Gå til innhold

For stor forskjell i straff mellom drap og nesten-drap?


Anbefalte innlegg

Hvis man dreper et menneske med øks, risikerer man 21 år i fengsel. Går man derimot til angrep på et menneske med øks med hensikt å drepe, kan man slippe unna med noen måneder. Jeg mener at siden tanken er den samme, bør de straffes like hardt. Hvorfor skal vi la marginer og flaks avgjøre i slike tilfeller?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hvis man dreper et menneske med øks, risikerer man 21 år i fengsel. Går man derimot til angrep på et menneske med øks med hensikt å drepe, kan man slippe unna med noen måneder. Jeg mener at siden tanken er den samme, bør de straffes like hardt. Hvorfor skal vi la marginer og flaks avgjøre i slike tilfeller?

 

Jeg er forsåvidt enig i at forsøket her er like alvorlig som en fullbyrdet handling. Imidlertid er det, i alle fall såvidt jeg kan forestille meg, svært få som vil erkjenne å ha hatt drap som hensikt, de vil nok heller si at de kun ønsket å skade eller skremme fornærmede.

Lenke til kommentar
Hvis man dreper et menneske med øks, risikerer man 21 år i fengsel. Går man derimot til angrep på et menneske med øks med hensikt å drepe, kan man slippe unna med noen måneder.

 

I første tilfelle siterer du maksimumsstraffen, i det andre, tilsynelatende mindre enn minimumsstraffen, ja til og med en utmålt straff. Drapsforsøk har en strafferamme på alt ifra 3-21 år.

 

Så svaret blir nei.

 

Spør du meg derimot om straffenivået _generelt_ er altfor lavt, må jeg si ja. Særlig i utmålingen er det noe alvorlig galt som skjer, hvor dommerne tilsynelatende forsøker å idømme så lav straff som mulig, særlig om den tiltalte tilhører visse demografier.

Lenke til kommentar
Hvis man dreper et menneske med øks, risikerer man 21 år i fengsel. Går man derimot til angrep på et menneske med øks med hensikt å drepe, kan man slippe unna med noen måneder. Jeg mener at siden tanken er den samme, bør de straffes like hardt. Hvorfor skal vi la marginer og flaks avgjøre i slike tilfeller?

Hvorfor skal du sone like lenge som en som har drept noen, når du ikke har gjort det selv?

Lenke til kommentar
Hvorfor skal du sone like lenge som en som har drept noen, når du ikke har gjort det selv?

 

Eh, det er tanken som teller! Hvorfor skal du få mildere straff fordi offeret var heldig og overlevde, når du hadde til hensikt å være like ond som han som tok liv?

Men offeret er da ikke dau. Hvorfor skal man da straffes for noe man ikke har gjort?

Lenke til kommentar
Man bør straffes for onsdkapen, ikke utfallet. Hvis jeg dreper en person med uhell, synes du jeg fortjener mange år i fengsel?

Det kommer helt ann på hva slags uhell, og om du bevisst kunne ha gjort noe for å forhindret det. Men er det virkelig et uhell så skal man ikke straffes for det.

 

Men det er fremdeles helt feil å straffe noen for noe de ikke har gjort.

Skader du noen, skal du straffes for legemesfornærmelse. Dreper du noen, skal du straffes for drap.

 

Skal du dømmes for drap hvis du kommer i bråk i byen, og sier "Jeg skal drepe deg" til motstanderen, og får inn noen slag?

Lenke til kommentar
  • 8 måneder senere...

Hvis en person stikker en annen person med kniv. Da er det til hensikt å drepe, og da bør den personen få like mye straff som en som har drept en. Det var til hensikt å drepe. En stikker ikke noen med kniv hvis en vil at den personen skal leve..

Lenke til kommentar

Hvis du med overlegg slår en fyr med øks og volder betydelig skade på stakkaren, risikerer du faktisk 21 års fengsel.

 

Men trådstarter stiller et godt spørsmål: Hvorvidt bør hensikten og ikke resultatet få betydning for straffen?

 

I Norge er forsøk på forbrytelser straffbart. Om man f.eks. sender naboen en bombe i posten, kan man straffes for forsøk på drap uavhengig av om bomben gikk av. Men straffen for forsøk er i praksis vesentlig lavere enn for fullbyrdelse.

