Tråden om sorte hull og andre fasinerende fenomener, etc

[SeaLion]

Det er enda ikke tatt bilder av sorte hull i synlig lys. Selve hullet vil ikke være synlig som noe annet enn et helt svart område, men all eventuell materie som er i ferd med å forsvinne inn i et sort hull vil stråle ganske mye i det gravitasjonkreftene "spagettifiserer" det.

 

Alle sorte hull er uansett så langt unna oss at vi ikke vil se de som skiver, kun som punkt og da kun i store teleskop. Selv ikke Jupiter, solsystemets aller største planet, er synlig som ei skive på himmelen sett med det blotte øyet. Jupiter ser kun ut som ei litt stor og sterk stjerne, omtrent som Mars og med litt svakere lys enn Venus (som er det mest lyssterke objektet på himmelen etter månen og sola).

[CThomassen]

men hvordan kan et sort hull tiltrekke seg lys, vis lys bare er stråler ?

og sealion, fortell litt om ormehull !

[aspic]

Lys har vel den eigenskapen at det er både bølgjer og stråler. Kan det ha med at sjølve mediumet lyset forplantar seg i blir dradd inn i holet, og derfor lyset også?

[Herr Brun]

Lys blir påvirket av tyngdekraft, og det er tyngdekraften som gjør at det sorte hullet er et hull.

[TheKims]

Denne tråden henger jeg meg med på..

Mener at jeg leste en plass at sortehull varer evig altså den dør aldri ut.

Må da bli en trasig plass å bo i om milliarder av år. en hel galakse med bare sorte hull.

 

lurte litt også på om det kommer nye galakser eller har vi bare de som er etter BB

 

edit skriveleif

Endret 13. februar 2008 av kimstianp

[chokke]

Selve hullet er ikke punktet. Hullet er området rundt hvor utslippingshastigheten er så stor at alt blir sort fordi selv fotoner blir sugd inn. Dette blir større når massen øker.

Snakker du sugd inn i hullet eller inn i sentrum og "etterlater" seg hullet?

Alltid trodd at sort hull var selve midten av hullet, som da ikke har utstrekning?

[Herr Brun]

Gravitasjonskraften (og dermed unnslippingshastigheten) avtar med avstanden fra hullet. Ved en viss avstand vil unnslippingshastigheten være mindre enn lyshastigheten, og der slutter "hullet". Utenfor det punktet (det vil si, utenfor det kuleskallet) er det teoretisk mulig å komme seg vekk. Havner du innenfor kommer du deg ikke ut.

 

Eller noe sånn. Jeg er overhodet ingen ekspert! Har bare 3FY fra videregående (og er ikke engang ferdig med det) å backe det opp med.

[chokke]

Gravitasjonskraften (og dermed unnslippingshastigheten) avtar med avstanden fra hullet. Ved en viss avstand vil unnslippingshastigheten være mindre enn lyshastigheten, og der slutter "hullet". Utenfor det punktet (det vil si, utenfor det kuleskallet) er det teoretisk mulig å komme seg vekk. Havner du innenfor kommer du deg ikke ut.

 

Eller noe sånn. Jeg er overhodet ingen ekspert! Har bare 3FY fra videregående (og er ikke engang ferdig med det) å backe det opp med.

Vi snakker vel om det samme. Men massen er konsentrert i sentrum, som et punkt. Men når man snakker om sorte hull snakker en om omrisset?

[Herr Brun]

Jeg vil tro at en snakker om omrisset ja, det området hvor lyset ikke slipper unna, og alt faller inn mot sentrum (derav sort hull).

[chokke]

Jeg vil tro at en snakker om omrisset ja, det området hvor lyset ikke slipper unna, og alt faller inn mot sentrum (derav sort hull).

Så 3FY-kongene har igjen kommet til enighet

[covah]

Man kan ikke se sorte hull.

 

Da, var det sikkert en planet da som blokkerte for stjernene .

Men hva slags optikk har dem brukt da for å ta bilder av sorte hull? Eller er det bare modelering?

 

Nei, alle planeter vi kan se, ser ut som vanlige stjerner, og er dermed ikke store nok til å blokkere noe særlig for andre stjerner. Kanskje det var en måneformørkelse du så.

[Reeve]

Bare litt om hvordan svarte hull dannes:

 

Sorte hull blir dannet etter at en stjerne har blitt til en megakjempe og har brukt opp så mye brensel at den minsker; først en hvit dverg, så en nøytronstjerne, så et svart hull.Når stjernene blir mindre, følger de Newtons gravitasjonslov F = γMm/r², og siden radiusen minsker, blir gravitasjonen på stjernen ekstremt kraftig og får en fart på flere tusen omdreininger per sekund. Nøytronstjerner har en radius på en 9-10 km, og blir de noe særlig mindre enn det, kollapser de i seg selv og blir svarte hull med radius på rundt 3 km.

radiusen på svarte hull øker vel? I og med at det suger til seg mer og mer masse, vil vel "hullet" (altså området hvor escape velocity er større enn lyshastigheten) bli større og større?

 

Radiusen vil ikke øke fordi svarte hull har uendelig masse og uendelig tetthet. Massen som går inn i svarte hull blir ikke "lagret" der og gjør det sorte hullet større.

