har spilt dataspill i en evighet føler jeg nå. Dvs ca 25 år (runder 30 snart) og har prøvd det meste...åpenbart.

 

Er mye uenig om indikasjonene fra forfatteren om at bransjen må "vokse opp" og "bli tatt seriøst" for at den skal komme videre. Først og fremst er den eneste grunnen til at slike fordommer eksisterer mot dataspill (fra folk som verken spiller eller har spilt spill) er nettopp fordi de vokste frem som en lek av studenter og nerder som likte og dille med datamaskiner. Slike fordommer vil man aldri bli kvitt ved å "forandre seg", eller "vokse opp" slik forfatteren ønsker. Bare se på rockemusikk. De samme folka med de samme fordommene hater denne musikksjangeren og ønsker den død. De ser det på som forråtnelse og et hån mot gode verdier. Og hva oppsto rocken fra? Rotløs ungdom. Ser man likheten?

 

Det er uttallige eksempler på dette. TV, film og musikk er alle fordømt av slike folk og vil alltid gjøre det. Og ta dem seriøst er å gi dem rett. Debatten handler ikke om hvor mange bikinidamer som står på podiet eller hvor mye blod som spruter når man klikker på venstre museknapp, men kausaliteten er. Slik forfatter SELV sier. Kausalitet.

 

Er det dop eller indre traumer som fører en til narkomani? Er det alkohol eller en voldelig far som fører til alkoholisme? Er det mangel på stimuli fra venner og familie som fører til avhengighet av Wow, eller er det spillet selv? Er det en mangel på spenning og utfordring som fører til gambling-avhengighet, eller gamblingen i seg selv?

 

Mange her klager over dagens spillbransje med deres "pengemaskiner" og fokus på pupper. De glemmer i farten at dette er det mest brukte virkemiddelet i ALLE underholdningsmedia PLUSS andre markeder. Har noen her vært på en bilmesse på kontinentet? Hva med en teknologimesse? De sammme virkemidlene er brukt, men man hører sjelden klaging og syting over det der...hvorfor? Fordi de IKKE har denne mindreverdighetfølelsen over at de gjør noe de ikke burde gjøre...spille spill..."noe så barnslig". Fydda. Kjøre bil..."noe så barnslig"...jaha?

 

For at bransjen skal "vokse opp" må spillerne selv innse at det de gjør er verdt tiden deres. De må si "hold kjeft, dette er faktisk jævla gøy. Du burde prøve selv!" til de som sier det er "barnelek". VI må glemme ertingen som oppsto når man foretrakk LAN-spilling framfor enda en fyllafest som fjortiss, og tenke: "hva fan gikk jeg glipp av? Hvis de syns det var så fett, hvorfor klager de over at JEG ikke gadd?"

 

Hilsen en som har levd et normalt liv med kjærester, klining, fester, lan-parties, fylla og derpå dårlig dag...alt i samme periode..."6 ting på én gang? Er det mulig da?"

[JKJK]

Vell. Man kan som flere poengterer her ikke skylde på skaperne for at unger blir hekta. Men likevell ER det noe VED spill som gjør at det kan være mer avhengighetsdannede for enkelte enn for andre. Men for å snu det litt på hodet... noen er mer mottakelig for det enn andre (for å ikke legge skylda på spillene). Heldigvis gjelder dette forsåvidt det meste. Fra alkohol til treningsnarkomani (for å ta ytterkantene).

 

Har bl.a. en kamerat som i utgangspunktet er meget intelligent (og har alltid vært det ut fra alder). Men han viste MEGET skumle tendenser allerede fra 1. dag han prøvde et spill.

 

Dette har fått store konsekvenser i dag, og han er totalt hekta på WOW. Han har vært spillnerd og hekta før også, i aller høyeste grad. Men etter WOW kom, så har det satt en helt ny målestokk for akurat dette.

 

Dette er jo ikke heldig, og jeg er ganske sikker på at om noen år så vil alvorlig spillavhengighet være like (ok, nå tar jeg i...) vanlig som depresjoner. Og tipper det vil være mer vanlig at ungdom må inn på spilleavvenning enn på avrusning.

 

Spørsmålet er hva som eventuelt kan gjøres for å forhindre at dette blir en større epedemi enn det er. Misforstå meg rett. Det er ikke snakk om å forby noen, eller andre ekstreme tiltak som undergraver spill som kultur og underholdning. Men å forebygge noe som kan vise seg å bli et like stort problem som overvekt er i USA i dag.

 

Holdningsskapning er et ord som naturlig dukker opp i en slik diskusjon. Men akurat det tror jeg er vanskeligere enn mange antar. I såfall må noen klare å skape en trend som slår kraftig an, som krediterer det virkelige liv såpass mye at spillavhengige rett og slett retter konkurranseinnstinktet mot det! Nesten som at en alkoholiker skjemmes over at han er alkoholiker.

