Hvilken hensikt har diskusjoner mellom kristne og ateister?

[Traadstarter]

Vet ikke hvorfor den forrige ble stengt, men antar det skyldes dårlig topic. Forsøker igjen.

 

Hvorfor gidder man å diskutere med noen i det hele tatt?

 

Som oftest får man ikke overtalt de, og hvis man får overtalt de er det ikke lenger noe å diskutere lenger og da blir det jo kjedelig.

 

Kanskje man diskuterer for å lære noe? Få bedre innsikt i hva andre mener?

 

Jeg har lært masse av å diskutere med folk og høre på argumenter. Men når det gjelder kristne, har jeg ikke lært noen ting! Og de har ikke lært noe av meg heller. Da blir hele poenget med diskusjonen borte. Man lærer ingenting, og man får ikke lært noe bort.

 

Moderate kristne har man kanskje en ørliten sjanse til å overtale. Men selv dét hører nok til sjeldenhetene.

[Strappado]

Det er ganske lærerikt. Selv om det skal mye til for å få religiøse til å skifte mening, så lærer i alle fall jeg mye om hvilke av mine argumenter som er gode, og hvilke som ikke er det.

[Traadstarter]

Ja, men det holder jo å gjøre det én gang eller to? I starten lærer du hvilke argumenter som er gode, men etter hvert er det jo bare å gjenta og gjenta de samme argumentene for dem. Rutinearbeid. Ikke særlig givende. Men det er kanskje viktig å gjøre ting man virkelig er god på en gang i blant også. Blir vel som å be for de kristne. Man gjør noe på automat, og får et pusterom i hverdagen.

[Strappado]

Ja, men det holder jo å gjøre det én gang eller to? I starten lærer du hvilke argumenter som er gode, men etter hvert er det jo bare å gjenta og gjenta de samme argumentene for dem. Rutinearbeid. Ikke særlig givende. Men det er kanskje viktig å gjøre ting man virkelig er god på en gang i blant også. Blir vel som å be for de kristne. Man gjør noe på automat, og får et pusterom i hverdagen.

 

Tro det eller ei, men alle kristne er individer med forskjellige oppfatninger om veldig mye. Så hvis du tror at du er topp-debattant etter to runder i ringen med argumenter på repeat, så tar du feil.

Du mener kanskje at de bare kommer med tåkeprat, og det kan stemme, men av og til er tåka veldig tykk, og da er det slettes ikke rutinearbeid å navigere seg gjennom den.

[Traadstarter]

Etter at jeg leste The God Delusion har ingen kristne klart å sette meg fast. I den boka forteller Dawkins oss hvordan vi skal svare på ignorante spørsmål fra kristne. Hvis du ikke har lest den, anbefaler jeg den på det sterkeste.

[Falstaff]

Problemet(?)med religion er at det er så jævlig godt å tro.

Ihvertfall når man klarer det. Husker godt hvor glad jeg var som 15åring, alt ordnet seg jo uansett til slutt, bare jeg er grei her så skal jeg få det godt i himmelen. Så godt, så godt. Hakke peil på hva som tok meg bort fra jesus, men takk gud for at hun skapte det

 

Hensikt?

Tidsfordriv?

Kanskje man har et ønske om å ødelegge menneskeheten?

For i en tid der kloden over befolkes og resursene blir knappere er det kanskje ikke så dumt med religion. Kanskje en luring får til en stor selvmordssekt der alle de religiøse tullingene stryker med.

Ehm, en spøk. Jeg har respekt for religiøse, men ikke de som bruker religion til å styre folk.

Det jeg håper å få ut av små diskusjoner er å åpne øynene på noen, spesielt meg selv.

Sjelden jeg gidder å diskutere med religiøse face to face, de fleste tåler det dårlig. Men om en venn av meg starter å sutre fordi han/hun tror at han/hun ikke kommer til himmelen, da kan jeg dra frem argumentere mot den religiøse gud.