 

Et svart hull har ikke uendelig masse, bare uendelig tetthet. Singulariteten har null volum. Men et svart hull kan øke i "størrelse" ved å svelge mer masse. Det finnes et svart hull i sentrum av hver galakse, og disse kalles "supermassive black holes"

Og har større event horizon enn mindre hull.

 

Mange mener at den går mot en uendelig massetetthet, men i følge min fysikkbok, så tyder kvanteteoretiske beregninger på at sammenbruddet i et svart hull stanser når massetettheten er blitt 5.2*10^96 Kg/m³. Med andre ord et svært høyt tall, og en svært høy massetetthet. Jeg vet ikke hva som er rett, og begge deler er mer eller mindre usikre, så hva som faktisk er rett, tror jeg ikke at noen vet. Selv tror jeg mer på at de ikke går mot uendelig, men at den allikevel blir svært høy.

 

Forresten, noen som kan finne flere kilder som tilsier at maksgrensen faktisk er 5.2*10^96, som boken min sier?

[SeaLion]

Lys blir påvirket av tyngdekraft

Ikke direkte, for kvanter (inkludert fotoner) har ingen hvilemasse. Det som skjer er derimot at sterke gravitasjonsfelt krummer romtiden slik at tiden går saktere nær masseobjektet. Fordi kvanter har en dobbeltnatur, de er både partikler og bølger samtidig, så vil bølgedelen som går nærmest masseobjektet bevege seg litt tregere enn bølgedelen litt lengre unna masseobjektet, og dermed bøyes lyset innover i det det passerer et slikt masseobjekt. Sorte hull er såpass massive at romtiden krummes "inn i seg selv", dermed bøyes lyset av og kan aldri komme seg utenfor hendelseshorisonten.

[aspic]

Heng ikkje uttrykket "hvilemasse" igjen frå gammal fysikk? Min fysikklærar meinte dette berre er eit uttrykk frå "gamledagar" då han gjekk på skule. Og at vi ikkje måtte hengje oss opp i same utrykket/meininga.

[Herr Brun]

Lys blir påvirket av tyngdekraft

Ikke direkte, for kvanter (inkludert fotoner) har ingen hvilemasse. Det som skjer er derimot at sterke gravitasjonsfelt krummer romtiden slik at tiden går saktere nær masseobjektet. Fordi kvanter har en dobbeltnatur, de er både partikler og bølger samtidig, så vil bølgedelen som går nærmest masseobjektet bevege seg litt tregere enn bølgedelen litt lengre unna masseobjektet, og dermed bøyes lyset innover i det det passerer et slikt masseobjekt. Sorte hull er såpass massive at romtiden krummes "inn i seg selv", dermed bøyes lyset av og kan aldri komme seg utenfor hendelseshorisonten.

Ehh, ergo blir lys påvirket av tyngdekraften.

[SeaLion]

Kun hvis gravitasjonsfeltet er sterkt nok til å krumme romtiden. Vår egen klode Jorda er akkurat såvidt tung nok til å krumme romtiden helt lokalt ved og rett over overflaten. Lys som passerer Jorda i satelitthøyde vil derfor ikke bli avbøyd av Jordas tyngdefelt, selv om tyngdefeltet er stort nok til å holde satelittene på plass i sine baner. Mars og månen er for små til å krumme romtiden.

Endret 16. februar 2008 av SeaLion

[GeO]

Heng ikkje uttrykket "hvilemasse" igjen frå gammal fysikk? Min fysikklærar meinte dette berre er eit uttrykk frå "gamledagar" då han gjekk på skule. Og at vi ikkje måtte hengje oss opp i same utrykket/meininga.

Det er nok noe i dette. Fysikklæreren jeg hadde på VGS var opptatt av at begrepet "relativistisk masse" var gammeldags og lite kurant å bruke, siden det egentlig er bevegelsesmengden som øker. At man kan regne seg "tilbake" til en økning i massen ved å dele dette på farten, hadde han ikke så mye til overs for. Jeg ser jo dette poenget.

[Naranek]

Det er nok noe i dette. Fysikklæreren jeg hadde på VGS var opptatt av at begrepet "relativistisk masse" var gammeldags og lite kurant å bruke, siden det egentlig er bevegelsesmengden som øker. At man kan regne seg "tilbake" til en økning i massen ved å dele dette på farten, hadde han ikke så mye til overs for. Jeg ser jo dette poenget.

Hva mener du? Bevegelsesmengde er et begrep som brukes i Newtonsk fysikk, mens "relativistisk masse" er et begrep som brukes når man blander inn relativitetsteorien (selv om relativistisk energi er mer beskrivende).

[aspic]

Bevegelsesmengd kan også brukes i relativistisk fysikk: p = ymv ?

[GeO]

Ja, nemlig. Samme uttrykk, men man tar med Lorentzfaktoren. Dermed kan man beregne hvilken masse legemet måtte hatt ved den gitte farten for å få tilsvarende bevegelsesmengde hvis man ikke hadde tatt hensyn til relativistiske effekter. Men dette er det altså ikke alle som liker så godt.