Analyse av romantekster - Nedreaas: Ved neste nymåne

[dorremikk]

Kan en roman inneholde flere temaer? Forfatteren er nok den som kjenner til temaet best, om ikke hensikten med fortellingen var å overlate til leseren å trekke konklusjonene.

 

Kan det være flere klimakser i en roman? Hvis jeg har forstått riktig så må man ikke følge den "tradisjonelle spenningskurven" når man skriver modernistisk. To klimakser innebærer da at det aller mest spennende i romanen ikke er et sted, men to steder. Det kan da med andre ord dreie seg om to spenningshøydepunkter som er like spennende. Men dette innebærer vel også at fortellingen har to hovedkonflikter hvilket høres ut som lite sannsynlig.

 

Jeg prøver å analysere Ved neste nymåne av Torborg Nedreaas, og har konkludert med følgende. Analyserer jeg på riktig måte, eller begår jeg noen feil? Noen som kjenner til alternative metoder til å finne frem til de forskjellige elementene i en tekst?

 

Temaet er vel hva stoffet hovedsaklig tar for seg:

Oppveksten til en opprørsk jente i puberteten.

Men jeg føler at det mangler noe i den fremstillingen av romanens tema, så jeg la til flere opplysninger. Men blir det for langt?:

En opprørsk småborgerjentes oppvekst i puberteten i Bergen i de første etterkrigsårene.

 

 

 

Herdis blir behandlet som en voksen (for første gang) blant voksne når hun danser på ballet. I ettertid føler hun seg stolt/moden nok til skrive om sine følelser til den noe eldre Julia som står henne så nær. I ettertid: På båten fra Danmark føler hun seg selvsikker/selvstolt nok til å invitere en fremmed (som hun forelsker seg i ved første møte) til et stevnemøte i hennes egen kabin. Hun fordyper seg i erotiske fantasier som ikke lenger virker syndefulle for henne.

 

Romanens tittel er Ved neste nymåne, på båtturen fra København erindrer Herdis at moren hennes en gang fortalte at man kan forvandles helt når det er nymåne og Herdis legger merke til at det er nymåne den kvelden hun treffer den fremmede på danske-båten (nymånen får symbolsk betydning).

På denne båtturen:

1.- Forsvinner skyheten hennes.

2.- Hun begynner å føle seg tiltrukket av det motsatte kjønn og blir avhengig av kontakt med gutter i ettertid.

3.- Hun forelsker seg hodestups i en fremmed.

 

På den farlige båtturen fullføres en viktig fase i hennes utvikling mot voksen alder.

 

Det er tre hendelser som øker spenningen mot klimaks. Disse hendelsene får Herdis til å ombestemme seg vedrørende hennes egen konfirmasjon:

1.- Stefaren som står Herdis veldig nær og sier at han ønsker på det sterkeste at Herdis skal konfirmere seg.

2.- Møtet med David hvor han forteller om sin "kjærlighetsløgn". Herdis forteller David at slike løgner er verdt ti sannheter.

3.- På besøket hos bestemoren, hvor hun får se hvor overlykkelig bestemoren (som står Herdis veldig nær) er for invitasjonen til Herdis' konfirmasjon(antagelig var det Franziska som sendte invitasjonen).

 

Presset fra hennes nærmeste får henne til å "lyve for kjærlighetens skyld" når hun i aller siste øyeblikk velger å konfirmere seg, til tross for at hun betrakter konfirmasjon som en slags løgn siden hun ikke er troende.

 

Hovedkonflikten tror jeg er konfirmasjons-spørsmålet, fordi det er denne konflikten som nager Herdis aller mest.

 

Siden klimaks er tilknyttet det avgjørende punktet i hovedkonflikten i hver fortelling så tror jeg at klimaks er på følgende sted i romanen:

Spenningen er veldig høy når Herdis er på besøk hos bestemoren, og man legger merke til den indre striden som foregår i hodet hennes. Men vi får ikke vite om hun vil konfirmere seg før hun forteller om det til moren i slutten av boken. Altså er klimaks i tidsrommet mellom besøket hos bestemoren og det øyeblikket hun forteller moren sin at hun vil konfirmere seg.