Også er det jævlig gøy/skummelt å se hva noen voksne mennesker kan tro på, men det er vel bare jeg som har blitt infisert av satans ondskap. Jeg hører ofte på satanmusikk og greier

Endret 14. februar 2008 av Falstaff

[Traadstarter]

Godt å tro? Så du bryr deg ikke om de som brenner i Helvete så lenge du koser deg i Himmelen?

 

Hun?

 

Ødelegge menneskeheten ved å motarbeide noe så destruktivt som religion? Forklar den.

[strayder]

Det inntrykket jeg har etter en del diskusjoner med religiøse er at jeg har lært en del. Når jeg begynte å diskutere her på forum kunne jeg rett og slett ikke forstå HVORFOR de religiøse insisterte på å tro på noe som er så utrolig tåpelig og selv motsigende, men jeg har etterhvert forstått at det var mer mitt syn enn deres det var noe galt med. Jeg har altså levd i 26 år uten noen gud (ble ateist, uten å vite at det å ikke ha en gudstro het ateist, i en alder av 14) og siden jeg verken har savnet noen gud eller ønsket å ha noen "ny" gud har jeg etterhvert fjernet meg helt fra selve tanken på hva det vil si å tro på en gud, noe jeg nå ihvertfall delvis klarer å sette meg inn i og jeg skal prøve å forklare hva jeg mener....

 

For meg, som ikke har hatt noen gud i så mange år, har jeg heller ingen guds frykt! Jeg frykter altså ikke at jeg kommer til noe helvette, eller himmel for den sakens skyld, da jeg for lengst har innsett, og fjernet meg fra, at noe slikt kan eksistere i det fulle og hele. Jeg har altså ikke denne ville frykten for straff av en sint gud som de indoktrinerer barn med! OG som enormt mange religiøse sliter forferdelig med! Dette gikk opp for meg etter en tur på forum sidene til Richard Dawkins, der det i en tråd ble tatt opp om de som har vært religiøse det meste av livet. De snakket om hvor deilig det var å bli kvitt akkurat DEN følelsen, den altoppslukende frykten for at en gud en dag ville komme å straffe dem. Og hvor utrolig deilig det var for dem å IKKE indokrinere dette hos sine barn! (Barn har jo som kjent ingen tro, de er faktisk født ateister) Den følelsen hadde jeg glemt! Og jeg tror den følelsen, og alt snakket om guds straff osv osv er med på å holde mange religiøse fast i troen, de tørr rett og slett ikke å utfordre dette, tenk om det er sant? En annen ting som nå og da irriterer meg er deres klokketro på at det kun er de religiøse som har moral! Der er det mange som er basta bom og ikke engang har tenkt på at dette ikke kan være tilfelle. (Lurer selv litt på hva som har drevet meg i de siste 26 årene, da jeg IKKE har plyndret, voltatt eller myrdet for fote, de som kjenner meg vet at jeg er en ærlig, oppriktig mann som står for det jeg sier og som ikke lyver, unndrar eller stjeler og dette til tross for at jeg ikke har noen gud... Merkelig... )

 

Og det er DET jeg mener når jeg sier religiøse er svake mennesker, de tørr ikke å utfordre sin tro! Mange religiøse VELGER derfor å forbli ignorante, de velger altså å IKKE lese det de tror vil rokke dem i troen, i frykt for whatever deres (urettferdige) gud måtte finne på å straffe dem med. Det er kjent, det er kjært og i mange tilfeller er hele deres sosiale nettverk bygget opp rundt den troen og da er det ikke lett å bryte med den, jeg forstår det nå og min beundring for de jeg kjenner som har brutt med sin tro til TROSS for dette har steget mange hakk siden dette gikk opp for meg.

 

Samtidig ser jeg hvor fordummende tro er. Flere gode eksempeler på det kan en lese om i disse trådene her inne, der den ene religiøse etter den andre kommer og lirer av seg ting som sikkert passerer glatt som sannhet i et bedehus, for så å bli satt grundig fast i diskusjonen som veldig ofte ender med at den religiøse blir fornærmet og forsvinner, han VELGER å forbli ignorant! Faktum er at de fleste ateister her inne HAR vært religiøse og har derfor vært på begge sider av "gjerdet" og sitter veldig ofte inne med stor kunnskap om både religion OG ateisme, ofte til og med bedre bibel kunnskap enn de religiøse selv. Personer her inne på forum som har stor kunnskap er mange, kjetil02 og jalla er de jeg kommer på i farten som ikke bare har enorm kunnskap, men også enorm innsikt i det de skriver, men det er også flere og det som slår meg med mange av ateistene her inne er hvor åpne de er på ting. Til de religiøses store skrekk noen ganger sier de rett ut at de ikke har svarene på "ALT", som de religiøse ofte hevder at deres gud har, men hevder heller at vi lærer mens vi går. Og det har lært meg masse.