 

Har man imidlertid ved forsøket fullbyrdet en annen forbrytelse, kan man straffes for begge deler: Hvis man f.eks. slår en mann med øks for å drepe ham, men han overlever, kan man straffes BÅDE for forsøk på drap og for fullbyrdet legemsbeskadigelse.

Lenke til kommentar
Hvorfor skal du sone like lenge som en som har drept noen, når du ikke har gjort det selv?

 

Eh, det er tanken som teller! Hvorfor skal du få mildere straff fordi offeret var heldig og overlevde, når du hadde til hensikt å være like ond som han som tok liv?

 

Altså, hvordan skal vi bevise at vi hadde hensikt i å drepe den personen da? Om det kan bevises, så mener jeg ja, da bør de får like lang straff som de som drepte en person. Det er tanken som teller.

 

Og når det gjelder straff generelt, sett de på 30 år, så skal jeg begynne å TENKE på å være positiv til straffediskusjoner.

Lenke til kommentar
Men så kommer spørsmålet da, om hvor grensa skal gå mellom drapsforsøk og legemsbeskadigelse

 

Per fikk 5cm kutt, Jan fikk bare 4cm. Han som angrep Jan fikk 21år, han som angrep Per satt i 8mnd :shrug:

 

Nei, det er ikke noen grense mellom drapsforsøk og legemsbeskadigelse.

 

Som sagt: Hvis man f.eks. slår en mann med øks for å drepe ham, men han overlever, kan man straffes BÅDE for forsøk på drap og for fullbyrdet legemsbeskadigelse.

Lenke til kommentar

Straffeutmåling er vanskelig. Det er alt for mange variabler fra sak til sak. Rettferdighet en vanskelig målbar faktor. Skulle vi straffet hensikten og ikke resultatet, ville det ofte blitt komplisert og tilfeldig.

 

La meg ta et eksempel fra veitrafikkloven:

Du kjører i fylla og dreper noen. Det kvalifiserer til 2-3 års ubetinget fengsel.

Du kjører i fylla og skader noen. Det kvalifiserer til 2-3 måneders fengsel.

Du kjører i fylla. Det kvalifiserer til 21 dager pallespikring.

 

Utfallet av fyllekjøring er tilfeldig. Handlingen blir ikke gjort i den hensikt å drepe noen. Skulle du fulgt resonnementet om å straffe hensikten, ville trafikkdrapet ikke kunne straffes med mer enn 21 dager. Eller kanskje skulle all fyllekjøring vært straffet som drap?

 

Urettferdig er det. Men man kan ikke se bort fra resultatet av handlingen når straffen skal utmåles.

Lenke til kommentar
Straffeutmåling er vanskelig. Det er alt for mange variabler fra sak til sak. Rettferdighet en vanskelig målbar faktor. Skulle vi straffet hensikten og ikke resultatet, ville det ofte blitt komplisert og tilfeldig.

 

La meg ta et eksempel fra veitrafikkloven:

Du kjører i fylla og dreper noen. Det kvalifiserer til 2-3 års ubetinget fengsel.

Du kjører i fylla og skader noen. Det kvalifiserer til 2-3 måneders fengsel.

Du kjører i fylla. Det kvalifiserer til 21 dager pallespikring.

 

Utfallet av fyllekjøring er tilfeldig. Handlingen blir ikke gjort i den hensikt å drepe noen. Skulle du fulgt resonnementet om å straffe hensikten, ville trafikkdrapet ikke kunne straffes med mer enn 21 dager. Eller kanskje skulle all fyllekjøring vært straffet som drap?

 

Urettferdig er det. Men man kan ikke se bort fra resultatet av handlingen når straffen skal utmåles.

 

Straffeloven bygger på at det i første rekke er den forbryterske hensikt som skal straffes. Om gjerningsmannen ikke har fullført sitt forsett, straffes han likevel for forsøk. Men straffen er da mildere. Og er ingen hensikt til stede, slik det f.eks. er ved uaktsomhet, straffes man hardere jo grovere overtredelsen er.

 

De eksemplene du nevner, er forresten ikke helt riktige. Man kan risikere opptil 21 års fengsel for å kjøre ihjel noen i fylla. Og om man forsøker å gjøre så, kan man straffes for forsøk på forsettlig drap. Og om man "bare" tas for fyllekjøring, kan man havne i spjeldet i inntil ett år.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...