VG debatt: Er det greit å ta abort på et sykt barn?

[aspic]

snip

Du er klar over at CP berre er ein muskelsjukdom? Så du ville ha abortert eit born om det var lam i begge beina også? Du ville ha tatt abort om du fekk vite at ungen din ville ha talevanskar? Heilt uforståeleg for min del.

 

Eg synes grensa skulle ha gått ved sjukdommar som absolutt ikkje gir individet noko livsglede i det heile tatt. Menneske tilkopla respirator/liggjande i ei sjukeseng heile livet sitt, har det rett og slett ikkje bra.

[guardianpegasus]

Det er jo greit å ta abort. Hvorfor skulle det IKKE være greit å ta abort på et barn som er sykt?

 

Blir vel snart en diskrimineringslov for det også...

[aspic]

Nei. Du kan igrunn ikkje samanlikne det slik. Folk tek abort fordi dei ikkje er klare for å få eit born. Eg meiner eit par som ikkje er klare økonomisk/følelsesmessig til å fø opp eit barn har sin rett til å ta abort. Dette barnet vil mest sannsynlig ikkje få det så bra.

 

Når par driv og skal lage eit born for å stifte familie (går skikkelig inn for mykje sengekos), så viser det seg at fosteret har ein missdannelse så skal dei berre velje og vrake? Blir litt feil i mine auge eigentleg.

[Melisma]

 

 

Nå mener jeg de alvorlige tilfellene av CP da, og andre sykdommer eller tilstander som gjør at ungen blir avhengig av meg og andre for resten av livet. det er bare å sette det på spissen når folk her sier "skal du ta abort hvis ungen din hadde fått talevansker osv" bare tull å spørre om det...

 

om ungen min hadde blitt lam i begge bena, så vet jeg ikke.. jeg vil som alle andre her i verden at barnet mitt skal ha en 100% fungerende kropp så godt det går an..

[aspic]

Joda, eg forstår deg på dei alvorlege tilfellene kor individet ligg meir eller mindre hjernedødt heile livet sitt (merk. grønnsak), men å velje vekk individ med fullt fungerande hjerne blir litt drøyt. Og kan du vite om bornet er hardt rammet av CP? Det er store forskjellar på born med ulike handikap. Mesteparten av desse forskjellane avheng av barndommen/miljøet til desse individa. Eg kjenner både autentiske folk/folk med downs/folk med CP, og det er enorme individuelle forskjellar.

[noob11]

Hmm, denne tråden i seg selv er jo bevis på at folk ikke er enige i hva som er 'riktig' å gjøre. Hvorfor da ikke bare overlate ansvaret til foreldrene? Så kan man følge sine egne grenser uten å bli tvunget til noe av folk man ikke er enige i. Hvem vil vel at folk med strengere grenser enn seg selv skal bestemme?

 

Det er mange 'grunner' til å ta abort som jeg ikke hadde sagt meg enig i, men det er bedre at de abortene skjer enn at jeg ikke kan ta abort fordi de som bestemte reglene er mindre liberale enn meg selv. Det er faktisk steder det ikke er lov med abort i det hele tatt...

 

(ps: jeg er mann, så jeg kan ikke personlig ta abort, men som medansvarlig for en evt potensiell unge vil jeg ha medbestemmelserett.)

[Melisma]

ja, jeg har vært borti folk med downs og CP jeg også, og jeg tenker stille for meg selv "jeg hadde ikke orka og hatt ett sånt barn".. alt for mye ansvar, og jeg er egner meg ikke til sånt..

 

Vet ikke om legene kan gi en diagnose på hvor hardt rammet barnet kommer til å bli, men kunne de gjort det og hadde de sagt at ungen min kommer til å bli hardt rammet, så avbryter jeg graviditeten så fort jeg kan.

 

Jeg ser ikke noe galt i å ta abort, og jeg ser heller ikke noe galt i å ta avgjørelser som "sikrer" deg og ungen din en bedre fremtid..

 

Hun jeg kjente som hadde CP var helt klar i hodet, men satt i rullestol og måtte få flytende mat gjennom en slange i magen, sitte med korsett så ryggen kunne holde seg oppreist og mange andre ting.. Jeg tenker absoultt ikke at hun aldri skulle vært født, hun er en nydelig jente.. Men kan jeg forhindre det, så gjør jeg det..

[aspic]

Ho eg kjenner er fullt oppegåande. Ho går fint sjølv, kler på seg sjølv, går på skule, gjer lekser. Ho lev eit tilnærma normalt liv og har eit utruleg pågongsmot.

[lpride]

Jeg ser at unger med f eks sterk grad av utviklingshemning eller andre sykdommer o.l. kan være en stor belastning for foreldre og ha det vanskelig med seg sjøl. Barn kan også være en økonomisk utfordring. I tillegg til dette er det nok en del foreldre som hverken har lyst til eller er i stand til å gi barna et verdig og god oppvekst.

 

Jeg ser også at en del av de som lever med utslag av slike sykdommer som også har det greiere enn de andre, og som ikke er til for mye belastning. Dette gir aspic et eksempel på.