 

Ellers sånn hensikts messig tror jeg ikke at disse diskusjonene her inne har så mye å si på hvem som tror eller ikke tror. Tror ikke vi får omvendt så mange nei... . Tror den ateist/religions diskusjonen har langt mer å si i andre, mer religiøse land. Her i norge er de fleste allikevel ateister, eller semi ateister, som ikke egentlig har tenkt på hvorfor de fremdeles sier de er kristne og som ikke gidder å ta et standpunkt på evnet. Og de som er religiøse er enten er så bundet opp av troen at de ikke har noe valg eller så hjernevasket/forelsket i jesusen sin at de ikke klarer å se ting fra et annet perspektiv og de blir vi nok aldri kvitt. I mine øyne er de fremdeles svake og til tider utrolig naive og selvpålagte ignorante, men det er i det store og hele fint lite jeg får gjort med det... Du kan leie hesten til bekken, men ikke tvinge den til å drikke og dette gjelder i høyeste grad religiøse. De har internett og all den infoen de kan ønske seg og alt de trenger er å lese den for å forstå at gud og tro er en bløff, men det virker, som jeg sa, som om de IKKE vil lese det, de velger heller å være ignorante! Eller komme med enda dummere forklaringer ala kreasjonistene... Som er så dumt at jeg er oppriktig overrasket over at noen kan tro på dette! (Med mindre de er "riktig" indoktrinert da såklart...) Og dem om det. Vil de ikke se lyset kan de leve i mørket for alt jeg bryr meg hvis de lar være å prakke dette på meg eller ungene mine!

 

 

 

Så hvilken hensikt har diskusjoner mellom kristne og ateister? Ingen tror jeg... Vi klarte jo å få en til å ihvertfall se litt lys da, kakestykket gikk fra skikkelig ignorant og uopplyst til... vel, litt mindre uopplyst og en god del mindre ignorant..., men han hadde guts nok til å se litt på infoen som faktisk ligger åpen for alle ute på nettet eller på biblioteker også! Og DET skulle jeg ønske flere religiøse gjorde! Ikke bare leste det som for dem er trygt og tros bevarende, men også det som ikke er det. Rart egentlig hvordan de største kritikerne av ateismen ikke engang vet hva ateisme er, de tror det er en annen tro!!!

 

[Astralnoise]

Propaganda, utehenging og latterliggjøring er vel undertonene i 75% av alle debattene.

[strayder]

Propaganda, utehenging og latterliggjøring er vel undertonene i 75% av alle debattene.

 

Det er kanskje ikke annet å forvente når 2000 år gamle dokriner skal forsvares/angripes/diskuteres?

 

Syntes ikke det er så ille her jeg... Stort sett får alle lov til å skrive hva de mener er riktig. At ikke alle syntes dette er riktig gjør det jo til en diskusjon...

 

Til lathorv i den forrige tråden som omhandlet det samme: Du sier du søker etter viten om vårt univers, men sånn jeg ser det er du egentlig ikke ute etter et svar, ihvertfall ikke et annet svar en at gud MÅ ha skapt alt nettopp fordi DU vet at ingen vet svaret på dette! Og det er her vi ikke er enige. For deg er det da ikke noen vits i å lete lenger virker det som, da du tror din gud har skapt alt og thats it. Hvis en tror det, hva er da vitsen med å lete da? Men det tror altså ikke jeg, jeg er sikker på at hvis vi leter mer finner vi også ut mer, men du er sikkert også klar over at det vi finner ut KAN knekke hele teorien om gud og det vil du vel heller ikke?