 

Mange sliter jo med oppslukthet uten at man kan kalle de avhengige. Det går mer på mindre alvorlige, men likevell ganske oppsiktsvekkende prioriteringsproblemer. Har flere bekjente som slurver unna både husvask og å passe ungene sine fordi de blir oppslukt av et spill. Her mener jeg nok en gang at spillene i seg selv er uskyldige, men at det også nok en gang er holdningsskapende arbeid som må til! Altså FOLKESKIKK! (At itj foreldran grip inn!) Spill er noe man gjerne kan bruke tid på, men da LEDIG tid. Dette er noe alle foreldre bør lære ungene sine.

 

Interessant tema dette...

Endret 17. februar 2008 av JKJK

[petro_vitallini]

Et av målene til spillutviklere er at de vil at folk skal spille spillet de lager. På samme måte som musikkartister vil at folk skal like og høre på deres musikk, og på samme måte som filmskapere vil at folk skal se og like filmene deres. Det spillutviklere gjør, spesielt i slike onlinespill der spilleren betaler en månedsavgift, er at de legger opp til at det hele tiden er ting å gjøre. I linære spill med historie er det slik at det er en slutt. Når slutten er nådd er spillet over. Så kan man ta frem spillet igjen ved en senere anledning. I MMO-er er det alltid nye mål, eller man kan alltid bli bedre enn alle andre.

 

Ikke det at jeg skylder på Blizzard fordi folk slutter på skolen for å spille WoW, men slike spill er laget for å være avhengighetsskapende, og det er fullt forståelig.

 

Ja det er klart at utviklerne vil at folk skal spille spillene de har laget men det er ingen utvikler som vil at dette skal gå på helsen lausn, Blizzard oppforderer t.o.m at folk skal ta pauser fra WoW og treffe vennenen sine utenfor spillet og, om de er i nærheten vel og merke.

 

Som med film og musikk, du kan like platen, du kan like filmen, men du setter deg ikke ned for å stirre på denne filmen i timevis eller høre på den platen i timesvis, så hva får folk til å sette seg ned med WoW i timesvis?

 

Det er deres egen feil, som sagt. De vil hele tiden hige etter det å være best, gjøre raids, vise frem hvem de er og hvor elite de er. Det er helt og holdent deres feil, Blizzard sier ikke at du MÅ være elite for å nyte spillet, ja som sagt Blizzard oppfordrer folk til å ta pauser med RL venner en tid i blant.

 

Så igjen koker det ned på at det er faktisk VI som spiller WoW som sitter med ansvaret. Skal man skylde på New line cinema om man setter seg ned og ser Lord of the rings gang på gang?

 

Her synes jeg at du lar spillbransjen slippe noe lett unna. I forhold til spørsmålet du stiller om hva som får folk til å sette seg ned med WoW i timesvis så er det mange faktorer som spiller inn her. Nå er det ikke slik at jeg tror at spillutviklere er mennesker som ønsker å ødelegge andres liv, men vi snakker om en stor industri hvor mye penger står på spill. Jeg mener at man skal kunne stille kritisk spørsmål rundt et fenomen som skaper problemer for enkelte mennesker.

 

Det er viktig å ta debatten. Har merket meg i mange debatter at folk som spiller MMORPG går helt i fistel når problemstillingen om avhengighet blir dratt frem. Jeg forstår jo at man blir litt hårsår når spill generelt blir fremstilt som det store ondet, men jeg har merket meg i det siste at artikler som kommer ut virker mer nyanserte. Når det gjelder forskning på avhengighet og MMORPG så er mitt inntrykk at en god del av forskning på dette er saklig og lite dramatiserende.

 

Poenget mitt er at på lik linje som å si at avhengighet oppstår kun som en følge av forskjellige mekanikker et spill er bygd opp rundt, så blir det for lett å si at det er folks egen feil eller ansvar.

[kilik]

Rent teknologisk har spillbransjen kommet langt, og føler også det har skjedd noe rent demografisk i det siste med spill som Singstar, Guitar Hero, Wii Sports og Brain Training.

 

Kan vel kanskje sammenligne spillbransjen i dag med rocken på 60/70-tallet som var forhatt av hele foreldregenerasjonen, mens det i dag er helt stuerent for både en 10-åring og 60-åring å høre på rock. Jeg tror vi ser en lignende trend i spill. Gjennomsnittsalderen kryper oppover. Barn i skolealder vokser nå opp med foreldre som spiller selv. Kan bli morsomt å se tilbake på denne artikkelen om ti år...