 

Jeg mener det burde være sjølbestemt abort gjennom heile svangerskapet. Det burde heller ikke foreligge noen lovmessige krav til begrunnelse for abortene. Siden ingen sykehus burde være pålagt til å foreta abort, og siden alle sykehus og helsetjenester bør være private uten reguleringer, vil det være opptil hvert enkelt sykehus å bestemme om de vil tilby abort eller ikke. De som evt tilbyr abort kan kreve begrunnelser om de vil. Uansett, inntil et barn er født er det en del av kvinnens kropp, og råderetten over egen kropp må legges til grunn.

[noob11]

...

Jeg mener det burde være sjølbestemt abort gjennom heile svangerskapet. ...

 

Uhm, abort frem til 9ende måned? Den er vel litt drøy. Hva med grense der barnet har relativt god sjanse for å overleve om det blir tatt ut?

[lpride]

Uhm, abort frem til 9ende måned?

Frem til barnet er blitt født.

 

Den er vel litt drøy.

Har fått høre det en del ganger før

 

Hva med grense der barnet har relativt god sjanse for å overleve om det blir tatt ut?

Dette ville vært ei løsning jeg hadde støtta mer enn den vi har i dag, siden det åpenbart byr på forlenga tid for når sjølbestemt arbort skal gjelde. Jeg mener dog uansett at kvinnens råderett over egen kropp også gjelder fosteret til barnet har blitt født, mao at barnet får lovens beskyttelse og individstatus når det blir født.

Endret 13. februar 2008 av lpride

[atrax]

Hva med grense der barnet har relativt god sjanse for å overleve om det blir tatt ut?

Nå om dagen kan barn ned til 23. uke overleve utenfor mors mage, men ikke uten varige mén. Norsk abortlovgivning sier:

Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.

Den såkalte dobbeltesten kan foretas fra uke 8 inntil uke 14, og kan påvise f.eks. kromosomfeil og arvelige sykdommer. Det burde være nok tid til å få tatt selvbestemt abort.

Det er viktig å huske på at selvbestemt abort nettopp er selvbestemt, du kan ha hvilken som helst grunn.

 

Fostervannsprøve kan tas i uke 15-16, og her er det en ny sjanse til å få tatt abort, men nå må man ha en grunn.

Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når

a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;

b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;

c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;

d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 197-199, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 192-196 og § 199; eller

e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.

Det er altså punkt c vi diskuterer i denne tråden. Fostervannsprøven vil også gi svar på kjønnet til fosteret, men har ingenting å si når nemnda skal bestemme hvorvidt abort skal innvilges. Til syvende og sist er det moren selv som avgjør om hun vil abortere, det er ingen som kan tvinge henne til det.

[guardianpegasus]

Nei. Du kan igrunn ikkje samanlikne det slik. Folk tek abort fordi dei ikkje er klare for å få eit born. Eg meiner eit par som ikkje er klare økonomisk/følelsesmessig til å fø opp eit barn har sin rett til å ta abort. Dette barnet vil mest sannsynlig ikkje få det så bra.

 

Du mener altså at barn av foreldre som er skilte eller har lav inntekt bør aborteres, men at barn med f.eks Downs eller CP ikke bør det?

 

Når par driv og skal lage eit born for å stifte familie (går skikkelig inn for mykje sengekos), så viser det seg at fosteret har ein missdannelse så skal dei berre velje og vrake? Blir litt feil i mine auge eigentleg.

 

Hvorfor det egentlig? Hvorfor er det feil å abortere et foster som er sykt, men greit og lovlig å abortere fostre som er friske?

 

men å velje vekk individ med fullt fungerande hjerne blir litt drøyt.

 

Hvem tar skade av aborterte fostre med utviklingshemninger og alvorlige sykdommer? Ingen.

Hvem tar skade av at slike barn blir født? Foreldre, andre barn i familien, øvrig familie, ja hele samfunnet, for ikke å nevne personen selv.

 

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men om jeg fikk et valg mellom Downs eller å være frisk, så ville jeg valgt å være frisk... mulig jeg er rar men...

 

Man kan diskutere etikken opp og ned men til syvende og sist er det uproduktivt så lenge det er lov å abortere friske fostre.

[Melisma]

Ja, jeg synes det er lite gjennomtenkt når folk mener at hvis foreldra har dårlig råd, så kommer sannsynligvis ikke barnet til å få det noe godt. Det er det ingen bevis for.. Mange suksessfulle, oppegående, gode, hjelpsomme mennesker kommer fra fattige kår.

 

"lykkelige" mennesker kommer ikke fra at man har penger, men kjærlighet og trygghet osv..

 

Men derimot hvis mor og far ikke er økonomisk klar for å få ett barn, så burtde de jo få velge selv slike de kan idag, om de vil gjennomføre graviditeten eller ikke. Men å si at barnet sannsynligvis ikke får det noe godt er ikke korrekt.

Endret 13. februar 2008 av Melisma

[aspic]

Såklart handlar det ikkje om pengar. Det handlar om at paret sjølve meinar dei er klare for å ta imot eit born. Mesteparten av folk som aborterar er folk som studerar/ikkje har eit skikkelig forhold. Gutten 23 og jente 21 har vore saman 2 månader. Jente 21 kjem og fortel at ho er gravid, korleis trur du utviklinga går derifrå?

[atrax]

Er det så forferdelig å nekte en ubevisst celleklump å fortsette å dele seg? I abortspørsmål bør alltid foreldrenes vel og ve komme foran celleklumpen.