 

So whats the point in asking that question?

Endret 14. februar 2008 av strayder

[Strappado]

Etter at jeg leste The God Delusion har ingen kristne klart å sette meg fast. I den boka forteller Dawkins oss hvordan vi skal svare på ignorante spørsmål fra kristne. Hvis du ikke har lest den, anbefaler jeg den på det sterkeste.

Jeg har selvsagt lest den, men selv om det er en veldig bra bok er den ikke tilstrekkelig. Den tar for eksempel ikke for seg teologi/bibelkritikk i noen nevneverdig grad, og selv om det heller ikke er nødvendig for å kritisere religion (i motsetning til hva kritikerne til stadig maser om) så er det ett av de områdene der man har mye å tjene på å være kunnskapsrik.

[Pricks]

Slike diskusjoner er bra, for de planter et frø av logikk i religiøse mennesker. De religiøse har ingen argumenter som kan måle seg mot argumentene mot livssynet deres, så de ender alltid opp med å dikte opp bortforklaringer. De holder nok på sitt der og da, men etter hvert som de stadig blir konfrontert med tåpelighetene i religionen sin vil det gnage mer og mer på overtroen deres, og til slutt blir kanskje noen av dem fri.

[Dark Archon]

Slike diskusjoner er bra, for de planter et frø av logikk i religiøse mennesker. De religiøse har ingen argumenter som kan måle seg mot argumentene mot livssynet deres, så de ender alltid opp med å dikte opp bortforklaringer. De holder nok på sitt der og da, men etter hvert som de stadig blir konfrontert med tåpelighetene i religionen sin vil det gnage mer og mer på overtroen deres, og til slutt blir kanskje noen av dem fri.

 

Yopes, var kristen selv faktisk for litt over to år siden, men siden da har jeg blitt mer eller mindre 99% ateist, pga at jeg har lært mye om evolusjon, vitenskap og etikk og har forstått hvor usannsynlig det er med en "usynlig" gud som vistnok styrer alt rundt oss. Ignoranse er etter min mening grunnen til at det er så latterlig mange religiøse i verden, frykten for døden spiller nok også en rolle, mange bedrar jo seg selv med at det finnes et liv etter døden, selv om alle beviser peker i en annen retning.

[Alastor]

Jeg har lært masse av å diskutere med folk og høre på argumenter. Men når det gjelder kristne, har jeg ikke lært noen ting! Og de har ikke lært noe av meg heller. Da blir hele poenget med diskusjonen borte. Man lærer ingenting, og man får ikke lært noe bort.

 

Moderate kristne har man kanskje en ørliten sjanse til å overtale. Men selv dét hører nok til sjeldenhetene.

Kanskje det at DU ikke får noe utav det ikke nødvendigvis er representativt for hva flertallet gjør?

 

Og det at du ser på poenget med en "diskusjon" som at du skal overtale dine debattmotstandere, istedenfor det at man deler synspunkter og lærer av hverandre også har noe med saken å gjøre her?

 

Så rett emne her burde vært "hvilken hensikt har det for MEG å....", siden det er deg selv du er såpass fokusert på.

[Jalla]

... ateistiske læresetningene dine...

 

Ateisme er ikke en lære og har ikke læresetninger, det vedkommende uttrykte her er noe han som individ står for

 

Men noe er det i det at religiøse av og til trenger opplysning, spesielt i USA der det fortsatt er skremmende mange som betviler evolusjon og hevder jorda er 6000 år.

Her i Norge er vi heldigvis ikke så belemret med denslags, men det forekommer.

 

Kognitiv dissonans er et annet aspekt en ofte kommer over når en begir seg inn på diskusjoner med religiøse, det tar ikke lang tid før "troskortet" blir spilt for alt det er verdt og verdien av det er eksakt lik null

[Knast]

... ateistiske læresetningene dine...

 

Ateisme er ikke en lære og har ikke læresetninger, det vedkommende uttrykte her er noe han som individ står for

 

Men noe er det i det at religiøse av og til trenger opplysning, spesielt i USA der det fortsatt er skremmende mange som betviler evolusjon og hevder jorda er 6000 år.

Her i Norge er vi heldigvis ikke så belemret med denslags, men det forekommer.

 

Kognitiv dissonans er et annet aspekt en ofte kommer over når en begir seg inn på diskusjoner med religiøse, det tar ikke lang tid før "troskortet" blir spilt for alt det er verdt og verdien av det er eksakt lik null

Jeg vet at ateismen ikke har noen læresetninger, jeg bare var litt spydig.

 

Verdien på "troskortet" blir 0 for dere ja.. Jeg skjønner at det er frustrerende, men det er ikke slik vi ser det.. Og det er ikke fordi vi er dårlige tapere, men fordi vi nekter at vi har tapt til siste pust (snakker for meg selv hvertfall).

[Jalla]

Jeg snakker om verdien objektivt sett, det finnes ikke noe å sette fingeren på, det blir et infantilt "så det så" argument, det er letter frustrerende, men mest sørgelig da utsagnet antyder at en ikke ser sin egen kognitive dissonans. - Som nevnt over.

Det er ikke snakk om å vinne eller tape, annet enn hva rasjonalitet og logikk angår, diskusjonen kan "tapes" eller "vinnes", men pyttsann, etterpå er begge like sikre på at de har rett, hehe

[Knast]

Jeg snakker om verdien objektivt sett, det finnes ikke noe å sette fingeren på, det blir et infantilt "så det så" argument, det er letter frustrerende, men mest sørgelig da utsagnet antyder at en ikke ser sin egen kognitive dissonans. - Som nevnt over.

Det er ikke snakk om å vinne eller tape, annet enn hva rasjonalitet og logikk angår, diskusjonen kan "tapes" eller "vinnes", men pyttsann, etterpå er begge like sikre på at de har rett, hehe

Forstår hva du sier, men ikke enig i at det er objektivt. Vet ikke helt hva jeg skal si til det, annet enn at jeg i noen tilfeller ikke har en annen utvei.

[Jalla]

Forstår hva du sier, men ikke enig i at det er objektivt. Vet ikke helt hva jeg skal si til det, annet enn at jeg i noen tilfeller ikke har en annen utvei.

 

Du har alltid en annen utvei, men det innebærer at du forkaster troen, det er kanskje ikke noe du har tenkt for mye på siden troen er standardinnstillingen for å si det sånn...

[Prusk]

Hvilken hensikt diskusjoner mellom kristne og ateister har er alt etter hva man er ute etter. Ateister vil som regel få den religiøse til å fatte at religionen hans faller gjennom når man ser på vitenskaplige bevis. Mange religiøse, særlig i Norge, er ikke så hjernevaska at de ikke skjønner at vitenskapen kan bevise blant annet at jorden er mer enn 6000år.

At vi nedstammer fra apene og ikke fra 2 personer i edens have som spiste et eple gitt av en slange (eller noe i den gaten) er de fleste også med på.

Agumentet med tro er ikke så dumt, siden det faktisk handler om nettopp det. Man må tro på det. Vitenskap er ting man vet, som kan etterprøves av andre.

 

Som andre sier i diskusjonen her, når man diskuterer er det ikke for å "vinne" alltid. Når jeg diskuterer med kristne er det for å lære. Hvorfor de tror, og hva de eventuelt gjør på grunn av sin tro. Ofte kommer jeg med spørsmål som "Hvorfor orker dere gå i kirken da, når Gud liksom mener at det holder at du tror på han?" Også har folk forskjellige svar på dette.

 

Jeg har aldri "vunnet" en diskusjon mot en kristen, men det er nok fordi jeg skjønner at vitenskapen ikke dekker alle deres behov. Noen mener at kristendommen gir dem trygghet de ville savnet uten tro. Blant annet at livet er slutt når man dør er vanskelig for dem å forholde seg til. Jeg husker selv at det hjalp meg når jeg var yngre og folk / dyr jeg kjente falt fra å tro at de ikke bare var mer. Vil tro det er sånn for flere barn. Samtidig er det litt godt å være i kirken når presten sier at "h'n er reist til et bedre sted", framfor "restene av h'n råtner as we speak".